"Blomsterdalen" av Niviaq Korneliussen. Vinner av Nordisk Råds Pris 2021

Boka starter med overskriften: Selvmordene nr. 45, også telles det nedover. 

Dette var en bok jeg synes var litt vanskelig, og jeg ble ikke helt grepet av historien til hovedpersonen, hun var lesbisk og har et forhold til Maliina. Jeg leste første del av boka, ca. hundre sider, og synes den gav meg lite. Det handlet om at hun dro til Århus for å studere antropologi, følte seg utafor og likte ikke folkene i kollokviegruppa si, men møtte opp på en del av forelesningene, hvor man kunne være i fred. Hun er i tyveårene, men kan virke litt naiv og savnet Maliina. Hun som liker henne til tross for at hun er litt overvektig. En dag rett før juleeksamen får hun vite at Maliina sin kusine på 13 år er død. Hun juger og sier til studieveilederen at hun må hjem fordi kusinen hennes er død. Men hun vet at Maliina trenger hennes støtte.    

Et nytt kapittel, det heter DU. Da er det ikke lenger et menneske som dør ved hver nedtelling, men episoder som hun opplever da hun kommer til Maliina som bor i Tasiilaq. Det er et vakkert sted skjønner jeg, på øst Grønland med høye fjell. Gudrun er den 13 år gamle kusina til Maliina. Hun, blir møtt godt mottatt av Maliina sin familie. Kusinen Gudrun, sin mor og far er i sjokktilstand og er der også. Det er en uhyggelig og trist stemning rundt bordet når de skal spise, ... jeg ble kvalm bare av å høre hva de spiste.   

 Det er i Blomsterdalen at Gudrun ligger begravet. Blomsterdalen er et gravsted med masse fargerike blomster av plast. Hun og Maliina vil gjerne finne ut av hvorfor Gudrun tok selvmord og får vite at hun har prøvd to ganger før. Hva med psykiatrisk hjelp? Den var et lite og dårlig tilbud. Sejer strever også psykisk, men tilbudene er dårlige, kun skype samtaler.

 Alle selvmordene som det er nedtelling på, er litt grotesk, noen av de døde kjenner hun, andre ikke. Etter hvert skjønner man at hun blir påvirket og ser på seg selv som en taper. Ingen bryr seg om henne og hun blir tverr og vanskelig. Hun passer ikke inn hverken i Århus, hvor alle er blinde og fordomsfulle. På Grønland er hun ensom og hun føler ingen vil vite av, den alt for store kvinnen. Hun er sint fordi kampen om selvmordene blir hysjet ned og ikke snakket om. 

 Tilbake i Århus, synes hun livet blir trist, ingen ser henne og hun agerer aggressivt mot alle og her får danskene høre hvordan de ser på Grønlendere i Danmark, fyllesvin. 

Mormorens historie om huleboeren kommer hun stadig tilbake til, hvorfor var hun så opptatt av den hula og tok med vennen sin dit, som også begikk selvmord. Var det hennes skyld at han døde?

 Den historien går ganske linjert fremdrift i romanen, med noen glimt fra ungdomsforelskelse osv. Noen fine naturskildringer fra Grønland, var det også.

Den handler om kjærlighet, vennskap, sorg, homoseksualitet, familien og tilhørighet. Komposisjonen og tematikken er ganske spennende satt sammen, den forelskede og alle selvmordene, to motsetninger, kontraster i livet.

Romanen er skrevet i meg form, men jeg ble egentlig ikke kjent med henne? Psyken og kravene hun ikke taklet, og drivet mot Blomsterdalen ble for stort for henne og boka slutter dramatisk. Var slutten god nok?

Kunne ønske jeg viste litt mer om tidsbildet i fortellingen, den er litt uklar. Ok, den satte selvmords- statistikken på Grønland i et spesielt lys, og kanskje som et diskusjons tema. Var dette en verdig vinner av Nordisk Råds Pris? 

