"Lungeflyteprøven" av Tore Renberg

 

Var barnet dødt eller levende når det ble? 

Vi er i år 1681, Godseierdatter Anna Voigt, 15 år gammel har født et barn. Hun ble forført av den pukkelryggede gårdsarbeideren på godset, to ganger. Hun skjønte nok ikke konsekvensene av dette.

Ingen visste at hun skulle føde, men heldigvis kom moren hjem, mens fødselen pågikk og hjalp datteren. Barnet var dødt ved fødsel og de gravla det i en ekse i hagen.   

Kokka hadde sett dette opptrinnet og skjønte at her foregikk det noe ulovlig. Barnet ble funnet nedgravd i kjøkkenhagen, det var dødt. Kokka hadde lett etter det med et grillspyd og stukket mange ganger ned i jorda, slik at barnet hadde mange sår, 11 spisse merker i kroppen viste det seg ved obduksjonen.

Anna Voigt måtte drepes, halshugges for å ha drept sitt barn, mente folket flest. Hun og moren hevder hardnakket på at barnet var dødt ved fødselen, men ingen tror på dette. 

Legen Johannes Schreyer, obduserer barnet. Det er han som tar lungeflyteprøven, men ingen trodde på han. Faren til Anna, godseier Hans Heinrich Voigt får advokat Christian Thomasius til å ta saken, men han kommer ingen vei, bortsett fra å trenere saken slik at alt tar sin tid..

Lungeflyteprøven handler om at man kan se om et barn har pustet for egen maskin eller ei, ved å legge en bit av lungen i vann. Vil den flyte?....dette mysteriet kan du lese selv. 

Dette ble en hard belastning for Anna, å gå rundt og tenke på hva som skulle skje med henne var fryktelig. Hun måtte ha rullestol, for beina hennes klarte ikke bære henne mer. Faren må betale overpris for å få den laget, folket støtter ikke barnemordersken. Det tar tid alt med Advokaten og legen vil ikke undertegne protokollen.  

Anna ble hentet og ført til Leipzig. Moren synes mannen Hans Henrich Voigt, han var som en hund, tafatt. Leipzig, Anna har blitt 18 år, det har gått tre år siden barnet hennes ble født, det dødfødte. Det har tatt sin tid å finne ut av hva som skjedde. Soldaten som frakter Anna, synes ikke synd på henne der hun har hadde fotlenke og var bundet på hendene. Det gjør vondt å være sammen bundet, sier hun. Jeg overlevde kopper, og vil overlevde dette også, nå har jeg blitt 18 år. Slik er det når du har tatt livet av ungen din. Du aner ikke hva du har i vente, sier vaktene som svar. Hun ble fraktet til fengselet, til et Fangehull.

Fangehullet var fryktelig, man holder som regel ikke mer enn seks uker i et slik fangehull. De som hadde drept sitt eget barn, ble satt i slike mørke fangehull på ubestemt tid. Hun ble flyttet rundt og kom til Bøddeltårnet. Der ble hun boende i flere år. Fangevokteren Andreas Pottinger, voldtok henne. Hun blir gravid og trodde hun bor i en gjeterhytte, sier Rosina. Andreas ble torturert og forvist fra byen for å ha misbrukt en fange seksuelt. For Anne ble dette svært psykisk vanskelig...

Etter en stund begynner torturen. Skarpretteren forteller de tre stadiene som skal skje.  Først verbal/ psykisk tortur av hva som skjer. Den fysiske vold, svak tortureres og tredje stadiet full tortur. På dommens dag skal de der ute se deg uskadet, sa skarpretteren…. 

Faren forgudet datteren Anna og måtte hevne de som hadde vært involvert, eller ikke støttet han. Faren utførte en makaber henrettelse på Toffen (Han som hadde laget barn på Anna). Lorentz klarer å fange kokka, Elisabeth Wenchel og skolelæreren, og de fikk sin forferdelige straff av faren, noe faren frydet seg over, at de endelig var døde.

