Italiaturen, Alba, foto-tur i nærområdet og Cascina Desderi, del 4

Alba er en forholdsvis stor by, en utrolig vakker by som ble grunnlagt 

før den romerske sivilisasjon Link til Wikipedia 

Inne i kirken, den det var bilde av over. Skjønne Italienske gater, uten biler, hyggelig

Jeg elsker disse Italienske husene og får Felini følelse (Filmskaperen)

Her satt noen av oss og hadde bestilt mat, som lyn fra klar himmel kom regnet og vi løp inn, 

 mat ble det. På vegen hjem i Taxi tordnet og lynte det i et sett. 

Tilbake til Vingården vi bodde på:

Jeg liker å gå på fotosafari alene, her forlater jeg vingården og finner vegen i enden
av denne rekka med vindruer.

Masse vis av flotte blomster over alt

Her vokser druene ut på vegen, i et kaos av planter og ugress.

Hva nå dette er vet ikke jeg, men flotte former

En søt liten hvilebrakke i skogen

Alle eiendommene er skikkelig gjerdet inn med porter i alle former og fasonger etter smak og behag.

Hva er dette for en blomst, for den vokser på så store trær?

Eikenøttene var av en annen sort en hjemme.

Jeg undret meg på det skilte, men skjønte at her var det bratt både oppover og nedover, for om vinteren er det snø her. 

Det er ikke bare i Norge vi har hårnåls-svinger. 

Frodig og flott landskap

Et foto stilleben sto klar  

Mange rare farger på husene, sjokk grønt! 

Dette var en smake bit fra min ca 5 km lange rundtur

Jeg må bare vise frem rommet jeg og en dame til delte. 

Delikat og vakkert interiør som passet til huset.

Alle rom var helt ulike i stil og farger og nydelige!

Det var så gjennomført, med bilder og annen kunst over alt.

Vil du se flere bilder av rom, ta en titt på hjemmesiden deres: http://desderi.com/

Roar er en av eierne og drev på hele tiden og ordnet over alt, med alt mulig!

Disse to eierne elsket kunst og her en noen bilder fra resepsjonen og tilhørende stue.

Art Deco var tydeligvis en stil de satte veldig høyt og det litt surrealistiske. 

Reidun på selve fødselsdagen, med kake til alle.

Takk Reidun for at jeg fikk bli med på denne morsomme formen for feiring av din 60 årsdag!

 Bilde er fra Festmiddagen av jubilanten,

 de andre deltakerne får være anonyme på nettet, vi var over 20 stk.

Det kommer flere bilder fra Milano, dit dro jeg og et døgn ekstra

Innlegg fra turen:

Del 1. I Milano og tidlig morgen i Piemonte, Asti

Del 2. Cascina Desderi, landsbyen og Asti

Del 3. Busstur i "Vinens verden, Savoyenes Rike" 

Del 4. Alba, foto-tur i nærområdet og Cascina Desderi

Del 5  Milano

Barna fra elven av Lisa Wingate

Historie om barn som ble bortført til barnehjem og videre til adopsjon i USA på 1920 --50 tallet.

Jeg falt for denne boka en dag jeg var på biblioteket og så den utstilt. Denne var kåret til beste historiske roman av Goodreads i 2017.  Som adoptivmor er man som en høk/høne etter tematikken. Boka har to fortellere, det er Rill fra 1939-40 som var barn på elvebåten Arcadis. Den andre er Avery i nåtid.

Rill er jenta som i 1939, tolv år gammel som sammen med sine fire søsken ble fraktet bort fra elva Mississippi, det de bodde på en elvebåt sammen med mor og far. De er alene fordi faren følger moren til sykehuset der hun venter tvillinger. Barna blir anbrakt på et barnehjem som blir drevet av organisasjonen Children Home Society, ved styrere Georgia Tann.

Rill og søsknene er helt sikre på at mor og far kommer og henter dem bare mor kommer ut fra sykehuset. Slik ble det ikke, de skulle adopteres vekk til rike familier. Rill og søsknene var lyshårete unger og de var de mest populære å ta hånd om, politiet bistod arbeidet til organisasjonen.

Avery er en ung overklasse advokat jente som har flyttet hjem for å hjelpe sin syke far, dette er nåtid. Hun begynner å stille spørsmål ved sin egen bakgrunn. Bestemoren Judy hadde kommet på gamlehjem, men hun hadde en hemmelighet, skjønner Avery. Hva var det?

