Olav Duun "Det siste leveåret"

Bok nr. 3 i Ragnhild trilogien

Håkon var ikke frisk og går til legen, han skjønner at han har bare har et år igjen å leve. Det var han som hadde angitt Ragnhild slik at hun måtte på tukthuset. Nå har det gått noen år siden Ragnhild kom tilbake og Halvor var blitt en 13-14 år og var litt av en villstyring, de har også fått ei datter Tale etter at Ragnhild kom hjem.

 Håkon vil prøve seg på laksefiske, for han vil friste og tjene noen penger. Det er harde tider. Han vil prøve å unngå å måtte selge gården. Ragnhild vil ikke at Håkon skal kjøpe laksnoter, hun sier at det blir ruin fordi vi har mer enn nok lån. Ragnhild undres over mannen sin. Framtiden er gården og barna, så kom ikke hjem med mer skyld og gjeld, advarer hun. Håkon var bråsikker på sin sak og fiske ville redde dem. Han hadde sende to hundre kroner som lån til broren sin Johannes, og nå hadde han fått dem tilbake. Ragnhild viste ikke noe om dette, det var en sak mellom to brødre, mente han. 

 Det var auksjon i nabobygda, og han ville dra av gårde. Ragnhild stenger vegen for han da han vil dra, jeg kan ta ansvar, sier hun. Håkon hører på henne og drar ikke selv, men sender penger med noen sambygding, og han får flere fine lakse-noter for pengene, han sier ikke et ord om dette til Ragnhild.

Ut på fiske drar han og slår seg sammen med Nyborg, som har mange garn og rettigheter. Det kommer et forrykende uvær og uværet tar mange av lakse-notene, men de investerer pengene i noe annet og låner mer, han pantet bort mer og mer av eiendommen. Noe han heller ikke sier noe om til kona.

 Halvor, sønnen har blitt den store syndebukken i bygda. Han får skylla for alt som blir borte i bygda. Han forteller moren om hva som er sant og hva som ikke er sant, folkesnakket er ikke til å holde ut. Han har jo en mor som har vært på tukthus. 

Håkon forteller ikke Ragnhild at han tror han skal dø snart, så han rømmer hjemmefra for å dø. Han undres om han skal skrive et brev til Ragnhild å fortelle det, men det blir aldri sendt. Alle i bygda får vite om skipsvraket de kjøpte og solgte videre med stort tap, Håkon får også beskjeden og murer seg inne på gjemmestedet sitt. Lea er kvinnen som klarer å få snakket han til fornuft, og han vender hjemover. 

På hjemvegen skjer det mye og Nyborg får han enda en gang til å skrive under på noe, Håkon har ingenting å tape. Ferden hjem ender med forlis, men Håkon blir reddet. Han går i banken og gjør noe dumt....

Det blir oppdaget hva han har gjort og nå er det nok Håkon som må på tukthus, men Ragnhild vet hva hun skal, for på tukthus skal han ikke.  Ragnhild sitt offer var mye større enn Håkon ante, noe det tok han lang tid og skjønner, hvordan hun hjalp han.

En veldig brå slutt, men egentlig sier den mye.  Det ble store endringer i livet deres og boka slutter med at de begynte et nytt liv, lengst nede på samfunnsstigen. De har måttet tålt og opplevd mye av hverandre, men det virker som om at ekteskapet og kjærligheten vokste, samtidig som de hadde fått stor respekt for hverandre.

En rørende fortelling!

Denne fortellingen har ikke gått ut på dato, selv om den er snart 100 år gammel. Den er like aktuell i dag, med tanke på den lave renta og folk som handler og handler, uten å tenke over konsekvensene. Vi er inne i en ny Jappetid. 

Jeg skal absolutt lese mer Olav Duun etter hvert. 

Utgitt første gang 1933, 4 t. 36 m. på Storytel

Trygve Gulbranssen, "Og bakom synger skogene".

 

Dette var litt av en slektsroman, del 1.

Dette er første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogbygd på slutten 1700-tallet. Der møter vi en mektig gammel slekt, som ikke er helt inkludert i bygda, de skiller seg ut og har andre meninger og omgangskrets enn de andre i bygda. Folkesnakket går om dem, og de går heller i kirken, hva er grunnen?

Bonden heter Torgeir og han har to sønner Tore og Dag. Dag kommer i slåsskamp med en fra bygda, og hvor ble det av han som han sloss mot? døde han? Far selv har drept mange bjørner på skogen. 

