mandag 11. juni 2018

Middelalderfestivalen på Hamar, 2018


Lørdag og søndag, del1
Middelalderfestivalen startet på fredag ettermiddag 8 juni og var hele lørdag og søndag. 
Både store og små møtes på denne festivalen, i år var ca 10 000 innom. 


Jeg var her på lørdag og hørte på foredrag og vi som har utstillingen "Anno 2018" på Aulatoppen hadde  Kunsthåndverkernes Catwalk i Hamardomen. (kommer mer om det i del 2)

 Søndag var jeg litt rundt og kikket, men var mest nede ved båtene Olav Kvite og  Mjøsen Lange, 
der hjalp jeg alle de som ville på en liten tur med vikingskipene. (Kommer mer om det i del 3)


Det er veldig mange håndverkere som møtes her. Det er imponerende å se hva de lager, som her masker i skinn, han starter først med å lage en modell i treverk.

Gamle teknikker taes opp som her. Hamar damen trykker med blokktrykk på skinn, vakkert arbeid!

Økser og slagvåpen finnes i alle utgaver fra lektøyvarianter til barn og flotte smidde flotte ting.
Men, det er jo utrolig morsomt å gå rundt der å se på alle menneskene. Det var veldig varmt, så det var ikke bare disse mennene som gikk i undertøy og hatt, men flotte var de.

Det er telt over alt som selger det utroligste, fra knappenåler i bronse, materialer i lin og ull, redskap, tilbekør av alle slag og naturligvis alt mulig annet. Vil du se fra tidligere år finner du det HER

Å kikke inn i teltene der de bor er veldig morsomt, dette er et riddertelt.
Det deltar folk fra alle tenkelige land på festivalen, det skaper stemning og variasjon!

Dette er også et flott riddertelt

Her er det en besøkende som har tatt en pust i bakken og laget sitt telt til barnet, solskjerm.
Så hyggelig, med Hamardomen i bakgrunnen


Morsomt foredrag om klær: Tuadorkjolen fra Henrik den 8 tid.
"Fra innerst til ytterst" foredrag hvor Ine Aasen forteller om påkledningen av en "Tuadorlady", 
litt av et motekrav!
Hun stiller i hvit undertøykjole i lin- serk. Shorts som hun hadde under kjolen hadde de ikke. Korsettet dras over hodet, snøres av hennes hjelper, det skal være så flatt som mulig over bysten.
 De rike kledde ikke på seg selv, den gang da måtte man ha hjelp. 

Underskjørtet må på, hofteputen er på plass. Skjørtet har en lengde på  4,5 meter, det er mye stoff som skal samles i livet. 

Her har Ine fått på seg forkle og har blitt snørt foran. Forstykket som er helt stift settes på med nåler

Her har hun fått på ermene også, da er det bare hodeplagget som manglet.
Ermer, forkle og forstyke byttes om og kjolen blir en helt annen.

Takk for en veldig humoristisk og spennende påkledning!
Kjolen er i silke og bare i materialer kostnader ble det ca 7000kr, så kunne man starte å sy!

Det tok nok sin tid og man slet og bannet så man så mannen med ljåen, kan jeg tenke meg.
Denne var meget snill!

Inne i Hamardomen var det vakker sang. 
Etterpå var det "Kunsthåndverkernes Catwalk"


Del 2 + 3: HER


lørdag 9. juni 2018

Bull-Hansen, Bjørn Andreas "Jomsviking"





En veldig god historie fra årene rundt tusenårsskiftet, vikingtiden!

Torstein Tormodson er fortelleren av denne historien, han har blitt en gammel mann og ser tilbake og minnes opplevelser fra da han var ung.
Boka starter veldig grotesk med at det kommer en gruppe voldelige vikinger, under lederen Ros. De dreper faren hans på en bestialsk måte og brenner ned huset deres øst i Viken. Torstein, er bare 12 år gammel blir ført vekk, han får en trellering smidd fast rund halsen og satt til å ro. Slik begynner Torstein sin tid som trell. Det er år 993 i Norge og det er mye ufred i landet.

