onsdag 6. juni 2018

Litteraturfestivalen del 2

Lillehammer Kunstmuseum

Har utstilling " PARISERNE".
Henri Matisse(1869-1954) regnes som en av det 20.århundrets viktigste kunstner. Fra 1908 og i drøye tre år drev han den radikale malerskolen Academie Matisse i Paris. Ca hundre elever var det hos han i løpet av den tiden, de ble kalt PARISERNE.
Det var ca 15-20 nordmenn, der de mest sentrale var Henrik Sørensen, Jean Heiberg, Axel Revold og Per Krogh.
De ble modeller for det modernistiske maleriet i Norge, og kom til å prege norsk kunst og kulturliv i over 50 år gjennom å være lærer og samfunnsengasjerte borgere.
Særlig maleriene de skapte de første tiårene etter undervisningen de fikk, kan fremstå som originale og nyskapende.
Utstillingen viser mange arbeider som aldri har blitt vist før.
Bilde er av Henrik Sørensen
Axel Revold , fiskere på Middelhavet 1914

Henrik Sørensen,, Fra Kviteseid 1910

Per Krogh, Carbaret 1912 og akt 1919

Per Krogh, Skyggen 1915 og Dame i rødt 1924

Tar man seg en runde i  museet er det mye fint å se:
Gitte Dæhlin 1956-2012, "Gryende oppstand" 1994 i Pappmasje, konkylie, glass og stål

Gitte Magnus, Fjern deltaker 1979


Anders C. Svarstad 1869-1943, "Fra Hammersborg" 1901. 
Måtte jo ta med et bilde fra Sigrid Undset sin mann, veldig tungt og dystert i uttrykket.



Så tilbake til Litteraturfestivalens program på Fredag 1. juni

 Da var det den tyske forfatteren Jenny Erpenbeck i samtale med Ellen Sofie Lauritzen
Hun fortalte å leste fra boka si "Alle dagers ende".Denne boka har fått strålende kritikker, så den skal jeg lese. Det var fint å høre henne lese på tysk også at det ble leste det samme på norsk etterpå.
(uff, så dårlig jeg er i tysk, kan nok bare Derek tysk)

Arkitektur er det også spennende å se på.
 Lillehammer Kunstmuseum, bakfra og et av de tradisjonelle husene i sentrum. 

Helt til slutt: Til Flammede år på Elefant Kunsthall.
De sa ikke hva de het, disse unge Flammeforfatterne.
Hun første leste nydelige dikt, var 20 år og heter Nora Aschim. 
Hun til høyre, hadde virkelig mange humoristiske kommentarer, morsomt

Håvard Nilson, leste fra boka si Litt som den gangen...

Suzanne Brøgger skulle jeg gjerne ha sett på #metoo, men det fikk jeg ikke med meg. 
Jeg så henne da jeg var veg til stasjonen så da måtte jeg bare knipse henne.  

Jeg skulle gjerne ha vært der lenger, både på fredags kvelden og lørdag. 
Det får bli et annet år!
Fantastisk vær!
Herlig stemning!

Del 1 finner du her

mandag 4. juni 2018

Litteraturfestivalen på Lillehammer 2018, del 1

 Fredag 1. juni. Mitt første stopp var teltet på Stortorget. Maria Parr, har skrevet barneboka: "Keeperen og Havet" Det er en bok om den følsomme jenta Lena som blir mobbet, men hun finner sin egen strategi.


Elias Våhlund var svensk og har skrevet "Håndbok  for superhelter". Den er om den 9 år gamle Lisa.
Samtaleleder Helene Voldner, konkluderte med at de to jentene hadde nok blitt gode venner, for de har så mye felles.

 Bjerkebæk og Sigrid Undset  sitt hjem var neste stopp. Det er underlig å gå opp alle bakken som jeg husker jeg travet oppover hver dag til barnehage (med følge) og førskole. Vi bodde på Busmoen (andre siden av jernbanen) og turen gikk rett oppover. Tenk der gikk jeg hver dag alene som 6 åring.

 Bjerkebæk er et vakkert sted og i det flotte været var det en opplevelse å komme tilbake dit.

Tone Skjelbo fra Litteraturfestivalen  introduserte dagens foreleser, Kristin Brandsegg Johansen

Det er denne rosa boka Kristin har skrevet, hun bodde en sommer på Bjerkebæk og fikk skrive der.
Denne boka har jeg omtalt : Jeg har levd i dette landet i tusen år, og er veldig bra 

Kristin Brandsegg Johansen vare en flott foreleser som tydelig hadde kost seg med å skrive denne boka. Hun var så engasjert og fortalte hvorfor hun fra ungdomstiden hadde vært betatt av Sigrid Undset. Hva er det med Kristin Lavransdatter som aldri slipper taket i oss? Ja, man kan undre for jeg er også veldig opptatt av henne. Denne rosa lille boka gir oss en del svar, men kanskje ikke alt. Flott!
Jeg skulle gjerne ha vært på flere Undset foredrag, for de hadde ulik tematikk.

