mandag 5. februar 2018

Smith Zadie "Swing Time"


                    
Kan man bli sin egen lykkes smed?

Vi er i England, i et arbeiderstrøk hvor to jenter ca. ti år, med brun hudfarge møtes på et balletkurs. Det er fortellerstemmen, jeg og Tracy. 
Moren min følger meg dit, hun liker ikke at jeg og Tracy blir bedre og bedre venner, og henger sammen hele tiden. Tracy bor sammen med moren sin, faren hennes sitter i fengsel.
Det var alltid Tracy, og jeg, en gang ble vi buden i bursdag til Lilly, hun var så barnslig, og vi kledde oss ut, med klær vi fant i morens skuffer. Lilly var hvit, det var de andre barna også, så stygge ord om svarte kom ...…

Tracy hadde takt og rytme, jeg hadde ingenting på dansegulvet å gjøre. Vi danset og så på dansefilmer og musikaler, hver dag hjemme hos henne etter skolen, moren var på jobb.
 Så dette handler mye om identitet, dans, musikk,  rase og samfunnsklasse som de vokser opp i.

Hver lørdag måtte jeg og faren min, som var engelsk ut av huset. Mor skulle lese seg opp, hun skulle bli til noe, fordi det hadde hun ikke fått muligheter for på Jamaica, der hun vokste opp. Da dro vi ofte til onkel Lambert, mors bror. Der satt de to gamle vennene og røyka hasj og man skulle man tro at vi var på Jamaica med alle plantene rund over alt.

Boka hopper mellom fortid i oppveksten, ungdomstid og om årene hun var hos Aimee. Barndom og ungdomsminner kommer i en god miks med historier eks: uventede halvsøsken faren aldri har snakket om, ungdomsfyll, vennskap, dop, tjuveri, utprøving av sex og livet hun har levd de siste ti årene. Noen ganger må man konsentrer seg virkelig for å få med alle sprangene.

Aimee, er en kjent sanger fra Australia. Jeg stemmen sier: jeg fikk jobb hos henne, som 30 åring, ble head-huntet som personlig assistent. Aimee er spesielt kjent som videoartist, og det hadde jeg jobbet med. Aimee var 42 år, men så ut som hun var 26 år, hun brukte mange timer hver dag til trening og mye tid for å bli kjent med meg.

Moren min synes jeg var for besatt og ble styrt av Aimee, og som foreldre forventet moren min at hun snart skulle få barnebarn, noe jeg selv ikke var opptatt av, jeg så bare alle fordelene med å kunne reise rundt og ha det fint.              

Tracy og jeg kommer vekk fra hverandre i mange år, forteller hun Aimee. Tracy kom inn på skole og ble danser, men jeg ble «gotter», inntil jeg fant ut at jeg måtte studere. Moren ble ikke imponert da jeg dro for å gå på høyskole i tre år, vi kranglet og ble uvenner. Moren fikk en høy utdannelse, det hun jobbet hard med som voksen. For henne var det en selvfølge at jeg utdannet meg.

Aimee skal starte skole for piker i Afrika ,i Senegal «Det rosa huset», hun ordner lokaler og lærere ved hjelp av folk der nede. Hun pøser på med penger, det er fint så setter vi folk i arbeid, - utdanning for jentene, mente hun. Jeg drar ned dit mange ganger, og registrerer at ting ikke alltid blir slik man trodde. Midlene forsvinner på vegen og man kan ikke styre et folk. Det er også uro i folket som ikke har de samme forventningene og tradisjonene som vi har.
Afrika, og åpning av skolen, med den merkeligste barne-paraden jeg noen gang har hørt om....mye refleksjoner over u-hjelp, de som drar over havet- båtflyktninger osv.

Men da Aimee adopterer et lite nyfødt barn, blir det en skikkelig kontrast i fortellingen. Dette liker ikke fortelleren …..det må du finne ut av selv, hva som skjedde, les boka!
 (Mange likhetstrekk hele vegen mellom Aimee og Madonna, tenker jeg.)

Moren ligger for døden på et hospits, hun har vært den pågående lokalpolitiker og feminist hele sitt voksne liv. Men, nå har hun ingen som støtter henne, når hun ligger nede, folk forlanger og forlanger at hun skal ordne opp. Mobilen har hun gjemt.

Dette er en lydbok på ca.13 timer og det er de basale ting i livet som kommer opp gjennom hele boka. Vi ønsker alle å skaffe oss utdanning, penger, leilighet, familie og ha det godt. 