Utgitt på Gyldendal, 2021, 280 sider. Lånt på biblioteket

"Mødre og døtre" av Tiril Aakre Broch

Når mor er psykisk syk, hva da! 

En fin bok om en trist historie. En bok jeg har tenk mye over etter at jeg fikk hørt den ferdig på lydbok. ( i mars)

Fortelleren er jeg person, det kommer ikke fram om dette er en historie om hennes egen mor eller om det er en oppdiktet historie. Jeg velger å tro at den er biografisk, selv om den står oppført som en roman. 

 Moren er psykisk syk, har tydeligvis vært det opp gjennom hele oppveksten hennes, men da ble det skjult ved at mor var sliten o.l.  Hun og søsteren K bor hos faren, moren bor andre steder, men de har god kontakt pr tlf. 

Når man er voksen får man et annet perspektiv på sykdommen, og man skjønner hvorfor ting var som de var i barndommen. Nå, når hun har blitt en voksen datter, forventer moren at hun skal hjelpe henne med mye, hele tiden.

Den handler om relasjoner mellom mor og datter, ja mellom de to døtrene også. Vi hører om fortiden, med oppvekst. Hvor lykkelig moren kunne være og de elsket henne i de lyse stundene, og når det er tungt er det svart, som i svarte natta.. 

Psykisk helse og de som sliter med det, om man er hjemme eller pasient er det slitsomt. Moren er stadig ut og inn av hjelpeapparatet, men ingen som følger henne opp, det er det døtrene som må gjøre.  

 Hun spør seg selv et sted i boka, er mor en belastning for oss? 

Det er både hun og søsteren K, enig i. Ja, det er hun absolutt, hun har ikke samme oppfatning av tid, rom og å ha det bra, hva er det. Moren skal ikke på jobb, og går i sin egen verden. Fortelleren, har jobb, mann og barn og ta seg av, prøver å være alle steder på en gang. Skal vi som familien splittes helt av mor, hun må ha hjelp og følges opp. Moren kan mase som et lite barn etter mer Sobril, når angsten tar henne, hun blir hjelpeløs. 

 Det ender med at mor tar sitt eget liv. På permisjon hjemme hos seg selv, går det galt. Døtrene har advart at hun må følges opp for hun var suicidal, men det skjer ikke. Døtrene var heller ikke informert om at moren hadde fått permisjon. Når de begynner å bla i mappa hennes, er det sjokkerende mye som står der, ting og episoder de aldri har hørt om. Og mye av det de viste om, det var ikke ført inn i mappa. 

Hmmm. Synes jeg har hørt dette mange ganger hos folk jeg kjenner.

 De var jo glade i mor, men når hun nå er borte, er det bare sorgen etter henne igjen. 

En sterk, fin bok om psykisk helse.  

Storytel 4. t 5. min. lest av Charlotte Frogner, veldig bra lest, fin stemme!

Mellom nord og natt av Gøhril Gabrielsen

 

En roman som speiler en mor og datter fortelling, med Edith Södergran sitt liv

Dette  er en roman som forteller om mødre som gjør alt de kan for døtrene sine. Døtrene er det mest verdifulle og kjære de har. Vi møter kvinnen som er bibliotekar, hun har en del vonde barndomsminner og hun har alltid gjort og gjør alt for at datteren skal ha det bra. Slik at hun ikke skal oppleve noe vondt. Hun får datteren Lu, når hun er 24 år. Lu vokser opp og er ei glad jente som prater i veg og tar mye oppmerksomhet på hvem hun er. Så treffer hun Tor og flytter sammen med han og alt endrer seg. Lu blir på vakt, er engstelig og moren ser dette og synes ikke at Tor er den rette personen å være sammen med. han er ikke bra for henne, sier hun. 

