Larssen Vetle Lid " Hvordan elske en far og overleve"

To sterke personligheter, far som sønn

En biografisk skildring av forholdet mellom skuespiller Lars Andreas Larssen og sønnen Vetle. Hvordan deres liv var, konfliktene og kampen om karrière, kvinnene, selvhevdelse og den kjærligheten som tross alt lå i bunnen.
Alle vet hvem Lars Andreas Larsen var som skuespiller, så og vokse opp som kjendissønn er og var nok ikke lett. Særlig da faren ble syk og fikk Alzheimer og sakte forsvant for Vetle og familien.

Vetle var mye på Nasjonalteateret og ble kjent i huset der og for ikke å snakke om farens barndomsrike Melbu hvor han tilbrakte mange ferier.  De hadde et vanskelig forhold, sier han. Men, jeg vil heller si at de var to likemenns som hele tiden vil vise seg for hverandre, på godt og ondt.

Kampen mellom dem var utrolig, men sjarmerende og fantastisk reflektert og godt beskrevet. Hvordan han flyttet sammen med Lars Andreas når skilsmissen mellom mor og far ble reell. Moren og broren flyttet for seg og de mistet fullstendig kontakten i mange år. Noe som han skriver om og er litt fascinerende at en så ung mann kan ha så mye stolthet i seg. Dengang da han i slutten av tenårene får beskjed om at nå var han voksen. Far skulle flytte til Trine, kone nr to så han måtte finne seg et sted å bo og få seg noe å gjøre. Det ble et voldsomt brudd...

En bok jeg virkelig har storkost meg med, fantastisk flotte formuleringer og refleksjoner over småhistorier som feks. Lars stjal hobbyen min. Vetle fikk som ungdom en fasinasjon av å ta bilder, særlig svart -hvitt bilder. Faren ble interessert i hobbyen til Vetle og de hadde noen flotte turer i sammen gatelangs, i storbyer og ute i skog og mark. Men, faren var så dyktig til å få frem det beste ang. komposisjon, form og det å fange lyset. Så en dag snek Vetle seg til å sende inn og tok et av hans bilder og leverte til fotoklubbens konkurranse. Hvem vant? Naturligvis Vetle, med farens bilde. For et svik og så dårlig samvittighet han fikk. Da la han fotografiapparatet på hylla, noe ikke faren gjorde. Akk så vakkert og rørende at da Lars Andreas laget en halvtimes program om foto på TV, da startet han det hele med et hjerte som det sto Vetle inne i.....

Det er flott at han skriver så ærlig og oppriktig over farens sykdom som han hadde i 10 år. Det var nok ikke lett, for Lars Andreas var nok som en pest og plage en stund, som da han stakk av og de hadde GPS på han. Han var en stor skuespiller og mange elsket og hedret han i kirken, men han var egentlig venneløs. Hvordan han sakte forsvinner som far, er hjerteskjærende og trist.

Les denne fantastiske biografien! Anbefales på det varmeste, for det er så mye varme i teksten, tankene og refleksjonene som varmer. Han elsket virkelig sin far og faren elsket han. Poetisk vakker!
Dette er ikke en bok om Lars Andreas Larsen, men om forholdet far-sønn og alzheimer, som rammer mange familier. Lars Andreas Larsen døde i januar 2014.

Jeg tror ikke man bør være mann mot mann for å kjenne igjen denne kampen. Jeg kjenner den iallefall igjen som mor, opprøret, sinnet og frustrasjonen både ifra egen ungdom og med ungdommer i huset.
Det er noe av det man vokser på, noen å bryne seg på, er det ikke?

Link til andre som har omtalt boka, se Tine sin omtale


Antall sider er 197,  med mange og poetiske korte avsnitt.
Utkom 2015 på  Kagge forlag,
Takk for lesereksemplar

London del 2

I indre by pusses det opp og jeg liker at de lager så flotte presenninger

Så kom denne susende forbi, det var ingen Taxi men, noe mer promenerte folk jeg ikke aner vet noe om..

London er så mye her ved Paddington var det litt av et marked, men ingenting fristet.

Vi gikk oss litt vill, men fant denne vakre kiosken og fant ut hvor vi var. Vi var like ved Union Canal.