Er det de samme kravene like over alt i alle klassesamfunn og land? 
Kan vi dytte penger, datamaskiner til Afrika og tro at alt ordner seg? 
Religion, kan vi knipse med hendene og si se her…..

Forfatteren peker på utrolig mye viktig, den handler om de store linjene i verden. Hvordan vi kan omgås og hva er lykke, og vellykkethet? 
Handler det om man er hvit, brun eller svart?
Kan vi endre andre folk, ved og ikke akseptere andres form for levesett.
Mye spennende og aktuell tematikk blir tatt opp.

Fortellerteknisk, litt mye hopp og sprette, som blir en bagatell etterhvert når man kommer inn i stilen.

 Jeg fikk absolutt lyst til å lese mer fra denne forfatteren, spennende dame!

Om forfatteren:
Denne boka er ganske så selvbiografisk når man går å ser på Wikipedia: Zadie Smith, født 1975 er født Sadie, i England oppvokst i et arbeiderstrøk. Moren hennes er fra Jamaica og kom til England i 1969, Faren er engelsk, med et ekteskap bak seg, så hun har to halvsøsken, en søster og en bror. Som barn var hun begeistrer for dans, særlig steppdans, som i boka.
Hun har skrevet en rekke betydningsfulle romaner; særlig  hennes debut, "Hvite tenner"  (2000). I 2003 ble hun inkludert i det britiske litterære tidsskriftet Grantas liste over de tyve beste unge forfattere. (Hentet fra Wikipedia)

Lest av Fanny Vaager, bra!

Utgitt på Lydbokforlaget, 2018
Oversatt fra engelsk av Hilde  Stubhaug
Spilletid ca. 13 timer
Lytteeksemplar

Andre som har lest boka: Tine 


Tre bilder jeg har tatt i Tanzania.
Rytme og glede lyste det av disse!

 
 Hun må passe lillebroren på dagen, tatt på Zanzibar. 

Unge jenter, lurer på hvilken  krav og drømmer de har..... 

lørdag 3. februar 2018

Brekke Toril "Det lovede land"

                                                        

Sammen med eventyrere Lasse drar vi tvers over Amerika til vestkysten

Dette er tredje boka i triologien om de som utvandrere til Amerika på attenhundretallet. I denne boka handler det mest om eventyreren Lasse og Agnes, men også Brenda som var hovedpersonen i bok to er fortsatt sentral her. Brenda var den ufødte datteren til Håvard og Elise som dro ut med "Restauration" fra Stavanger i 1825. Det regnes som den første organiserte utvandringen fra Norge. 
Torill Brekke leser selv inn forordet hvor hun forteller noe om bakgrunn-stoffet til boka. Eks: fra 1825 - 1925 dro tilsammen en million nordmenn over til Amerika, av svært mange grunner…..

Boka:
Vi er i Nord Norge, der starter historien med odelsjenta Agnes. Agnes vokser alene opp med faren, moren er død. De har en egen gård i Ofoten og de har bra med mat og dyr. Tomas, faren er en trygg god far for datteren, og har store forventninger til henne.

Lasse ble funnet i ei komse bunnet til en rein en vinterdag av Soldans. Hun og mannen var barnløse, etter at de mistet sitt eget barn. De var ur-fattige og med dårlig helse. De tok hånd om gutten og han vokste opp i sult, fattigdom og skitt hos dem.
Soldans var en fantastisk god forteller og hun trøstet far og sønn mange ganger med gode historier, skrøner og eventyr, når det ikke var nok mat på bordet. Hun overøste Lasse med store ord og fantasibilder av hvem han kunne være, og hvor han kom fra. Dette hadde styrket selvtilliten til Lasse og han ser på seg selv som en spesiell gutt. Han blir kjent med Agnes i barndommen og en dag skulle han få Agnes som kone drømte han om. Når det noen år seine kom fram at de likte hverandre, tillot ikke faren hennes at de skulle bli et par, man giftet seg ikke under sin stand.

Lasse har fått mye selvtillit, men han har ikke fått den vanlige ballasten med å tolke folk, så han handler mye på instinkt. Derfor må han rømme fra stedet, når han oppdager at han har gjort noe dumt…..
Da er han 18 år gammel. En lang historie, men han treffer en kar, Kjartan Bumarken fra Hamarøy og sammen kommer de seg til Amerika.
Veldig morsom sekvens rundt alt som skjedde på immigrasjonskontoret. Der fikk de andre navn og Kjartan ble gift med Othilie som var blitt enke på turen. Kvinner kunne ikke komme inn alene i Amerika, uten at de var gift eller papirer på at de skulle jobbe hos noen. Lasse skriver et brev til Agnes og ber henne komme til Amerika. 

