Nadia Murad. «Den siste jenta»

 

Historien til Nobelfredspris-vinneren 2018.

En fryktelig historie om hva som skjedde med Jesidiene, fra nord Irak når IS kom i 2014 

Hovedpersonen er Nadia som forteller sin historie om hva som skjedde med henne og hennes familie i 2014. Hun kom fra en religiøs minoritet, fra en jesidisk familie i nord Irak, opp mot den Tyrkiske grensa. Hun var 21 år gammel og hadde mange drømmer da IS angrep landsbyen hun og familien bodde i en augustdag i 2014. Da kom IS og landsbyens folk måtte samles på skolen. Menn og kvinner ble skilt fra hverandre og kjørt bort i lastebiler. Etter en stund hørte de mange skudd salver, og mennene ble drept, når de ikke ville konvertere til islam. Noen ble hard skadet, men klarte seg, deriblant to av henne brødre.

 Moren, Nadia, og resten av det kvinnelige kjønn i alle aldre ble fraktet bort i store busser, totalt ca. 150 stk. og ble fraktet til Mosel. De opplevde å bli fornedret og herset med allerede på bussen.   

De tre nesten månedene ble hun solgt og ble sex slave, og mishandlet på det verste. Voldtatt flere ganger om dagen og noen ganger av flere menn. Voldtektene ble brukt for å ødelegge dem, jenter helt ned i 10-12 årsalderen ble ikke skånet. Alle jesidie kvinnen ble solgt som kjøtt, som IS eide og kunne selge og kjøpes, de var en salgsvare.  

 Hun klarte å rømme og fikk hjelp til å komme seg tilbake til hjemplassen Koch. Der møtte hun igjen noen av familien medlemmene. Alt av hus og andre oppholdsrom var totalt ødelagte, det var en ruinby som hun kom hjem til.

Det tok lang tid før hun torde å fortelle sin historie, en skrekkhistorie. 

Hun fortalte sin historie i FN sitt sikkerhetsråd i september 2016, etter det ble hun FNs sin første goodwillambassadør for de overlevende.

Hun har vist et voldsomt mot, og ville ikke tie om hva som hadde skjedd med henne. Ikke bare med henne, men med mange, mange kvinner. Hun taler ofrenes sak og vil at menn som drev med dette, må straffes. 

Kan absolutt anbefales!

Bildet fra nettet.

Nadia Murad og Denis Mukwege fikk Nobels fredspris i 2018 , 

les mer her om hvorfor de fikk fredsprisen.

Lydboka er fra storytel og varer i 12 t 2m. 

 

"Det hvite kartet" av Cecilie Enger

 

 En sann historie om to banebrytende kvinner fra Haugesund

Bertha Torgersen, vokste opp Haugesund, i en fattig familie. Moren døde og faren giftet seg på nytt og det kom stadig nye søsken. Det var trangt både i huset og økonomisk. Da Bertha var 14 år jobbet hun to dager i uka i en kjøtt og pølse-forretning, og var skoleelev samtidig. 

Da Bertha skulle få ny kjole til konfirmasjon, skulle hun prøve kjolen og hente den. Der treffer Bertha ekspeditrisen Hanna Brummenæs som jobbet i Jacobsen sin forretning. Hanna var en ung kvinnen som kledde seg frekt med herre-hatt og frakk, og hun gjorde et voldsomt inntrykk på henne.

1884, Bertha har blitt 20 år, og  jobbet fremdeles i kjøtt og pølse- forretningen, da en kjøpmann fra Visnes på Karmøy kommer inn i forretningen. De prater og han, som heter Stange tilbyr henne jobb i sin forretning. Hun har en streng far, og det passet fint at Bertha flyttet hjemmefra, Hun tar den to timer lange båt-turen til Karmøy, der hun kommer i snakk med Jostein, han jobber på Visnes.  

Bertha trives som butikk-jente på Visnes, i et maskulint gruvesamfunn. Jostein og Bertha treffes, og de drar sammen til Bergen, der frir han. Hun er ikke klar og avviser tilbudet. Bertha har drømmer om Hanna og på et tegnekurs møter de igjen, de blir venner. 