Lorentz synes at nå har tre personer måtte lide og ble hevnet, var nok. Voigt lurte amtmannen Abraham Walter bort til brønnen, og han kom. Lorentz møter han og faren hevnet amtmannen, en fiende som ikke ville hjelpe Anna. Husker du datteren min, sier han før han sakte tar livet av han også, nå må du betale, sier Voigt. 

To dommer er avsagt allerede, men hun ble ikke framstilt for skarpretteren da. Det tok to år før noe skjedde. Moren var forbanna og vil se datteren, hun hadde mistet all tro på at hun skulle bli fri. Etter mange lange år ble Anna pisket ut av landet til landflyktighet i to år. Hun døde i landflyktighet i 1691, etter 14 år som fange og utvist. Hun slapp og bli hodeløs, mens moren fikk en klekkelig bot, for å bistå ved den første fødselen som ble tolket som drap.   

Boka bygger på en sann historie, og den er troverdig på mange måter. 

Men, det ble litt for mye utbroderinger om ulike folk, deres vaner, stilling og stand og hvordan de levde. Som for eksempel advokaten Christian Thomasius sin familie osv., og doktoren Johannes Schreyer, han som fant opp Lungeflyteprøven.

 Jeg falt av og til av, når historien ikke var helt kronologisk. Tore Renberg bruker egentlig en ganske typisk Renberg forteller- stil, slik vi kjenner fra de andre bøkene hans, Alt for mange side opplysninger, som kan bli kjedelige, men også morsomme detaljer som spriter fortellingen. Her er det ganske brutale detaljer, noe som sikkert stemmer med tidsbildet og hvordan folk levde, den gangen på 1600 tallet. 

Jeg har hørt denne boka som lydbok, men har heldigvis hatt boka på i-Pad i book bites samtidig. Ellers ville jeg falt helt av noen ganger. Jeg er glad Renberg leste denne boka selv, for han leser den godt. 

 Lydbok fra Book Bites 17t 24 min. 

"Skammens historie" av Thomas Vestergård og Sigmund Aas

 

                                              

Her var det mye som var skremmende nytt om Norge fra 1814-2014, de siste 200 år.

Viste du at håndverker og de som ikke var storbønder ble regnet som tredjeklasses menneske, det var kun de rike eller menn som hadde utdannelse som telte den gangen riksforsamlingen ble dannet i 1814. 

Langskaller og kortskaller har jeg hørt nevnt, noe som kom opp rundt år1850. Da startet Nasjonalismen og vi var livredde for jøder, andre raser osv. Ulike folke-raser måtte holdes fra hverandre. Nordmenn, skulle være den herskende rasen i Norge. Noe en mann i Tyskland på 1930 tallet var helt enig i, ja tenk hva Hitler, hvordan han også likte den tanken.......

Kortskallene er de som var invaderte byene våre, som det står i boka. Det var f.eks. samer, jøder, romanifolk og tatere. Alle med ulike spesial reglene. Nevner: Kvener som innvandret til Norge og bosatte seg i Lyngen, Alta, Karasjok osv. på 1850 tallet, pga. av krig og sult. De måtte snakke norsk for å få kjøpt jord. Skogfinnen på Finnskogen som kom til Norge på 15 hundretallet med sin spesielle jordbrukskultur, svedjebruk og trolldom, de ble sett ned på. Begge disse gruppene ble trakassert i Norsk Politikk og det ble ofte reist tvil om man kunne stole på et slikt folk?

Taterne/Romanifolket som var et reisende folk ble utsatt for sterilisering loven, og barna tatt i fra dem. Mange barn havnet på ulike barnehjem, der de led og ble mishandlet. Det var Misjonen og staten som driftet dette. Her nevnes Svanviken som eksisterte fra 1949-1965, et fryktelig sted. 40 % av romanifolket ble tvangs steriliserte, den yngste var bare 14 år. Man sterilisering av disse unge jentene helt til 1977. Det var ikke samtykke, men under tvang. Taterne i Norge ble sett på som avvikere, fengselsfugler osv. NRK hadde i 1989 en tv program, der dette kom opp og de fikk en viss respektert, etter det (står det i boka). 