Agnes sin far, Tomas gifter seg på nytt med budeia og odelsgutten blir født. Agnes klarer å få seg huspost i Minneapolis. Stemoren hennes har familie i Amerika og der er det en mann som trenger en husholderske etter at kona har dødd fra han og seks unger. Han betalt reisen for henne.  Det er et sjokk å komme til Amerika, mange inntrykk, toget er fantastisk synes Agnes!
Hun har blitt møtt av en mann som skal samme vegen. Det går greit det første året, hun lager mat, vasker hus, unger, og syr klær. Mannen begynner å ønske seg mer av henne og da flytter hun til en annen familie og pleier en døende dame.

Lasse skjønner etterhvert at Kjartan sliter psykisk, han har drept en mann i Norge, derfor stakk han av. Lasse bor i Red Heuch i New York, jobber med det han får.
Lasse, drømmeren tror han er bedre enn alle andre, men en ting kan han bedre enn alle og det er og synge. Diakonissen Elisabeth tar han med seg som venn og hjelp til Minneapolis i 1883. Han bor på "Ansgar Minne" hos Brenda Mandel.
Etter at mannen døde solgte Brenda gården og kjøpte et stort hus hun malte blått. Et spise, møte og losji hus. Det var forbeholdt kvinner i starten, men etterhvert ble det for begge kjønn. Brenda har blitte en aldrende dame, hennes datter Rebekka og fosterdatteren Sol hjelper henne. Alle er opptatt av politikk, samfunn og religion. Fine små diskusjoner for eksempel om boka til K. Krogh «Albertine», moter, klær osv.

Lasse roter seg stadig bort i noe, men han har utrolig mange måter han kommer seg fram og videre på. Denne boka er til tider ganske så humoristisk. Mange kjente folk er flettet inn i historiene som Svein Foyn, oppfinneren av granatharpunene og Elise Wærenskjold når han er i Texas osv. Lasse drar og jobber med bomulls-innhøstning, som gårdsarbeider, kveg-cowboy, tømmerhugger og til slutt styrmann i Seattle.

Agnes er på samme sted hos en familie i 6 år, hos Samson til han og den ene datteren dør i difteri. Da tar hun med seg den 12 år gamle datteren hans og drar til Brenda. Ti år etter at Lasse dro møtes Agnes og Lasse i Seattle. 

Denne boka skiller seg ut ved at Lasse var en eventyrer og jeg koste meg veldig med alt han kom opp i av merkelige situasjoner og hvordan han handlet når damene ville ha han. En morsom bok, med gode linker til samtiden!
God miks av historisk riktige ting som skjedde og alt det oppdiktede som gir kjøtt på beinet.

Det er ganske spesielt at det er tre innleser til de tre lydbøkene, men det funker veldig bra fordi det er ulike personer bøkene handler om, Maria Enstad tolker boka veldig bra!


Coveret til bøkene er ikke spesielt spennende og tiltrekker seg nok ikke lesere om man bare ser på den visuelle biten, serien hadde fortjent noe bedre cover. 


       Serien om utvandringen til Amerika:
1 . Drømmen om Amerika, utgitt 2006, lest av Anne Krigsvoll
2. Gullrush, utgitt 2008, lest av Birgitte Victoria Svendsen
3. Det lovende land, utgitt 2010, lest av Maria Enstad

Utgitt på Lydbokforlaget 2010
Spilletid 12t 29 min
Biblioteket, lånt

torsdag 1. februar 2018

Oppsummering: Bøker lest i januar 2018

Stupetårnet på Hamar i januar

Ricard Herrmann sine NRK opplesninger om "Livet med Elizabeth" og Tuodor dynastietEn spennende, fin, forklarende og godt fortalt historie om Elizabeth 1, Datteren til Henrik 8. Elizabeth var hans tredje barn, men da hun kom til verden ble Henrik 8 sint for at det ikke ble en sønn, så hun ble erklært som et uekte barn. men hun ble en driftig dronning!Utkom på Cappelen Damm, utkom 2012, saksprosa


                                                                                                                                                                                                   


 Katrine Sele "Jølster Hotell, historier frå et asylmottak"  Samlaget, utgitt 2017En ærlig, skarp og flott saksprosa bok om hvordan asylsøkere har det i landet og hvordan vi mottar dem her i Norge. Med uverdige boforhold, et minimum av penger og kjedsomhet på venting etter svar fra UDI. Kan det behøve å ta mnd og mange år og få godkjenning? 
Veldig bra!
                                    
