Larsen, Britt Karin "Det kan komme fine dager"

Er det noen gang, at noe er for seint?

En voksen kvinne snart 60 år, har reist til familiens gamle hus ved fjellet, hennes barndomshjem som nå bare brukes som hytte. Hun har leilighet i byen men liker seg veldig godt i barndommens rike, nå når hun har blitt enke. Hennes mann, Sven er død, de har to døtre som synes moren skal selge stedet.

Hun er en estetiker og elsker alt det skjønne i livet, blomster, naturopplevelser, flotte opplevelser hun har på reise, men savner en å dele disse opplevelsene med. Tenk å kunne gå i fjellet og nyte naturlivet, og dra på turer til utlandet, sammen med en mann. Døtrene er over 30år og hun glefser til dem at de bør skaffe henne barnebarn snart, de blir sure.

Det er et ungt par med to barn som har kjøpt det gamle huset noen hundre meter unna henne. Barna der har hun blitt gode venner med og en dag er farfaren, Leon der. Han skal være der en stund for å male tak osv. Det blir naturligvis en match.

Dette høres litt kjedelig ut, men det dukker opp mange spørsmål eks abortspørsmålet?, HHmm. Dagsaktuelt tema. Moren angrer på en abort hun tok, mens datteren mener det er helt naturlig og hun har gjort det.  

Voksne folk som inngår ekteskap på nytt i moden alder, hvordan takler barna det og mye annet i livets hverdag.  

Var ekteskapet hennes det perfekte eller lyttet hun for mye og fulgte ektemannen Sven sine ønsker, fremfor sine egne ønsker. Slike ting er det hun plutselig har begynt å vurdere atter at hun ble enke.

Jeg synes Britt Karin beskriver damen på 58 år som litt gammel, det er man da ikke? 

Boka utkom i 2002. Hovedfokus er følelser og samhandling mellom medmennesker boka handler om. Det er en moderne kvinne som beskrives, hun er kloke og har varme følelser for alle medmennesker. 
Dette er en bok om tanker og følelser man har lov å ha, når man rydder i hjemmet sitt. Rydder og brenner mannens klær, familiefoto og barnas etterlatenskaper, hva ønsker de at hun skal ta vare på?

Jeg dro til biblioteket for å finne en tynn bok, etter mange tykke.  Jeg har lest så lite av Britt Karin som er en venninne av en av mine venninner og har bare lest tre bøker av henne før, litt flaut. Vi bodde jo begge litt nord øst for Elverum i mange, uten at jeg ble kjent med  henne. 

Britt Karin Larsen f 1945, Wikipedia

Utgitt på Tiden 2002

147 sider

Lånt på biblioteket

Juleutsiling på Galleri Fjordheim

 Ved rundkjøringen på riksveg 4 ved Mjøsbrua ligger Galleri Fjordheim. 

Et hyggelig sted å stopp opp for å nyte kunst i to hus og en kopp kaffe i hyggelige omgivelser. Juleutstillingen er åpen hver helg til og med 2. desember.

Det er en fryd å spasere den korte turen fra parkeringsplassen til Fjordheim. 

Man kan også ankomme i båt.

 Utstillingen i hodehuset er ved glasskunstner Ellen Larsson, glass

 Helt spesiell utforming og teknikk.

 I salen har også Kristine Onsrud vakre malerier.

Mads Andreas Andreassen har en installasjon og bilder i 2 etasje

 I sidehuset Anton er det mange kunsthåndverkere som stiller ut

 Fat av Kari-Anne Karlsen

 Tekstil av Aase Marie Brun

 Som vi ser er mange representert

 Ingun Kleppan, smykker på vegg og bord

 Marit Hosar, vev

Anna Østberg til venstre og kjoler av Heidrun Formo

Dette var bare en smakebit.

Ta en stopp og få en fin opplevelse.

Despentes Virginie "Vernon Subutex"

Paris, sett fra en litt annen vinkel enn fra turistbrosjyrer!

Dette er første boka i en serie på tre om Vernon og undergrunns livet i Paris. Et brutalt møte med baksiden av byen med porno, film, narko, uteligger og artist miljøet i Paris.

