Katrine Marcal "Oppfinnelsens mor, hvordan gode ideer blir oversett i en verden bygget for menn"

En fantastisk humoristisk, opplysende bok om kvinner og menn sin status i samfunnet 

 

Dette er en bok som absolutt ønsker å fremme kvinners innsats i et mannsdominert samfunn. Hvordan verden menn har oppført seg ovenfor kvinnen og sett ned på deres kompetanse og innsats for menneskeheten.

Historien om trille-kofferten er den første, om mannen som fant opp trille-kofferten, men det var ingen som ville selge den i butikken, uinteressant oppfinnelse, så produsentene. Det var ingen menn som ville gå med trille-koffert, de er sterke og kan bære selv. Det var først på 1980 tallet at kvinner begynte å reise alene og de synes det var praktisk å trille koffertene, da ble et full fart i bransjen.

Tyskland 1888. Bertha Benz, kona til Karl Benz trillet ut fra garasjen med en hesteløs vogn. Hun hadde vært med å finansiere dette kjøretøyet og tok med seg sine to barn, uten å spørre mannen og dro avgårde. Familien bodde i Mannheim og hun ville dra til Pforzheim for å besøke sin mor, men moren var ikke hjemme. 

Den turen var på 194 km tur/ retur, hun hadde noen små problemer under veis, de noterte hun seg og fikk fikset. For eksempel: bremsene var ikke gode nok så hun fikk tak i en skomaker, til å kle skinn på bremseskoene. Hun vekket enorm oppsikt der hun kom i sin selvgående hestevogn.

Kvinner var ikke egnet som sjåfører, det var skadelig for livmoren osv., hevdet mennene. Klara Benz fikk i 1908 en elektrisk bil, en T- Ford som alle kunne kjøre. Hun fikk en med tak og blomsterkasser. Ingen menn ville kjøre slike stillegående rare hesteløse hestevogner, det var en kvinnebil. Mennene ville ha en bil som gikk på bensin, og bensin bilen overtok, som vi vet. 

Historien om datamaskiner er utrolig morsom. Hva skal vi med den maskinen lurte man på? Det ble en kvinnejobb å programmere disse, en jobb som ble omtalte som lavtlønnet og slavearbeid, og i 1946 ble det utbetalt lønn i «Jenteår» hva er det?  Det røper jeg ikke, for det er en utrolig forklaring, les boka selv.

Det sier seg selv at det var ingen menn som ville ha en slik jobb. Det var først i 1960 at menn skjønte at denne bransjen kunne være smart. Da lærte kvinnen dem opp, og mennene fikk dobbelt lønn og ble sjefene deres.  

Når kvinner handler er de ute på shopping, når menn er ute og handler er det i et nødvendig onde, eller at samlergenet har slått inn, da er de på viktige og nødvendige handleturer til seg selv eller samlingen sin. 

Dette var noen fortellinger i ekstrem kortform, det er mange morsomme historier til virkelig å le av, eller grine av.

 På slutten oppsummering forfatteren at vi nå har kommet til den «2, maskinalderen». Nå skal vi ikke se bort fra at det er menn som blir arbeidsløse, når alt med førerløse busser, robotter osv. overtar mennene sine arbeidsplasser. Ja, da må de kanskje se seg om etter annet arbeid……

Kanskje de tradisjonelle lav-status yrkene blir overtatt av menn, som omsorgsarbeidere, sykepleiere, barnehageansatt osv. og blir høy-statusjobber?

For over 100 år siden var der bare kvinne som kjørte el-biler, hvorfor stoppet menn den utviklingen for det var ikke mannlig nok? Kanskje samfunnet må begynne å tenke nytt.

En fullpakka lydbok fra storytel, på 7 t 33min,  morsom og spennende. Lest av Reidun Berntsen. Tips: ta den i små drypp, for den er virkelig til å bli more seg over eller bli sjokkert over. 

"Det hvite kartet" av Cecilie Enger

 

 En sann historie om to banebrytende kvinner fra Haugesund

Bertha Torgersen, vokste opp Haugesund, i en fattig familie. Moren døde og faren giftet seg på nytt og det kom stadig nye søsken. Det var trangt både i huset og økonomisk. Da Bertha var 14 år jobbet hun to dager i uka i en kjøtt og pølse-forretning, og var skoleelev samtidig. 

