Et innlegg hvor (jeg blander meg) litt inn i debatten.
En samtale mellom den unge forfatteren Edouard Louis, og filmskaperen Ken Loach på 85 år. De snakker sammen om mangt og meget. De har oppvokst i to ulike tidsperioder og i to ulike land. Men, mye av tematikken er den samme, og de har begge jobbet med for å få dette fram i politikken. Ken Loach er fransk og har en litt annen vinkling, men egentlig er de enige i hvordan de fattige i begge land forblir fattige og de rike blir rikere. De er svært enige at spesielt media har en viktig rolle i hvordan de fokuserer på materielle vilkår og undertrykking, men også i politikken. Der de fattige blir framstilt som farlige, voldelige og late. Men, det er en kjensgjerning at folk som sliter økonomisk, blir stress, blir utålmodige og lite forståelses fulle oven for sine nærmeste.
Edouard som forteller om fabrikkene som sliter ut folk, blir de syke og blir man skadet må de etter en stund tilbake på jobb, ellers mister de all stønad. (dobbel undertrykkelse). Slik faren til Edouard opplevde i boka. "Hvem drepte faren min" . I boka "Voldens historier" snakker det mye om å være homoseksuell og vokse opp på landsbygda, hvor vanskelig det var, men er det enklere i byer?
«Hope not Hate», å bli med i en bevegelse tror jeg på også. Der man kan være åpen, ha felles skjebne, felles trøst og støtte om man er fattig, homo eller har plager av annen art. (Men man må ha litt rest-ressurser for å klare det.) Har man kommet så langt at man blir husløs, noe som kanskje er mer vanlig i andre land, er livet håpløst som vi ser mer og mer av på tv og når vi er ute og reiser. E.L. vil snakke om konfrontasjon, istedenfor empati. Det skjønner man godt når man har vokst opp i fattige kår som han skriver om i første boka si "Farvel til Eddy Belleguelle" og det er det han ønsker å få fram, ikke empatien.
Spennende at de snakker om folk som stemmer ytre høyre, osv. (Jeg opplever også her på berget at de med minst skolegang og har lavtlønnsyrker ofte tror uten å blunke på høyrepolitikken. Noe vi nå ser tydelig i N. med strømkablene som høyere-siden gikk inn for til utlandet osv., men som folk flest skyller på nåværende regjering for. Skremmende!)
Neste tema er hvordan man ser på kunst og kunstnere i dag, det er viktig at kunstnere engasjerer seg i vg. utdannelse osv., sier E. det er jeg enig i. (Estetiske fag på skolen er viktig, ikke en tilleggsaktivitet. Selv f.eks. en elektriker trenger å lære om form, farger, komposisjon for at anlegget skal se pent ut.)
Tilgangen til kunst og kunstformidling er nok bedre i N. enn i England og Frankrike. Her har vi mange tilbud til både barnehager, ungd.sk. og vg. skoler, og de offentlige museene har mange gratistilbud om omvisninger og foredrag til barn og unge (jeg har jobbet mye med det). Det som er en «miss», er det at det er opp til skolene/lærerne å engasjere seg, der ser man store forskjeller på småsteder og i byene, det bør det gjøres noe med.
(Man må lære noe om kunst og kunstforståelse for at kunst kan nå ut til alle, om det er på film, i gallerier eller på teater, det må ligge i alle læreplaner. Vi har også teaterbilletter og kino stønad i N. så det koster ikke all verden, i forhold til mange andre land. Her går det mer på om man er oppvokst med å gå på f.eks. teater. Jeg har ofte hatt med elever i vg. skole på teater som aldri har vært på teater før, sjokk for meg. Må legge til at moren min jobbet på systuen til Det Norske teater fra jeg gikk i tredje klasse, så jeg elsker teater, men er ikke flink nok, nå. Når ungene var små, var det en ofte bursdag gave.)
Trygghet i arbeid, bolig, trygd osv. er utrolig viktig. Det fant moren til Edouard i denne boka. (Jeg kjenner alt for mange som har prøvd å leve som kunstnere/kunsthåndverker hele livet og blir minste pensjonister. Det er hard, man har ikke penger til innkjøp av materialer og drift mer. Jeg har heldigvis hatt jobb i skoleverket i mange, mange år og får ok pensjon).
Det blir et tøft år for mange i
år, med økte pris på mat, strøm og alt annet vi trenger. Men, ikke for
politikerne som ikke skjønner at vanlige folk, ikke tjener så mye som
dem.
Dette ble et langt innlegg (med innblandinger av mine påstander) på en ekstremt tynn og engasjerende bok.
Anbefales!
Sett den opp på pensumlista!
Lest den som bok i Book Bites, 62 sider.
TIPS: Å være fattig i Frankrike, da er dette en spennende serie om: Veron Subutex, 3 bøker
Les også gjerne Tine sin omtale
Artig at du akkurat har skrevet om denne. Jeg er nettopp ferdig med den. Interessant bok, at Louis bruker samtalen slik og skriver den ned. Mulig jeg skriver om den selv, får se om jeg får tid. Det er mye jeg nikket til her, ja. Mye kjent, for den som har fulgt med en stund. Høyrekreftene har jo rast over Europa i flere år nå. Men Frankrike, England og Norge er forskjellige land, men forskjellige politiske system. Likevel ser vi de samme tendensene, dette er globalt. Jeg som deg, har sett hvordan høyrepolitikk/retorikk gjennomsyrer den politiske debatten, folks tanker og meninger, og får stadig mer påvirkningskraft, akkurat slik de beskriver det i samtalen. Jeg har også sett det spesielt hos folk som påpeker skjevheter , samt alt rundt koronapandemien, strømdebatten med mer, og som leser og siterer /legger ut linker til de høyreekstreme nettavisene Document.no, Resett (nå nedlagt), Steigan.no (tidligere AKP-er) , de næres av det samme. Og mange av dem er Trump-tilhengere. Skremmende at en del folk er så lite bevisste hva de egentlig driver og agiterer for.
SvarSlettVel, dette engasjerer meg, men nå må jeg ut å handle.
Ha en fin dag Ingun:)
Jeg ble også veldig engasjert av denne bok, en viktig bok. Så derfor ble det en litt spesiell omtale. Utrolig bra!
SlettDigger at du engasjerer deg, dette var gøy å lese! Nå har jeg lest alle bøkene hans, og skal repetere debutboken, for jeg er redd jeg ikke "forsto" den. Tematikken han skriver om må vi bare holde liv i, for det gjelder oss alle, her og nå.
SvarSlettJa, helt enig. Fint med bøker man blir så engasjert av. Har hatt en del jule besøk, så det har ikke blitt lest det jeg hadde planlagt, men slik blir det av og til. :)
Slett