Staff og fengsel var det også forferdelige fortellinger om. Barn som kom til Bastøy eller Toftes gave på Helgøya, har jeg hørt og sett filmer om. Fengslene, staff, og mange grusomme forferdelige historier om hvordan de led. Hvordan helsevesenet så på psykisk syke og lobotomerte folk, som aldri ble seg selv mer. For ikke å snakke om alle de som døde av følger etter inngrepet, det ble skult at operasjonen var mislykket og forklarte det vekk med annen sykdom!

Videre er det et langt stykke fra rett etter krigen. Alle de som bygde de lange jernbanesporene og vegene under krigen. For ikke å snakke om alle de tusenvis som døde og som skulle fraktes vekk etter krigen. En forferdelig opprydning og stanke, få klarte å jobbe med.

Hvor redde alle var for kommunismen i Norge og overvåkingen av de som var suspekte eller som man trodde var kommunister....og fravær av handlinger. Beredskapen den 22 juli, da ABB herjet i Oslo og på Utøya, var alt for dårlig. Har den blitt bedre....????

Vi tror vi er så sabla bra, men er vi egentlig det?  Her var det mye å ta tak i. Boka er skrevet som en motvekt, kontrast og har en stemme som får oss til å tenke to ganger over mye rart som har skjedd her i landet de 200 siste årene. Vi er en Nasjon som snakker mye, men kanskje ikke handler der etter? 

En opplysende og historisk sett en god bok. En bok man må å lese et kapittel av gangen i, ellers blir den for heftig. Jeg anbefaler lang lese av denne bok, for det er mye å fordøye. 

Boka kom ut i 2015, 318 sider. Cappelen Damm

Vasquez, Jean Gabriel "Ruinene form"

En veldig spesiell bok fra Colombia, den handler om konspirasjonsteorier, korrupsjon og om å være forfatter 

Dette er andre bok jeg leser av denne forfatteren. Den første var "Lyden av ting som faller", en god bok fra Colombia. Ta gjerne en titt på den lenka. Denne boka refererer han fra mange ganger i denne boka også. Jeg er så fascinert over hans historier fra Colombia. Veldig mye av hva som skjedde politisk, sosialt og i narkoverden er også her svært vesentlige deler av denne fortellinga. 
Dette er en bok som handler om svært mye, men en lite smak får du.

Til Boka:

Boka er skrevet med Jean Gabriel Vasques som forteller, hovedpersonen er derfor jeg.  Vi venter på at min kone M som skal føde våre tvilling døtre, men hun er bare i 24 uke og har ligget på sykehuset i flere uker allerede, vi er redd for en for tidlig fødsel og alt for tidlige to premature barn. Hun ble liggende på sykehuset i mange uker, der traff jeg igjen, min gamle venn. Francisco Benavides er kirurg og jeg ble kjent med han da han fjernet en klump i kjeven min for mange år siden i 1996. Jeg ble kjent med Benavides og ble invitert hjem til han. Der traff jeg en venn av Benavides, advokat Carlos Carballo. Han ble jeg så sint på at jeg kastet et glass på han.! 

Vi er i 2014, jeg ser på tv at min venn Carlos Carballo blir ført inn i en politibil. Han har gjort innbrudd i et museum, for å stjele en dress med fire kulehull som tilhørte Gaitan, som ble drept i 1948! 

Historien handler om en besettelse av hva som egentlig skjedde med Jorge Eliécer Gaitán, han var en colombiansk politiker og en leder av den populistiske bevegelsen i Colombia, da han ble skutt på åpen gate den 9. april 1948. Han var presidentkandidat og folkets helt. Mordet på han ble innledningen til borgerkrigen i Colombia fra 1948 til 1965. Det var hans motstander Juan Roa Sierra som av folkemengden ble beskyldt for å ha drept presidentkandidaten.

Her snakker vi om en mann som var like kjent i Sør-Amerika som mordet på Kennedy, Kennedy gåten fra 1963. Hvem skjøt egentlig? 