Så begynner et spennende liv som virkelig var fantastisk og morsomt å høre om. Det var litt av en klassereise de to opplevde. De tok over (kjøpte) forretningen på Visnes, når Stange døde. Den fikk nytt navn "Brummenæs og Torgersen". De selger butikken og starter i Haugesund, med samme navn. Der går det veldig bra og de tjener godt. De bygde seg hus, og et stort  forretningsbygg i Strandgata, i Haugesund.

Hanna sier en dag: Skal vi kjøpe et skip? Det ble ikke bare et skip, men mange skip etter hvert. Det var ikke like enkelt å være kvinne og skipsredere i et mannsdominert miljø, men de drev det godt. Hanna var en sterk, handlings-bevisst og streng sjef. Hun var politisk og kjempet blant annet for stemmeretten for kvinner osv. Bertha var en som hold orden på økonomi og var mer følsom, men de skjuler privatlivet sitt som par. Bertha hadde et stort hjerte for unggutten Peder, som rørte meg. Bertha og Hanna opplevde mange oppturer og noen nedturer, særlig under de to verden-krigene. 

Jeg synes dette var en fin bok, levende og flott fortalt. Forfatteren har fine overganger og skildringer av tidsånd, lukt, fattigdom, moter, samfunnskritikk, lengsler osv. Boka handler om et lesbisk par og jeg synes det er fint at hun ikke har gravd seg ned i det deres følelsesliv for hverandre, men hva de fikk til sammen, i et mannsdominert samfunn. 

 Anbefales!

Hørt som lydbok fra Storytel, 7t. 18m. Utgitt på Gyldendal 2021

Marta Breen og Jenny Jordahl "Patriarkatet Faller"

En sprek og morsom tegneseriebok

Dette er en tegneseriebok som virkelig har mange fine snerter av historier i seg, som sparker til øst og vest. Herlige kommentarer om menn, og hvordan kvinner har blitt sett ned på av menn. (eller som min venninne sier: Menn elsker menn, og støtter hverandre samma faen!) 

Noen tekster jeg har bitt meg merke i fra boka, som kan være kjekke å huske, noen eks: 

 Feminismen blomster i mange land nå, eks India og Argentina, men etter at boka kom ut ser vi tilbakeskritt i Afghanistan, som gått tilbake til oldtiden. Dette er land som styres av patriarkat. (dvs styrt av menn). 

Allerede i den gamle antikken hadde filosofene mange meninger om mangt og meget, også hvordan makten skulle styres. Aristoteles var sikker i sin sak, menn skulle styre! Menn har til alle tider sett ned på kvinner, de har utøvet kvinneforakt og ment at kvinner er en lavtstående klasse. 

Har ikke mektige menn styrt, er det religionen som har styrt. Der de i mange religioner mener at kvinner er djevelens verk. Hun må skjule håret, så ikke menn blir fristet, eller hun må være sexy for å tilfreds-stille mannen. Her er det mannens blikk som er det viktigst, hvordan han ser og tolker kvinnens kropp. (men, ikke sin egen)

 Hvordan jenter og gutter får ulik oppdragelse, og opp gjennom tidene har det vært en selvfølge at kvinnen skiftet navn og tok mannens navn når de giftet seg. Jeg giftet meg i 1981 og husket godt slekt og venner som synes jeg var merkelig, siden jeg nektet å ta mannens min sitt etternavn. Jeg en kvinnelige kunstnere var nok enfoldige og ble latterliggjort, husker jeg. Men, jeg ville ikke bli fru Larsen.

Her et lite knippe kvinner som er nevnt, jeg sier ikke mer, for dette er en perle av en bok man må bla i selv. Det er Jenny Jordahl som er illustratøren og Marta Breen som er skribenten. 

Kan absolutt anbefales!

Utgitt på Cappelen Damm 2021, 99 sider, lånt på Biblioteket.

"Katti Anker Møller" av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå

 

En fin biografi om en feministisk pioner, hun står bak mange endringer!

Katti  Anker, ble født på Hamar (1868- 1945). Foreldrene drev Norges først folkehøyskole, Sagatun. Et sted som var et møtested for mange viktige mennesker på den tiden, folk som hadde radikale og nytenkende tanker. Katti sine kampsaker var prevensjon, fødselspolitikk og lover omkring barn, hun fikk igjennom av lovverk og endringer i Norge. Hun bidro med å forme den sosialpolitikk og velferdspolitikk som vi har i dag, og var den første som snakket høyt om selvbestemt abort, mødrehjem og sunnhetslover. Hun var en viktig Pioner!   

