Dette er debutromanen til Kazuo Ishiguro, nobelprisvinneren 2017
Denne romanen handler om den unge
Etsuko, hun er nygift og venter sitt første barn. De bor i Nagasaki og det er fem
år siden atombomben falt. Det er fattigdom, bolignød og folk er i sjokktilstand
enda.
Det flytter inn en ukjent
kvinne i en hytte like ved, hun heter Sachiko og hennes datter Mariko. Alle naboene er kritiske til
denne moren med den merkelige datteren som er så mye alene, har merkelige
drømmer og forteller underlige historier. Hun har sett mye tragedie og tøffe
scener i sitt unge liv.
Etsuko synes hun er en
spennende kvinne og henger mye sammen med henne. Sachiko er mye borte og Mariko
er derfor mye sammen med henne. Mariko var veldig opptatt av katten som skulle ha
kattunger og hun likte ikke amerikaneren som moren var sammen med. Han drikker og
er ikke til å stole på, men han skal ta de med til Amerika, sa hun. Etter mange måneder
pakker Sachiko sakene til seg og datteren for å dra til Kobe. Mariko vil ikke
flytte, og det utvikler seg. Hva med kattungene lurer Mariko på...
Mange år etter:
Etsuko flytter også fra Japan
til England etter å ha truffet en engelsk journalist. Hun tok med seg datteren
Keiko til dette fremmede landet. Giftet seg engelsmannen og fikk datteren Niki
som nå er voksen og flyttet til London. Niki kommer på besøk og Etsuko sin historie
fortelles. Hennes eldste datter Kiko som hengte seg ensom i Manchester, hvor
lenge tok det før noen fant henne....mange tanker.
Niki har ikke villet snakke om
Kiko, selv om det har gått seks år siden hun døde, men nå har hun plutselig
fått interesse for å snakke om henne. Niki sier at en venninne vil skrive om livet til
moren og faren sin (han er død). Faren din forsto ikke min kultur sier moren,
selv om han skrev mange artikler om Japan, men han var en god far, sier Etsuko.
Dette er en svært rolig roman,
om oppbrudd, tradisjoner og minner. Kan folk i Europa forstå Japanere og deres
måte å omgås?
Hun minner livet i Nagasaki og
alt de prøvde å finne glede i etterhvert, etter atombomben. Nå lever hun ensomt
på landsbygda i England og føler at ingen forstår henne. Savnet etter Kiko er
vanskelig!
En utrolig langsom roman, men
som får en til å tenke, gruble litt og gjør inntrykk.
Utgitt på engelsk første gang,
1982
utgitt på norsk første gang
1985, denne 2017
201 sider
Lånt på biblioteketHar lest av han tidligere: "Resten av dagen" utgitt 1989 og 2017 Nobelprisvinner.
Fin omtale av denne rolige romanen. Jeg har lest Gå aldri ifra meg av Ishiguro Kazuo. Nå sitter jeg inne og blogger, mens sola skinner og snøen lyser mot meg ute. Bør vel ta på meg noe varmt å komme meg ut, tenker jeg! Ha en fin uke, Ingun!
SvarSlettJa, kom deg ut her er det overskyet og har vært mellom 10 - 15 blå
SlettNår du sier "utrolig langsom" så tenker jeg at jeg styrer utenom. Leste ferdig Resten av dagen i går, og det stoppet nesten opp for meg, før han kom seg ut på tur :) At han kan skrive er det ikke tvil om, så man vet aldri. Nå må jeg forsere mørke og slaps på bakken, for å gå til biblioteket og hente meg en kvinnelig nobelprisvinner :)
SvarSlettDenne boka var kanskje enda mer langsom, minner som kom og historier som fortelles. Ja, den var litt treg, men allikevel satt jeg inne med noen sterke opplevelser av hva de må ha opplevd i Nagasaki og hvor vanskelig vi har det for å skjønne "det Japanske". De er så ulike oss i medmenneskelig omgang.
SvarSlettJeg har ikke kjent mange Japanere, men gikk i KBH i klasse med en, han skjønte jeg meg aldri på. Selv ikke nå når jeg traff han i København nå i desember ang, utstillingen vi hadde der. Det er 41 år siden vi gikk i samme klasse, han var fjern....
Høres ut som en fin bok selv om den var langsom, jeg liker bøker som er litt trege jeg, det kan være fint av og til. Jeg har "Resten av dagen" på vent også.
SvarSlettDa må du ta Resten av dagen først, for den er absolutt best!
SlettFilmen Resten av dagen er også fin å se!
Tror nok ikke denne er noe for meg. Det blir kanskje litt kjedelig? Hilsen Tove
SvarSlettJeg har hatt lyst til å lese Ishiguro Kazuo en stund nå, og dette høres ut som en fin historie. Det gjør ingenting om den er langsom :)
SvarSlett