Dette er kun en roman, men spiller på mange virkelige hendelser som man vet skjedde. Children Home Society var en organisasjon som var fra 1920-50. Vi vet at de ofte kidnappet enkeltbarn og barneflokker ut fra barnas hår og øyner, de med lyst hår og blå øyner var mest populære. Nyfødte barn ble også bortført på ulike måter. Her får vi høre hvordan det gikk med dem videre og hvordan de hadde det under ved styreren Georgia Tann. Som juger, utsnytter barna, utpressing av adoptivforeldre osv. Skremmende historier....

Greorgia Tann ble lenge betraktet som en god fe som utførte mye viktig arbeid for de fattige barna, men så skjønte man at hun utnyttet dem og forherliget alle situasjoner ved hvem de var og hvordan de hadde det på barnehjemmet. Hun fikk inn ca. 500 barn til sitt barnehjem som hun "solgte" vider til rike lyse amerikanere. Hun tjente en formue på dette. 

Tanns arkiv ble først åpnet i 1995 og da fikk mange muligheten til å finne igjen hverandre, til sine søsken og til andre familiebånd, men for mange var det for seint å finne noe familie i live.

 Boka startet veldig spennende og jeg klarte ikke å legge den fra meg, men etterhvert ble den litt veldig amerikansk i stilen for meg, nesten litt film-akting i beskrivelsene, med litt kjærlighet og andre dramatiske skildringer blandet inn.

Boka den minnet meg alt for mye om bok med nesten samme tittel:

Barna fra toget, utgitt 2014. (klikk på lenka)

Den var mer troverdig med den amerikanske historien i bakgrunnen og hvordan hovedpersonene ble kjent med hverandre. Det var en eldre kvinne fra toget og en ung rotløs jente i dag. Det viste seg at de slet med mye av de samme spørsmålene og opplevelsene om ikke å bli sett av fosterforeldrene, akseptert i samfunnet og sett ned på fordi de psykisk slet.

Utgitt på Cappelen Damm 2018

398 sider

Kilde: Biblioteket

Italiaturen, "Vines verden, Savoyenes rike", del 3

 Denne dagen dro vi på vin tur i buss med guiden Trond (en av eierne til stedet der vi bodde) Han startet allerede i Asti og fortelle om den enorme flaskefabrikken, vi kjørte forbi. Der var også fabrikken som laget etiketter til vinflaskene og forretninger som forhandlet maskinen for vinbøndene.

 Om jeg ikke husker feil, er dette slottet der Napoleon dro, og bodde en periode.

 (Nesten alle bildene er tatt fra bussen, så det blir der etter)

Vin markene suser forbi, der i står som stramme snorer

Vi skal og besøke dette stedet som presser, destillerer og lagrer vinen til Cascina Desderi.

 Vi går inn i produksjonslokalet etter å ha fått en rask info om høsting og pressing av druene

 Her lagres og står vinen til gjæring, enorme dunker 

 Vi hører på hvordan produksjonen skjer. Alt er tydelige merkingen, tenk om noen tusen liter ble feil 

Trond forteller om lagring, tapping, ulike fat, kvalitet osv. Vi fikk naturligvis teste litt vin.

 Denne vingården lå fantastisk flott til, med butikk hvor man kunne kjøpe vin. osv.

 Denne ovnen var helt utrolig flott og spesiell. 

Dette får være nok fra dette stedet som produserer vinen (litt gratis reklame fra meg)

 Turen går videre over fantastiske områder med vin produksjon

 Gjennom små byer, med store slott (Vin eiernes)

 Nydelig kulturlandskap

Vi fikk høre mang og meget om kulturlandskapet, kulturhistorisk og naturhistorisk.

 Verden er som et egg. Når jordplatene braket sammen for lenge siden dannet de fjellkjeden som går gjennom hele Italia fra nord til sør. Det som er spesielt i nord er at fjellene danner en hestesko i nord og gir derfor ekstra godt jordsmonn og solinnstråling for vindyrking.

 Disse bildene og de under er fra Barolo dalen, med 11 landsbyer. Den vinen som blir kalt kongenes vin og vinens konge kommer der fra.  I romertiden tok soldatene med seg vinranker fra Hellas til Italia, de hadde krav på en halv liter vin hver dag, derfor måtte den produseres på stedet. De første vinranken ble plantet på Sicilia og ved vulkanen Etna.

 Den gode vinen trenger 3 ting. Det er sol, vann og god jord. 

De kan strekke røttene sine ned i bakken opp til 20-25 meter etter vann.

Vinrankene blir mellom 70 og 100 år gamle, før de må erstattes.

 Vinen har første prioritert i bakker, særlig syd og syd-vest er best

 Fantastiske områder med vinranker

 Vi stoppet og tok en pause i Alba, mer om Alba i neste innlegg

 Vi ble kjørt til en fantastisk flott beliggende restaurant

hvor vi spiste og hygget oss lenge, for en utsikt!