Vernon er ca. femti år og har vært en viktig person å kjenne i Paris, han kan alt om musikk. Han har drevet en platebutikk "Revolver" i alle år. Men, ingen kjøpte  CD-plater mer og han gikk konkurs. Vinylplatene solgte han på eBay etter at butikken ble vekk.

Alt tar slutte av midler en dag og når sosialstønaden også tar slutt er det hans venn, rockestjerne Alex Bleach som hjelper han med husleia i et par år.

De har begge levd i et punkmiljø, med masse festing og dop. En dag finner de Alex på et hotell, død av overdose i et badekar.

Vooopps, der forsvant Vernon sin støttespiller og han blir kastet på gata, når ikke husleia blir betalt. Han har noen video-opptak av Alex, som Alex selv har tatt opp. De tar han med når han forlater leiligheten.

Hva gjør han nå, med en bag i hånden forlater han leiligheten?

Så begynner en reise rundt til ulike kamerater og venninner. Dette er som en i en film hvor vi følger han, møter ulike personer som han havner hos. Det handler om alle hans tidligere kunder fra sjappa og det innebærer veldig forskjellige folk, med ulik status og klassebakgrunn.

Vi blir kjent med disse personene og fortellingen om han, de ulike miljøene og folka kommer vi tett inn på og får høre deres historier.

Vernon har diktet opp en historie om at han er bare på besøk i Paris, for egentlig bor han i Canada og spør om å få sofa-surfe hos gamle venner. Det første sted hvor han får overnatte er hos Emilie. Hos henne får han deponert Alex sine bånd, mot en Mac og så han kan surfe på facebook etter steder å bo og å finne gamle venner.

Xavier og Vernon er barndomsvenner.  Xavier sin kone er en overklasse jente og misliker Vernon og hans livsstil. De skal til Roma en helg, mot at han passer hunden. Det er herlige betraktninger om hvordan de bor, kles-stil og Xavier som er en mann med høyrevridde tanker. Xavier er manusforfatter og hatet Alex og glad han er død.

Vernon farter fra den ene sofaen/senga til den annen og er innom utrolig mange ulike folk. Mange fantasifulle personligheter som kan oppfattes som svært rå. Litt av en reise i Paris sin underverden. Han snakker om Alex og forteller om opptakene han har.

Vi møter folk fra filmbransjen En tidligere narkoman, Sylvie. Hun elsket Alex og lærte han mye om livet sier hun. Vernon er helt pengeløs og stjeler noen ting fra henne, det blir hets av Vernon på face book.

Vi møter mange ulike folk, eks: Hyena, nett-troll som gjør alt for penger og har massevis av identiteter og kan bruke dem til positiv og negativ omtale. Hun blir med i jakten på finne ut hvem som sitter på video båndene

Lydia Bazooka som jobber med en biografi om Alex har hørt....

Kiko, med kjempeleiligheten som digger Vernon når han er DJ på kveldens fest.

Marcia, den brasilianske dame, hun var en manne-kvinne, ei transe med pikk.

Den voldelige Patrice som har to barn med Cecile, men hun har gått fra han. Vernon kan ikke skjønne hvorfor han gjør det, da svarer Patrice "Jeg banker kona mi og du puler menn i skjørt."

Alex og bilde av han kommer på tv skjermen. Alle damene likte han og vil minnes han!

 Alle er ute etter opptakene av Alex, det blir en jakt etter Vernon. Hvor er han?

Moren til Xavier ser på Vernon at han har problemer, der han sitter på en benk. Hun gir han hundre euro. Hun husker han og vil hjelpe han, men da hun tilbyr seg at han kan sove hos henne, vil han ikke det. Han stikker...

Livet på gata i Paris er tøft.

Vinter, kaldt og de andre uteliggerne i Paris blir skildret. Noen kommer med gode råd, andre er bare ensomme ulver. Etter tre dager begynner han å tigge. Han skjønte ikke at dette kunne ramme han.

Laurent, har bodd nitten år på gata. Han lærer bort noen triks og følger han til suppekjøkkenet.

Det er så mange hjemløse i Paris og han observer dem. Det går dagevis og han endrer synet på så mye, livet, mulighetene.

