Invitasjon til Festspillutstilling i Elverum

Onsdag kl 14, galleri ORO.

Det har blitt laget dette flotte heftet i den forbindelse.

Alle som er født eller har hatt sitt virke i Elverum som kunstnere

En side til hver, dette er da om meg.
            Ellers medvirker nålevende kunstnere:
Ragnhild Arneberg
Inger-Johanne Brautaset
Wenche Kvalstad Eckoff
Ingema Hoff
Kjell E. Midthun
Terje Taur Risberg
Magnar Rismyr
Merete Røstad
Arne Bendik Sjur
Halvard Skauge
Geir Stormoen

        Døde kunstnere:
Olaf Aakrann, Kai  Fjell, Halfdan Gran, Kaja Helene Gløersen, Kjell hoff Jørgensen, Ole Juul, Paul S. Lied, gerhard Munthe, Hans Uthuslien

Nordlandstur, langsomt oppover landet til Onøy

Det å reise på ferietur er å stoppe opp DER........stopp!

Jutullhogget er norges største canyon. Det er en fantastisk tur å gå ned i den og gå til Rendalen. Der finner du et nydelig vann. Vi gjorde det for mange, mange år siden. Et ørnepar svevet over hodene våre den gangen.

En flott tur! 

Tronfjellet har jeg aldri vært på før, det var ikke klar himmel, men man ser helt ut til kysten på klare dager.

Dette er ned i Rendalen hvor vi ser veien og inn i Sverige på venstre side

Røros er et fantastisk sted. Mange flotte hus og gode gamle teknikker som er godt bevart.

Ikke det tradisjonelle bildet, det er så mye å se der.

Mosjøen, Sjøgata er et must. 

Det er imponerende at de har klart å beholde hele denne gata, så flotte hus med masse farger. Her regner det voldsomt, så det er bare oss ute å spaserer.

Fargeglede med små nyanser, nydelig!

I Nesna var det sommerstorm i kastene, men vi tok på regntøy og gikk ut.
Se det kommer finværet!

det kommer mer.............

To unge kunstnerbrødere fra Onøy

 

Marsel var nok en stolt mann da han  fikk forsidebildet på juleheftet.

Som vi ser under, vant han jo også 10kr for omslagsbildet.

 Han var 18 1/2 år når bladet kom ut.

              

Dette var nok en stor  ære.

Arnold sitt dikt ble ikke premiert, men kom i bladet likevel. 

Synd at det er klippet ut, men jeg fant den håndskrevne versjonen i en notat bok.

                                                     

                                     

                                      Litt vanskelig å lese, men.............

                                             

Arnold hadde så orden på tingene sine så her var diktet skrevet ned.

Ja, da er vi klare for å dra til "eventyrlandet der nord", slik Arnold kaller det i notatene sine.
70år etter er nok folk, hus og slit borte, men naturen, menneskene  og opplevelsen av hav lyset, sol- regn osv er nok den samme.

Lykken er .........

Dette er et fantastisk flott bilde av pappa, bestemor, Arnold og pappas bestemor.

Bildet er nok tatt samme dag 12 juli 1939 som bildene jeg viste i går.

Men det dere ikke vet er at pappa den 8-10. juni var i Sandnessjøen og fikk seg nye tenner. Så derfor kan han smile litt igjen. Tenk nye løstenner og 18år!

                                          
Bestefar er hjemme og slapper av med bestemor og moren sin. De har på seg det samme så alle bildene, så de er nok tatt samme dag. Flott med folk i vanlige klær.

Dette var nok en god sommer på mange måter. Arnold skriver at den 19 juni var de på "Tale og lydfilm" på Lurøy. I juli var de på tur til Nesna og der så de filmen "Fant".
Ellers var de svært aktive i mye kreativt.
Her ser vi at de hadde teateroppsetting på Fagertun på 17 mai.
.

hele skuespillet står i boka, men jeg tror det er en som heter Sjur Årebru som har skrevet det.
Så de drev med litt av hvert de karan.

Sommeren 1939, nytt fjøs settes opp

                                  

De hadde fått ei stove i Sørvær til nedriving. Det jobbet de med over flere  uker for å rive. Så har de fått materialene til Kleppan og de kan begynne å sette opp nyfjøset. 

På bildet ser vi en fornøyd Marsel 18år og Arnold 16år som slår gras på nylandet i Skaret.

Bestemor ser også veldig fornøyd ut.

Alt dette står det om i dagboka til Arnold. Morfar kom og hjalp guttene med å sette opp fjøset.

Her ser vi bestemor Ester 39år og hennes svigemor Kristine 74år.

Bortsett fra å bygge og slå gras, skrev Arnold sin ordleksikon. Her ser du noen utdrag fra de 140 sidene som   boka er på totalt.

ett annet sted i boka

Ganske så fantastisk!

Tempraturene er også sirlig skrevet ned mnd for mnd på hver side.

