mandag 15. oktober 2018

Mjønes, Johan B. "Heim"


En tankevekkende bok om å bli gammel, alle tankene om livet og odel!

Jørgen Heim ligger hjelpeløs på sykehjemmet, der ligger han og husker tilbake på det lange livet og alle opp og nedturer.  Han glir ut og inn av tiden, hva skjer nå med meg og nå. Samtidig som pleierne ordner med han, rundt han og han svever mellom klarhet og fjernhet.


I sykehussenga får han ofte klare beskjeder om hva som skjer, men han skjønner det ikke, for han er i sin verden eller knytter smerten opp mot noe han har opplevd. Han har ikke vært på do på mange dager, hvordan han blir løftet får klyster osv., ydmykende for Jørgen. Ligger i senga og er helt hjelpeløs. Hva er det tunge som ligger over meg, er det dyna.... far som ble liggende under en tømmerstokk. Hva er det i ryggen på meg? Jeg er så tørst, kan ingen gi meg vann?

Harald storebroren er tre år eldre enn meg, han fikk være med i tømmerskogen, men ikke jeg for det var han som skulle bli bonde på Heim, hvorfor får ikke jeg være med far og farfar til skogs?
Harald og jeg som fikk brev fra onkel Jan i Amerika, i brevet var det en pengeseddel en dollar til hver og et seilfly. Jørgen drømte om å reise til Amerika.

Jeg har hatt så vondt i hendene, magen min koker. Jeg er så sulten og tørst...
Jeg vokste opp i skyggen av broren min! Broren min skulle overta gården ikke jeg....
Hvorfor skulle Harald dø?

Det er krig og Jørgen er 17 år, han blir sendt hjem fra skogen? Han går tilbake for å se hva far og farfar skjuler i skogen......

Onkel Jan kjempa og døde, rett før krigen var slutt. Jeg skulle til Amerika, til onkel Jan, hva gjør jeg nå? 
Jeg er fanget i gården og i dyna. 
Studerer medaljene som kom etter onkel Jan. Nå er jeg 20 år. Jeg kan gå på Nære Landbruksskole. Det er en mulighet for å komme vekk....

Sykepleierne pleier han, men han skjønner ikke helt hva som skjer. Han blir snakket om over hodet sitt, han hører de snakker om at han er dement, det går mot slutten osv.
Hvordan hans fantasi settes i sving, der han ligger. Skjelettet har stivnet og leddene er stive som glass- skår. Jeg er alene med lukten, sulten og tørsten.

Moren dør av kreft da han er 35 år, faren gikk inn i en depresjon og flyttet til gamlehjemmet ved siden av faren sin. Han ble sittende alene igjen på gården, skal jeg selge, eller bygge ut stedet til et flott moderne gårdsbruk. Dyra kan ikke vente, jorda kan ikke vente. Jørgen må overta slik sønner har blitt bundet til slektsgården i generasjoner før han. Odel er ikke noe valg, det er plikt og et privilegium. 

Han treffer Alma, og kjærligheten til henne er sterk, de får tre døtre og livet blir lykkelig. Karen, tok over gården, men hun vil selge bjørkeskogen! Endringene blir store, men lykken i Sigurd, barnebarnet i bjørkeskogen.
Forsoningen med livet, sånn som det ble er en sterk leser opplevelse.

Dette er en fantastisk bok! 
En av de aller beste jeg har lest i år!

Jeg har faktisk hatt denne boka med meg både i drømme og på dagtid. Den rystende, men vakker og tar opp så mange viktige tema rundt, odel, arv, familierelasjoner, å bli gammel, sykehjemspasient, trygghet og døden!


Til Slutt: Odel og odelsrett er en viktig tematikk som burde vært diskutert mye mer. Det kan være en befrielse eller føles som tvang, som her i denne boka.
Bare et lite eksempel: Vi, jeg og mannen min kjøpte gård på det åpne markedet og solgte den etter 19 og et halvt år. Det var pga at ingen ønsket å overta og har man en gård lenger en tyve år er det automatisk odelsrett. Da er den nesten verdiløs å selge på det åpne markedet, for få vil kjøpe en gård med odel hvor familien kan komme i årevis etter og kreve den tilbake, på odelsretten. På den ande siden er det fint at odel-taksten er en helt annen enn verditakst slik at de som ønsker å overta kan klare det økonomisk.


Utgitt på Aschehoug 2018
253 sider
Leseeksemplar

Andre som har blogget om boka: Tine

13 kommentarer:

  1. Denne har jeg snust på, og omtalen din gjør meg enda mer interessert. Tematisk minner den om "Høst" av Erling Pedersen som kom ut i 2015. Har du lest den? Jeg likte den kjempegodt, gav den terningkast 6 på bokelskere.no og anbefaler den gjerne videre!

    SvarSlett
  2. Takk for tips! Denne boka var skikkelig gripende. Det er ikke så mange år siden jeg mistet mor og hun lå som Jørgen og svevet mellom liv og død en stund. Jeg fikk sterke minner fra dengang.

    SvarSlett
  3. Jeg ble så glad da jeg så at du har lest boken, og at du likte den så godt. Hva er der å ikke like? en av de beste jeg har lest i år :) Takk for lenke!