Oswald ble fengslet, men var han alene? 

Masse konspirasjonsteorier finnes, se: The Zapruder Film

Oswald var Kommunist og Roa var nazisympatitør, her er det mange konspirasjonsteorier som svirrer.....

Carballo er advokat og besatt av å finne ut alt om dette. Jeg møter han igjen i min forfattervenn sin begravelse R.H, en god venn jeg har kjent siden studietiden. Carballo leser alt jeg skriver og vi liker det samme. De diskuterer Orson Wells han med filmen Citizen Kane, den verdensberømte filmen fra 1941. Hvorfor kom ikke han til Colombia, men har skrevet noveller om at han har vært her... 

Carballo vil at jeg skal skrive en historie, som han sier R.H. har påbegynt. Du må gjøre den ferdig. Han kommer med et papir som viser at R.H. ønsket det, kona til avdøde forfatter avviser dokumentet som løgn og fantasier. Det er mange spenningsmomenter. 

Døtrene mine ble tatt med keisersnitt i 33 uke. De kommer hjem men de er helt avhengig av oksygenbeholderene. Men når jeg glemmer å møte kona og ungene på kontroll på sykehuset eksploderer hun over min egoisme, som selvopptatt forfatter. 

Vasquez flyttet fra Bogota til Barcelona allerede i 1996, han ville vekk fra all volden i Colombia. Boka har med mange historiske hendelser og utrolig mye om Escobar/narkostridigheter og mye av det som skjedde av bomber i Bogota og særlig i Medellin. Dette husker jeg veldig godt fordi jeg var der i noen uker på slutten av 80 tallet og det var voldsomt med væpna vakter og politi over alt i Andesfjellene.

Etter 16 år i Barcelona, flyttet han og familien hjem til Colombia igjen. Han møter igjen Benavides, som han hadde løyet for angående en hemmelighet han hadde fortalt til Carballo om noen gjenstander. Benavides hadde hatt et innbrudd og var sjokkert det. Egentlig rene kriminalromanen midt oppi alt.

Etter å ha flyttet tilbake til Bogota gjenopptar han kontakten med Carballo, han jobber hver natt med en radiosending «Nattuglen" Der er Vasques invitert som gjest og da kommer drapet på Rafael Uribe Uribe 15. oktober 1914 opp. 

Her kommer det opp veldig mye spennende om hva som har skjedd i Colombia opp gjennom tiden av uro og politikk.

Det ble veldig mye om saken R. U. Uribe og etterforskningen etterhvert, men på slutten av boka skjønte jeg hvorfor det var med. (men det var kjedelig, litt eventyraktig der og da).

Boka avsluttes med at vi skjønner Carballo sin søken etter sannheten, og slutten likte jeg veldig godt

  

Jeg likte historien veldig godt, den har fine historiske korrekte skildringer og historier. Den var tykk og litt seig å lese, ikke fordi den var kjedelig, men på grunn av at jeg måtte slå opp og undersøke litt mer underveis. 

Veldig mange henvisninger og diktere jeg bare måtte sjekke opp underveis som han henviser til. Han underviser i litteratur og det ender med at vi som leser også får litt av en undervisning i hvor ulike forfattere har hentet sine personer fra. 

Eks: Hvor G. Marques henter sine romanfigurer fra til boka "hundre års ensomhet" og hvordan han løy ang. når han var født. Mange spennende og fine detaljer.

Alle kjenner vi jo til Ingrid Bertancourt sin opplevelse med å sitte 6 og 1/2 år i fangenskap i Colombia. 

.

Bilde fra coveret av forfatteren, han regnes som en av de viktigste latinamerikanske samtidsforfatterne. Han har fått mange høythengende priser for bøkene sine.

Utgitt på Aschehoug, 2018

Utgitt i 2015 orginaltittel: La forma de las ruinas

Boka har 522 sider

Norsk oversettelse: Christian Rugstad
Leseeksemplar fra forlaget.