Som ung pike leste hun boka: Albertine av Christian Krogh, en bok som gjorde et varig inntrykk på henne. Jeg måtte legge biografien om Katti, til side for å få repetert Albertine. Den boka har en hjerteskjærende og vond historie fra slutten på 1800 tallet. En historie som påvirket henne. Boka skulle bli en viktig rettesnor for hennes arbeidsmål, i det voksne liv. Hun var en overklassejente som ville sette alt inn for blant annet å begrense uønskede barnefødsler, ansvaret for begge parter når kvinnen ble gravid og fattigdommen som fulgte med store barneflokker.  

Jeg har hedret henne med et smykke i mitt "Hommage til..." prosjekt (se lenger ned). Jeg har også snakket om henne til alle 7. klassinger på Hamar i fjor høst, de hadde aldri hørt om henne (litt sjokkerende). Det var i et prosjekt med: Den kulturelle skolesekken. Katti var en av Norges aller viktigste kvinner for kvinners rettigheter, en stor pioner. 

Til Boka: Katti Anker Møller er en kvinne jeg trodde jeg visste mye om, men her i denne boka kom det nye historier om henne. Boka er delt i to, med hennes oppvekst i den første delen, som jeg synes var spennende fordi jeg bor på Hamar. Den er godt fortalt og vi får vite mye om omgivelsen og hvilket miljø hun vokste opp i og som viste seg å prege henne resten av livet.

Noen av de nye momenter f.eks: At hun og Hulda Garborg  (som jeg også har hedret) var mye sammen. Hulda bodde også på Hamar til hun og moren flyttet til Kristiania da hun var 13 år.

Jeg visste helle ikke at Johan Castberg, var en god venn av henne og nærmest kjæreste med Katti i ungdommen. Da skjønner man at de to kjente hverandre godt, og at han også var en god venn av hele familien. Han ble giftet med Katti sin søster Karen. 

Del to, handler om hennes voksenliv. 

Hun giftet seg med sin fetter Kai Møller i 1889. Han drev Thorsø Herregård ved Fredrikstad, og etter en to mnd. lang bryllupsreise i Europa ble hun godseierfrua på Thorsø, 20 år gammel med et kjempestort ansvar overfor mange ansatte og husmenn.  Kai var en engasjert mann i venstre og utviklingen i landbruket. 

Katti observerte mye ulykker og fattigdom hos tjenestefolket på landet, mellom 140-150 mennesker var tilknyttet gården. Det var mye flørting og nattefrieri og hvert år var det flere jenter som ble gravide. Hun støttet jentene, alle som ble alenemødre, og gutter som ikke ville betale bidrag. Og ikke minst alle barnedrapene, som ble utført av ulykkelige kvinner, dette preget henne. 

Katti og Kai fikk tre barn. 18. desember 1899 brenner hovedhuset på Thorsø ned og blir bygget opp igjen. Fra 1900 var Kai stortingsmann for venstre og de flyttet til Kristiania. Her kom hun i et miljø som var feministisk, og hun stod opp for mange saker. Blant annet stemmerett for kvinner som i 1913 ble godkjent av stortinget. Barnehjem og mødrehjem fra 1906 kom på plass, men det viktigste var nye lover for  barna. Katti bidro til en rekke banebrytende sosialpolitiske reformer. Hun var en viktig pådriver og hovedarkitekt til De Castbergske barnelover av1915.  Johan Castberg, var formann i Stortingets sosialkomite og med hans hjelp ble de godkjent: 

En viktig sak var forholdet for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap.  Barn født utenfor ekteskap fikk arverett etter sine fedre. Fedre fikk plikt til å vedkjenne seg farskap og måtte betale barnebidrag. Dersom far ikke betalte måtte kommunen bidra. Det var ekstremt radikalt mål som var nådd og ble forløperen til den moderne velferdsstaten vi har i dag.  Denne loven vekket oppsikt og forargelse, for å få barn utenfor ekteskap var skam.  Hun arbeidet også for å avkriminalisere abort, det var den gang straffbart, abortloven kom i 1978. 

Dette er en bok med alt for mange opplysninger til å nevnes her, så les BOKA

Tidsbildet og fotografiene er med på å gjøre historien om Katti enda bedre, ved at vi får se følge henne med oppvekst, bosted og som engasjert kvinne, slik blir vi enda mer kjent med henne.