Det var helt utrolig med denne kanalen den var bygget mange meter over gateplan og masse husbåter.
Se gateplan ned til høyre

Noen ganger når man bare vandrer på måfå havner man borti mye, men dette var et spesielt møte å oppdage. Når man begynner å studere kartet er det mange slike kanaler i London.

Utrolig sjarmerende! Her må det våre fantastisk om sommeren for det var serveringsteder på flere av de.

 Notting Hill har blitt et hippt sted og fargegleden gjenspeiler seg i husmalingen

Slik er boligstrøkene, gate opp og ned i mente i samme område.               Spesiell skulptur!

Hyde Park, hester og høst!

Men hva slags blomster blomstret der? ligner på en form for krokus til feil årstid!

Hyde Park har et dyreliv man skal lete lenge etter. 

Jeg så flere ekorn der på ei kortuke en jeg har gjort her på et år.

Fascinerende mange flotte fugler som denne er det mandarin and og gråhegre

Denne mannen som matet fikk et problem med gåsa bakfra, den hang seg på!

London er så mye, hvorhen man går så ser man noe spennende hele tiden.

Det kommer nok en bit til også,.......

Lee Harper "Sett ut en vaktpost"

Andre bok om Scout fra Alabama

Jean Louise Finch har blitt 26 år bor i New York og drar hjem til Alabama, byen Maycomb for å besøke faren Atticus som har blitt 72 år, har leddgikt og sliter. Henry, kalt Hank kommer å møter henne på togstasjonen. Han er nærmest som en bror for henne og samtidig en "på vent kjæreste", som så gjerne vil gifte seg meg henne- Scout, noe hun bare skyver tilside.

Scout kommer hjem og ser plutselig småbyen med nye øyner. Alt er ikke som før, hva har skjedd?
Så mye rasisme og gamledagse holdninger som det er i hjembyen min, sier hun.
F.eks Scout og Henry drar ut og bader, dagen etter påstår tante Alexsandra at de har badet sammen nakene, midt på natta. Noen har sett dem?

Men, faren har også disse rasistiske meningene og sitter i Borgerrådet, dette stemmer ikke synes hun.
Dette er ikke hva hun er lært opp til, hun havner i en krangel med sin far og skjeller han ut.
For har man lest  "Drep ikke en sangfugl", er det rettsaken der faren sto på barrikadene og frikjente en svart gutt man husker.

Tante Alexsandra, høres ut som litt av en dame, der hun har korsetter til ulikt bruk og er fortsatt den samme strenge tanten. Calpurnia som var deres svarte hushjelp, pga at moren var død, var som en mor til henne før, nå er hun avvisende til Scout, hmmmmm.....

Hun refererer noen ganger til "Dorian Grey" av Oscar Wilde. Han som forble like vakker, mens bilde- maleriet av han ble verre og verre. Det synes jeg var et fascinerende trekk, den symbolikken  likte jeg veldig godt, og var med å løfte boka.

Denne boka har mye politikk i seg, vi hører som nevnt over den økte rarismen, ved at negere skulle integreres og sees på som likeverdige med hvite, noe det var sterk motstand til. De hadde jo vært arbeiderne, kokkene, barnepikene og sto nederst på rangstigen i Alabama. Nå skal de opp og frem, hvordan vil det gå?
Onkelen Jack som er litt av en morsom skrue og har en fremferd som er litt uvanlig med tanke på at han er lege, når han får stoppet Scout fra å dra..... Han melde seg inn i Kukus klan bare for å se hvem som var bak masken, osv
Mye realistisk politisk og historisk korrekt stoff antar jeg. Skildringene er jo romanen som ble skrevet for 60 år - i 1955, og nå utgitt da en venn av Lee familien fant det.

Hva jeg syns om boka, den har mange spennende historiske beretninger og fint å bli fortalt hvordan folk tenkte og handlet den gangen. Siste del av boka løftet boka, den var veldig bra!

Tittelen på boka viser til et bibelsted  fra det gamle testamentet, som det stadig refereres til. Det gjaldt også bok en sin tittel, "Drep ikke en sangfugl". Her hentyder man på at man med en vaktpost, må kunne ha og stole på sin egen samvittighet.