Her ble vi servert en syv retters lunch, med vin til. Fantastisk godt og nydelig servert. 

Jeg klarte ikke spise mer den dagen

Så bar det hjemover, gjennom flotte landsbyer 

 og vin marker så langt øyet rekker

Etter så mange inntrykk, mye god mat og vin, 

gikk det nesten rundt i hodet mitt.

Innlegg fra turen:

Del 1. I Milano og tidlig morgen i Piemonte, Asti

Del 2. Cascina Desderi, landsbyen og Asti

Del 3. Busstur i "Vinens verden, Savoyenes Rike" 

Del 4. Alba og Asti 

Del 5  Et døgn i Milano

Spor i støvet av Katherine Webb

Leter man grundig nok i hukommelsen er det mangt som dukker opp. 

Både de gode minnene og de dårlige minnene.

Boka starter med bombingen av Bath i 1942. Frances skal passe en liten gutt, Davy Noyle seks år. Hun hadde gått seg en tur ut da bombeangrepet over Bath begynte. Davy var bort da hun kom tilbake, hun fikk panikk og en voldsom skyldfølelse over hva som har skjedd med han. Kan han ha død, ligger han på sykehuset, hvor er han? Hun leter desperat etter han over alt, moren som er litt likeglad, sier at han dukker nok opp.

Da bomberegnet gir seg og man starter med oppryddingen finner man et barnelik, men det er ikke Davy. Dette er et gammelt lik av Frances venninne Wyn, som har vært savnet i over tyve år.

Frances går inn i en traumatisk periode og jobber iherdig med gamle spor for å prøve å huske hva hun og Wyn gjorde den dagen Wyn forsvant åtte år gammel. Tankene hennes går tilbake til 1917, hva skjedde egentlig?

Hun har noen vage minner om hva som skjedde med henne rett før Wyn forsvant. De hadde en hemmelighet sammen. De hadde funnet en skadet og utsultet Østerriksk soldat Johannes 19 år som skjuler seg i Leprasykehuset. De gav mat, som de stjal hjemme og hjelper han med tepper så han ikke skal fryse. Det begynte som en hemmelig lek, men så skjønner de etterhvert at dette er mye mer vanskelig å holde på hemmeligheten og å få tak i mat til han i tillegg. Skal de fortelle om han, til hvem?

Johannes ble dømt for drapet på Wyn, men det kan ikke være ha vært han. Hun må huske, det er 24 år siden Wyn forsvant.... 

Dette er en fortelling som hele tiden veksler mellom 1942 og historien om Wyn forsvinning. Det er mange likhetspunkter, og det handler stort sett om de samme familiene. Vi blir lurt inn i mange sidespor.

Historien i seg selv er god, fragmenter med historier som virkelig hadde skjedd i Bath under 2. verdenskrig, pluss litt fantasihistorier. Jeg liker egentlig slike lydbøker, men denne gangen litt for mye dill, dall prat.

Noen ganger lurer man på om noen forfattere synes at til tykkere boka er desto bedre blir den? Boka har litt vell mange repeterende elementer som jeg blir lei av å høre, en fortelling som burde vært fortalt på halve tiden. Når noe er fortalt en evt. to ganger, holder det. Jeg blir irritert og tenker at man må ikke høre om hver knapp som blir snudd og fra ulike synsvinkler det blir litt kjedelig.  

 Bodil Vidnes- Kopperud leser veldig godt, så jeg holdt ut de 13 timer og 34 minutter.

Jeg var litt steng nå, for det var mye bra i boka også. Hvor viktig det er å fortelle en sannhet, om skyldfølelse som kan plage en i årevis- hele livet, selv om man bare var barn når noe skjer. 

Den handler også naturligvis om tapt kjærlighet og vunnet kjærlighet .....

Kanskje tror jeg at den passer bedre til ungdom, for det ligger en del skjulte holdninger, lærdom og oppdragelse i den.  

Utgitt på Lydbokforlaget 2019

Spilletid 13. 34.38

Kilde: Biblioteket

Et eget rom av Virginia Woolf

Å lese denne feministiske klassikeren av Virginia Woolf var en opplevelse!

Et eget rom er en nøkkel til Virginias forfatterskap. Essayet er basert på en forelesning om kvinner og litteratur holdt i Cambridge i 1928. Det er et kraftig innlegg for kvinners behov for økonomisk uavhengighet og personlig frihet, ført i pennen med Woolfs særegne stilistiske letthet og eleganse. (utdrag av det som står bak på coveret.)