Torstein og de andre trellene ror i mange dager og kommer til en Kaupang, der Ros drikker seg full og de andre trellene blir solgt til noen Islendinger, de trengte roere og trengte ikke unggutten Torstein, han blir solgt til en gammel mann med navn Halvdan Knarresmed i Kaupangen. Han er båtbygger og av han lærer Torstein å lage buer for salg, og kunsten med å bygge båter og å smi. Halvdan er en snill mann og Torstein blir kjent med en hund, den har bare tre bein, han kaller hunden Fendre.
Torstein, tenker mye på den fem år eldre broren Bjørn som har reist ut i verden og han ser han for seg. Tenk om han kunne reise ut å treffe han slik at de kunne finne og hevne farens drapsmann. Det er »et blot" hos storbonden Harald Røde, dere ofrer de en hest til de norrøne gudene og drikker seg fulle. Det er første gang for Torstein at han drikker og det er en ganske skremmende opplevelse for unggutten.

Halvdan Knarresmed blir syk utpå vinteren og sengeliggende, Torstein bygger på byrdingen hele vinteren alene, det et vanskelig og hard arbeid. 
Halvdan dør og et vikingskip kommer inn til Kaupangen, den dagen isen går. De er vikinger som er ute på tokt og det er voldsomme scener som utspiller seg i slaget.

Torstein kommer seg unna og tar med seg den trebente hunden Fenre og ror av garde, han er 13år gammel. Det blir en lang eventyrlig reise til Orknøyene, hvor han blir en hel sommer. Han reparerer en båt og bor på Grimsgård, de er kristne ikke han. 
Han drar ut i sin lille båt igjen og ferden går videre til, Ile of Man, Jorvik, (nå York) og tilbake til Orknøyene.  Sigrid var en så vakker jente, han likte henne. Da han kom tilbake var Sigrid sin far død og han var uønsket som hedning på Grimsgård. Han flytter inn i Hutten - smedens hus. Dette utdyper jeg ikke mer her, det er fine fortellinger fra reisen, landskapet og folk han møter på de ulike stedene. Jeg kjenner meg igjen i Jorvik av beskrivelsene.

Torstein blir en av Olav Tryggvasons menn, da Olav med fire langskip ankommet Orknøyene med en båt som var skadet, den ordnet Torstein som regnes seg som båtbygger, 14 år gammel. En femte båt kommer inn og et uventet møte og stor glede skjer Torstein, undere skjer....

Olav er en karismatisk mann, han var selv trell til han var ti år, forteller han Torstein, hos en bonde i Estland. side 189:
Det var Sigurd, Olavs onkel som kjøpte han fri. Sigurd gjorde tjeneste som kriger for fyrst Vladimir i Gardarike, og det fikk Olav også, de gjorde kriger av han. Vikingene som tjente hos han ble kalt væringer, og som jomsvikingene var de omspunnet med myter og sagn.

Da de dro vider til Norge for å ta Håkon Jarl og samle Norge til et rike, ble Torstein med. Det ble en opplevelsesrik tur, men mye rabalder oppe på Lade, Trøndelag. Der dukker også Ros opp og Torstein får se helt andre sider av Olav Tryggvason så her skjer det mye og det blir store endringer i statusen for guttene.

Bjørn er hard skadet etter holmgang, men de får bygget seg en båt og de kommer seg avgårde etter noen tid. Utrolig hva den 14 årlige gutten allerede har lært seg, av fangst, smiing og båtbyggerkunst. Havet kaller og de opplever litt av et eventyr.
Været er stadig på deres side, det tordner og lyner da de nattestid ror avgårde, men når det begynte å lysne var de midt ute på Trondheimsfjorden og kunne heise seilet. På havet føler de fredløse guttene og Fendre seg tryggere. Fra Trøndelag til sørspissen av Norge tok det dem tolv dager.

Videre drar de til Jomsborg, der de blir godt mottatt fordi Torstein hadde hjulpet Halvor da han ble forfulgt av noen et par år før. Der blir de godt mottatt og får mat, husrom og opplæring til å bli dyktige Jomsvikinger. 
Lykken og roen der varer ikke evig og snart er de på veg videre og ut på havet. Væringene må etter en tre ukers lang vandring kommer de frem og nå tjener de under venderkongen Borislav og hans krigere.
Det blir etterhvert flere slag, kjærlighet, og flukt. En godt komponert bok. Godt fortalt om hendelsene som både er groteske, voldsomme, urealistiske for meg og humoristiske. En god miks av alt dette gjør at den er spennende og god. Han skriver godt, god kunnskap om verktøy, mat, utstyr, religion osv. Men at de ikke frøs i hjel undere meg på. Levende og godt fortalt.

