fredag 9. april 2021

"Mødre og døtre" av Tiril Aakre Broch


Når mor er psykisk syk, hva da! 

En fin bok om en trist historie. En bok jeg har tenk mye over etter at jeg fikk hørt den ferdig på lydbok. ( i mars)

Fortelleren er jeg person, det kommer ikke fram om dette er en historie om hennes egen mor eller om det er en oppdiktet historie. Jeg velger å tro at den er biografisk, selv om den står oppført som en roman. 

 Moren er psykisk syk, har tydeligvis vært det opp gjennom hele oppveksten hennes, men da ble det skjult ved at mor var sliten o.l.  Hun og søsteren K bor hos faren, moren bor andre steder, men de har god kontakt pr tlf. 

Når man er voksen får man et annet perspektiv på sykdommen, og man skjønner hvorfor ting var som de var i barndommen. Nå, når hun har blitt en voksen datter, forventer moren at hun skal hjelpe henne med mye, hele tiden.

Den handler om relasjoner mellom mor og datter, ja mellom de to døtrene også. Vi hører om fortiden, med oppvekst. Hvor lykkelig moren kunne være og de elsket henne i de lyse stundene, og når det er tungt er det svart, som i svarte natta.. 

Psykisk helse og de som sliter med det, om man er hjemme eller pasient er det slitsomt. Moren er stadig ut og inn av hjelpeapparatet, men ingen som følger henne opp, det er det døtrene som må gjøre.  

 Hun spør seg selv et sted i boka, er mor en belastning for oss? 

Det er både hun og søsteren K, enig i. Ja, det er hun absolutt, hun har ikke samme oppfatning av tid, rom og å ha det bra, hva er det. Moren skal ikke på jobb, og går i sin egen verden. Fortelleren, har jobb, mann og barn og ta seg av, prøver å være alle steder på en gang. Skal vi som familien splittes helt av mor, hun må ha hjelp og følges opp. Moren kan mase som et lite barn etter mer Sobril, når angsten tar henne, hun blir hjelpeløs. 

 Det ender med at mor tar sitt eget liv. På permisjon hjemme hos seg selv, går det galt. Døtrene har advart at hun må følges opp for hun var suicidal, men det skjer ikke. Døtrene var heller ikke informert om at moren hadde fått permisjon. Når de begynner å bla i mappa hennes, er det sjokkerende mye som står der, ting og episoder de aldri har hørt om. Og mye av det de viste om, det var ikke ført inn i mappa. 

Hmmm. Synes jeg har hørt dette mange ganger hos folk jeg kjenner.

 De var jo glade i mor, men når hun nå er borte, er det bare sorgen etter henne igjen. 

En sterk, fin bok om psykisk helse.  

Storytel 4. t 5. min. lest av Charlotte Frogner, veldig bra lest, fin stemme!




6 kommentarer:

  1. Interessant! Om det er selvopplevd eller funnet på er det en sterk historie. Som er gjenkjennelig for mange.
    Er du klar for utstilling?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, nå begynner jeg å bli klar, får manuset på mandag for korrekturlesing. Gleder meg til å se resultatet. Ellers er jeg ganske klar.

      Slett
  2. Jeg leste denne i fjor. En sterk historie som er selvopplevd.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig. Jeg henger etter på blogginga, men det rettet seg nok opp etterhvert!

      Slett
  3. Et utrolig viktig og vanskelig tema! Psykisk sykdom synes ikke alltid utenpå, og med den hysj- og skam-mentaliteten som følger, må det jo være ekstra vanskelig for barna. Og helsevesenet og hjelpeapparatet tar det ikke alvorlig nok! Da risikerer man at barna også blir syke og trenger hjelp.
    Dette med at syke familiemedlemmer er belastninger uansett hvor glad man er i dem. Dette er ikke lett. Å kalle bøker som i utgangspunktet er selvbiografiske, gir jo forfatteren frihet til å dikte slik at fortellingen blir god litteratur.
    I dag blogger jeg om Alt Går Bra sin utstilling på KODE i Bergen sentrum.

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!