Anita Østerbø "Skammens mødre"

 

En fin historisk nær fortelling om jenter som ble alenemødre på 50 og 60 tallet.

Jeg viste at det var skam for både jenta og familien, om en kvinne fikk et barn uten å være gift på den tide, men ante ikke at de var så vanskelig den siste tiden før kvinnekampen slo til på 70- tallet. 

Boka handler mest om Anna, en arbeidsom og kvikk jente på 25 år fra Sogn som flyttet til Bergen i 1950, der hun har fått huspost hos en direktør-familie på Nygårdshøyden. Anna kom fra liten gård hvor alle i familien deltok i alt på gården. Det var et tungt og et strevsomt liv og Anna var lykkelig over å komme seg vekk. Hun kom til en streng og kresen Direktørfrue, som hadde mann og to små sønner. Hun jobbet fra morgen til kveld, og utførte alt av husarbeid for familien. De første månedene uten lønn, for det var prøvetiden. Hun klarte det og fant seg til rette, og klarte å takle den streng og kravfulle kona.

Ragnhild er hennes gode venninne som hadde flyttet til Bergen tidligere, og hadde det fint hos Dank-direktøren og hans familie. Anna ble sjokkert over hvor fint hun hadde det, stort rom, avtale og en grei og hensynsfull kone, som hun jobbet for. Anna skjønner at Ragnhild tross dette ikke har det helt bra. Etter en stund får vi vite at mannen i huset hadde voldtatt henne.    

Det er disse to og tre andre unge kvinner vi følger. Alle fikk barn utenfor ekteskapet. Det ble en kamp for tilværelsen, hvordan de ble sett ned på og lite verdsatte i arbeidslivet. De møter store utfordringer og må ta vanskelige valg som får store konsekvenser for dem seinere i livet.

 Ragnhild ble naturligvis kastet ut fra huset, når fru Sivertsen oppdaget magen hennes. Ragnhild hadde en søster i byen, men mannen hennes nektet Ragnhild å bo der, med en lausunge som snart ville komme. Hun kom inn på et mødrehjem, fikk en gutt som hun adopterte vekk. Ragnhild så hvem som adopterte sønnen hennes, det var helt tilfeldig...... 

Anna var ei jente som både passe husets to barn, lage mat og var en jente som direktør-fruen ikke hadde noen problemer med. Marie, var direktør-fruens svigermor som bodde i samme hus. De ble gode venner og hadde mange hyggestunder sammen. Anna krevet ingen ting og bodde nærmest på et kott. Både Ragnhild og Anna var arbeidsomme jenter, som arbeidet både sein og tidlig. Det var ikke store tabber de skulle gjøre før de fikk avskjed, og måtte komme seg vekk på flekken.

Broren til Anna tok henne med ut på dans, for hun var så glad i å danse. Hun treffer sjømannen Torgeir og hun ble gravid. Anna kom på et mødrehjem og føder Ingrid, hun skulle aldri i verden adoptere bort sin lille jente. Hva skulle Anna gjøre, hun fikk tilbake jobben, men barnet måtte hun få vekk. 

Ingrid ble plassert på et barnehjem til hun var to år, det ble enste utveg. Det må ha vært surrealistisk for mødrene som gikk inn på slike avtaler, for de fikk ikke ta en berøre bara sine på to år, bare se dem gjennom ei glassrute. Sjokk, fortvilelse, barn trenger kos og stimuli, det var det lite av....hva tenke myndigheten på den gangen?   

De fem kvinnene støtter hverandre og tar opp kampen. Vi møter Bergen bak fasaden. En spennende og rystende historie som ikke er så langt unna i år. Jeg er selv født -55 i en familie og synes dette høres utrolig gammeldags ut. Men det skjedde jo utrolig mye bra kvinnekamp på slutten av 60 tallet, noe vi hører om i boka og aller mest skjedde det på 70 tallet. 

