Så var det tid for litt Kleppan Historie igjen:
Høsten 1949 kom, pappa jobbet på tegnekontoret på Mesna Kartongfabrikk.
Mamma gikk på Husflidsskolen på Nybu, der var det husflidsfag som hun elsket som var hovedfagene.
Hun gikk et år på søm og et år på vev.
Dette er også fra Husflidsskolen.
Foreldrene mine var blitt et par som hang sammen.på kveldstid
Utpå høsten ble far til mamma, Oluf svært syk og hun som eldste datter (20 år) måtte være mye hjemme for å avlaste bestemor. Oluf hadde fått dommen ( kreft) og det var bare en utveg - døden. Han lå hjemme i stua på Amundgård og folk kom i mengder og tok farvell med han. Dette var en hard og tøff tid for unge Anne Marie.
Så kjærlighetsbrevene gikk ofte mellom Lillehammer og Sør Fron. Mamma mislikte alltid seinere november mnd og hvite nelikker. Det minnet henne om farens død og den vanskelige tiden.
Det var tungt å miste faren sin, men verst var det nok for bestemor som satt alene tilbake uten mann og bonden på gården.
De var nå Eli ca 18år, Anton som ikke var gamle karen 14-15? og
bestemor igjen til å drive gården videre.
Mamma, eldst (20år bodde på Lillehammer).
Dette bildet er tatt året etter i 50
Jeg vet utrolig lite om bestefar Oluf Kleiven. Når jeg nå fant dette minneordet, ser jeg litt mer hvem han var.
Tydelig at bestemor giftet seg med en under sin stand, en gårdsarbeider som det står.
Hvem var han??? Det hadde vært spennende å finne ut av!
Vi ser også at Oluf Kleiven tok navnet Amundgård som slektsnavn, det var jo ikke uvanlig den gangen at man tok navnet på gården man flyttet til.
Bestemor Adele kom fra en ganske holden gård, Kvikstad og fikk Amundgård når hun giftet seg. Den har vært i farens slektslinje i mange ledd og het fra gammelt av Ommundgård på Hundorp i Gudbrandsdalen.
Faren til bestemor, Anton Ommundgård f.1854, var mange år i Amerika og var over 40 år når bestemor ble født.
se mer om dette Her