Da Bertha skulle få ny kjole til konfirmasjon, skulle hun prøve kjolen og hente den. Der treffer Bertha ekspeditrisen Hanna Brummenæs som jobbet i Jacobsen sin forretning. Hanna var en ung kvinnen som kledde seg frekt med herre-hatt og frakk, og hun gjorde et voldsomt inntrykk på henne.

1884, Bertha har blitt 20 år, og  jobbet fremdeles i kjøtt og pølse- forretningen, da en kjøpmann fra Visnes på Karmøy kommer inn i forretningen. De prater og han, som heter Stange tilbyr henne jobb i sin forretning. Hun har en streng far, og det passet fint at Bertha flyttet hjemmefra, Hun tar den to timer lange båt-turen til Karmøy, der hun kommer i snakk med Jostein, han jobber på Visnes.  

Bertha trives som butikk-jente på Visnes, i et maskulint gruvesamfunn. Jostein og Bertha treffes, og de drar sammen til Bergen, der frir han. Hun er ikke klar og avviser tilbudet. Bertha har drømmer om Hanna og på et tegnekurs møter de igjen, de blir venner. 

Så begynner et spennende liv som virkelig var fantastisk og morsomt å høre om. Det var litt av en klassereise de to opplevde. De tok over (kjøpte) forretningen på Visnes, når Stange døde. Den fikk nytt navn "Brummenæs og Torgersen". De selger butikken og starter i Haugesund, med samme navn. Der går det veldig bra og de tjener godt. De bygde seg hus, og et stort  forretningsbygg i Strandgata, i Haugesund.

Hanna sier en dag: Skal vi kjøpe et skip? Det ble ikke bare et skip, men mange skip etter hvert. Det var ikke like enkelt å være kvinne og skipsredere i et mannsdominert miljø, men de drev det godt. Hanna var en sterk, handlings-bevisst og streng sjef. Hun var politisk og kjempet blant annet for stemmeretten for kvinner osv. Bertha var en som hold orden på økonomi og var mer følsom, men de skjuler privatlivet sitt som par. Bertha hadde et stort hjerte for unggutten Peder, som rørte meg. Bertha og Hanna opplevde mange oppturer og noen nedturer, særlig under de to verden-krigene. 

Jeg synes dette var en fin bok, levende og flott fortalt. Forfatteren har fine overganger og skildringer av tidsånd, lukt, fattigdom, moter, samfunnskritikk, lengsler osv. Boka handler om et lesbisk par og jeg synes det er fint at hun ikke har gravd seg ned i det deres følelsesliv for hverandre, men hva de fikk til sammen, i et mannsdominert samfunn. 

 Anbefales!

Hørt som lydbok fra Storytel, 7t. 18m. Utgitt på Gyldendal 2021

"Morslinjer" av Madeleine Schultz

 

Voldens skildres gjennom tre generasjoner kvinner

Kan smerte arves, kan man spørre seg?   Boka bygger mye på selvbiografisk stoff, om mormor som opplevde mye vold i ekteskapet. Forfatteren hadde et godt forhold til mormoren sin og fikk en del innsikt i hennes liv. Men, vi skjønner også at moren til forfatteren ble misbrukt som barn. Vold, smerte og skam kan det føres videre til neste slektsledd? Hva gjør vold, og traumer med en morsrolle? Spennende temaer som tas opp i denne boka, synes jeg.

Morfar og mormor, giftet seg1952 i Oslo. De var av samme pariakaste. (nordlendinger). Han hadde vært i Tysklandsbrigaden, der han opplevd et sønderbombet Tyskland, under krigen? Var han blitt påvirket og blind over alt det grusomme han så, og sikkert opplevde selv. Vold avler vold, sier man, og man blir blind og blir voldelig selv i gitte situasjoner.....

Morfaren forlot familien sin i 1972, han bare dro og mormoren ble aleneforsørger. Hun slet økonomisk, men den voldelige ektemannen som drakk var borte, og hun satt igjen med alle smertene etter årene med han. Datteren (moren til forfatteren) var 11år da han dro og mormoren var kreftsyk, hun måtte låne penger så ungene fikk mat, for faren ville ikke betale. Kunne det virkelig være så liten hjelp å få på 70 tallet, undrer jeg meg over?

