onsdag 8. september 2021
Feriebilder, del 2. Bremanger, Selje, Vestkapp og Ervika
tirsdag 7. september 2021
Helge Ingstad "Vesterveg til Vinland"
Etter å ha lest/lyttet til Bergsveinn Bigirsson sin bok om Mannen fra Middelalderen, måtte jeg lese denne boka. Helge Ingstad dro jo til Grønland og Newfoundland for å finne ut av hvor Vinland lå og så ble jeg nysgjerrig på om han hadde nevnt Tormod Torfæus noen steder. Jo, han han er med han flere steder og i oversikten over kildestoff til boka. Tormod Torfæus skrev også om Jomsvikingene og der har Bjørn Andreas Bull-Hansen også i bok 2. skrevet om Vinlandet Han skriver i roman/eventyr (fristilt) stil om Jomsvikingene. Nå ligger 4 boka i serien klar til lesing etter hvert.
Dette har jeg lest mye om før i boka til Benedicte Ingstad, der hun forteller om foreldrene og derfor skriver ikke så mye om det her. De holdt på i 7 år fra 1961- 1968 hver sommer sammen med mange folk med ulike kunnskaper og fra mange land.
Boka til: Helge og Anne Stine av Benedicte Ingstad "Oppdagelsen," 2. bok".
Alle bøkene som jeg har lest om Helge Ingstad finner du her.
Denne boka kom ut midt i utgravingene i 1965 og det er et litt annet dokument enn Benedicte Ingstad sin beskrivelse fra hva foreldrene opplevde rent teknisk og praktisk. Det jeg mener er, at her forteller Ingstad alt fra sitt synspunkt, med mange morsomme episoder både med oppdagelser, ukjent land, nye oppdagelser, fugleliv, dyreliv, møte med indianerne osv.
Han forteller folkelig, godt og mange fine og morsomme historier. Men, sett ut fra et feministisk kvinneperspektiv, kunne han fremhevet henne mer i boka.
Boka utgitt på Gyldendal 1965, 261 sider + noter, lånt på Biblioteket. Spilletid 9 t 23m fra Storytel
søndag 5. september 2021
Bergsveinn Birgisson "Mannen fra middelalderen"
Historien om Islendingen Tormod Torfæus, han som skrev den første sammenhengende norgeshistorien.
En bok som
på en morsom og lærerik måte forteller om tidsbildet fra 16oo tallet. Historien
om Torfæus som vokste opp på Island. Han vokste opp i en gammel verden, med
myter og hekser og hvor de trodde på spøkelser og hadde mange rare teorier om
mye f.eks.: Valnøtten ligner på hjernen vår, derfor er den et fint middel mot
hodepine fordi, de ligner hverandre.
Vi blir kjent med Tormod Torfæus, en mann som ikke oppførte seg helt som han skulle, men har gjorde et veldig viktig arbeid ved å samle inn og tok vare på de eldste minnene fra Island, de norrøne skriftene. Så hvem husker vi og hvem vil man glemme når historie skrives? lurer forfatteren på. Han stiller mange spørsmål om dette og veksler om å skrive om hvordan man husker folk fra fortid og litt hans om hans egne betraktninger fra nåtiden.
Tormod Torfæus, ble født ved vulkanen Hekla 27 mai 1636, på den lille øya Engey og vokste opp på Stafnes, på Island. Island var en dansk provins og faren, Torfi Erlendsson var en dansk embetsmennenes representant og tilhørte de privilegerte, overklassen. Tormod fikk begynne på latinskolen på Skålholt, som var et læringssenter på 1600 tallet. Tormod var en glup og vitebegjærlig gutt som tidlig fikk interesse for de norrøne skriftene og historien om Island. Han lærte seg og tyde å skrive munkeskrift, og alle forkortelsen de brukte i fra den viktige, Flatøy boka. En av bøkene som forteller om de norrøne folk sine reiser og oppdagelser.
18 år gammel drar han til København for å studere, men må være i Amsterdam en stund på grunn av at Danmark er stengt på grunn av at det er pest der, en tredjedel av Københavns befolkning dør i pesten. Etter hvert kommer han seg til København og får startet sin teologiske utdannelse og tar en glimrende eksamen i 1657.
Året etter blir han ansatt hos kong Fredrik den 3 i København til å oversette norrøne skrifter. Der tjener han 300 riksdaler i året (i dagens penger er det en million i året) han blir kledd opp i fransk mote, med silkestrømper og parykk og blir høyt verdsatt av kongen. Han fikk i oppdrag av danskekongen å finne ut mest mulig om Danmark- Norges eldste historie. Kongen sendt han tilbake til Island for å samle inn alt han kunne av sagahåndskrifter. Gjennom han får vi vite mye av det vi vet i dag om vikingetiden. På Island klarte han å få tak i mye gamle skrifter og bøker som han samler inn, både kongesagaer og islendings sagaer. Han gjorde en stor innsats og følte selv at dette var et kappløp med tiden før alt forsvant, i dårlige hus og liten forstand om hvilken verdi dette hadde hos det Islandske folk.
Tormod elsker å fortelle historier om gamle dager, om Jomsvikingenes helte-mål, om Vinlandsferdene som vikingene tok og oppdagelsen av Newfoundland. Han levde høyt på strå og det ble mye kneiper og vertshus besøk. En dag klaget kongen på han for hans levevis og hans omgang med fruentimmer, han var en skjørtejeger. (Han var nok litt høy på seg selv, og kunne ikke kodene for å oppføre seg).
Han blir sendt til Norge som kontrollør over Fogdene i sør, (som nærmest var småkjeltringer). Han gifte seg med enken Anna og bosetter seg på hennes gård på Karmøy. Det skjer mye dramatisk i livet hans eks: Etter en tur til Island forliser båten ved Skagen, og det blir mye drikking. Han bli beskylt for mord på Samsø i 1671, og dømmes til døden, men blir benådet, for han mener det var nødverge. Alt det han opplevde er rene eventyrhistorien, men den må du lese selv, historisk sett kan alt dokumenteres i gamle papirer.
Han ble på Karmøy til det siste for å skrive, han hadde i potetkjelleren sin stort sett alle manus som inneholdt alt det vi i dag vet om vikingetiden. Som vi skjønner hadde han et turbulent liv og døde til 1719, ble 83 år gammel.
En bok hvor vi blir kjent med tidsperioden, hva folk tenkte, gikk kledd og hvordan de levde, veldig bra og spennende historie. Særlig fordi Tormod var en mann som ikke falt helt inn i helterollen, som det i ettertiden ikke er særlig kjent og han blir aldri nevnt, men som den dyktige historikeren og forfatteren Bergsveinn Birgisson har latt oss bli kjent med.
torsdag 2. september 2021
August oppsummering
Dette ble en mnd. med mange bøker fra gamle dager. Historier fra middelalderen og frem til krigens opplevelser fra de finske kvinnenes opplevelser etter krigen.
Jane Eyre av Charlotte Brontë, en god gammel klassiker fra 1847. en 1001 bøker , oktober temaet Victory