                   Fugelli Per "Døden , skal vi danse?", saksprosa, Lydbokforlaget, utgitt 2016.En fin og reflektert bok om en mann som ser feil og mangler i det norske helsevesenet og har mange gode tanker om kommunikasjonen oss mennesker i mellom ang. sykdom og død.
Veldig bra!




Toril Brekke forteller i denne boka "Drømmen om Amerika" 
Dette er fortellingen om  noen av de første utvandrerne som dro fra Norge til Amerika i 1825, på grunn av at de var kvekere og haugianere. De ble forfulgt i Norge og søkte friheten i Amerika. fra 2008, 1 bok i en serie.
Litt morsomt: i Erik Bye biografien under, jobbet mye med jubileet: "150års jubileet for de første nordmennene som kom til Amerika den 9.oktober 1825, i båten "Restauration", de var kvekere som var forfulgte i Norge og søkte friheten i Amerika. Roman, med en del historiske røtter, bra

Tante Ulrikkes veg, av Zehan Shakar
Litt av en bok, denne omhandler to gutter, Mo og Jamal som forteller om sitt ungdoms liv på Stovner fra 2001-06. Den må man lytte til eller lese for å forstå!
Roman, Veldig bra!
    



Et søskenpar drar på festival i England, Daniel forsvinner. Hva driver han egentlig med og hvorfor har hun en kjæreste ingen må få vite om av vennen sine. Alle hemmelighetene og okkulte ting. Ungdomsroman, godt skrevet, fin og tankevekkende!
 Erik Bye, Biografi av Asbjørn Bakke!
Dette er en fantastisk flott bok! Morsomt å høre om denne villmannen som hadde så mange jern i ilden på en gang. - dikteren, -programlederen, -journalisten,- samfunnsrefseren og visesangeren. Han fikk folk i tale og boka er humoristisk skrevet. Her forteller han også om jubileet: som T.Brekke har skrevet boka om over "Drømmen om Amerika"
Dennis Storhøi, leser fantastisk bra i nesten 23 timer!
Veldig bra!

Heidi Linde "Talte dager" Romanen om moren som vil datteren sin alt godt før hun skal reise tilbake på hybelen sin igjen, men det faller noen ord som aldri skulle vært sagt.
Bra!



 Vesaas, Halldis Moren "Livshus"  1. bok i "Dikt-lesesirkelen",Halldis har her samlet dikt i fire bolker, om barndomsminner, å miste noen, kjærlighet i moden alder og den gamle kroppen. Boka er utgitt 1995, på Aschehough













Boka om "Sonja Henie" Biografi, skrevet av broren Leif Henie og Hollywood  skribenten Raymond Strait.
Hun var en driftig, målbevisst, sterk, tøff, beinhard og til tider vanskelig kvinne. Jeg driver å lager et "Hommage til Sonja Henie" smykke og da må man sette seg inn i hennes liv. Boka forteller om andre sider av Sonja, jeg ikke viste noe om.


 "Gullrush", fra 2008, roman
Dette er andre bok i serien til Toril Brekke, Roman om utvandringen til Amerika,  
Den følger familien og nye familier inn i Amerika, bosetning, gullrush, indianerangrep og borgerkrigen. 
Bra!




Januar har vært en heftig jobbe periode for meg på verkstedet. En god jobbe måned og det er bra, jobber mot noen utstillinger. 
Tiden hjemme er på verkstedet, da  med ei bok i hånda eller er en lydbøker som surrer! 

Lest og lyttet til i Januar, alle er norske :

2. stk biografier, lydbok og bok
3. stk saksprosa bøker, 1 bok, 2 lydbøker
5, stk romaner, derav en ungdomsroman, 2 bøker og 3 lydbøker
1. stk diktsamling, bok
= 11 stk ikke verst

onsdag 31. januar 2018

Vintersola tiner oss og snøen!


Mjøsa ligger rett nedenfor  der jeg bor og er en flott tur vei.
Bloggers Sunday Walk, skulle dette være, men været var elendig.
Bilder fra lørdagsturen!