En stor rødhåret kvinne, vil hjelpe han da fire snauskaller kommer og skal prate. Guttene blir forvirret og går, men kommer tilbake da Xavier endelig har funnet han, Xavier blir banka opp!

Vernon har blitt som en zombie.....ja, hva skjer med han?

Jeg ser fram til bok 2, det er tre bøker totalt.  Det er et enormt persongalleri vi ble kjent med i denne boka og regner med at vi blir bedre kjent med dem i de to neste bøkene.

Veldig bra!

Spennende skildring av Paris underverden Det er en verden forfatteren selv kjenner godt til. En så direkte og skarp bok om et miljø i forfall, skal man lete lenge etter. Den sjokkerer og provoserer en!

(sitat fra boksiden)1. bok i en trilogi som har rystet fransk samtidslitteratur og oppnådd kultstatus på rekordtid .

Lydbokforlaget 2018,10 timer 18 min  Fanny Vaage leser veldig bra!

lytteeksemplar,

Utgitt på fransk 2015, Gyldendal 2018  
360 sider, Lånt på biblioteket.

Dette bilde tok jeg av en uteligger i Paris. Han gikk rett inn i en butikk og tok det han skulle og gikk ut med en hylende ekspeditrise bak seg. Han satte seg ned litt lenger borte og spiste.  Se, han har ikke sko og dette var  høstferien da jeg tok bilde. For et liv!

Andre som har lest boka: Artemisiaverden, Bjørnebok

Henriksen, Levi "Jern og metall"

Mange følsomme og fine noveller!

Dette er en novellesamling med 11 noveller som handler om å bli eldre og om ensomheten. Den handler også om å holde seg oppe og ta de rette valgene her i livet på godt og ondt.

Jeg tenkte jern og metall var en novellesamling om slit og arbeideren i industrien, men det var det lite av, bare helt vanlige folk skriver han om. Situasjoner vi alle kan komme i eller har opplevd alle og enhver. Vi møter noen har opplevd stor lykke i kjærligheten andre lever på drømmene, men fellesskapet i alle fortellingene er at de har en indre varme i det de formidler.

Levi Henriksen skriver denne gangen også fra sitt oppdiktede sted Skogli, ved Kongsvinger.

Jeg leste en novelle hver dag, det ble som et mantra gjennom dagen, dette er små noveller som man må gruble litt over, for de gir en noe å tenke på.

Jeg fikk lydboka og hørte igjennom alle sammen på nytt. Ivar Nergaard leser novellene bra, men skulle ønske at det var Levi selv som leste. Jeg liker så godt å høre hans spesielle Kongsvinger dialekt og hvordan han selv tolker tekstene.

Litt om novellene:

1. Kunsten å finne eneren

Handler om to musiker venner som har spilt sammen i 35 år. Jeg, Hjalmar Halvorsen spiller sammen med trommeslageren Leon Berg. Tenk å ha et så musikalsk navn, i forhold til mitt trauste og kjedelige, undere han seg over. Leon var alltid den damene så på og digga, med den fine kroppen og sjarmen, mens jeg som var frontfiguren og sangeren fikk bare et sideblikk for damene. 

De to skal spille sammen som i gamle dager og feire Leons 65 års dag, konsert med den kulturelle spaserstokken på gamlehjemmet. Leon er ikke den han en gang, for demensen og hjelpepleiere kan lage kaos. Morsom!

Ekstra flott er det når fortsettelsen av konserten er i novelle nr 11, den siste novella. Der vi også blir kjent med Richard, Leon sin sønn som har tilnavnet Ringo.

Dette binder hele boka sammen og kom som en fin overraskelse.

Nr 4 Hele vegen hjem.

Er også en novelle om dement. Buss sjåføren som kjører ruta på juleaften, han er alene. Elsa kommer på bussen og vil betale, men han gir henne bare en billett og sier, jeg kjører deg hjem. Da de kommer hjem tar Elsa ned et bryllupsbilde og sier. Pent par. Ja, folk pleide å si at vi så ut som et filmstjernepar da vi var unge.

Nr 2 Livet målt i hundre år.