    SvarSlett
  4. En helt spesiell bok som jeg har lest sakte og kost meg med, sterk følelses ladet fortelling.

    SvarSlett
  5. Skummet fort her, for denne ligger i min lesebunke. Godt at du likte den, det gjør meg mer spent på å lese den.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den må du bare lese, synes jeg. Få den opp og fram fra lesebunken!

      Slett
  6. Dette med odel er et vanskelig spørsmål. Angrer dere på at gården ble solgt? Tror vel ikke det, da dere har mer enn nok å holde på med. Ser det av din kommentar hos meg.
    Boken høres trist ut. Hilsen fra Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
  7. Vi angrer ikke på at vi solgte.
    Boka er overhode ikke noe trist, han ser tilbake på livet sitt og det er fantastisk skildret!

    SvarSlett
  8. Hm... Ja, kanskje jeg skal lese denne.

    Odel var et vanskelig tema for min bestefar og hans brødre. Odelsgutten levde godt som lege og leide ut jorden, mens hans litt yngre bror som gjerne skulle drevet gården emigrerte og ble fant visst aldri ro noe sted. Da min bestefars eldste bror reiste over Atlanteren for å besøke ham, hadde den yngre broren visstnok sagt "Ikke om jeg så hadde hatt Rockefellers millioner...". Mine besteforeldre drev min bestemors gård. Den ble skrevet over til henne mens hun var svært ung, for å redde gården i de harde trettiårene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg anbefaler den. For jeg ser at du kjenner til problematikken og den har og er ikke grei. I dag er det heldigvis slik at døtre står likt i odelsloven som sønner. Mor var eldstedatteren til gården hun kom fra, men det var hennes 16 år gamle lillebror som skulle overta da bestefar døde alt for ung.

      Slett
    2. Nå er det fare for at dette blir en debatt og odel og ikke litteratur..
      Jeg holdt på å skrive litt om det i den første kommentaren min, men jeg orka rett og slett ikke. Når du skriver at "I dag er det heldigvis slik at døtre står likt i odelsloven som sønner" blir jeg både matt, frustrert OG sint, for her er det virkelig et stort gap mellom teori og praksis! I teorien har vi likestilling, i praksis er det fortsatt slik at gutter ofte blir løfta opp og fram. Foreldrene legger føringer for hvem de ønsker skal overta, og har mulighet til å "justere" betingelsene for overtakelse slik at den eneste som i realiteten KAN overta, er den de vil skal få gården. (Her skriver jeg ut fra personlige erfaringer!) Det er SÅ mange variabler foreldrene kan spille på, og den som stiller spørsmål eller "gjør det vanskelig" har så mye å tape (f.eks økonomisk, familiært og sosialt) på å "gjøre opprør" at det som regel ikke er verdt det.
      Dette er noe det snakkes altfor lite om, og ettersom jeg har kjent på det sjøl har jeg også gjort meg noen tanker m hvorfor det er slik. For det første har jeg inntrykk av at tradisjoner fortsatt står veldig sterk i bondesamfunnet. Det er det nok ikke "husrent" å si, men slik ER det. Jeg håper man nærmer seg likestilling, men jeg frykter det er et langt lerret å bleke.
      For det andre er det forbundet både med skam og sårhet. Den som føler seg forbigått, føler seg selvfølgelig såret, samtidig er man redd for å bli sett på som bitter, "grisk" eller kravstor hvis man forteller om den dårleg stemningen og tausheten i kjølvannet av en dårlig håndtert odelssak. Redd for å bli sett rart på hvis man forteller om hvor gammeldags og bakstreversk familien har opptrådt, nettopp fordi "alle" går ut i fra at likestillngsprinsippet faktisk følges og fungerer.
      Hos oss er det nå 2,5 år sida overtagelse, og i løpet av den tida er det ingen av søsknene mine som har tatt kontakt med meg- jeg var "midt-i-mellom" , den som stilte spørsmål og gjorde ting vanskelig, men som likevel sa fra meg odel til fordel for en yngre bror. Sluttresultatet ble som "de andre" ville, likevel er det jeg som har fått paria-merket.
      Sånn kan den likestilte odelsloven også fungere, så det er dessverre ikke bare for nedgangstider og besteforeldre-generasjonen den har skapt trøbbel...

      Slett
    3. Uff! Ja, det var det jeg skrev at odelsloven er utrolig vanskelig og jeg er helt sikker på at det du har opplevd er det virkelige svaret på bondekulturen i dagens Norge.
      Den er vanskelig og det er alt for mye taushet rundt dette. Jeg tror at dette problemet ikke blir mindre med årene når det blir mer og mer kostbart for alle å få seg eget hus. Når odelsbarnet sitter igjen med gård og grunn og kan selge alt om han vil av dykamark, hyttetomter, sæteranlegg og skog. Uten å spørre noen, bare man sitter igjen med husene.

      BOKA ER VELDIG BRA! Dette ble en sidekommentar om odel og det er bra!

      Slett
  9. Fin omtale. Denne imponerte meg også. Lenge siden jeg leste den - men nå skal jeg se til å få den i bloggen. Vakkert skrevet. Vi kommer veldig nær hovedpersonen - og døden.

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!