Lyset er så vakkert

Mon tro om det blir is, så man kan gå på skøyter her?

Frosten puster og peser over landskapet

 Tjuvholmen

Tjuvholmen, litt nærmere

 Det blir dis

Vi drar opp å ser om hytta i Furnes

Går en tur og se isen smelter på stammen!


Løypene er klare, så nå får vi spenne på skiene en dag.

Det må bli en annen dag, for kvelden kommer fort på ettermiddagen
                   

                                         
Dette er bildene fra lørdag, søndag var jeg inne i snøværet. 



tirsdag 30. januar 2018

Brekke Toril "Gullrush"


Denne boka er oppfølgeren til boka «Drømmenom Amerika», utvandrerhistorie

Brenda har blitt 16 år er alene, moren Elise/Alice er død og broren Ansgar er død. Håvard mannen som er hennes far har sluppet ut av fengselet i Norge etter 14 år, anklaget for drap, men det er ikke sant for han falt på en stein og døde, sier han. Håvard har kommet seg til Amerika. På overfarten traff han en kvinne og etterhvert slår de seg sammen. Hun har sønnen Høljes, fra 1. ekteskap med seg.

Det er 1843 og Brenda drar fra Anni, i Chicago ut i Midtvesten for å finne Håvard. Håvard viste ingenting om at han hadde en datter da han dro fra Norge, men det ble han fortalt av andre nordmenn da han kom til Amerika, blant annet  hans venn Lars Larsen. Brenda finner frem til familien i Koshkonong i Wisconsin. 
Håvard synes det ble veldig vanskelig å forholde seg til Brenda, "hun er så lik Elise". Han ser og skjønner at han er faren hennes, men å få en datter etter 16 år er ikke lett for han. Høljes mor har penger etter salget i Norge, men Håvard er stri og vil gjøre alt selv, så alt tar sin tid. Høljes og Brenda blir gode venner. 

Brenda drar tilbake til Anni sin bar i Chicago. I 1849 begynner alle å snakke om gull- drømmene og folk drar avgårde i store flokker til California for å finne gull. Det blir mange lykkejegere på vegen, også forbi "Annis Haus", blant annet en ved navn Didrik. Vi blir kjent med de to guttene fra Lesja og deres historie, som er virkelig morsom. De fikk med seg hele familien til Agate og hennes unge nye mann Mikkel Mandel. Jeg sier ikke mer om dette her, men de er sentrale personer i boka.

Høljes har vært på sjøen i et år og tjent mange penger, han får med seg Brenda og de drar sammen over mot gullfeltene i Sutter Mill. Alle tror de er søsken og de oppfører seg slik også. En strevsomt og en hard ferd, med vogn og okser over kalde sletter, indianere, sult og sandstormer.  Det var over 80 vogner i følge, med den griske reiselederen Jerymaya som sjef, som ikke lot seg pille på nesen.
Flere av familiene på turen, blir man kjent med. Noen klarer seg veldig godt, andre går helt tomme- utsultede og frustrerte. Kjærlighet, stridigheter, konflikter, alt dukker opp på turen.  

Familien til Glassblåseren Mikkel blir vi spesielt godt kjent med og mange år seinere gifter Brenda seg 30 år gammel med Mikkel, som da har blitt enkemann og 45 år. De bosetter seg sammen med mange andre nordmenn på et sted de kaller Blikom i Minnesota. Der vokser det opp en stor norsk koloni. 

Høljes og Brenda dro sammen til gullfeltene og de fant hverandre på kalde netter, men så skjedde det noe vesentlig som jeg ikke røper... og deres veier skilles brått og brutalt. Høljes stefar er død og han drar hjem til moren sin. Han har funnet gull og det er sydd inn i buksene, som er av kanvas på utsiden og ull inni, slik at han skal se ut som en fattig vandrer. Hjemme var det velstand og han hadde to søsken, så han var ikke odelsgutten der mer. Han tar jord og finner seg en kone, men drømmer om Brenda.

Borgerkrigen starter og mange menn drar avgårde i 1862 og alle kvinnene og barna blir alene på farmene. Indianerne får ikke mat og gjør opprør. De slår til hos nybyggerne, tar dyrene deres og dreper mange folk og setter hus i brann.
Mange blir drept der iblant et av Brendas barn og Mikkel, som var for gammel til å dra i krigen.  En forferdelig krig! Indianerne som utførte dette ble dømt til døden ved henging totalt 38 stk.