Dette bildet henger i kafeen og jeg synes at det er morsomt å ta med. 
Sigrid med de tre ungene sine. Hvem de to jentene er vet jeg ikke, men sikkert barnepiker.

Bjerkebæk fra  inngangen.

Det var en utrolig varm dag, men i storgata er det alltid mye folk.
Galleri Zink var neste stopp

Kunsthåndverker Dag Bratbergsengen og Edvard Hoem er søskenbarn med tvillingsøstre som mødre.
Dag vokste opp på Lillehammer og leire ble hans uttrykksmiddel, og han viser i Galleri Zink mange morsomme figurer som kanskje kan fortelle oss noe om hvem vi er og han fortalte hvordan han jobbet. Dag har også utgitt en bok om sine arbeider.
Fetteren Edvard som vokste opp på Nordvestlandet, var odelsgutten som takket nei. Han ville skrive og han har utgitt utrolig mange bøker som vi kjenner. Link til omtalene jeg har om han

Ingar Sletten Kolloen er det som ledet samtalen mellom dikteren og keramikeren. 
Han har skrevet mange biografier og var flink til å lede samtalen

Her ser vi skapningene som kommer tytende ut av leiresekken

Nr 24. Det hjelper lite å ha mange bein å stå på, når de aldri er i bakken. Slik er det med Sigve
Nr. 20 Jens Jacob  var overhode ikke glad i katter.
Veldig morsomt å se hvordan Dag har utviklet seg, jeg har kjent han i mange år og han har jobbet veldig annerledes før,

Kritisk ettertanke ble neste møte. Der tre profilerte litteraturkritikere snakket om tre ulike bøker. Bjørn Gabrielsen tok for seg boka av Eselets "Del likt" en meget spesiell bok, ja er det egentlig en bok eller et hefte?. Kristian Wiese fortalte om boka "Grensen" av Erika Fatland. 
Janneken Øverland tok for seg Jan Kjerstad sin bok "Berger". Hvorfor fikk nettopp disse bøkene så mye oppmerksomhet, nominasjoner og leser? Hva er disse bøkenes styrke og svakheter, var noe av det som ble diskutert. Noe var jeg enig i og annet ikke, men jeg har bare lest Berger.
Skal lese "Grensen "snart, det er en tykk bok!

Så gikk jeg på kunstutstillingen om Pariserne og Del 2 er her

søndag 3. juni 2018

Michela Murgia "Når tiden er inne"



 Boka er en fortelling fra Sardinia på 1950 tallet.

Den handler om den 6 år gamle Maria som måtte flytter fra sin mor og sine tre søstre. De var fattige, og når faren hennes dør blir de enda mer fattigdom i det lille hjemmet. Den eldre kvinnen Tzia Bonaria Urrai, ser problemet med fjerdebarnet og ber om å få ta seg av Maria. Hun kaller det sjelebarn, det å være fostermor det var en fin betegnelse.  
Sjelbarn er hva de kalles, barn som blir født to ganger, av en kvinnes fattigdom og av en annen kvinnes ufruktbarhet. Ved sin andre fødsel ble Maria en sen velsignelse for Tzia Bonaria.

Tzia er barnløs, syerske, gammel og enke, uten at hun ble gift, fordi mannen døde før de rakk bryllup.
Men hun er noe annet også....
Hos henne fikk Maria en seng som bare var hennes, hun ble sett og fikk god behandling hos Tzia og følte seg betydningsfull. 
Tzia og Maria ble det store samtaleemne i Soreni, ingen skjønte hvorfor den eldre kvinnen ville ta til seg Maria.

Maria, ble boende hos Tzia i 13 år, men kalte henne ikke mor, mødre er noe annet, mente hun.  Maria knytter seg til Tzia som var en klok og snill fostermor. Maria hjalp sin biologiske mor og besøkte henne av og til, men Tzia ble hennes viktigste støtte i livet. 
Lærerinnen Luciana var også en som så og oppmuntret Maria og støttet henne. Folk på Sardinia har tydelig vis en annen dialekt/språk og det var ikke så mange som var interessert i å lære seg Italiensk, men det fikk læreren overtalt henne til. Hun ble seinere et viktig bindeledd da Maria oppdaget at Tzia bedrev noe på natten. Maria vil vite sannheten og vil ikke bo hos Tzia mer.

Tzia var en Accabadora "Hun som fullfører", det er en helt spesiell rolle på Sardinia. Dette var veldig spesielt synes jeg, men kan skjønne den eller jeg er åpen for hva hun bedrev. Jeg røper ikke alt.

