"Hunter i Huskvarna" av Sara Stridsberg

           

         Samling med 11 noveller.

Nå har jeg drømt meg vekk og lyttet til en eller noveller hver dag. Disse små novellene sier så mye så man må la de få bli fordøyd. Sara Stridsberg skriver så spesielt at man må ha tid mellom hver novelle.  Jeg lånet boka på biblioteket, men måtte dessverre lever den tilbake, det var syn for jeg liker å se hennes tekster også.

1. Handler om barndomsopplevelser man aldri helt vil legge bak seg, fordi det har blitt noe av det viktigste i livet, og bygget egen identitet på. Hunter var en svært spesiell gutt, lekekameraten og hennes gode venn. Moren var død og faren satt som regel utenfor bedehuset. Vi lekte på det tomme hospitalet, der hadde Hunter mange hunder på et rom, kanskje opptil 10 stk. En gang var det en av hundene som så ut som en ulv, etter det så jeg ikke Hunter mer. Hvor er Hunter? Noen ringte til politiet, det var ingen i leiligheten? Jeg ble værende på det lille stedet. Foreldrene mine, - ateistene flyttet. Jeg besøkte graven til Hunter sin far, det var alltid blomster der, kanskje en dag kom Hunter også. (kan minne om deler av Beckomberga)

 2. Oppvekst hos besteforeldre, en bestemor som drakk, en morfar som var alt for henne og en mor som var besatt av å svømme. Da mor var liten hadde hun og bestefaren vært inne i en død blå-hvalkropp den var spent opp, så de kunne vandrer rundt i den, stor som en sal. Hun og morfar var som ute i verdensrommet, lukten og opplevelsen. Hadde den helbredende kraft?  Hun ville se den en gang til, morfar trodde hun hadde rømt. Moren som elsket å svømme langt og lenge, halvt sjøvesen. Historien om: Gutten som bodde med hvalene, ingen trodde han og han ble innlagt på psykiatrisk sykehus. (minner om Happy Sally) 

3. Vi er i USA og merkelige ting skjer. Robin og Hazel skal dra for å møte faren sin Bill. Hvordan skal vi kjenne han igjen, spør de? Han bodde i et stort hus sammen med "dogene" de unge italienere. Han spurte etter moren Lana, men snakket ikke med ungene sine. Han stenget seg inne med dogene og så på videofilmer.  Faye, drepte Hazel, og moren gikk helt til grunne. En dag fant de faren død, da ler moren. Robin arvet en del penger og kjøpte hus til moren og seg selv. Robin savnet Hazel, en bunnløs sorg og han oppsøker Faye i fengselet, og så henne gjennom vinduet når hun fikk sin straff. (kan minne om Darling River) 

4. Victoria-vannlinjene: Evelina, datteren til presten. Hun fortalte hjemme alt hva vi gjorde sammen. Hun fikk bank/juling av faren/presten. Vi var verdens beste venninner, der inne i Victoria-vannliljene. Trodde du at du hadde Jesu barnet i magen?

5. Tre søstre: Ser for meg Sigøynere som får skjels ord slengt etter seg, der de flytter sammen med faren og et gammelt piano på kjerra. Denne fortellingen fikk meg til å se mange bilder i hodet mitt. Hadde jeg vært malerinne skulle jeg ha malt dem, i flotte farger. (kan minne om Darling River) 

6. American Hotel: Vladimir fotograferer enslige kvinner. Jeg flytter inn hos han som kalte meg Carter. Moren hennes dør, uten dramatikk. Dramatikk blir det i Carter sitt liv, med datteren. En merkelig historie.

7. Sjøhelten: Han, politimannen var forelsket i meg og ville forlate familien med kone og fire barn, for å bli sammen med meg.  Jeg hadde jobbet i en butikk, men hadde fått sparken fordi jeg frarådet folk til å kjøpe de stygge tingene. Nå jobber jeg i en bar, der den fallende skjønnhetsdronningen kommer hver dag.

8. Et par er på tur til Agadir, hun med brorens parykk på hodet, og finner en død katt som hun tar med seg hjem. De kommer hjem og det ligger det et brev om invitasjon. Er det Nobel akademiet hun skriver om. De sover, drikker og det viktigste er å ta seg ut i riktige klær og ha viktige vesker når de har møter. For ikke å glemme portrettmaleren som lager et blankt og diffust portrett. Veldig surrealistisk, og merkelig. Jeg husker bråket som var rund denne komiteen og at hun trakk seg. Denne ble en litt for merkelig historie for meg, og særlig om det var for å henge ut Nobel- medlemmene, som sløve, festglade, gamle og sære folk. Men kanskje hun har rett, ikke vet jeg. 

9. Psykoanalytikeren som hadde mange ideer. Han synes at hun burde prøve seg på Bud ismen eller Hinduismen og heller tenke over livet etter dette og evigheten. De har et merkelig forhold. Liker han henne eller datterens in best? Etter syv år avslutter de forholdet, som klient og psykoterapeut. En litt tankevekkende fortelling om meninger og forhold. 

10. Vi var rovdyr: Jenta som er sammen med faren sin, i bilen. En dag er det ei lita jente i bilen, Johnny. De ble plutselig tre i bilen. Hun er søsteren din sier faren min. Bilen er deres er oppholdsrom og liv. Kom Blanche og hentet Johnny? Jeg så henne aldri mer.. Veiene var deres liv. Denne boka har mange likhetstrekk med Lo i Darling River med mix av: Lolita. av Vladimir Nabokav. 

 11. Skogås: et sted i Sverige. Barndomsminner og ungdomsminner blafrer forbi i minnet hennes. Om lillesøsteren, faren på psykiatrisk sykehus og alle som var døde. De hadde elsket å være i Zoo butikken. og de vonde opplevelsene som blotteren på toget, som hun så over alt. Og mange andre minner.

Jeg liker Sara Stridsberg sin skrivestil, det er som om ting flyter et sted mellom drøm og virkelighet. Jeg tror enten liker man hennes skriving, eller så skjønner man ikke skrive stilen hennes. Den er så sår og merkelig, den tar tid. 

Dette ble en liten oppramsing av hver novelle, slik måtte det bare bli.  

Lånt på Book Bites 6 timer.