Madeleine drar til Nord Norge, hun vil se stedet der moren kom fra. Vi får høre om livet der og mormorens oppvekst. Det var et hardt og fattig liv, kvinner som slet og menn på sjøen. (Høres ut som min bestemors oppvekst på Træna, men der var det ikke vold i hjemmet, bare fattigdom).

Vinteren 2016 begynte Madeleine å arbeide for krisesenter bevegelsen, det var starten på at hun ønsket å skrive en bok om vold mot kvinner. Samme år mottok hun en bunke håndskrevne brev fra sin avdøde mormor, hun og moren blir tvunget til å forstå volden. Hun tar med moren, de går i terapi og det viser seg at moren også har vært utsatt for litt av hvert. Det må ha vært tøft, tenker jeg.

Madeleine, har selv blitt mor, og vil skjønne mer om sine formødres opplevelser av vold. Hun har opplevd en del annet, som forskjeller i lønn, få fast arbeid, selvmord, mobbing  osv.

Hun hevdet at barn som blir misbrukt som små og føler seg brukt, blir ofte et offer for stadig nye misbruk. Det tror faktisk jeg også, og støttet hennes tankegang. 

En lydbok som tar opp så mange ting kvinner har kjempet for, og stadig kjemper for. Hvorfor blir det ikke forsket like mye på kvinnehelse, som på menns sin helse, kan man undre seg over i 2022. 

En reflekter og fin bok, til alle som er opptatt av kvinnesak, kvinnekultur og kvinne velferd bør lese eller lytte til. Hun referer også til mange kjente forfatter som har skrevet om tematikken. Kan absolutt anbefales, mye fine refleksjoner og fakta!

Lydbok fra Storytel lest av Reidun Berntsen 4t 8min, utgitt 2021

Marta Breen og Jenny Jordahl "Patriarkatet Faller"

En sprek og morsom tegneseriebok

Dette er en tegneseriebok som virkelig har mange fine snerter av historier i seg, som sparker til øst og vest. Herlige kommentarer om menn, og hvordan kvinner har blitt sett ned på av menn. (eller som min venninne sier: Menn elsker menn, og støtter hverandre samma faen!) 

Noen tekster jeg har bitt meg merke i fra boka, som kan være kjekke å huske, noen eks: 

 Feminismen blomster i mange land nå, eks India og Argentina, men etter at boka kom ut ser vi tilbakeskritt i Afghanistan, som gått tilbake til oldtiden. Dette er land som styres av patriarkat. (dvs styrt av menn). 

Allerede i den gamle antikken hadde filosofene mange meninger om mangt og meget, også hvordan makten skulle styres. Aristoteles var sikker i sin sak, menn skulle styre! Menn har til alle tider sett ned på kvinner, de har utøvet kvinneforakt og ment at kvinner er en lavtstående klasse. 

Har ikke mektige menn styrt, er det religionen som har styrt. Der de i mange religioner mener at kvinner er djevelens verk. Hun må skjule håret, så ikke menn blir fristet, eller hun må være sexy for å tilfreds-stille mannen. Her er det mannens blikk som er det viktigst, hvordan han ser og tolker kvinnens kropp. (men, ikke sin egen)

 Hvordan jenter og gutter får ulik oppdragelse, og opp gjennom tidene har det vært en selvfølge at kvinnen skiftet navn og tok mannens navn når de giftet seg. Jeg giftet meg i 1981 og husket godt slekt og venner som synes jeg var merkelig, siden jeg nektet å ta mannens min sitt etternavn. Jeg en kvinnelige kunstnere var nok enfoldige og ble latterliggjort, husker jeg. Men, jeg ville ikke bli fru Larsen.

Her et lite knippe kvinner som er nevnt, jeg sier ikke mer, for dette er en perle av en bok man må bla i selv. Det er Jenny Jordahl som er illustratøren og Marta Breen som er skribenten. 

Kan absolutt anbefales!

Utgitt på Cappelen Damm 2021, 99 sider, lånt på Biblioteket.