fredag 30. oktober 2020

Stormfulle høyder av Emily Brontë

 


En kjent roman som har mange tolkninger

Emily Brontë f.1818 - 1848 i Yorkshire. Der bodde hun sammen med sin far, pastoren og sine to søstre Charlotte og Anne. Alle de tre søstrene utgav bøker. Emil gav ut bare en roman, det var denne Stormfulle Høyder.  Hun var den store drømmeren av søstrene Brontë. Emily sin bok Stormfulle høyde ble ansett for å være for dristig for sin tid, så hun havnet litt i skyggen av si søster Jane Eyre. Nå i dag regnes denne romantiske og ganske så tragiske fortellingen som en av verdenslitteraturens fremste kjærlighetsromaner.

Jeg leser denne som bok i lesesirkelen 1001 bøker, med tema for oktober: Victober som betyr bøker fra Victoriatiden. Da måtte det bli noe om  slott og kjærlighet.

Til boka: Dette er en bok som ved første øyekast bare kan leses som en kjærlighetsroman, men det er den absolutt ikke, den er så mye mer. Boka starter med at Mr. Lockwood, år 1801 leie eiendommen Thrushcross Grange som eies av Heathcliff, som bor på Wuthering Heights ikke så langt unna. Der bor han sammen med svigerdatteren sin Chathy og hennes halvbror Hareton Earnshow. Derfra går fortellingen tilbake i tid og vi får vite hva som skjedde i tre generasjon bakover. Den tar for seg tidsbilde, kjærligheten, omsorgen og tolker det samfunnskritisk på en skarp og frimodig måte. Særlig forholdet fattig - rik, menneskesynet og rasisme.  

Det er Heathcliff, hittebarnet eller sigøyneren som han ble kaldt som er den egentlige hovedpersonen i boka, synes jeg. Det er hans liv og hvordan han ble mottatt som barn som har skapt han til den mannen han ble. Adoptivfaren Earnshaw, var god mot han, men når han døde ble han bare sett ned på av søsknene, han ble betraktet som en rival og ble behandlet uverdig av alle i huset, til og med av tjenerne. At han ble en mann som ikke fikk den omsorg og kjærlighet som barn han trengte, og seinere at han ble snytt for Catherine var nok et for stort psykisk press på han. Dette kan ha gjort han til den vonde og strenge, ulykkelige manne han ble. 

Kort om hendelsen og historien: Heathcliff vokste opp med Catherine som var hans lekekamerat, han forgudet og var forelsket i. Hun sviktet han og giftet seg med en annen og han giftet seg med Isabella kort tid etter. Catherine døde i barsel og datteren ble oppkalt etter moren, Chathy. Heathcliff og Isabella fikk sønnen Linton. Boka spinner for det meste rundt dem, men også hvordan det gikk med hel og halvsøsknene i historien.

Det er utrolig gammelmodig syn på kvinner, som ikke kunne arve, men skulle giftes bort. Ikke til hvem som helst men for å få under seg mer og mer eiendom og gods. Kvinnene hadde ingen rettigheter og jeg har nok lest boka med det samfunnskritiske øye. Hvordan forhold menneskene levde under, hvordan de så på mennesker med en annen hudfarge.

Det er mange fortellerstemmer og det kan til tider ta en stund å skjønne hvem som forteller hvor, men det gikk greit. Komposisjonen er god, men stadige forventninger og litt morsom slutt der to får hverandre i graven, om ikke annet. Det var mange morsomme partier, noen litt tåredryppende og triste, fortalt nøkternt og med en passe dose ironi.

En bok jeg trodde skulle bli kjedelig, men som absolutt ikke ble det!

Stormfulle høyder, engelsk tittel: Wuthering Heights -1847,                                                                                                                                                 335 sider, lånt på biblioteket

Nå har jeg vært og lånt filmen fra 2009 med Tom Hardy, Charlotte Riley og Andrew Lincoln. Ser frem til å se den.


4 kommentarer:

  1. Nå har jeg lest de to siste innleggene dine om bøker du har lest. Kvinneromaner fra hver sin tid. En fra vår tid om en kvinne på vår alder, og en fra en fjern fortid som forteller om tiden før og kvinners kår da. Det er veldig interessant! Jeg er glad jeg lever nå, selv om vår tid også har sine utfordringer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg er så enig! Det er litt morsomt å lese så gamle bøker og skjønne at kvinnen ikke fant seg i alt på den tiden heller. Nå har jeg lest den litt med disse tankene i bakhodet.
      Ha en fin helg Jorun :)

      Slett
  2. Holder på med denne nå! Min utgave har et essay aller fremst i boken som var veldig interessant å få med seg, men kanskje alle de norske utgavene har dette? Uansett så liker jeg boken og forstår ikke helt hvorfor jeg ikke leser mer av slike gamle klassikere. Kommer tilbake og leser mer når jeg har lest ferdig :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Min utgave har ikke noe essay, den utkom på Pax 2004. jeg er litt forundret over hvor sterke kvinnene er fremstilt i boka, forfatteren må ha vært svært modig. Boka ble regnet som dristig og jeg skjønner jo det.
      Jeg prøvde å se filmen, men den stemte ikke helt synes jeg. Fikk ikke med meg hele, men det jeg så ble litt patetisk i forhold til boka. Boka var bedre!

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!