«Berøringen» av Britt Karin Larsen

Mange fine fortelling om lengsel, tilhørighet og nærhet 

En kvinne har kjent en kul i brystet og har reist vekk for å arbeide, mens hun vente på brevet med resultatet. Hun har ei hytte på en Campingplass, der vil hun skrive om sitt liv som hun aldri har fortalt til noen. Hun går turer og finner en nedbrent hytte, hun får høre om hytta og om mannen som hadde bod der, han var visst nok en dikter eller forfatter, men hadde ikke utgitt noe. Han var sky og hadde liten kontakt med folkene på stedet. Hvem var han? Hadde han sittet i fengsel? Ingen lik var å finne, hvor har mannen blitt av? Britt Karin begynner å drodle rundt det som kan ha skjedd og treffer den eldre kvinnen i det gule huset, kvinne som vet noe om han. Hun, blir vi kjent med og hører hennes triste historie om mannen som ble beskylt for overgrep på barnebarnet, og begikk selvmord i fortvilelsen over beskyldningen. Nå satt alene tilbake og ingen slektninger brydde seg om henne mer. 

Der er en roman, men har mange fortellinger i seg og den har en tydelig begynnelse og slutt. Hun, den navnløse elsker å reise og vi hører om flere reiser hun har vært på. På en tur hun er på blir hun kjent med en eldre mann. Han vil reise til Antarktis, til Syd -Georgia og vil ha henne med. Hun får egen lugar og han betaler reisen, en nydelig fortelling om vennskap. Litt morsomt å endelig skjønne hvem Shackleton var (jeg har en venninne som hadde en grønnlandshud som het det spesielle navnet).

Hovedpersonen vokst opp uten far og fikk ikke vite hvem han var av moren, så hun ser etter faren sin i mange menn. Hennes forhold til moren har aldri vært godt, og hun  angrer nå på at hun ikke var snillere mot moren på slutten av hennes liv. De var stadig i konflikt når moren levde og gjorde hun noe galt, fikk hun høre at hun var lik sin far. Men hvem var han? Tante Emma, den glade tanta var hennes lyspunkt i oppveksten. 

 Ulike menn hun har bodd sammen med og hennes forhold til disse menene sine barn er rørende godt beskrevet. Hun involverte seg, for hun har ikke egne barn, men hun hadde bare vært et stoppested på menenes leting etter ny kjærlighet. Hun lengtet etter kjærlighet og varme slik hun hadde gjort hele livet og forspilt mye på grunn av forhold til gutter og menn.  

Vi møter også andre skrivende folk som sliter med alkohol og lengsel etter trygghet i hverdagen. For en forfatter blir en hund et nytt liv, men så brått slutt. For en annen er det beskyldinger og splittelser i ekteskapet som har skapt store konflikter. osv....

 Jeg sier bare: Les og bli litt mer klok, tollegang og ikke døm folk. Britt Karin skriver så godt og jeg ble stadig rørt av teksten og fortellerteknikken hennes. 

 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Boka kom ut i 2019, på Cappelen Damm, 272 sider

 

Dette må jeg forklare: Britt Karin og jeg bodde ikke så langt fra hverandre i Elverum kommune på landsbygda. Det er over 20 år siden jeg bodde i Sørskogbygda og vi drev småbruk med sauer, hadde verksted, tre unger og jobbet på den videregående skolen. Jeg kjente ikke Britt Karin, men viste hvem hun var. 

Min venninne Lise på bildet og Britt Karin er gode venninner og de er stadig på nye turer (før covid)

 

Takk for to fine bøker jeg fikk av deg på åpningen!

Her sitter Britt Karin og jeg. Naturligvis hadde jeg laget et smykke for å hedre Britt Karin, med fokus på bøken hun har skrevet om taterne og folket på Finnskogen. Hun synes det var rørende og vakkert! 

Link til de 13 andre bøkene jeg har lest av henne, klikk på navnet hennes litt lenger ned i rødt.