En vakker kjærlighetshistorie om Rebecca som hadde både mannen og meg (graveren). Hvert år dro vi til Stockholm, og andre ganger dukket hun bare opp hos meg på Skogli. Jeg var hennes glede og elsket henne i 42år, Om Rebecca skulle valgt en av oss, ville det blitt Frank eller meg? Skulle jeg stått på mer? Det var jeg som fikk det siste kysset før lokket ble lagt på

.

Nr 9. Er helt spesiell og vakker historie om kona Fanny som han var gift med i 40 år som han elsket så høyt. 

Nr 8. Der har også kona død og datteren er i USA, bare katten er igjen.

Nr 6. Ambulanse mannen som tar i mot et barn og elsker jobben sin. Iben, kona hans er også død, men han har Maya, hunden sin

Hvor ensom kan en mann føle seg?

Nr 7. Handler om mannen som drar fra kona, hun som mishandler han i 20 år.  Ingen tror at hun er en forferdelig kone, utad er hun perfekt. Han rømmer til Brasil.

Nr 5. Sekel er også barnløs og ensom, og når han mister jobben blir det for tøft....

Nr 3. er kanskje den som skiller seg mest ut. Tvillingbroren Finn og jeg er så like å se på. Han har alltid vært urokråke og fengselsfugl. Jeg enkemann, med jobb og stort hus. Ensomheten er et viktig tema her også, men denne historien blir mer en botsøvelse, med religiøst innhold, synes jeg.

Veldig mange av disse novellene handler om jul, fellesskapet man ikke har med familien mer og sitter der alene. Hvorfor blir livet slik? Mange sårbare menn, men med et lite nettverk av medmennesker rundt seg. Bortsett fra ambulanse mannen som får tilbud fra kollegaen, mannen som rømmer og stedatteren som kommer og ber om tilgivelse er de svært ensomme sjeler. 

Denne novellesamlingen likte jeg veldig godt. 

Flott språk, god flyt i fortellingene og hver novelle sier så mye på bare noen sider hver.

Den er på ingen måte deprimerende, selv om ensomheten er gjennomgangstema. Den er troverdig og godt skrevet, med ømhet og varme.

Veldig Bra!

Utgitt på Gyldendal 2018,

191 sider, leseeksemplar   

Lydbokforlaget 2018
3t og 30 min, lytteeksemplar



  

Færøvik, Torbjørn "Orientekspressen, en vårreise"

En fantastisk flott reiseskildring. Fra London - Istanbul - Samarkand!

Orientekspressen eller Silke vegen er ikke en veg, men mange ulike veger. Tar man tog kan man også komme seg fram til Samarkand på mange ulike ruter som også kan innebære både buss og båt, som Torbjørn Færøvik har gjort i denne boka. Under ser dere ruta han har reist.

Noen korte glimt!

Torbjørn sin tur startet i London og da er han innom flere kjente steder der og snakker om dem før han går på toget. Han starter hele turen med å våkne i tolvte etasje i London-tåke, da begynner han å fortelle om William Turner, maleren som var så dyktig til å male tåke og noen av verkene og motivene hans og om mye, mye annet angående London, severdigheter, historie, politikk osv.

Han tok toget fra St. Pancras Station, med lyntoget til Paris, som tar to timer. Dette går så fort pga. Dover- Calais tunnelen som åpnet i 1994.   En liten digresjon. Går det virkelig så fort, jeg synes vi brukte en evighet med toget gjennom den, da jeg var på klassetur til London i 2010 og det ble fullt kaos da Europa nærmest stoppet opp som følge av askeskyen. Vi brukte 23 timer fra London til København med buss og videre med danskebåten til Norge.

Han ankommer Paris og Eiffeltårnet, til lunch.  Der møter han sin venn arkitekten Gaston.  Det blir mye arkitektur opp gjennom historien iblandet politikk, mens de spiser og seinere vandrer rundt og mye mer før han noen dager seinere drar til München. 

Han ønsketenker at han skulle ha vært med første toget 4. oktober 1883, da Orientekspressen dro på sin første tur. Den gang gikk toget i 70-80km i timen, nå går inn på et høyhastighetstog i to etasjer og har en fart på 290 km i timen.