Jeg avslutter der og sier at boka avsluttes med Slaget ved Svolder, det største slag noen sinne. Torstein blir hedret, får seg båt og drar videre på nye eventyr, så jeg skal følge med han videre på ferden.
Likte veldig godt den lille sidehistorien om hvor viktig hunden Fenre var for Torstein, han var selskap, vakt, sengevarmer, skeptiker og lojal venn. Hans omsorg for han var skjønn!

Denne boka er en skikkelig eventyrroman, litt humoristisk og på kanten grotesk. Stilen kan minne litt om serien "Vikingene" som gikk på TV. Den serien så jeg litt på, men synes ikke så mye om, denne boka var mye bedre.


Jeg vil anbefale å høre lydboka, den er veldig bra.
Finn Schau leste, han var nok litt forkjølet i starten, men ellers leser han veldig, veldig bra!
Den er så spennende at man klarer ikke å stoppe, men blir besatt av å høre videre.



Lydbokforlaget  2018, 21timer 16 min, lytteeksemplar

Utgitt hos Gyldendal i 2018, 574 sider, leseeksemplar






Bjørn Andreas Bull - Hansen f 1972 har skrevet mange romaner. 
Med denne romanen fikk han sitt internasjonale gjennombrudd.


Gleder meg til å lese neste!




Jeg er med å på vikingbåten Olav Kvite og båten til venstre er  Mjøsen Lange fra Lillehammer.
 Nå reker jeg ikke mer, skal på Middelalderfestivalen på Hamar!

Bilder fra i år og andre år HER

onsdag 6. juni 2018

Litteraturfestivalen del 2

Lillehammer Kunstmuseum

Har utstilling " PARISERNE".
Henri Matisse(1869-1954) regnes som en av det 20.århundrets viktigste kunstner. Fra 1908 og i drøye tre år drev han den radikale malerskolen Academie Matisse i Paris. Ca hundre elever var det hos han i løpet av den tiden, de ble kalt PARISERNE.
Det var ca 15-20 nordmenn, der de mest sentrale var Henrik Sørensen, Jean Heiberg, Axel Revold og Per Krogh.
De ble modeller for det modernistiske maleriet i Norge, og kom til å prege norsk kunst og kulturliv i over 50 år gjennom å være lærer og samfunnsengasjerte borgere.
Særlig maleriene de skapte de første tiårene etter undervisningen de fikk, kan fremstå som originale og nyskapende.
Utstillingen viser mange arbeider som aldri har blitt vist før.
Bilde er av Henrik Sørensen
Axel Revold , fiskere på Middelhavet 1914

Henrik Sørensen,, Fra Kviteseid 1910

Per Krogh, Carbaret 1912 og akt 1919

Per Krogh, Skyggen 1915 og Dame i rødt 1924

Tar man seg en runde i  museet er det mye fint å se:
Gitte Dæhlin 1956-2012, "Gryende oppstand" 1994 i Pappmasje, konkylie, glass og stål

Gitte Magnus, Fjern deltaker 1979


Anders C. Svarstad 1869-1943, "Fra Hammersborg" 1901. 
Måtte jo ta med et bilde fra Sigrid Undset sin mann, veldig tungt og dystert i uttrykket.



Så tilbake til Litteraturfestivalens program på Fredag 1. juni

 Da var det den tyske forfatteren Jenny Erpenbeck i samtale med Ellen Sofie Lauritzen
Hun fortalte å leste fra boka si "Alle dagers ende".Denne boka har fått strålende kritikker, så den skal jeg lese. Det var fint å høre henne lese på tysk også at det ble leste det samme på norsk etterpå.
(uff, så dårlig jeg er i tysk, kan nok bare Derek tysk)

Arkitektur er det også spennende å se på.
 Lillehammer Kunstmuseum, bakfra og et av de tradisjonelle husene i sentrum. 

Helt til slutt: Til Flammede år på Elefant Kunsthall.
De sa ikke hva de het, disse unge Flammeforfatterne.
Hun første leste nydelige dikt, var 20 år og heter Nora Aschim. 
Hun til høyre, hadde virkelig mange humoristiske kommentarer, morsomt

Håvard Nilson, leste fra boka si Litt som den gangen...