  
Smykket over er det jeg har laget til henne," et symbolsk hjerte og/eller en kvinnes bekken. Vi ser at hun bærer på et nytt liv. Sølv og stein fra Mjøsa, kjede sølv og onyx.

Helt til slutt: Jeg satt akkurat her i går (onsdag 27 oktober) og hørte på diskusjonen om abort i P2, hvor langt har vi kommet? Hvorfor diskuteres abortsaken stadig vekk, og hva mener politikerne nå i dag, det er enda uklart? Det er altfor mange synspunkter som må sees på, mener de. Tenk at i USA i flere stater hvor de nå forbyr abort, de går baklengs inn i framtiden. 

I dette programmet ble naturligvis Katti Anker Møller nevnt, der hun stod og snakket om prevensjon, i stede for fosterfordrivelse i 1915. Et tankekors! 

Kjenner du ikke til historien om Katti, kan denne boka absolutt anbefales! 

Den er veldig god, ryddig og fin!

Den er innholdsrik med mange fine bilder, både av henne og samtiden. 

Leseeksemplar fra PAX forlag, utgitt 2021, 227 sider + masse noter

Vil du se bilder av Sagatun på Hamar klikk her

"Bakeriet i Brooklyn" av Ellen Vahr,

    

                                                     

Dette er andre bok i serien Idle Hour, om Thea Marie som dro fra Norge i 1916 til Amerika

Den første boka kom ut og het: Miss Marie, (2019) den har nå skiftet navn og heter: Reisen til Idle Hour. En veldig fin bok om ungjenta Thea Marie, 17 år gammel som reiste fra Kampen i Kristiania, Det var krig i Norge og familien hadde et bakeri, men de fikk ikke mel til å bake av og gikk konkurs. Thea Marie forlater Kristiania i 1916, og reiser til Amerika for å tjene penger. Hun hadde to tanter i Amerika og de hadde sendt henne en billett til Amerikabåten, for å hjelpe familien. Historien bygger på forfatterens egen bestemor sine fortellinger, hennes tre fotoalbum og postkortene hun sendte til Norge. 

Her møter vi igjen Thea Marie Thoresen og hører at det var når hun ankom Amerika at navnet hennes bare ble registrert som Marie, derfor heter den første boka Miss Marie. Marie er ikke lenger på Idle Hour, som var landstedet til en av Amerikas rikeste, familien Vanderbilt. I denne boka har hun kommet til familiens hus i New York, et av de mektigste og største herskapshuset på Manhattan. Vanderbilt familien hadde blitt rike på borgerkrigen, dvs. nyrike skips og jernbaneeiere. Familien ble ikke helt akseptert i sosieteten i New York, for de nyrike var uten klasse, historie og manerer mente de rike. Men, de slo på stortromma og ble etter et stort selskap aksepterte.  

Boka starter med lille julaften 1916, Thea sitter ved siden av Mrs. Vanderbilt og de skal dele ut kurver med kaker til de fattige i New York. Det blir en skremmende opplevelse for Thea, fordi hun hadde aldri sett så mye fattigdom noen gang. Er det virkelig så ille i Amerika? Hun tenkte inni seg: Disse menneskene trenger mer enn kaker. 

Thea savner allerede Idle Hour, det var så fint på landet og hun hadde den irske venninnen Aislynn som hun delte rom med og av henne lærte hun engelsk. Thea ble oppsagt på Idle Hous fordi hun var for rettferdighet, kvinnesak og støttet suffragettene (kvinnesakskvinnene). Consuelo (Mr. Vanderbilts datter) hadde hjulpet henne til å få ny jobb i byhuset. Der var det et uhyrlig strengt regime og strenge regler, som bestyrerinnen Mrs. Grey holder i hevd. Man skulle ikke gjøre noe galt før man mister jobben. Thea jobber på kjøkkenet med baking, men må bare stå i oppvasken for Mrs. Sweet, hun skal bake alt selv og vil ikke gi Thea sjanse engang til å vise sine bake kunster. Men, så blir Mrs. Sweet syk og Thea må trå til.