Bok en fra da Scout var ung, refereres det stadig vekk til og jeg syns det blir litt kjedelig og mye oppatt og oppatt, selv om det er nye innslag av fortellinger. Bok en, var en bedre bok syns jeg, fortellingen, fremdriften og skildringen av livet dengang da og historien i seg selv. I denne boka er det litt overfladisk og litt vell for langtrukne scener, som da Scout skulle på ball osv...., men historisk og politiske trekk er spennende å høre om.

Absolutt en bok man bør lese, den skilder et flott tidsbilde fra Sørstatene på femtitallet!

Andre som har bokomtalt boka: Bøker og bokhyller og Tine


Lydbok innlest av Bodil Vidnes-Kopperud
Utkom i 2017, med spilletid 7 timer og 46 min
Lånt på biblioteket.

London, årets høstferietur!

 London er alltid spennende og denne gangen var det mannen min som var med på tur. 

Han hadde ikke vært i London siden 1969, så da var det på tide.

 Vi bodde like ved Hyde Park, så vi spaserte i den hver dag

 Mye vakkert å se der av trær,skulpturer og dyreliv

 Hyde Park er full av masse spennende tresorter, her en litt anderledes kastanje.
På veg mot Royal Albert Hall

 En fantastisk bygning, med alle de flotte individuelle relieffene rundt hele huset.

Museums kvartalet er imponerende også, med Science Museum, Naturhistorisk og V&A

 Jeg måtte naturligvis inn på Victoria &Albert museum, bare museumsbutikken der er verdt et besøk.

 Den fabelaktige drakthistoriske delen har en tiltrekningskraft på med som jeg ikke kan motstå

 Tenk på 1700tallet, når man vandret rundt i slike kjoler ved hoffet

 Harrods er imponerende skue og her kunne jeg gått lenge å kikket bare på interiøret og folk, men ekstrekt dyrt

Gravmonumentet til Lady Diana og kjærsten (Didi) er i kjelleren. Det er fam. hans som eier Harrods.

Imponerende laget i egyptisk stil, som om det skal vare og huskes like lenge

Derfor er denne skulptur gruppen så vakker som står i museumsområdet, sden endres etterhvert når du går rundt statuen. Den viser kunsthistorien.

Green Park hadde ikke bare mange flotte porter, men også levende duer som her

 Masse spennende ny arkitektur over alt.

 Chinatown og Soho er et av mine favoritt stede å vandrer rundt i, når man er i London

 Mekka for Steinar, det er fult av slike brukt butikker for vinyl i Soho

En meget lykkelig eier over gamle funn av musikk og caps. 

Det ble en tre mil lang spasertur den første dagen.... litt sliten!

Vi bodde på et hotell som her: Park Grand i Craven Hill, Lancaster. 

Det kan anbefales, det var rent og ryddig, herlig frokost og hyggelig personale.

Jeg har bodd på så mange snuskehotell, så nå ville vi prøve et litt bedre og det var det virkelig verdt.

Jacobsen Roy, "Hvitt Hav"

Det er krig og året er 1944, bok nr 2 om folket på Barrøy

Hvitt hav er oppfølgeren til suksessromanen "De Usynlige" Du kan kikke på den omtalen, som er stort sett bilder fra samme området som  moren til Roy kom fra og hvor han tilbringer mye tid nå, selv om Barrøy er oppdiktet er det i dette landskapet det skjer.
Fra mitt innlegg dengang, desember 2013: Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.
                    Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Siden jeg har røtter og lest alle dagbøkenen til Arnold og brevvekslingen mellom pappa og fam. vet jeg akkurat hvordan det var i denne tidsperioden der oppe på Helgelandskysten. Denne boka er utrolig realistisk for meg, (Arnold døde januar 1945), så jeg fikk aldri møtt min onkel.

     

TIL BOKA:
Ingrid har blitt 35 år gammel, hun har jobbet på et fiskmottak/fabrikken, til hun en vakker dag plutselig vil tilbake til Barrøy. Året er 1944 og det er krig og uttrykt over alt. Hun kommer tilbake til øya i november, det isende kaldt og alt er så lite, smått og innestengt,  hun føler stilheten og blir overmannet av den.

