"Jeg skal ta vare på deg" av Gunn Marit Nisja

 

En historie om å tørre å ta sine egne valg.

Vilja er en ung kvinne som går på lærerutdanningen i Levanger. Der har hun en god venninne Anne Siri og den godt voksne kjæresten, teaterinstruktøren Stein. Hun synes livet er herlig, endelig å få stå på enge bein, og å komme vekk fra bygda hvor hun har opplevd så mye mobbing og vondt. Nå har hun endelig det livet og fått det hun alltid har savnet, med både en venninne og kjæreste, det er noe nytt for henne. 

Så en kveld ringer moren, hun virker litt utenfor, forvirret og prater usammenhengende, hun ringer flere ganger. Moren bor i Molde så det er ikke bare å dra, stikke innom. Dagen etter ringer tanta og forteller at Idun, moren er innlagt på sykehuset med hjernebetennelse. Vilja drar hjem og blir hos henne lenger en avtalt. Stein blir sur for at hun ikke møter til øyinger på revyen og klarer hun studiene bare ved hjelp av Anne Stine sine notater?

Barndommen hennes var vanskelig, hun trøstespiste og var for tykk, sliter med overspising. Hun har en eldre søster Tyra, som er svært opptatt og bor langt unna. Foreldre som ble skilt og hvor far døde kort tid etter skilsmissen.

Vilja prøver å være student, men gir opp og flytter hjem. Moren blir mer og mer dement og hun føler at alt annet ikke betyr noe, hun må ta vare på mor, for hun kan ikke bo alene mer, for hun gjør så mye rart. Samtidig skjer det mye og de to søstrene kommer hverandre nærmere. 

Slektsgården, Øverlia er også tematisert godt. Hvordan byen vokser og byggefeltene popper opp. Alle endringer som skjer i et liv, i kanten av store byer og utbygging. 

Dette er en historie om helt vanlige forhold i en familie, hvor noen føler ansvar og må ta avgjørelser som ikke er helt vanlige.  Jeg følte denne boka fortalte veldig godt hvordan demente mennesker ikke har selvinnsikt, og alt de finner på. Har selv en far som ble slik, kanskje det er derfor jeg ser at dette er godt tolket og at det er en av grunnen til at jeg likte boka. (uten sammenligning for mor levde og passet han, til hun ikke klarte mer).

Etterordet skjønte jeg, men synes det kunne vært integrert i historien, ikke på slutten. Selve boka har en åpen slutt om hvordan det hele endte, med hva som skjedde med Vilja? Ellers var det en god historie og den fenget meg. Noen ganger må man få med seg de positive historiene om livet også, selv om de er hverdagslige. 

Godt skrevet, og det samme med temaet dement!

Storytel 8 timer 17 minutter. Lest av Anne Ryg, hun leser veldig bra. Utgitt 2020