Vi får et godt bilde av hvordan tjenerskapet er mot hverandre, hvordan de må te seg og hva som skjer om de ikke følger reglene. Heldigvis er også Paul, sjåføren til Vanderbilt i New York. Thea har et godt øye til denne irske stramme unge mannen og de har avtalt et møte 1.juledag. Han tar henne med hjem til sin irske familie i Brooklyn, og endelig møter hun en familie som hun kjenner seg igjen i. Thea forteller der om sin drøm, om å åpne et bakeri. Laura, Paul sin mor viser henne et tomt lokale og Thea begynner å ta sin drøm på alvor. Kan hun virkelig overta Bakeriet i Brooklyn? Paul, har sine drømmer om å reise til Detroit for å bygge biler.

Amanda, jenta hun delte lugar med på Amerikabåten dukker opp, hun har opplevd litt av hvert. Hun har sine drømmer om å komme på scenen, men så lenge kan hun hjelpe Thea med å få i gang bakeriet. De to jentene flytter inn i Bakeriet i Brooklyn. Det er ikke så lett å åpne et bakeri i et fattig strøk, men Amanda finner alltid på en løsning. Hun er en svært impulsiv jente, som har mange smarte ideer og løsninger, men vil samtidig gå sine egne veger. Amanda, har hatt det vanskelig, hun forteller ikke alltid sannheten og lar ofte handling skje før hun spør Thea til råds, men Thea er så glad for at Amanda hjelper henne, så det overskygger nesten alle hennes feil, og gjør boka ganske så spennende. Amanda venter barn og en dag forsvinner hun.......vi får noen opplysninger som er skremmende og hvordan det gikk med Amanda, noe som ofte skjedde med de unge jentene som fikk barn utenfor ekteskapet i Amerika.

Vi følger flere av tjenestejentene fra Vanderbilt huset og hører om deres drømmer og hvordan de takler å komme seg frem i verden og hva de har opplevd etter at de kom til Amerika. Ulikhetene på hva menn og kvinner kunne gjøre den gang var et skikkelig gap, noe ikke Thea ville akseptere. De er driftige og impulsive unge jenter som står på og de vil ha drømmen sin oppfylt. Vennskapet som blir til mellom tjenestejentene er sterkt, og kjærlighet er det naturligvis også et viktig tema i boka. Det regner jeg med at det kommer mer om i neste bok. Amerikanerne blir involvert i krigen og Paul har vervet seg og skal til Frankrike.  

Thea skjønner at hun må ta noen viktige valg i livet, hun går i stemmeretts toget og kvinnekamp blir et nytt mål for henne. Hun skjønner at hun må vise hva hun mener og ønsker å hjelpe til å bruke livet sitt på en ny måte.  

Gleder meg allerede til å lese fortsettelsen om Theas liv. (Dette skal bli en trilogi)

En bok jeg har storkost meg med. Ellen Vahr er utrolig god til å fortelle, jeg ser for meg personen i mitt indre øye og drømmer om dem om natta. Alt av stemninger, både sinn-stemningene, de med-menneskelige relasjonene beskrives så bra og overbevisende. Selv lukten og stanken føler jeg svir i nesa. Kvinnekamp og likestilling, vennskap, krig, klassekamp og den nye tiden med likestilling beskriver hun så levende for oss. 

Boka er handlingsmettet med mye informasjon om som skjedde for 100 år siden i Amerika. Om agentene som var svindlere og lurte emigranter, om jazz-musikken, politisk og sosialt. Alt er vevet sammen til en varm bok som skildrer mennesker i deres søken på det gode livet og om vennskap, kjærlighet og de om alle de som virkelig vil noe. 

 

Utgitt på Aschehoug, 2021, 349 sider. Takk til forfatteren Ellen Vahr som sendte meg leseeksemplar av boka

Miss Marie av Ellen Vahr

Vekk fra fattigdom og 1.verdenskrig i Norge til Amerika som tjenestepike!

(Reklame: Boka er et leseeksemplar fra Aschehoug Forlag)

Dette er første bok Ellen Vahr har planlagt i trilogien om Thea, med serienavn: Idle Hour- Triologien.

Historien bygger på henne egen bestemors historie, Thea Marie Thoresen. Ellen Vahr fortalte på et boktreffmøte jeg var på at denne boka er bygget på tre fotoalbum og postkort som hun arvet etter bestemoren sin. Hva hun reiste fra, og hva hun reiste til har hun ikke fortalt mye om til oss, sier Ellen Vahr. Dette trigget henne til å finne ut mer av hva bestemoren opplevde i Amerika og livet hun levde der borte i Amerika, langt fra familien i Kristiania.