Dette ble et kort innblikk, men det er mange spennende og fine skildringer av natur, folk, hvordan de levde og historier som fortelles om bosetting, naboforhold, samhold, skoler og hun forteller ryddig og nøyaktig.

Toril Brekke har drevet med mye utforskning og reist rundt for å finne historier, så den bygger delvis på fakta hendelser, men det er en roman. Jeg liker slike fortellinger og Toril Brekke skriver lett og ledig, med en fin tone i teksten.


Birgitte Victoria Svendsen, leser veldig bra!


    Serien om utvandringen til Amerika:
    1. Drømmen om Amerika, utgitt 2006, lest av Anne Krigsvoll
    2. Gullrush, utgitt 2008, lest av Birgitte Victoria Svendsen
    3. Det lovende land, utgitt 2010, lest av Maria Enstad

    Utgitt  2008
    Lydbokforlaget
   Spilletid 13.37.10

mandag 29. januar 2018

Henie Leif og Raymond Strait "Min søster Sonja Henie i sin egen skygge"




Historien om Hollywoods best betalte skuespiller og norsk skøyte dronning!

Denne biografien om skuespilleren og skøytestjernen Sonia Henie er skrevet av Leif, Sonja eldre bror sammen med Raymond Strait - han har skrevet flere Hollywood biografier.
Leif ønsket ikke å glamorisere Sonja Henies liv, men ville i denne boka fortelle ærlig hvordan dette livet var for Sonja, han og foreldrene. Det var slett ingen dans på roser.

Denne biografien har jeg lest, fordi jeg driver og lager et "Hommage til Sonja Henie" smykke, i mitt prosjekt "Kvinneskikkelser".

Leif var fem år når Sonja ble født 8. april 1912. Hun var familiens midtpunkt fra dag en. Sonja vokste opp med foreldre som forgudet henne og hun ble oppmuntret til å opptre fra barnsben av når foreldrene hadde fester i hjemmet, de var en skikkelig overklasse familie på Frogner i Oslo. Faren drev kåpe og pelsforretning i Oslo og begge foreldrene hadde arvet mye penger.

Sonja fikk timer i ballett fra hun var liten, hos kjente ballerinaer og begynte å gå på skøyter sammen med broren etterhvert. Musikk var det også viktig at hun lærte, så pianotimer og trommer ble hun drillet i som liten. Skøytene tok mer og mer av hennes tid, hun gikk ikke på skøyter som broren, men danset på skøyter.

Hun vant som 10-åring norgesmesterskapet i kunstløp. Allerede som 11 åring var hun meg i OL i Chamonix i 1924, (nesten 12 år), hun kom på 8. plass. Da Sonja var 11 år, sluttet hun på skolen og familien dro periodevis til utlandet slik at hun fikk de aller beste trenerne, instruktørene og privatundervisning i skolefag. Sonja hadde talent og familien midler.

14 år gammel i 1927 ble hun verdensmester i sin hvite klokkekjole, hvor hun hadde et nummer hvor dans og ballett var blandet sammen, det var nytt.   Kong Haakon og Dronning Maud gratulerte henne og var stolte.
OL 1928, i St Moritz vant hun også, og forsvarte tittelen i 1932 og 1936. Hun vant tilsammen 10 verdensmesterskap og 6 europamesterskap.


Faren Wilhelm og Sonja dro i 1929 med amerikalinjen til Amerika. Faren var forretningsmann og viste å sno seg når han kom dit. Han fikk i stand store arenaer hvor hun skulle opptre med sitt show og han krevde enorme summer i kontanter for Sonja og sin opptreden, med troppen. 
Sonja ble en kjendis med sitt show som var helt nytt og hvor det ble brukt enorme summer på kostymer og rekvisitter. Hun ble en alle viste om og snakket om, - en skikkelig kjendis. Dette ble inngangsporten til alle filmene hun spilte inn. 

Det var ingen dans på roser, det var beinhard jobbing for Sonja, hun trente og hadde forestillinger hele tiden. Hun kunne være veldig sliten og aggressiv, hun hadde et voldsomt temperament.