I bok en, ble vi kjent med Tante Barbro som nå har blitt 59 år er på sykehuset etter et lårbensbrudd og sønnen hennes Lars som skulle overta Barrøy, er reist til Lofoten. Dit dro han sammen med Felix for mange år siden. Susanne dro fra øya bare 14år gammel, med alle øyas sparepenger og lite har de hørt fra henne i ettertid. Foreldrene er døde, så Ingrid er helt alene. Hun fisker, setter garn og er ikke redd.

En dag ser hun klær drive i land, ørner, måker, ravn og kråker over alt. Et lik driver i land med tysk uniform og en halvdød mann finner hun plutselig, hun får han inn i varmen, tiner han opp, vasker han, gir han mat og steller med alle sårene hans. Men, hvor kommer han fra, for han snakker ikke tysk?
Hun skyter fuglene som spiser på likene som kommer som små bevegelige holmer "hun redder døde"og samler de opp, sier hun til og om seg selv. Skipet Rigel  (les her om skipet) har blitt bombet.

Aleksander viser seg å være russisk, hun får han på beina og hun hørte han gråte om natta. ... dette er et veldig poetisk og en usedvanlig vakker del av boka.... jeg sier ikke mer om det.

Folk driver med svartebørshandel og tusler og lurer hverandre over alt, man kan egentlig ikke stole på noen. Ingrid drar og varsler Lensmann Henriksen og den tyske Løytnant Hargel kommer og henter likene. De tror ikke hun er alene der ute men skjuler noe......det får store følger for henne.

Hun kommer på sykehuset og opplever litt av hvert. Hun møter mange Finnmarkinger som er blitt evakuert og skal tvangsinterneres hos folk, også hos henne. Hun tar tak i alt og handler selvstendig.
Ingrid er ei skikkelig stolt, stri og handlekraftig kvinne, man blir imponert. Boka skildrer så mye om håndverk, fisketeknikker, hvordan menneskene oppførte seg og var medmenneskelige i denne vanskelige situasjonen. Barn, hvordan de måtte tidlig krøkes og ble satt i arbeid, der var det ingen kjære mor, alle måtte trå til. Veldig reelt beskrevet.

Jeg vil ikke røpe for mye av innholdet, men den er spekket av små og store fortellinger om livet, slik det var under krigen og frigjøringen. Vi følger Ingrid et år i denne boka.
Ingrid får også oppleve kjærligheten, men det må komme flere bøker for hvordan gikk det med ingeniøren fra Leningrad? Alt folket som kom til Barrøy osv

Jeg føler at jeg får skikkelig nordlands sug når jeg hører denne lydboka!
UTROLIG Flott bok!
Det er ikke lang, men sier så mye. Håper ikke jeg har røpet for mye!

De Usynlige ble nominert til Brageprisen 2013, men han fikk den ikke.
Håper han når opp med denne!

Fantastisk godt innlest av Nils Johnson
Tid 6 timer og 7 minutter, utkom på Lydbokforlaget 2015
Lånt på biblioteket

Jacobsen Roy " Fugler og soldater"

Noveller!

15 veldig forskjellige noveller som man må fordøye en etter en. Svært korte, men innholdsrike fortellinger.

Historien om lærerer som skulle prøve seg som aksjemegler syns jeg tross alt gikk hel til topps. Den måtte jeg høre to ganger for den var så imponerende. Litt som "spillerne" av Dostovjevski, men i moderne stil.

En annen heter "sigøynerne", en historie om fremmedfrykt og inngrodd mistanke mot et folkeslag som bare vill deg ondt. Egentlig ganske dagsaktuell, nå med alle flyktningene som kommer til Norge.

To ble nå nevn og betyr derved at de 13 andre ikke var dårlige. Jeg har bare ikke  tid til å skrive mer.
Les eller hør den selv.

Noveller er fantastisk noen ganger, når man har litt mye på agendaen slik jeg har for tiden.

Opplest av Wenche Medbøe, nydelig lest.
utkom i 2001 på Cappelen forlag
Spilletid 4t og 30 min.

Teige Trude "Mormor danset i regnet"

Hvorfor så mye hemmeligheter, som skaper kaos i livet? 

Det var en annen tid og en annen setting og alt var anderledes...

