Hva har man med eller ikke med i bagasjen når man blir adoptert?
Hans livet som en kjent skuespiller i Sverige, der han er en kjendis og bare betraktet som en gladgutt. Her utlevere han all frustrasjon, raseri, entusiasme og vanskelighetene ved å spille, å stå på scenen og ikke føle seg komfortabel. Vi møter en Michael som lever et annet liv enn det man tror, vi kommer på innsiden av skuespillermiljøet og hvordan hans bakgrunn preger hver eneste rolle han spiller.
Han tilbrakte sitt første år på barnehjem og føler han mangler røtter. Hvordan adoptivforeldrene plukket han ut osv...
Han var veldig glad i sin adoptivfar Åke og det er mange fine fortellinger om han.
Moren møter han og det ble ikke det han forventet.
Michael reiser til Firenze der hans far bor for å prøve og oppsøke han. Det var et tidspunkt som faren var på ferie og Michael går mang en runde med seg selv den uka han er der. Er dette riktig, hvorfor gjør jeg dette, hva vil jeg oppnå?
Faren tar kontakt når han kommer tilbake og de møtes og det blir et helt annet møte som gir han mange bevis på hvem han er og hvor han kommer fra. Han møter halvsøsken og storfamilien.
En vakker historie, TAKK!
Lest av Erik Hivju, nydelig opplesning.
Tid 5timer og 17 min lastet ned fra storytel.no
Utkom i 2010
Dette er en bok jeg kunnet tenkt meg å lest, i og med at jeg er adoptivbarn selv. Det er viktig og finne puslebitene og få satt sammen. Man finner sin identitet når man har funnet røttene sine. Skal på ferie i 2 uker sammen med min halvbror, og vi er like på mange måter. Nå får man bli bedre kjent i løpet av to uker enn bare en dagsbesøk. Man bor jo langt fra hverandre.
SvarSlettVarm hilsen fra nord.
Å er du det? Ja, da anbefaler jeg deg denne boka.
SlettJeg har tre adoptivbarn fra Colombia og de er rundt 30 år og har begynt så vidt å lete etter sine røtter. Det skal bli spennende om de finner ut noe, jeg er like spent som dem.
Ha en flott dag! Håper du får med deg min reiseberetning fra Tyrkiaturen som går innimellom.