mandag 25. februar 2019

Stridsberg Sara "Beckomberga, Ode til min familie"


En historie om den gang psykiatriske sykehus var et sted for mange!

Jackie er jeg personen i boka. Hun har en far som har blir psykisk pasient og kommet til Beckomberga mentalsykehus utenfor Stockholm. Faren, Jimmi Darling (kalt Jim) har vært psykisk ustabil i mange år og han ble verre og verre av all drikkingen. Han har mange ganger forsøkt å ta sitt eget liv, men en dag orker ikke moren Lone mer, og psykiatrisk institusjon var siste utveg.
  
Jackie tar bussen oftere og oftere opp til Beckomberga for å besøke faren. Hun liker å være sammen med menneskene der, de er noen spennende personer synes hun. Etterhvert drar hun opp dit hver dag og er sammen med Jim, Sabina og har samtaler med Legen Edward Winterson. Han er litt av en spesiell lege som tar med seg (smugler dem ut) pasienter på byen så de skal få oppleve det virkelige livet, ikke bare være innelåst bak gjerdene på sykehuset. Sabina (36 år) er en kvinne han lar gå fritt rundt og nyte nattlivet i Stockholm og noen ganger kan det ta noen dager før hun kommer tilbake, men det gjør hun alltid.

Moren Lone, er lei og drar til Svartehavet. Er hun fotograf eller bare fotograferer hun mye, litt uklart? Hun har et merkelig forhold til datteren og er avvisende til henne, flere ganger.... 
Jackie er en ungdom og er på sykehuset hver dag, det blir hennes verden. Hun var bare en ungdom og var periodevis helt alene, var det ingen skole eller myndigheter som fanget opp hvor hun tilbrakte så mye tid?

Sabina, synes Jackie er litt spennende, gjør så mye rart. Paul er en mann hun treffer litt seinere, han var veldig gal skjønner vi etterhvert. Han ble forflyttet, var det fordi han og Jackie ble for gode venner?
Hun var lyset, håpet for mange som kom dit og var et friskt pust fra utenverdenen, men var det sundt for henne å være der så mye?

Vi får også høre historien bak Beckomberga mentalsykehus fra det ble bestemt bygget og til det åpnet i 1932, et stort kompleks. Jeg vil sammenligne det med Dikemark sykehus og Blakstad. Reformen ble gjort på samme måte i Norge på 80-90 tallet.

Vi hører om at det skal legges ned og den siste pasienten Olof som har bodd der i 62 år har en samtale med overlegen. Hva skal du gjøre nå når du kommer ut? 
Olof sier en dag, jeg skal ut å plukke blomster (i februar). Han hadde ikke lyst til å flytte til ...og det som måtte skje skjedde.
Litt spesielt at Olof Palme hadde en mor som lå der, og hvor glad Olof ble for å få bekreftet det, for han hadde jo sett Palme der.

Jackie blir eldre og får sønnen Marion, et barn hun ikke ønsker å dele med barnefaren Richard. Det virker som hun er glad i sønnen og tar seg fint av han. Faren, Jim har flyttet til Spania og de er der for å besøke han. Jim savner Beckomberga, går bare og venter på den dagen han skal begå selvmord og forklarer henne dette.... trist.

Denne boka er mer jordnær om livet med en far som er alkoholiker og ruser seg og prøver stadig å ta livet sitt. Havner på en institusjon. Det kunne like gjerne vært Dikemark eller Blakstad sykehus, for historien om mentalsykehusene er den samme.

Boka tar opp mange viktige spørsmål. Hva tenke myndighetene på når de tok et slikt grep og legger ned alle mentalsykehus, i Norge også.  Moren min jobbet på Blakstad den gang og jeg husker godt når de fikk de første Reitgjerde pasientene dit. Da tok det ikke mange mnd. før hun fikk seg en ny jobb. Hun torde ikke jobbe der mer.  Min schizofrene svoger som hadde vært mange år på Dikemark ble overført til et gamlehjem og dopa ned, så han omtrent ikke kunne snakke mer. Litt av et liv.... 

Jeg måtte bare lese en bok til av denne svenske forfatteren fordi jeg ble så begeistret for hennes skrivestil i boka Kjærlighetens Antarktis. 
Hun skriver i begge bøkene om omsorgssvikt, dop osv. Hun skriver så reelt om dette,  hun bygger jo på egne erfaringer..... 
  
                                                                                                                                    
Utgitt i  sverige 2014,
Utgitt på Ascheoug og  
lydbok fra storytel utgitt 2015

9 kommentarer:

  1. Denne boka må jeg nok se nærmere på! Hilsen Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
    Svar
    1. Psykiatri er ingen enkel sak.
      Har du lest boka "Omgitt av Psykopater" Han deler også inn mennesker i farger. Jeg har bare akkurat startet på den. Han gav ut en bok i fjor som het Omgitt av idioter, så dette er oppfølgeren. Du kan låne den av meg når vi treffes.

      Slett
    2. Han er altfor uforsiktig med å dele inn mennesker i snevre typer. Og den beskrivelsen av en psykopat som han beskriver "som et veldig godt menneske" i baksideteksten er helt forferdelig. Har bare sett boken og lest baksiden, så jeg vil gjerne låne og lese hele. Takk for tilbudet.
      Håper influensaen begynner å slippe taket. Fortsatt god bedring!
      Gikk gjennom det du har skrevet om Madeira i går og noterte. Veldig nyttig. Gleder oss.
      God helg ønskes av Tove/fargeneforteller.

      Slett
  2. Jeg synes dette var en god roman, men mye mer nedpå jorda, som du sier. Den er veldig personlig da, siden det er sin egen familie hun skriver om her..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, litt av en historie. Enig! Litt av en reise i livet hun har vært på og opplevd. Hun skriver veldig godt!

      Slett
  3. Høres virkelig interessant ut. Hun skriver godt, så jeg får se om jeg smetter denne inn mellom mange som står i kø.

    SvarSlett
  4. Ja,denne ser jeg virkelig frem til å lese! Her blir det "Drømmefakultetet" først, siden denne er plassert nede i boden for øyeblikket! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den har jeg tenkt å lese, men det må bli påskebok. Jeg skal holde meg strengt til de jeg har i bunken nå og de jeg skal ha med meg de to ukene jeg skal til Vietnam i månedskifte mars-april.

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!