Om Kvinner og Litteratur:

Dette er en fantastisk god moderne feministisk tekst. Hun ser tilbake på hvordan kvinner har tatt seg tid og har hatt mulighet fort å kunne skrive, tørre det og hadde muligheten/frihet (penger og papir) for å skrive opp gjennom tidene.

 "ET EGET ROM" kom ut i 1929 og er hennes mest populære bok. Mange begreper og utsagn om kvinnelitteratur er hentet fra nettopp denne boka og svært mange ting er like aktuelle i dag..

Virginia selv fikk ingen utdanning på noen skole, det var foreldrene som lærte henne det hun var nødt til å lære for og grei seg i hverdagen.(Som det het: å kunne skrive og regne). Mens brødrene hennes fikk gå på College og fikk gode stillinger. Virginia synes det var urimelig at hun ikke fikk studere og lære seg studieteknikk osv.

Hun var vokst opp med mange bøker i hjemmet, men en dag gikk hun til et bibliotek og ble stoppet. Kvinner fikk ikke låne bøker, damer har bare adgang sammen med menn, eller har en skriftlig anbefaling med seg. Hun synes dette var helt urimelig og begynte å fundere over: Hva kunne egentlig kvinner gjøre uten menn? Kunne de gå i begravelse uten en mann, eller en manns samtykke? Slike bagateller (ville menn si) undrer hun seg over.

Hun forteller: Den kjente historien om William Shakespeares søster Judith- hun som var like så begavet som sin bror, men som ble dømt til taushet fordi kvinner var utestengt fra det elisabetanske teateret og dermed fra de praktiske erfaringene de trengte for å bli dramatikere. - og mange andre historier.

Boken er skrevet som et foredrag (se øverst) og hun henvender seg humoristisk og morsomt der hun forteller kvinnenes historie med å skrive. Hvorfor og hvem som skrev og hvor viktig det var med

"Et eget rom - Kvinner trenger tid, Frihet og muligheter for å kunne skrive", sier hun.

Hjalp det å være adels-dame eller gjorde man seg bare til latter ved å skrive?

På 1700 tallet var det en middelklasse kvinne, Apha Behn, som måtte livnærte seg med å skrive fordi hun var blitt enke. Når unge piker sa de ville skrive ble de gjort narr av og ble kalt fru Behn. Men, fru Behn fikk det til og beviste at det gikk an å skrive og leve av det. Dette fikk praktisk betydning og endringer for mange kviner etterhvert på slutten av 1700 tallet og flere begynte å spe på lommepengene sine ved å skrive.

På 1800 tallet. Jane Austin,(1775 - 1817) skrev i skjul i dagligstuen, ingen skulle vite at hun skrev. Hun dekket manus til når det knirket i døren og ingen fikk se. Hvordan hun fikk skrevet ned følelsene sine mellom hver gang hun ble avbrutt, kan man undre seg på. 

Charlotte Brontë (1816 - 1855) den eldste av de tre søstrene Brontë. Hun levde et så lukket liv og lengtet ut etter å se og oppleve verden slik menn gjorde det. Hun solgte opphavsretten til bøkene sine for en engangssum, fem hundre pund!

Virginia Woolf(1882-1941) arvet penger etter en gammel tante, 500 pund i året og kunne derfor skrive. Hun fikk heller ingen barn, men var gift Leonard Woolf, som var jøde. Begge døde i 1941.

En fantastisk informativ og fin bok!

Jeg fikk et helt annet bilde av Virginia Woolf etter å ha lest denne boka. Jeg har bare tenkt på henne som forfatteren som ble seksuelt misbrukt som barn og fikk lidelser etter det og at hun tok sitt eget liv ved å gå i elva med lommene fulle av stein. (Hun var gift med en jøde, de sto på nazistenes lister under 2.verdenskrig, de var enige om ikke å bli tatt) 

Sitat Virginia Woolf:

Intellektuell frihet står og faller med materielle ting. 

Poesi står og faller med intellektuell frihet.

Og kvinner har alltid vært fattige, ikke bare i to hundre år, men fra tidenes morgen

Andre bøker jeg har lest av Virginia Woolf, 

biografien av Hilde Hagerup og De dro til Fyret

Denne boka inneholder to ulike tekster "Et eget rom" og "Tre Guineas". Jeg har kun lest den først fordi den er kjent for å være det beste hun har skrevet.  Tre Guineas regnes som hennes dårligste, så den hoppet jeg over, denne gangen. Skrevet 10 år etter Et eget rom.

Utgitt på Pax 2012, i ny oversettelse av Merete Alfsen

Sider 117, m. Tre Guineas 324

Lånt på biblioteket