Suzanne Brøgger skulle jeg gjerne ha sett på #metoo, men det fikk jeg ikke med meg. 
Jeg så henne da jeg var veg til stasjonen så da måtte jeg bare knipse henne.  

Jeg skulle gjerne ha vært der lenger, både på fredags kvelden og lørdag. 
Det får bli et annet år!
Fantastisk vær!
Herlig stemning!

Del 1 finner du her

mandag 4. juni 2018

Litteraturfestivalen på Lillehammer 2018, del 1

 Fredag 1. juni. Mitt første stopp var teltet på Stortorget. Maria Parr, har skrevet barneboka: "Keeperen og Havet" Det er en bok om den følsomme jenta Lena som blir mobbet, men hun finner sin egen strategi.


Elias Våhlund var svensk og har skrevet "Håndbok  for superhelter". Den er om den 9 år gamle Lisa.
Samtaleleder Helene Voldner, konkluderte med at de to jentene hadde nok blitt gode venner, for de har så mye felles.

 Bjerkebæk og Sigrid Undset  sitt hjem var neste stopp. Det er underlig å gå opp alle bakken som jeg husker jeg travet oppover hver dag til barnehage (med følge) og førskole. Vi bodde på Busmoen (andre siden av jernbanen) og turen gikk rett oppover. Tenk der gikk jeg hver dag alene som 6 åring.

 Bjerkebæk er et vakkert sted og i det flotte været var det en opplevelse å komme tilbake dit.

Tone Skjelbo fra Litteraturfestivalen  introduserte dagens foreleser, Kristin Brandsegg Johansen

Det er denne rosa boka Kristin har skrevet, hun bodde en sommer på Bjerkebæk og fikk skrive der.
Denne boka har jeg omtalt : Jeg har levd i dette landet i tusen år, og er veldig bra 

Kristin Brandsegg Johansen vare en flott foreleser som tydelig hadde kost seg med å skrive denne boka. Hun var så engasjert og fortalte hvorfor hun fra ungdomstiden hadde vært betatt av Sigrid Undset. Hva er det med Kristin Lavransdatter som aldri slipper taket i oss? Ja, man kan undre for jeg er også veldig opptatt av henne. Denne rosa lille boka gir oss en del svar, men kanskje ikke alt. Flott!
Jeg skulle gjerne ha vært på flere Undset foredrag, for de hadde ulik tematikk.

Dette bildet henger i kafeen og jeg synes at det er morsomt å ta med. 
Sigrid med de tre ungene sine. Hvem de to jentene er vet jeg ikke, men sikkert barnepiker.

Bjerkebæk fra  inngangen.

Det var en utrolig varm dag, men i storgata er det alltid mye folk.
Galleri Zink var neste stopp

Kunsthåndverker Dag Bratbergsengen og Edvard Hoem er søskenbarn med tvillingsøstre som mødre.
Dag vokste opp på Lillehammer og leire ble hans uttrykksmiddel, og han viser i Galleri Zink mange morsomme figurer som kanskje kan fortelle oss noe om hvem vi er og han fortalte hvordan han jobbet. Dag har også utgitt en bok om sine arbeider.
Fetteren Edvard som vokste opp på Nordvestlandet, var odelsgutten som takket nei. Han ville skrive og han har utgitt utrolig mange bøker som vi kjenner. Link til omtalene jeg har om han

Ingar Sletten Kolloen er det som ledet samtalen mellom dikteren og keramikeren. 
Han har skrevet mange biografier og var flink til å lede samtalen

Her ser vi skapningene som kommer tytende ut av leiresekken

Nr 24. Det hjelper lite å ha mange bein å stå på, når de aldri er i bakken. Slik er det med Sigve
Nr. 20 Jens Jacob  var overhode ikke glad i katter.
Veldig morsomt å se hvordan Dag har utviklet seg, jeg har kjent han i mange år og han har jobbet veldig annerledes før,

Kritisk ettertanke ble neste møte. Der tre profilerte litteraturkritikere snakket om tre ulike bøker. Bjørn Gabrielsen tok for seg boka av Eselets "Del likt" en meget spesiell bok, ja er det egentlig en bok eller et hefte?. Kristian Wiese fortalte om boka "Grensen" av Erika Fatland. 
Janneken Øverland tok for seg Jan Kjerstad sin bok "Berger". Hvorfor fikk nettopp disse bøkene så mye oppmerksomhet, nominasjoner og leser? Hva er disse bøkenes styrke og svakheter, var noe av det som ble diskutert. Noe var jeg enig i og annet ikke, men jeg har bare lest Berger.
Skal lese "Grensen "snart, det er en tykk bok!