München, en by jeg må se igjen. Tenk på slutten av 1700 tallet var byen en av de største i Europa.  Byen ble frigjort av amerikanske soldater 30. april 1945, samme dag som Hitler begikk selvmord. Rene guideboka for en tur både til München og Wien som er neste stopp.

Wien er fantastisk, men det er over 40 år siden jeg var der, og fikk med meg et fantastisk minne fra Statsoperaen, jeg må dit igjen!

Like lenge siden er det at jeg tok toget gjennom Ungarn til Budapest, da var det russiske militære over alt og da vi stoppet i en liten by ble vis stoppet på hvert gatehjørne av folk som lurte på hvorfor vi var der. Alt har endret seg utrolig mye...

Hele boka er fullpakket med historier om kunst, politikk, litteratur, arkitektur osv., på hvert sted han stopper og landskap han kjører forbi. Veldig spennende og godt fortalt.

Turen hans går videre gjennom Romania og Bulgaria til Istanbul. Jeg er helt enig at Istanbul er en smeltedigel og en fantastisk by. Vanligvis tenker vi at Orientekspressen stopper der, men ikke Færøvik sin vårtur, den går til Samarkand

Han tok toget til Hovedstaden Ankara. Den strekningen har jeg kjørt med buss, men utsikten er ganske lik skjønner jeg, høyhus og ellers ganske lik natur som i Norge, bjørkeskog og høye fjell. Ankara ligger på 1000 meter over havet.

Fra Tyrkia, byen Kars måtte man ta buss til Georgia, jernbanen var ikke ferdig. Tbilisi var Stalins fødeby, men ikke så mye å se. Aserbajdsjan og byen Baku er et populært spillested, Hamsun var der og synes det var et fryktelig sted. Landet ble selvstendig i 1911. 

Fra Baku må Torbjørn ta båten over det Kaspiske hav til Turkmenistan. Det er morsomt og har en fin parallell til historien som Erika Fatland skrev om i boka "Grensen". Hun skulle ta båten over det Kaspiske hav, motsatt veg. Båten gikk når den var full, så man måtte vente og være beredt.

Asjkhabad er hovedstaden i Turkmenistan og er en fantastisk vakker og velorganisert by. Byen er som en kulisse, med mengder av hus, dekket med hvit marmor. Så husk solbriller, sier han. Det har tatt han seks uker å komme dit. I 1948 var det et enormt jordskjelv der som tok 176 000 liv av dem 

200 000 som bodde der.

Det er mye som skjer på hans veg, og jeg har vært på en fantastisk flott reise gjennom denne lydboka, men har vært helt avhengig av boka for å følge med. Han kommer fram til reisens mål som er Samarkand, eller Samarqand som det står på stasjonen. Det er et viktig punkt på Silke vegen for de som dro fra Xian. Der har jeg faktisk vært og sett terrakotta hæren. Torbjørn var kommet til sitt siste stopp og her stopper jeg. 

Lest av Anders Ribu. Han leser så bra, bestandig! Han er så engasjert at man glemmer alt rundt seg. Boka er pepret med gode historier, fantastisk bra!

For de som er glade i å reise!

Denne boka anbefaler jeg!

Takk for en fantastisk tur gjennom 12 land og 8000 kilometer.

Jeg har storkost meg.

Utgitt på Cappelen Damm 2016,

Lydbok tid 21.45

Bok lånt på biblioteket. 450 sider

Denne boka skal- må jeg kjøpe!

Michelet, Jon "En sjøens helt - Krigerens Hjemkomst"

Krigsseileren Halvor fikk ingen god mottakelse i Norge, men Muriel kom og reddet han!

Halvor Skramstad kommer hjem, etter nesten 6 år som uteseiler og 2. verdenskrig er over i Norge. Med denne boka avsluttes både Halvor sin fortelling og Jon Michelet sitt forfatterskap, Jon Michelet døde en uke etter at manus var levert, den 14. april 2018, etter lang tids sykdom.

Dette seks bind-verket et formidabelt og et viktig dokumentasjons verk over innsatsen som krigsseilerne gjorde under krigen. Jon Michelet har løftet frem krigsseilerne og virkelig gitt dem den heder de fortjener.

