Lonny er moren til Tue, hun har
fått utbetalt masse penger i pasientskade-erstatning. Hun har kjøpt seg bil,
blitt fri og farter rundt. Hun forteller Tue at hun har fått seg kjæreste på Fyn, og
skal snart skilles. Det må være en hemmelighet sier hun, først skal det feires
kobber- bryllup. Fest ble det, med mange morsomme episoder. Lonny
bestemmer seg og kjøper en ferietur til familien, 5stk + Iben (Tue
sin venninne) til Tyrkia.
Den dysfunksjonell familie endrer seg ikke i Tyrkia.
Ferieturen og penger endrer ikke på familien vaner og samvær. Alle drev med
sitt, og et naturlig samvær i familien virket fraværende, men sol fikk de alle
sammen.
Tue går andre året på videregående skole. Første skoledag blir han kjent ned Solveig, hun med fotografi-apparatet. De har det en stund spennende sammen, og utfordrer hverandre på mangt... Tue er ensom gutt og sliter med å finne seg selv. Foreldrene som burde være voksene oppfører seg egosentrisk og fjerne fra barnas hverdag.
Moren fantaserer stadig om å forlate faren, og flytte til Fyn. Tue sender en melding til morens kjæreste, fra hennes telefon om at det er slutt, men da ble det bråk. Faren eksploderer totalt. Kalle, og en kollega av faren sitter og røyker hasj, og drikker hele natta. Litt av noen dop kamerater. Faren er ikke helt god, han tyr ofte til vold og bryr seg lite om Lonny.
Et kaotisk hjem hvor ingen tar ansvar, det flyter av ting og dritt over alt. Huset ser ut som en rønne, og bedre blir det ikke når Tue sine vegger blir malt svarte. Jula og bestemoren virker heller ikke mye samlende, men kaotisk. En veldig trist oppvekst. Morten, broren til Tue kom seg vekk, og det var bra. Virker som han har bein i nesa.
Tue og moren kunne ha noen gode samtaler, men en dag rømmer han til Iben som bor på Internat. Morris blir en venn som vekker noen begjær hos han.....
Han kom fra
en fattig familie i utgangspunktet, at moren fikk mange penger mellom hendene
så drypper det ikke på barna eller omgivelsene. Livet går sin vante gang, med
far som jobber og prøver å få tak i penger. Moren som er arbeidsudyktig,
nærmest dyrker det nye livet og lever i tv- sofaen.
Boka avslutter med at Tue skal inn på et utested, moren velter full ut av stedet. Tue kjenner henne igjen i kostymet og tar kontakt. Hun spurte Tue om han ville være med henne hjem i Taxien. Nei, han skulle flytte til København, noe han ikke fortalte henne om.
En trist historie, men samtidig må man stadig trekke på smilebåndet, for den er humoristisk. Det er en skremmende historie om å vokse opp under slike forhold. Ser fram til å få med meg siste boka i serien, for å høre om hvordan livet i København ble.