Thea dro alene over Atlanterhavet til Amerika som 17åring, under 1. verdenskrig for å bli tjenestejente hos en rik familie, en av Amerikas rikeste, familien Vanderbilt.

Hva opplevde hun og hvordan var det å komme dit for en ung baker datter? Det ble et nytt språk, nye arbeidsfelt og andre regler i arbeidslivet. De to tantene bar også på sine hemmeligheter. 

Mars 1916:

Thea Marie var eldstejenta i familie Thoresen og bodde i Kristiania, i Norderhovgate 18, hvor de hadde et bakeri og utsalg, men på grunn av 1. verdenskrig får de ikke tak i mel. Det betyr at de ikke tjener noen penger og de er en stor familie som skal forsørges, dette blir et økonomisk uføre for familien.

En dag i mars 1916 kommer det et brev med en invitasjon til Thea, om å komme til Amerika der har hun to tanter. Tante Augusta har sendt henne en båt-billett til Amerikabåten og penger som hun kan låne, for å vise at hun har penger når hun ankommer Amerika.  Thea kan få jobb sammen med tanten i det velstående hjemmet til Vanderbilt - familien, en av Amerikas rikeste familier.

Dette ble et vanskelig valg for Thea, for klarer hun og reise fra kjæresten sin skreddersvennen Hans Pedersen. Han som ville at de skal forlove seg? 

Hun lover å komme tilbake når hun har tjent nok penger til å få betalt alle ubetalte regninger for foreldrene og samtidig fått annen erfaring.

Thea og moren ordner alt som skal til og hun tar båten til New York. På båten blir hun kjent med Amalie Storm som skal til Nord- Dakota som tjenestejente. De blir venninner på, og skal holde kontakt. Fin historisk skildring fra turen over til Amerika.

Tante Augusta kommer og møter henne når hun ankommer New York 13. april 1916. De blir hentet og drar til Tanta Hulda og hennes mann John. Hulda venter barn og det er hennes plass Thea som tjenestejente skal overta på godset.

Hulda bærer på en hemmelighet, ikke en gang mannen hennes må få vite..... 

På Vanderbilt gods får Thea dele rom med den nyankomne Irske jenta Aislynn. Hun er flink til å lære Thea engelsk, de blir venner og hjelper hverandre. Livet som tjener ble ikke akkurat slik Thea hadde tenkt. Det er strengt, hard arbeid og et stivt system. 

Hun må bruke navnet Marie, ikke Thea som tjenestejente. Det er utrolig mye hun må passe på og lære seg i jobben, ikke bare språket. Alt er annerledes, det er et hav som skiller henne fra Norge, av holdninger, rettigheter og oppførsel.

 Thea Marie hadde et stort mot og torde å si ifra, men hjalp det? Nei. Emma som var blitt voldtatt, måtte forlate jobben, ikke han som også var ansatt og gjorde henne gravid. 

Thea havner på et kvinnesaksmøte, der hun møter Alva som er kvinneforkjemper. Kvinner har ikke stemmerett i Amerika i 1916, noe vi i Norge fikk i 1913? Thea begynner å stå opp for tjenestejentenes rettigheter, hun gjør seg synlig på godset. Slik blir det konsekvenser av? sier ikke mer...Thea som trodde at i Amerika var det frihet for alle, men det er forskjell på alt og alle. 

Historien er godt skrevet og jeg ser fram til å høre hvordan det gikk videre for ungjenta Thea. 

Gleder meg til fortsettelsen! Jeg likte boka godt!

Boka var informativ. Spennende å høre om Thea sitt liv og den sterkt religiøse tante Augusta og tante Hulda. Hvorfor er de to så uenige i alt? 

Hvilke hemmeligheter skjuler de?

Bildet har jeg tok på SKATTEN, Tøyen 10. oktober når 

Ellen Vahr var der å snakket om boka på Aschehoug 

sitt høstmøte. 

NB: jeg likte veldig godt Ellen Vahr sin forrige bok Gaven, den var så bra!

Boka, mottatt som leseeksemplar fra Aschehoug
Sider: 383
Utgitt 2019

Lydboka, mottatt som lytteeksemplar fra Lydbokforlaget
Spilletid: 10. 09. 21, Lest av Silje Storstein
Utgitt 2019