Jeg har tidligere i år lest biografien om Erik Bye av Asbjørn Bakke, så jeg viste jo litt derfra om hvor forferdelig mistro og hat krigsseilerne ble møtt med når de kom hjem til Norge, de fikk ikke mye klapp på skuldra. Det var bare gutta på skogen som var bra for den jevne nordmann, de hadde ofret seg. Men, tenk hva krigsseilerne opplevde, grusomheter vi ikke kan tenke oss. De kjempet Norges kamp på havet.

 Til Boka:

Denne boka fortsetter der den forrige slapp, de var kommet til førjula 1944 og er på hospitalet på Ny- Guinea i Stillehavet, der Halvor har ligget i koma etter kamikazeangrepet på M/S Morgedal. Dette gikk ikke helt bra med alle, med Halvor overlever og våkner forvirret opp. Vennen Gudbrandsen er på samme sykehus, han fikk revet av seg venstre arm. De ser frem til at krigen nå snart må ta slutt, det går rykter om det om utbetalinger når de kommer hjem.

De er på ei sykestue der mange skadet er samlet, men den som gir mest inntrykk på Halvor er Terjeson som har fått ødelagt ansiktet og sitter i rullestol, vi får seinere i bok vite at han antagelig tok selvmord, det ble for vanskelig.

I Norge går krigen mot slutten, hører de på radioen. 

En dag blir det skyting og det bli angrep fra Japanesere, Halvor blir øyenvitne til at to Japanesere begår selvmord rett foran øynene på han. Det blir som et mareritt for han i lange tider.

De må ut i arbeid igjen og opplever både mareritt, og har traumer over hva de har opplevd. De hører nyheter fra Norge som den 9. mai ble et fritt land. 

De går med båten D/S Armauer Hansen til Okinawa i Stillehavet og skal losse bomber, det ble voldsomme kamper og 28 allierte skip senkes. "De aner fred og ingen fare før det plutselig braker løs igjen……..uff, ble de blir truffet. Nei....

De hører og lesere om Norge som har blitt fritt og de vil hjem, alle nordmennene synes dette er merkelig at ikke regjeringen eller kongen sier noe om krigsseilerne i talene sine angående det frie Norge. De er faktisk enda i krig for Amerikanerne mot japanerne som nordmenn. Når skal de få dra hjem?

De er på veg hjemover og Kaptein Saksegård sier litt fortrolig i en samtale med Halvor

«vi har minst to ting felles, to ganger har vi bitt torpedert og enda lever vi. Hvordan har du det med alkohol og med nervene?» spør han Halvor?

Cartagena i Colombia det var siste lange stopp før de kom seg hjem til Norge.

Jeg kjente meg helt igjen på beskrivelsene av byen, så jeg slenger inn noen bilder.

Bilder fra jeg var i Cartagena, havet og hagen, var der i to uker, herlig! 

Vi opplevde en del skumle ting og mye moro! Colombia er et land man ikke kunne reise fritt i, mye fattigdom og man måtte undersøke hvor det var greit å dra. Dette var i 2001. 

Halvor var bare 18 år når han dro til sjøs, full av drømmer og forventninger. Krigen kom og han forble uteseiler. Kjæresten den irske Muriel har han klart å holde på. Det er han glad for, han tenker med gru på alle damene Gudbrandsen er til sengs med i alle havner.

På grunna av lossing på hjemturen får han fire dager med Muriel, før ferden går videre hjem til Norge. Den 10. september, etter nesten seks år vender han hjem og han blir rørt over å nærme seg Norge, gamlelandet. Halvor er hard merket etter alle krigsopplevelsene han har opplevd, og tror han skal bli hedret og bli takket for innsatsen han har vært med på, men nei. Han blir møtt av mistillit og forakt allerede på toget hjem til Rena.

Å komme hjem til mor og far på Rena, det var rørende for han.  Men også uventet, det som hadde skjedd med broren Stein.

Han synes selv at han har gjort en kraftig innsats under krigen, men nettene er forferdelige, han ser alle vennene og de fryktelige scenene om igjen og om igjen i drømme. Våkner våt av svette.

Halvor hadde hørt mye om hyrepengen som Nortraships har holdt igjen i det hemmelige fond, han går og venter på de pengene. Men hvor blir de av?