Maria får seg jobb som barnepike for en gutt og ei jente på fastlandet, i Torino. De bor i en herskapelig leilighet og de får ikke gå ut alene. Her får Maria god kontakt med jenta, men gutten er svært forknytt. Etter hvert er det som om Maria våkner og skjønner mer av hva hun har i seg, når hun endelig klarer å få kontakt med gutten som har traumer etter en opplevelse. Hun vokser i rollen, men en dag får hun et brev om at hun må komme hjem....

Romanen er vakkert skrevet, lettlest og fengende, historisk morsom med en del opplysninger om oppveksten på 50 tallet. Eks: lite skolegang, det var vanlig at jentene sluttet på skolen ved 13års alder, de skulle jo bare bli husmødre?
Den skildrer Maria, fosterbarnet på en fin måte og jeg ble glad i henne, hun hadde så mange fine sider, med omtenksomhet for andre og så når folk hadde det vondt.
Man kommer nok ikke utenom en kjærlighetshistorie, den er også flettet inn, på en følsom fin måte.

En bok som tar opp tematikken om aktiv dødshjelp, om livet og kjærligheten. Sardinia på 50 tallet er godt beskrevet, poetisk og teksten formidler gode stemningsbilder.

En bra, litt annerledes bok!

Utgitt på Pax, 2018
Utgitt på Italiens 2009
208 sider
Leseeksemplar



Andre som har omtalt boka: Beathesbokhjerte,

fredag 1. juni 2018

Oppsummering av leste bøker, mai





Mai har vært fantastisk flott! 


Hamsun sin siste bok. På Gjenngrodde stier.
Han har blitt en gammel mann og forteller om rettsoppgjøret etter krigen og hvordan han opplevde dette. Spettet med historier fra han lange liv og reiser- kom ut i 1949.





"Her inne et sted" er en novellesamling som utkom i 2013.

Nominert til Tarjei Vesaas sin debutantpris og fikk flere priser for denne boka.
Utgitt på Lydbokforlaget







 Dette er en ungdomsbok som forteller om Betzy Hun var jøde og måtte gjemme seg inn i et smalt lite kott i nesten tre år, når det var folk i nærheten. Hun overlevde krigen ved hjelp av vennen Arne, som ble hennes mann. Hun savnet alle hun hadde mistet og kom aldri over det. Hun døde ensom i Trondheim i 2004. En fin bok med mange svar på hva som skjedde og en fin måte å forstå krigen på.
Utgitt på Cappelen Damm.
Boken bygger på en sann historie som er godt dokumentert.


"Madonna i Pels"
En fantastisk god kjærlighetsroman skrevet i 1943, utgitt på nytt.
En god klassiker som man fordyper seg helt i, med mange spørsmål som er like aktuelle i dag som den gangen den ble utgitt.
Jeg storkoste meg med denne!
Utgitt på Lydbokforlaget





Dødevaskeren er en viktig, godt fortalt, voldsom bok om kvinneforakt innen muslimske kretser, Hvordan kvinnesyn de har og hvordan kvinner blir behandlet. Om vold, æresdrap og slekta sitt ansvar.
Ikke bli skremt, les den!
Utgitt på Aschehoug







Hans Børli, "Jeg vil male med oker, sot og blod" dikt i samling. En prisbelønnet dikter var temaet denne gangen i dikt-sirkelen. Det er 100års markering for han i år og naturlig for meg å hedre som bor i Hedmark.










Den siste vikingkongen "Djevelens rytter", bok nr 2. Av Jan Ove Ekeberg. Dette var en fantastisk flott oppfølger, spennende og godt skrevet om Harald sin ferd til Konstantinopel. Alle slagene, volden, kjærligheten, folkeslagene, livet som kriger, folkelivet osv.. For de som liker historiske romaner med  ispedd av fantasi er denne bare helt topp. Lydbokforlaget/Gyldendal.
Den var fantastisk bra!







Denne boka er om et fosterbarn på Sardinia på 50 tallet. "Når tiden er inne" handler om livet, oppvekst,skolegang, kjærlighet, død og aktiv dødshjelp.
Absolutt en fin bok!
Utgitt på Pax








5. Romaner, Hamsun, Dødevaskeren, Madonna Pels, vikingeroman, fra Sadinia
1. novellesamling
1. diktsamling
1. ungdomsbok, biografisk om  krig og jøder
= 8 bøker

Ellers har dette vært en travel måned, med montering av kunsthåndverkerutstillingen "Anno2018" på Domkirkeodden, hus, drivhus, hage og hyggetur til Amsterdam.

,

                                      
Anno 2018 utstillingen! Utstillingen jeg har vært med å organisere/kuratere med 20 norske Kunsthåndverkere i Tre, Metall og Tekstil  på Domkirkeodden, Hamar 9. mai- 16. sept







Amsterdam 11-14 mai; ikke så lang utflukt, men veldig hyggelig

 
Insektene surrer og kastanjen blomstrer

Flommen er over

varme dager i hagen, kombinert med skraping og maling av vinduer.