Fra 1936 ble hun profesjonell og Sonja var bevisst på at det var skuespiller hun skulle bli. Hun hadde spilte inn to norske filmer før 1929. Faren og Sonja ville satse på Hollywood, og fikk napp hos sjefen for 20th Century Fox, - Darryl Zanuck. Det betydde enormt mye for henne økonomisk og hennes berømmelse, hun tjente fantastisk mye penger.
Faren og Sonja var uatskillelige, han presset på og fikk de beste kontrakter man kunne tenke seg over alt, han forhandlet og firte ikke noe på sine krav. Han kjøpte seg fram, leide arenaer og laget annonsene.
Sonja hadde bare et stort problem, hun var så dårlig i engelsk, selv ikke intens trening hos spesialister som prøvde å hjelpe henne hjalp. Hennes tykke aksent slo igjennom at hun var fra Europa. Hun ville være den nye Greta Garbo, men på skøyter. Sonja trente tropper opptil 50-60 kunstløpere som skulle være med i showene, hun kjefta på Norsk hele tiden.

Faren døde plutselig i mai 1937, han hadde bankboksen full med dollar som Sonja forvaltet videre i farens stil. Showet i Chicago med ti tusen tilskuere gikk som planlagt. Sonja ble etterhvert det vi kaller stormannsgal, hun gjorde alt for penger. Reklamejobber og utnyttet mediene 100 %
I 1938 fikk Sonja en ny femårskontrakt med 160 000 dollar pr, film, med tre filmer pr. år. Hun ble verdens best betalte filmskuespiller.

Sonja ble slått til Ridder 1. klasse av St. Olavs orden i 1938, den yngste som noen gang har fått den. En idrettskvinne, et forbilde for norske idealer. Sonja var ikke sett på med positive øyner under krigen i Norge, fordi hun hadde snakket og gjort Hitler hilsen til han under en forestilling.

Sonja giftet seg med Dan Topping i 1940-45, en skikkelig playboy. Hennes andre ekteskap med rikmannssønnen Winthorp Gardier 1949 - mai 1956. Moren Selma var sterkt imot at hun enda en gang skulle gifte seg med en sosietets-boms.
 
De hadde et skikkelig stormfullt ekteskap og han var alkoholiker. Sonja begynte også å drikke, -mye, veldig mye. Hun var gjerrig gav ikke en krone i driks til noen, men kunne plutselig gi en ring eller et gullarmbånd til en hun likte.

Sonja var den alltid smilende, velstelte og opplagte damen som var full av energi, på isen. Men, privat var hun er sur furie, særlig etter at hun ble alko-lisert var hun forferdelig mot sine medarbeidere, moren og broren, som hun ble fiende med.
Boka dekker alt for mye om deres private feider. Sonja overtalte moren Selma til å underskrive testament på at hun skulle arve moren, og broren ble arveløs når moren døde.


Tredje ekteskap var med skipsreder Niels Onstad i juni 1956. De samlet begge på kunst, Sonja samlet på Rembrandt og Rubens, mens Niels samlet på abstrakt kunst som Picasso. Niels lærte henne mye om moderne kunst, så Sonja solgte sin samling og sammen kjøpte de mye ny moderne kunst.

Allerede i 1962 begynte de å snakke om et kunstsenter på Høvikodden. Det sto ferdig med høytidelig kongelig åpning 23. august 1968.  Det var et enormt prosjekt og for første gang sier Sonja: " Det som er mitt er også ditt".

Sonja ble syk i september 1968, hun fikk leukemi og døde 12.oktober 1969.Det ble en storstilt begravelse med hele kongefamilien tilstede.

Broren Leif arvet ikke et øre av henne, heller ikke Dorothy Howes som var hennes sekretær og håndlanger i 26 år. Alle smykkene hennes, skulle stilles ut på Henie -Onstad senter, men de forsvant i Niels sin familie. Resten ca. 40-50 millioner kroner arvet mannen Niels Onstad.

Sonja Henie fikk aldri samme anerkjennelse i Norge som i USA, der hun ble ansett som den internasjonale mest kjente idretts-kvinnen gjennom historien og har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Denne boka er preget av at det er broren Leif som har vært med skribent og alle kranglene mellom dem. Men, jeg har funnet en annen bok om henne, så jeg skal lese den også for å finne ut om det stemmer at hun var så gjerrig, tøff, pengegrisk, sjalu og vanskelig som han beskriver henne.

Sonja Henie-Niels Onstad senteret på Høvikodden
Det er et fantastisk flott sted som har utviklet seg mye de siste årene også, med utvidelser og endringer. Det er fortsatt mange fine utstillinger der som er verd å se. 