Dette koste han seg med om kveldene, mens Mars tegner skriver han.

Fredheim ungdomsskule, 1938-39

                                                 

Fredheim elever 1939, ein gruppe. Står det bak på bildet. 

Pappa gikk på denne skolen

I denne boken er det navn, bosted og fødselsdato på alle som gikk på Fredheim.

                                    

et eksempel

Og et eks til, ca 52 navn står oppført som elever.

Ungdomsskulen var en mere videregående skole tror jeg. Elevene er 18-20 år gml.

Også systematisk hvem som gikk i hvilken klasse.

NB: helt nederst , stjerne og O, kodinger 

Ønsker du å få vite mere ta kontakt med meg.

                                     

Jeg har lite ellers om dette skoleåret. 

Jeg skrev også om Fredheim 22. mai -10 / kleppan 1938

Sommerferie, det er....................

 blant annet å kose seg hjemme i hagen, lese/studere bøker, tidsskrifter, rydde på verkstedet og male huset.
Nå er det gule ferdig og det røde står for tur. Uff, det er så høyt på baksiden!

Pionene er nesten ferdige på bildet.
Når man har et vernet hus så er jeg opptatt av at hagen skal ha gamledagse blomster også.

 Men her er pionene for en eller to uke siden. Vakre blomster!
Så må man dra litt på tur også...............ja, kansje det?!
Litt surrealistisk å reise vekk nå når sommeren er på sitt flotteste og det er dette vi går å drømmer om hele vinteren. Våkne til sol og rusle ut i hagen med kaffekoppen.

Uff, spillern med Knausgård, Min Kamp falt ned 2etg og knuste. Så nå maler jeg i ensomhet der oppe i stilaset. Å gjøre bare en ting av gangen er ikke helt meg..........en ipod kansje?

På gamleheimen, Onøya

Dette er gamleheimen på Onøya.

Antagligvis, er det bestefar som står ved gjerdet. 

Han var gårdsbestyrer på gamleheimen og han er til høyre på bildet.

                                               
Da var det viktig at man hadde et stempel, og dette er hans stempel.

Xinran "Tapte døtre"

Dette er en bok om savn og kjærlighet over jentene som ble adoptert bort eller drept i Kina.Vi hører om forfatteren/radioreporteren som prøver å få kvinner til å fortelle sin historie. Ikke like lett, da folk er redde for angiveri. 

Det er  grusomme historier om Kina som vi ikke ønsker var sanne. Jeg trodde at mange Kineser-jenter kom til Norge pga et barnspolitikken. Med det er mye, mye mer enn det.  Systemet, politikken og gamle tradisjoner som enda holdes i hevd på landsbygda.

Mange rystende historier.....Historien om en far som sitter på toget og pludrer med sin et år gamle datter, for så å sette henne av på en stasjon midt på natten når toget stopper. Hans kone er  gravid og han må få en sønn for å få plassen som leder av klanen på hjemplassen. De har fått 4 døtre som de har kvittet seg med og håper nå at det vil være en gutt. De har vært på flukt i over 7 år. Levd i utkanten av de store byene og stikker av etter hver fødsel slik at ikke fødselskontrolørene tar de. Man må først få en sønn, så kan man få døtre i deres kultur!

Jeg er sjokkert, sint, irritert og frustrert over at kvinner blir behandlet som om de lever i middelalderen enda.

Når et barn blir født er ikke det viktigste å sjekke om det puster, men sjekke med en oljelampe hvilket kjønn det er, det er viktig!  Dette gir ofte brannskader. Er det ei jente som blir født høre vi om at de kan blir kvalt, druknet eller kastet i søppelspannet. De er ingen ting verd.

Første del av boka fikk meg bare til å tenke, ok jeg har 3 adoptivbarn selv (søsken). De kommer fra Colombia og vi var og hentet de for 21år siden langt oppe i Andesfjellene. Vi vet at de barna hadde små muligheter for å klare seg og de var heldige som kom til oss og Norge.Vi har også vært tilbake i 2001 og sett barn i hopetall som lever som hunder på gata. Men det er ikke en kvinneforakt på lik linje som i boka, det er bare mye og mange andre problemer.

Historien til Grønne Mari var også forferdelig, hun var 42 år når hun endelig fikk et barn. Hun jobbet med adopsjon og så hvordan barna fikk det i utlandet. Det endte med at hun ga vekk sitt eget barn....uff, snufs...

For 5 år siden var jeg i Kina, da så vi forelskede par, småbarnsforeldre og lykkelige barn i barnehager. Så å høre om disse historiene er nesten uvirkelige, men jeg skjønner at de er sanne. Den gang var vi både i Shanghai, Beijing som var som vestlige storbyer, på ett vis. Men i Xian, to timers flytur inn i landet der var det helt anderledes. Det er et enormt land med mange kulturer og folkslag skjønner man. 

På de store hotellene bodde rike kinesere og de hadde ofte tre barn, det var status fikk vi høre pga at det var en måte å vis at man hadde penger på. 