Han starter på Styrmannsskolen og gjør det bra i mange fag, men matte med x og y klarer han ikke. Læreren sjikanerer han og utvisning for en periode blir konsekvensene for at han sa «sadist» til læreren. Noe han ikke skulle ha gjort.

Halvor er i ferd med å gå helt til grunne, etter at han slutter på styrmanns utdanning og jobber som sjauer på kaia. Kong alkohol, dårlige venner og Tyrihans sin død gjør han helt maktesløs. Pengene fra Nortraskip er det bare en  bløff?

Han får sin Muriel i Irland, gifter seg i -46, det er sommer, lykke og kjærlighet. Halvor jobber på en norsk båt og fisker om dagen, snekrer om kvelden på huset Muriel har arvet, men så skjer det noe uventet.....

Halvor kommer seg tilbake til Norge, sammen med sitt dårlige selskap på kaia.  Muriel finner han der, hun har kommer til Norge, har fått seg arbeid i Fredrikstad og Halvor skal bli far. 

Det ble som hans siste redningsplanke og livet ble: -familie, -kranføreren som holder seg i trøya og mye politisk aktivitet. 

Slutten av boka handler mye om Halvor sitt politiske arbeid og familien, stillheten i kranfører bua som han trives med og sprekker ikke. Nortraship pengene er det flere rettsaker om og det er oppe i stortinget. De har en alliert i  Leif Vetlesen  som kjemper med dem.  Først i 1967 er det innsamlingsaksjon på Tv for krigsseilerne og etter hvert kom det lov om krigsrisiko.  

Takk for en fantastisk historie, et enestående arbeid ble sluttstilt og dette verket forteller mye om krigsseileren, en sjokkerende, sann og trist historie. Dette har vært og er et svart kapittel i Norges historie. NÅ vet iallfall jeg litt mer.

Hele historien er spennende bygget opp, vi ble godt kjent med Halvor. Hvordan språket og atmosfæren om bord var og kjærligheten. Alt i en god mix

Fantastisk bra! Denne må du lese eller høre!

En bedre fortelling skal man lete lenge etter!

Erik Kruse Nielsen har en fantastisk god stemme og leser så bra! Takk!

De andre bøkene i serien som jeg har omtalt er:
En sjøens helt 6. "Hjemkomst"
En sjøens helt 5. "Brennende skip"
En sjøens helt 4.  "Blodige strender"
En sjøens helt 3. "Gullgutten"
En sjøens helt 2.  Skytteren
En sjøens helt 1.  Skogsmatrosen

Utgitt på Lydbokforlaget 2018
Spilletid 20 og 1/2 time.
Lytte eksemplar
Bok, Oktober forlag

Andre som har lest boka : Bjørnebok

Marie Curie, Radioaktiviteten og biografi

Marie Curie 1867 - 1934. vinner av 2 Nobelpriser.

Marie Curie (født Maria Sklodowska 1867, Warszawa, Polen) Hun var den første og den eneste som har vunnet to Nobelpriser i to vitenskapelige grener: Nobelprisen i fysikk 1903 og Nobelprisen i kjemi 1911. 

Hun er en kvinne jeg skal hedre med et smykke og har derfor lest div bøker om henne. 

Denne biografien som datteren Eve Curie har skrevet var en tung, gammeldags og kjedelig bok, så den jeg fordypet meg i var det øverste. Den utkom i 1930.

Marie ble født i Warszawa, Polen. Foreldrene var lærere, de priviligert og barna fikk undervisning. Hun hadde fire eldre søsken. Moren hennes døde av tuberkulose når  Marie var 11år gammel. Marie var skoleflink og utmerket seg bland elevene for hun hadde et helt spesielt minne og gjorde det bra.

I polen fikk ikke kvinner gå på universitet, det var kun for menn. Så da hun var ferdig med sin grunn utdannelse i  1883, hun var syk en periode og bodde på landet for å komme seg, hun leste vitenskapelig og politiske bøker. Arbeider som guvernante og underviste elever.

1891 reiser hun til søsteren Bronia i Paris. Der studerte hun matematikk og fysikk, ved Sorbonne Universitetet. 1893, akademisk grad i fysikk. Hun snakket dårlig fransk, hadde få venner og lite sosialt liv.