Heisen, fra 1968 imponerer enda. Der har jeg i ungdommen tilbrakt mye tid, opp og ned til dramaklubben jeg var med i der og på ungdomsklubben Hades, som hadde lokaler i kjelleren. 
Henie- Onstad senteret var et sted vi hang i helgene, traff venner på kafeen og var på mange konserter. Det var bare konserter og foredrag det kostet å gå på, ellers var det gratis å komme inn der, slik er det ikke mer.

    
Fra nybygget, hvor man ser ut over fjorden! Jeg har tilbrakt så mye tid i det huset også seinere, da jeg var med å brodere Jan Groth sitt store sceneteppe til Det Norske Teater i 1985, da satt vi der å jobbet en hel sommer. (Bilde av meg og Jan under arbeid)



Utgitt i USA,1985. Det var først i 2008 boka ble utgitt Juritzen, på ca 300 s. + svært mange bilder (2 foto fra boka)
Orginaltittel: Queen of ice, queen of  shadows

torsdag 25. januar 2018

Linde Heidi "Talte dager"



Livet er og blir aldri slik man tror, eller forventer....eller?

Kaja er en 16 åring i voldsom opposisjon til mora si, Liv Karin. Kaja bor på hybel i ukedagene og moren vil lage en god frokost med rundstykker og kakao til datteren sin slik at hun har noe å gå på den lange bussturen over fjellet til Voss og skoledagen der. Kaja er bare sur og misfornøyd med alt moren gjør og hvordan hun oppfører seg og ser ut. De skilles i en kald ordveksling!
 "Du trenger ikke komme tilbake", sier mora og Kaja svarer"Hvorfor skulle jeg gidde å komme tilbake hit". Så går Kaja...

Den nye legen Jonas kommer og skal jobbe på legesenteret i Vik og leie hos Liv Karin og Magnar. Han har akkurat brutt med kjæresten og forlater henne og Oslo etter noe han opplevde som et fatalt feilgrep han hadde gjort på legevakta.
Jonas kommer inn til Vik i Sogn med ferga og ser at det har skjedde ei ulykke der, han vil hjelpe til. Ingeborg, sier det ikke er nødvendig, hun kan dette. Den skadde er Ivan som er en fange som skulle fraktes et annet sted. Sykebilen kommer og tar hånd om Ivan.

Ingeborg blir flau når hun ser Jonas i legeuniform på legekontoret og ber om unnskyldning for avvisningen mot han, hun viste jo ikke at han var lege. Ingeborg er 25 år og har bodd hjemmefra i mange år, nå er hun student og skal forske på innsattes tilværelse i fengselet.  Hun har ikke noe godt forhold til moren sin og faren er nylig død, hun er litt skjør.

Ivan er fra gamle Jugoslavia og har opplevd mye i sitt korte liv, han er stadig på kant med loven og stoler ikke på noen. Han sitter inne for ran denne gangen.

Kaja er innom legekontoret og Jonas snakket med henne, hun dro ikke til skolen den dagen hun og moren kranglet. Hun har helt andre problemer…..
Lykke er ei jente som ikke får vite hvem faren sin er av moren sin, men så finner hun det ut på egenhånd, og går i bestemorens begravelse.
Liv Karin og Magnar har et kjedelig ekteskap, men de har tre barn sammen så de holder ut, men Magnar har noen løgner som kommer frem og som endrer noe vesentlig.

Her er det utrolig mange navn og historier flettet inn i hverandre, men alt har en sammenheng, til slutt!
Hvor god kan man være mot sine barn, slik Liv Karin er mot sine barn og hun er godt likt som lærer. Magnar som ikke var åpen mot sin kone, kan man tolerer alt?
Ivan som har traumatiske opplevelser bak seg, men forsetter å drive på helt ubarmhjertig og egosentrisk i sine valg. Da han var i syke-senga opplevde jeg han som så sårbar og grei, sykepleieren hadde tillit til han. Hvordan kan man oppføre seg slik? Ja, man kan undre seg!

Jeg likte Heidi Linde sin bok "Norsk sokkel" veldig godt. Denne falt litt igjennom og ble en slik, tja, ja, bok!

Hun skriver bra, fin flyt og gode formuleringer, men den fanget  meg ikke helt, denne gangen. Det var så mange navn og detaljer så jeg måtte starte flere ganger for å få med meg alt i starten.

Utgitt på Gyldendal
2017, 285 sider
Lese eksemplar

Andre som har blogget om boka: Tine og Medbokogpalett