fredag 8. januar 2021

"Mannen som elsket Sibir" av Roy Jacobsen og Anneliese Pitz


 En fortelling om mange års opplevelser i Sibir for over 100 år siden.

Vi følger den tyske naturvitenskapsmannen og eventyrere Fritz Dörries (1852 - 1953) på hans eventyrlige reiser i 22 år på flere turer til Øst- Sibir. Fritz var som en blanding av Lars Monsen og Carl von Linne, modig og dyktig. Vi kan takke han for mange etnografiske ting og kunnskaper han tok med seg til Europa, men aller mest alt han samlet og klassifisert i naturen fra Øst-Sibir. 

Fritz sin reise startet da han var 25 åring ved å gå til fots gjennom Japan i 1877, den gang var det krig i landet og han fikk derfor lite kontakt med folket. Han kom seg videre med båt til Øst-Sibir, hvor han kartla Suifun og områdene rundt elva Ussuri, øst og sør for Bajkal.

Sammen med vennen Wanka dro de til den (nesten) tropiske øya Askold, noe faren ville han skulle. Wanka ble hans følgesvenn, han snakket mange språk og var på samme alder som Fritz. Fritz var samler og gartner, hadde vært soldat og studert biologi. Han hadde vokst opp i en familie som var ekstremt opptatt av entomolog - læren om insekter. Hjemmet i Hamburg var fult av konserverte insekter og utstoppede dyr.

Øst Sibir, i Vladivostok møtte han på broren Henrik på 16 år som hadde klart å overtale foreldrene til å dra av sted. De to reiste rundt sammen i mange år og samlet inn ulike redskaper, husgeråd, våpen, dyr, slanger osv., men også sommerfugler. Alt dette sendte de til Europa og solgte til museer og institutter, slik at folk i Europa kunne bli kjent med hva som fantes ute i den store verden.

De opplevde utrolig mye spennende, farlige tigere og bjørner  som gikk stadig til angrep. Naturen var ikke til å spøke med, det var iskaldt og de kom flere ganger i skikkelig fare. De hadde ofte enormt store utfordringer og opplevde massakre og alt som skjer i et utrygt land. Særlig av bander og rømte fanger, som var sendt til fangeleirer i Sibir. For noen ufattelige historier og opplevelser, de må du lese selv. 

De fanget ikke bare sommerfugler, de fanget også en plagsom tiger som de solgte videre til et sirkus. Han fikk høre seinere at den levde i mange år. Etter hvert ble den tredje broren med på en reise til Sibir. Broren Edmund, han var utdannet preparant, det vi i dag kallet takserdermist. Han hadde reis mange år i Syd-Amerika og hadde sine erfaringer som ble nyttig lærdom på noen av flodene, de dro på.

Fritz ble 101 år gammel, fikk tre døtre. Hver av dem fikk et håndskrevet kopi over hans liv i Sibir. 
Dette skrev han ned under 2. verdenskrig ca 90 år gammel.

Boka har veldig mange fine illustrasjoner, som Fritz har tegnet av mennesker og dyr. De er fine og dyktig utført hvor vi ser ulike folkeraser, med deres særegenhet og alle mulige dyr.

Allerede som 4åring ble jeg forhekset inn i de øst sibirske ødemarker, ved synet av en sommerfugl med det magiske navnet Parnassius nomion.. fra boka. 

 Fritz var oldefaren til Randi Carelius Krogsveen. Han hadde håndskrevet et manus (tre likelydende) på 190 sider som ble med Thecla da hun flyttet til Norge på 30 tallet. Randi ville vite hva som sto i oldefarens skrifter og Roy Jacobsen sin kone Anneliese Pitz har klart å tyde hans skrift og de har oversatt dette sammen. Som endte i denne realistisk og kildenære romanen som Roy Jacobsen har skrevet, om Fritz Dörries sitt liv i Øst - Sibir. 

En fantastisk fascinerende bok, som jeg har kost meg sakte med. Drømt meg vekk og sett for meg strevet og hvor annerledes det må ha vært for over 100 år siden og ferdes i de områdene. For ikke å snakke om de lange reisene til og fra Hamburg til Øst-Sibir.

Jeg har virkelig kost meg og fulgt litt med på kartet. Denne boka har fått min drøm om å reise med den transibirske jernbanen til bare å ha blitt enda sterkere. Fritz tok den i 1898, da sto den ferdig et stykke. 

Men, en dag drar jeg....om jeg får med meg et reisefølge og pandemien gir seg.

Utgitt på Cappelen Damm 2019, 283 sider. Lånt på biblioteket


9 kommentarer:

  1. For en herlig bok å lese da, alltid gøy å bli kjent med spennende mennesker. Du er flink å "lese sakte", jeg øver meg, men sliter med at det må skje noe hele tiden.
    God helg Ingun!

    SvarSlett
    Svar
    1. ja, denne har jeg tatt over langt tid. Lånt den to ganger på biblioteket, før jeg fullførte den nå. Denne boka passet utmerket til det da den er som små fortellinger.
      Denne boka er helt annerledes enn andre Roy Jacobsen bøker, men stemmen og fortellerevnen er den samme.

      Slett
  2. Denne har jeg på leselista mi. Tror den han kommet i pocket, så mulig jeg kjøper den. På bib er det fortsatt lang kø.
    Jeg har også hatt lyst til å ta den transsibirske jernbanen en gang.. Kanskje jeg blir med deg, hvis du ikke får annet følge;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror den har kommet ut i pocket, om den har like fine tegninger skal jeg kjøpe den. Jeg har drømt i mange år om å ta den transsibirske, men har ikke fått det til.
      Jeg har en venninne som har tatt den to ganger og jeg har vært like stum over hva hun har opplevd hver gang. En stund hadde mannen min lyst, men nå vet han ikke. Håper pandemien gir seg snart så vi kan få oppleve noe nytt. Jeg skal husk på deg at du også har den drømmen. :)

      Slett
    2. Høres fantastisk ut å ta den reisen.:)

      Slett
  3. Noen mennesker har levd/ lever spennende liv. Det er inspirerende.

    Håper du kommer deg på tur med transibirske jernbanen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker å lese om mennesker liv, de inspirerer meg. Å reise er noe jeg virkelig savner, så man får håpe at det blir mulig en dag. :)

      Slett
  4. Denne er sikkert både spennende og interessant! Og - kan noe være vakrere enn en sommerfugl!?
    Hilsen Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
  5. Jeg liker å lese om modige mennesker og hva de har fått til. Han nevner faktisk Carl Lumholtz, den verdensberømte oppdageren fra Lillehammer, som ikke er kjent i Norge. Men slik er det nok med mange. Franz og brødrene fikk heller ikke den ærenen, for alt de fant og utførte i forskningens steinalder.

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!