En bok som grep meg voldsomt, kanskje fordi jeg selv har tre adoptivbarn (fra Sør-Amerika). Boka omhandler sanne personlige opplevelser, fra disse fem kvinnene. Heldigvis er tiden over når man skal holde alt skjult, for sannheten kommer alltid for en dag, og alle vil vite noe om sitt opphav. Jeg har sittet og sett på tv, den engelske serien om folk som vil finne sitt opphav via DNA, ganske så spennende. 

Dette er en viktig bok, historisk sett. Den er godt skrevet og med god variasjon i tematikken om de fem kvinnenes liv. En bok jeg sent vil glemme. For Bergensere må den være ekstra spennende, for gater, parker og miljø er så godt beskrevet, og ikke minst klasseskillet. 

Lydboka ble utgitt mai 2023, spilletid7t 47 min. storytel, bok utgitt som bok 2021

"Eventyret" biografi om Helge Ingstad, bok 1 av Benedicte Ingstad

  

 Helge Ingstad, juristen som fulgte guttedrømmene sine og ble en av vår tids store helter.

Når en datter skriver om sin fars opplevelser er det så naturlig og kjærlige fortalt. Vi hører om hans barndom, foreldre og søsken. Allerede som ung gutt var hadde Helge en uvanlig stor trang til å være ute i naturen, komme seg ut i skog og mark, helst alene.

Han vokste opp i Bergen, utdannet seg til jurist og hadde egen sakførerpraksis i Levanger i noen år, før han solgte den. 26 år gammel brøt han opp og ble pelsjeger i Canada. Der levde han sammen med andre pelsjegere og indianere i fire år. Da han kom hjem skrev han boka Pelsjegerliv (utgitt 1931) som ble en stor selger og oversatt til mange språk. Om folket og livet i Canada i de fire år 1926 -30 han overlevde som pelsjeger i Canada og  livet der med indianerne som levde ved Store Slavesjø. Der traff han mange mennesker som seinere skulle bety mye for han. 

Han kom hjem i 1930 og livnærte seg med å holde foredrag og var det store idolet for mange, ble svært berømt og tjente mye på boka. Jeg har ikke lest den)  

Helge synes det var tungt å komme hjem, alle vennene hadde giftet seg og stiftet familie. 

Han skrev en bok til seinere om å være pelsjeger, det er boka: Klondyke Bill om å være pelsjeger i Canada, fra 1941.

Han var jurist og hadde erfaring under konflikten med Danmark om Øst Grønland, han ble sysselmann der fra 1932 fram til 1933 og det ble ei ny bok av:" Øst for den store bre": bokomtalen, fra da han var sysselmann på Øst Grønland. Boka utkom i 1935 da han var sysselmann på Svalbard fra 1933-35. 

Helge Ingstad var litt av en eventyrer, her ser vi bilde av han og hunden Prikk som seinere reddet livet hans på Svalbard.

Anne Stine Moe fra Lillehammer var 18 år yngre enn Helge, Han var hennes store helt og hun drømte om et Pelsjegerliv og han. Hun var en beundrer og hun skrev mange vakre brev til han, de brevvekslet i mange år  og etterhvert ble hun hans kone. 

Det kommer i biografien bok nr. 2. 

1 1936 dro Helge til Mexico i apache-indianernes fotspor, den boka har jeg lest og den kan du lese mer om her. Utrolig spennende bok. Helg var fascinert over alle likhetstrekkene han fant hos Apache indianerne og indianerne, fra Canada. Han drar hjem og finner ut at han snart også må etablere seg.

Han gir seg ikke og i 1949 - 50 drar han til Alaska, den boka har jeg også lest; Nanaminut, blant innlands indianere i Alaska. 

En fantastisk fin biografi om Helge Ingstad f 1899-2001, skrevet av datteren hans Benedicte.  Han ble en av våre store helter og i bind to omhandler det livet til Helge (eventyreren) og Anne Stine(arkeologen). Har lest den også, omtalen kommer.

Boka utgitt på Gyldendal 2009, 

280 sider + noter. Boka er full med fine bilder fra turene hans.(alle bildene er fra boka)

og

Storytel: 10 t. 15 m.