En spennende og morsom bok på søken etter egen identitet!
Paris på 70 tallet, vi møter Guy Roland, som er ansatt i et privat detektivbyrå. Han lider av hukommelsestap og prøver å finne ut av hvem han egentlig er og var. Hva har han opplevd og hva heter han egentlig? (I boka "Usynelig blekk" jobbet han også i et detektivbyrå).
Han bestemmer seg for å finne ut
av hvem han er og hva som skjedde med han. Han leter i papirer finner noen navn
han søker etter, men går feil. Han gir seg ikke og en dag får han et napp, det
blir mange gåter å løse. Etter hvert har han fått samlet opp en del bilder og
folk kjenner han igjen.
Guy er flink til å stille de rette spørsmålene til folk han møter, uten å avsløre at han ikke skjønner hvem de snakker om. Det blir mange rare møter og som i en labyrint går han fra sted til sted og oppsøker folk. De gir han foto og brev i ulike forpakninger.
Plutselig skjer det en endring i Kapittel 21, der begynner han å huske at han
og Dennis kjørte i hennes kabriolet. De dro til Porte de Saint-Cloud, det var
sol og sommer og de kjørt inn på en eiendom, og hentet en ung jente. Hvem var
den ca. ti år gamle jenta? Han husker som "et syn" glimt av jenta og
Denise i radiobilen? Vi spaserte og rodde i Versailles-parken.
Han gransket bildene han fikk
av Mansoure, og til mer han ser på dem blir folkene levende for han, "Å
ja, han som haltet". Guy husker mer og mer, og går i gatene, men
finner ikke igjen restaurantene og annet han tror lå i den der. Så plutselig en
dag gikk det opp for han. "Jeg gikk i mine egne fotspor fra
fortiden". Han blir kontaktet av Andre Wilmer som kommer bort til
bordet hans, da får vi vite mye om hva som skjedde.
Hvorfor kan man noen ganger huskes som en video, men det eksisterer ikke mer i virkeligheten. Et meget spesielt tema og boka blir til tider veldig spennende. Fantastiske scener, som skildrer hans vonde virkelighet om ikke å vite hvem han er og de poetiske skildringer av gatene og stedene, vakkert!
Utgitt på Norsk 1976, 150 sider. På fransk heter den Rue des boutiques obscures, utgitt på fransk i 1978, han fikk Goncourt- prisen for denne boka. Han mottok Nobelprisen i Litteratur i 2014.
Veldig kjekt å lese omtalen din av denne boken, artig at du har lest så mye av Modiano på rappen. Skikkelig gammelt eksemplar du har lånt deg, kanskje dette skal bli min første Modiano-roman?
SvarSlettHåper du hadde en fin 17-mai, nyt dagen!
Har lest 7 av hans bøker nå, vet ikke om det er flere oversatt til norsk, det må jeg sjekke. Ja, veldig slitt, men bra! Jeg hadde en fantastisk flott 17 mai hos hos min svigerinne, i strålende sol, bunad og brunch. :)
SlettDenne har jeg lest. Liker Modianos bøker:)
SvarSlettHan skriver fabelaktig bra :)
SlettJeg ligger langt etter når det gjelder lesing, for tiden. I dag blogger jeg om konfirmasjonene til datterdatteren i bunaden jeg har brodert.
SvarSlettFlott jente i bunad:)
Slett