Edith Södergran er historien moren ser tilbake på, hennes yndlingsforfatter som levde (1892-1923). Edit ble bare 31 år, hun døde av tuberkulose. De to bodde sammen hele hennes liv. Faren døde i 1907 og før det var han mye fraværende. Moren mente det kunne være fint om Edit fikk en søster og en venninne som kunne gi den ensomme Edith litt selskap. Signa var et par år eldre og etter en stund tar hun sitt eget liv, dette preget Edith voldsomt. De to jentene hadde ikke kommet så godt overens, så det var ikke det som plaget Edith, men måten hun tok livet sitt på. De to jentene var svært ulike. Signa fra en fattig familie med mange barn, hvor begge foreldrene var døde, mens Edith var et overklassebarn, moren var formuende.

Lu er nå blitt 24 år. Har hun blitt skadet av oppveksten og hva moren har sagt? Var jeg for ivrig med å beskytte Lu, tenker moren. 

En vakker bok om hvordan vi prøver så godt vi kan og være gode mot våre barn, slik at de blir gode mennesker. Flotte referanser mellom disse to fortellingene, gode skildringer og flott komponert.  

Les gjerne min omtale av boka "Edith" av Ernst Brunner

Dette var en spennende og god fortelling, selv om historien her ikke helt stemmer med det jeg har lest om Edith før, men slik er det jo med romaner.

ANBEFALES!

Utgitt på Lydbokforlaget, 5t 48 min. Les av Anne Ryg, Lytteeksemplar

Les gjerne Tine sin omtale.

Kverneland Steffen "En frivillig død"

Et minne om faren sin, på godt og ondt!

Dette er en meget spesiell tegneserie bok om faren til Steffen. Han var en mann som slett med psykiske problemer. Han sa til og med til kona si, før de giftet seg at han tenkte på selvmord.

Det tok derimot noen år, han fikk to sønner og levde et ganske så vanlig liv sammen med sin familie i Haugesund, før han gjorde alvor av det. 

Boka har en flott kombinasjon med reine fotografier, og bilder som er tegnet ut fra fotografier og minnet. Noen av bildene er tunge og dystre, mens andre er som vanlige tegneserier.

Som dette bilde hvor Steffen forteller om faren som var veldig homofob, han viste ikke at sønnen Tore var homo, han ble bare dyttet lengere inn i skapet og tulla med det sammen med han.

 

Faren generalisert alle folk og det er noen sider med tegninger som er veldig morsomme.

Denne boka forteller både gjennom tekst og bilder om faren. Han var en snill mann, men med en vanskelig barndom som preget han. Sjømannslivet hadde kanskje også satt sine spor? 

Hva vet man om et annet menneske, egentlig?

Han bruker farens gamle tegnebord. Prøver å minnes hvordan han var og vi var og hvordan vi så ut, skriver han. Studerte gamle familiealbum og skrive om dette på en ærlig og flott måte. Det var heldigvis de på jobben som fant han ikke vi. 

Faren må ha hatt det forferdelig i perioder, skjønner vi. 

Men mange av minnene om han er gode minner tross alt.

Alle disse minnene har nok blitt ekstra sterke etter at han selv fikk en sønn. Pappa var jo så glad i barn, han skulle vist at han 35 år etter sin død har han preget hele hans familie. Han har en liten gutt  som på sin måte er involvert i dette arbeidet på en humoristisk måte. 

Dette er en detalj av et bilde fra boka. Man ser helt tydelig at dette er tegnet- malt på et akvarell ark.

Han har nok først overført et foto, tegnet det på arket og malt etterpå. Jeg liker hvordan han har eksperimentert med ulike uttrykk visuelt. Han har brukt så mange ulike uttrykk, fra reine fotografier, til ulike uttrykk for bearbeidelse. 

 Utrolig bra utført!

Jeg likte boka veldig godt; både visuelt og teksten. Den handler om de vanskelige tingene her i verden, men har gjort det på en flott måte. 

Vil du vite mer om Steffen Kvernland, klikk på navnet

Nominert: Sakprosa til Bokbloggerprisen 2018.