Dette er sterkt stoff, men jeg har en plan om å reis tilbake til Kina. Så jeg lar meg ikke skremme, da vil jeg heller ha mer åpene øyne.

Denne bør leses eller høres som lydbok!

Torvonn og muskelkraft

Torvonn 1938 står det under bildet. Torv var naturligvis et viktig brendel ute på Helgelandskysten hvor det ikke er mye skog å brenne på kalde dager. 

Bestefar Johan sitter til høyere på bildet, de andre er ukjente for meg. 

Et korselig bilde hvor de tydeligvis har hatt eller skal ha matpause, folket ser avslappet og blide ut.

Regner med at det er pappa som er fotografen.

                                      

Dette er andre folk , men stadig torvonn ser det ut til. 

Morsomt med bilder av folk i arbeid og med hesten i jobb.

                                                     
Dette er et heiseverk som pappa har i skisseboka si fra -38, mon tro om det var til dette bruket han trengte en vinsj.
Han har iallefall tegnet opp og forklart prinsippet. En vinsj er jo arbeidsbesparende til slikt tungt arbeid.

Kunstbanken i Hamar: "Essens" og ny NK folder

Nå vises utstillingen"Essens"  i Kunstbanken på Hamar.
Norske kunsthåndverkeres temautstilling 2010.
Denne utstillingen viser til kjernen i Norsk Kunsthåndverk og  vises  en god bredde og mye spennende fra tradisjonelle bruksgjenstander til meningsbærende kunstgjenstander. Utstillingen har fått meget gode kritikker.
Så dra til Hamar og se den!

Et verk av Ingrid Larssen (fotograf ?), vaffelsøm

Se mere på hjemmesidene:  www.kunstbanken.no

eller

 www.nkost.no

JEG LAGET FOLDER

Jeg var ikke med på utstillingen, bare på Kunststien i Hamar.

 Jeg laget en folder for NK-ØST til åpningen. 

Den har et høyt stående format pga at den skal legges inn i Kunstbankens materiell.

 

Dette kan se ut som  en enkel jobb å gjøre, men det var utrolig vanskelig å forholde seg til så mange uttrykk på en slik liten billedflate.

Jeg ble fornøyd, og mange rosende ord for jobben.

 Har aldri gjort en slik jobb før.

Bok: Anna Gavalda, lykka er ein sjeldan fugl

Anna Gavalda var en forfatter som jeg ble mektig imponert over da jeg leste min første bok av henne:
 " Eg elska ho". Det var en følsom og flott bok.
Så leste jeg det som ble stormgjennombruddet hennes: "saman er ein mindre aleine". Den var flott, en fint fortalt bok med god flyt, spennende med alle de ulike rollefigurene hennes osv. Veldig  god i komposisjon og ja, den likte jeg.En virkelig god bok, som man koste seg med.
Filmen synes jeg var platt og kjedelig.

Denne boka åpnet ok, jeg hadde veldig store forventninger. Men , så  tar jeg meg i at jeg ofte kjeder meg, det er for ekspanderend fortellinger om småting. Ok, hun prøver å sette historien inn i et miljø. Eks,  mye bonderomantikk med dyr og alt livet der. Det er ikke slik, jeg var med på den grønne bølgen på slutten av 70tallet og kjøpte gård. Det er masse slit og slik hygge hadde man ikke tid til i sommerhalvåret på en gård. Men det var jo slik vi drømte om å ha det, som i Christiania.

Historiene er fantastiske og hun har noen gode ideer, men det presenteres for tilfeldig, eventyraktig eller litt naivt noen ganger. Andre ganger raser hun over temaer i raserbilfart?
En historie som kunne vært god, men hun pratet seg for ofte vekk....
Boka tok seg opp på slutten synes jeg.
Ok sommerlektyre, men jeg ble skuffet.

Badedager i 1938

Brødrene Kleppan var ikke noen svømmere. Det er fantastiske strender på Onøya, med tempraturen i vannet er nok ikke alltid den beste. Dette er en oversikt over de gangene Arnold  var frivillig ute å badet i 1938.

Slåttonna 1938 står det under dette bildet, vet ikke hvem det er.
Men se de fine fjellformasjonene, jeg er ganske så sikker på at dette bildet er fra Kleppan

 Damene er ganske så brune, ser du skillet på armen. Jeg tror ikke det er bestemor for hun pleide ikke å bli så brun, men det ligner litt på henne.

Er det bestemor, er det fra starten av 20 tallet og det kan stemme med at damene har hvite strømmer på.
                                                    Jeg vet ikke????
Spennende å se inngangsdøra, ganske så simpel.
Omraminngen rund vinduene er fra seint på 1800 tallet.
 Enkle, men fine detaljer.

Arnold ble konfirmert i juni 1938, et nydelig kort.

med gratulasjon.
Det er det eneste kortet jeg har funnet ang. hans konfirmasjon.