En roman som bygger på sanne fortellinger fra norske jenter som fant seg tyske kjærester under krigen og  ble kalt tyskertøser. Jeg gledet meg skikkelig til å lese denne boka siden jeg har vært opptatt av tematikken og lest flere slike bøker som omhandler dette. F.eks bøker som: AAge Sivertsen " 9. april 1940"  og AArnes Helle "Tyskerjentene" osv
I forordet skriver forfatteren om hvordan hun har funnet frem til stoffet ved å ha intervjuet flere norske kvinner som opplevde akkurat dette, å bli forelsket under 2. verdenskrig med fienden. Det finnes mange historier og vi vet at de hadde det ikke lett, blant annet at de mistet statsborgerskapet til Norge og sitt norske pass, så de kom seg ikke hjem. De måtte søke om tillatelse om hjemmebesøk til fam. osv men, det var ikke alltid de fikk innvilget dette.
Ut ifra alle historiene forfatteren har samlet og blitt fortalt har hun så komponert denne romanen.

Romanen:
Juni arver huset etter moren Lilla, da hun dør. Huset som egentlig er besteforeldrenes hjem, ligger ute på ei øy ved Kragerø. Det er bare gamle Alfred som fremdeles er den fastboende der nå og han frakter Juni ut til øya. Juni har stukket av fra en voldelig mann og finner ut at hun er gravid med hans barn.


Hun begynner å rydde i huset, hvor hun vokste opp sammen med delvis moren og alltid sammen med besteforeldrene i barndommen. Det er mye å ta tak i siden moren Lilla drakk alt for mye de siste årene og huset er ganske nedslitt og kaotisk. Men, Juni går alvorlig inn for å rydde og en dag finner hun et bilde av mormor og en tysk soldat, hvem er han? 

Hun begynner å nøste opp hva som skjedde under krigen. Har mormor vært i Tyskland. Hvem er Lilla`s far? 
Hvorfor var det et så stort fiendskap mellom moren og Lilla, de kranglet bestandig. Morfar meglet og var den gode ånd i huset, men han fortalte heller ingen ting om gamle dager. Hun viste han hadde vært sjømann under krigen, det var alt.

Teklas reise hjem til Norge ble lang og kronglete. Krig og krigshistorier er forferdelig, men her blir boka litt vell dramatisk og bruken av dramaturgi og når det tipper over til krimsjanger  og overtar historien, faller noe av det som fortelles bort. Når dramatikken overtar, mister man grepet på den sanne historien.
Hennes gode nabo og hjelper Georg drar av gårde til Tyskland for å finne ut av hva som skjedde. Jakten på sannheten fører Juni og Georg til en liten by Demmin, hvor Otto kom ifra.  Denne byen ble en del av den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Russerne herjet vilt og gjorde som de ville.  Vi følger historien om hvordan mormor Tekla og Otto er i interneringsleir i Norge. Sjokket ankommer de Kiel og ser tyskland i ruiner. Turen hjem til Demmin og det som møter dem er ikke hyggelig stoff......jeg røper ikke mer

(Noe jeg også har lest bøker om og alt det vonde de opplevde som feks i boka til:

 "Wenche Muhleisen, kanskje det enda ..."   der hun fortalte om farens familie i slovenia, som ble fratatt alt.)

Boka er preget av fortielse og dette får også konsekvenser både for Tekla selv, hennes datter Lilla og Juni da vi hører om hvorfor ikke Juni fikk vite om hvem som var hennes far. 
Kjærligheten seirer tilslutt for Juni og det var bra hun fant ut av alt dette.

En flott historie som er skrevet litt for overtydelig i alt for mange sekvenser. Den blir nesten litt ukebladaktig føljetong stil og det passer lite til tematikken.  Den er litt for overtydelig og graver seg ned i sentimentalitet som er formet litt klisjé og teatralsk.

Det er synd at den ikke har fått et annet preg eller er det bare jeg som er snerpete, har lest litt for mange sanne historier og at denne miksen mellom spenning og roman derfor ikke fenget meg helt?

Hun har så  flott materiale. Jeg må innrømme at jeg leste boka over to dager for den var fascinerende, spennende, litt krimaktig å lese, men i etterkant.....synd å omforme dette stoffet slik.
Jeg har faktisk brukt mange dager for å reflektere over boka og den havner nok bare midt på treet hos meg. 

Boka har 320 sider og utkommer i oktober 2015

Takk til Aschehoug for leseeksemplar