Da Maria er 27 år gammel treffer hun Pierre Curie på et laboratorium. De hadde mange felles interesser og likte å sykle som vi ser på bildet over. De var begge brennende opptatt av fysikk. Pierre hadde ingen akademisk grad, men jobbet seg fram. 1895 fikk han doktorgraden, forskning på magnetisme. Marie var den som tok alle undersøkelsene på ulike legeringene.

Det var den tyske Wilhelm Røntgen som oppdaget røntgen strålene, fikk Nobelprisen for det i 1901.

Det ble en sensasjon, da han i 1895 oppdaget stråler som gikk gjennom myke materialer som  muskler, men stoppet ved bein. I 1896 fant fysikeren Henri Becquerel flere slike stråler, kom fra uran.

Marie tok doktorgrad- avhandlingen sin på å studere dette fenomenet, med Uran. Marie arbeidet med å lage radium med slag fra gruver. Bekblender som ble smeltet, siktet, kokt, destillert, elektrolysert = Polonium, radioaktivt stoff. 1899 studerte hun og Becquerel den radioaktive strålingen.

1902 klarte Marie å fremstille radium i ren form. 7tonn bekblender ble 1 gram radium, hun fikk sin doktorgrad. 1903 fikk Marie og Pierre Nobelprisen i fysikk, for arbeidet med radioaktivitet. ingen av dem var friske nok for å overvære seremonien i Stockholm.

Marie var verdens første kvinne som fikk Nobelprisen i forskning. Radium ble et helbredende middel mot all sykdom "Vidundermiddel". De røpet ikke hvordan det ble til.

 Bilde av Marie og datteren Eve f. 1904, som skrev biografien (Over) og et med begge, Irene er yngst.

Livet ble enklere for Pierre fikk jobb som professor ved Sorbonne og fikk laboratorium, og Marie fikk lønn som assistent.

1906 ble Pierre drept av en heste trukket vogn Marie ble enke og kom i dyp sorg, hun var gravid med sitt andre barn Irene. Marie overtok Pierre sin  jobb ved Sorbonne i 1908. 1.ste kvinnelige professor ved Sorbonne Universitet.

Påstand fra fysikeren Lord Kelvin om at Radium ikke var et grunnstoff for det gav fra seg helium gass. Marie arbeidet videre med å lage reinere polonium og radium.

1910 Kunne hun bevise at rent radium var et hvitt metall som smeltet ved 700 grader Hun dokumenterte dette i et verk på 971 sider.

1911 fikk hun nobelprisen i Kjemi for dette. Oppdagelsen av grunnstoffene radium og polonium. 

Det franske vitenskapsakademi ville ikke ha henne som medlem fordi hun var kvinne. 

Hun hadde også et forhold til Paul Langerin, en mann med fire barn.Privatlivet hennes ble førsteside stoff i de Franske avisene, men hun hentet Nobelprisen i Stockholm selv om det stormet rundt hodet på henne.

 Hun fikk mange beskyldninger og opplevde mange tragiske situasjoner, med ruteknusing osv. Hun dro til sin venninne i England Herta Ayron.  Marie ble nok betraktet som Suffraget, men var ikke aktiv med i denne bevegelsen. 

Det roet seg litt i 1912, når det ble kjent at radium kunne helbrede.

Under 1.ste verdenskrig  satte Marie i gang en stor innsamlings aksjon og fikk installert over 200 mobile røntgen apparat, slik at kuler og granatsplinter kunne bli funnet i soldatenes kropper.
Hun og datteren Irene reiste rundt og lærte opp folk.
1921, bilde av Marie Curie i USA.  Hun fikk mye ære og heder der, men hun var mye syk.
1934 dør Marie Curie av stråling syke/kreft, en av de farligste bivirkningene av radium.

1925 tok datteren, Irene doktorgrad i fysikk

1935 fikk hun og mannen Frederic nobelprisen i Kjemi. 

Marie Curie sin aske ble 21april 1995 flyttet til Pantheon i Paris- et eksklusivt hvilested for de mest fremtredende franskmenn. Hun er den første kvinnen som har fått plass der på grunn av sin forskning.