Så gikk jeg på kunstutstillingen om Pariserne og Del 2 er her

søndag 3. juni 2018

Michela Murgia "Når tiden er inne"



 Boka er en fortelling fra Sardinia på 1950 tallet.

Den handler om den 6 år gamle Maria som måtte flytter fra sin mor og sine tre søstre. De var fattige, og når faren hennes dør blir de enda mer fattigdom i det lille hjemmet. Den eldre kvinnen Tzia Bonaria Urrai, ser problemet med fjerdebarnet og ber om å få ta seg av Maria. Hun kaller det sjelebarn, det å være fostermor det var en fin betegnelse.  
Sjelbarn er hva de kalles, barn som blir født to ganger, av en kvinnes fattigdom og av en annen kvinnes ufruktbarhet. Ved sin andre fødsel ble Maria en sen velsignelse for Tzia Bonaria.

Tzia er barnløs, syerske, gammel og enke, uten at hun ble gift, fordi mannen døde før de rakk bryllup.
Men hun er noe annet også....
Hos henne fikk Maria en seng som bare var hennes, hun ble sett og fikk god behandling hos Tzia og følte seg betydningsfull. 
Tzia og Maria ble det store samtaleemne i Soreni, ingen skjønte hvorfor den eldre kvinnen ville ta til seg Maria.

Maria, ble boende hos Tzia i 13 år, men kalte henne ikke mor, mødre er noe annet, mente hun.  Maria knytter seg til Tzia som var en klok og snill fostermor. Maria hjalp sin biologiske mor og besøkte henne av og til, men Tzia ble hennes viktigste støtte i livet. 
Lærerinnen Luciana var også en som så og oppmuntret Maria og støttet henne. Folk på Sardinia har tydelig vis en annen dialekt/språk og det var ikke så mange som var interessert i å lære seg Italiensk, men det fikk læreren overtalt henne til. Hun ble seinere et viktig bindeledd da Maria oppdaget at Tzia bedrev noe på natten. Maria vil vite sannheten og vil ikke bo hos Tzia mer.

Tzia var en Accabadora "Hun som fullfører", det er en helt spesiell rolle på Sardinia. Dette var veldig spesielt synes jeg, men kan skjønne den eller jeg er åpen for hva hun bedrev. Jeg røper ikke alt.

Maria får seg jobb som barnepike for en gutt og ei jente på fastlandet, i Torino. De bor i en herskapelig leilighet og de får ikke gå ut alene. Her får Maria god kontakt med jenta, men gutten er svært forknytt. Etter hvert er det som om Maria våkner og skjønner mer av hva hun har i seg, når hun endelig klarer å få kontakt med gutten som har traumer etter en opplevelse. Hun vokser i rollen, men en dag får hun et brev om at hun må komme hjem....

Romanen er vakkert skrevet, lettlest og fengende, historisk morsom med en del opplysninger om oppveksten på 50 tallet. Eks: lite skolegang, det var vanlig at jentene sluttet på skolen ved 13års alder, de skulle jo bare bli husmødre?
Den skildrer Maria, fosterbarnet på en fin måte og jeg ble glad i henne, hun hadde så mange fine sider, med omtenksomhet for andre og så når folk hadde det vondt.
Man kommer nok ikke utenom en kjærlighetshistorie, den er også flettet inn, på en følsom fin måte.

En bok som tar opp tematikken om aktiv dødshjelp, om livet og kjærligheten. Sardinia på 50 tallet er godt beskrevet, poetisk og teksten formidler gode stemningsbilder.

En bra, litt annerledes bok!

Utgitt på Pax, 2018
Utgitt på Italiens 2009
208 sider
Leseeksemplar



Andre som har omtalt boka: Beathesbokhjerte,