Dag liker å være i skogen, etter en sloss-kamp, hvor han hadde brukt kniven blitt han sky og tar stadig oftere til skogs, i flere dager. En dag kommer han hjem og der er det kommet folk fra byen, Kaptein Klinke og hans vakre datter Therese. Dag er en villstyring og holder seg for det meste i skogen, men han tenker mer og mer på denne jenta. Tiden går og Dag tenker på Therese og hun på han. En dag sender han et brev til Therese, de blir et par som skal gifte seg.  

Julen var kommet til Bjørndal og gamle Ane var kommet for å gjøre i stand til jul og hun er rett fram i sin tale når hun møter den nye kona til Therese. Du er like slank etter 4mnd gift, sier Ane og Therese blir litt flau og ber Ane på kaffe, noe hun aldri har smakt på før. Ane hadde en underlig makt over alle i bygda, det er et tema som dukkert opp hele tiden. 

Bjørndal er en stor vakker gård, en gård som bærer alt av gammelt stolt håndverk, hus, interiør og de har god økonomi. Tunet er spesielt og vakkert, bygd i norsk bygde-tradisjon. Et hjem som byfolket blir sjokkert over å se. 

Therese og søsteren Dorthea, (som også bor der) vil gjerne til kirken i jula. Dag sier at de ikke har skikken med å dra til kirke i jula. Hva skulle Dag svare, han ville ikke fortelle om den gamle våpensaken. Therese får to sønner med 3 års mellomrom. De ble hetende Tore, den eldste og Dag den yngste.

Borgland, er en av de mektige gårdene i bygda, datteren der er Elisabeth. Tore, eldste sønnen er en kvinnebedårer og han går det ikke bra med, i møtet med Elisabeth.

Mange år går og Therese og Dag lever i hver sine verdener sammen på Bjørndal. Han mest på skogen og hun styrer i hjemmet, men så dør hun også. Dag mykner og sørger voldsomt over tapet av sin kjære. Så  var det bare gamle dag og sønnen Dag igjen på gården av slekten. 

Det går så mange rare historier i bygda om folket på Bjørndal. Major Barre vil gjerne hilse på Dag og hans skriver kaptein Klynge, for å se om alt det stygge som blir sagt om gamle Dag, var det bare  folkesnakk? Major Barre har med seg datteren Adelheid. Hun blir så begeistret for Bjørndal og enda mer blir hun oppslukt av den unge Dag. 

Major Barre og Adelheid ble invitert til juleselskap, og det gikk som det måtte gå, ved hjelp av noen små grep kom gamle Dag, og fortalte noen sannhetsord.  

Dette var et skikkelig gammeldags eventyr, som jeg har storkost meg med. Jeg jobber intenst for tiden og i slike lydbøker går dagene og arbeidet i en fei. Dette var en av tre bøker og jeg skal lytte til alle. En fantastisk historisk roman,- slektsroman i eventyrstil. Jeg husker jeg leste den som ungjente, men nå skjønner jeg nok mer av den nå, enn den gang. Fantastiske beskrivelser av folke, hus, gamle gjenstander/hus, skikker, klær osv. 

Innlest av Bjørn Fougner, utgitt første gang i 1933. Storytel 11timer 30 min

Fra Wikipedia: 

Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House» les mer

" Gertrude Stein" Alice B. Toklas selvbiografi

En litt gammeldags, men fin fortelling om kunstnere og livet i Paris på begynnelsen av 1900 tallet.

Dette er en biografi om Gertrud Stein, (Wikipedia)  nedskrevet av venninnen Alice B. Toklas som levde og arbeidet sammen med Gertrud i over 40 år. Gertrud Stein var født i USA i 1874, men flyttet til Paris i 1902. Der bodde hun i Rue de Fleurus, sammen med sin bror som var kunstkritiker. Dette ble et viktig møtested for mange kunstnere i flere tiår. Gertrud var selv forfatter og strevet med å skrive bøker, men var en bemidlet kvinne. Hun var en viktig mentor, formidler og oppkjøper av moderne kunst. 

Boka lar oss bli kjent med mange av de kjente kunstnerne og forfatterne som levde i Paris på den tiden. Det sies om denne boka: Denne "selvbiografien" er kalt "En av de rikeste, viktigste og mest respektløse som noen gang er skrevet (ref. William Troy). Vi får et litt annerledes bilde av en del av kunstnerne som jeg ikke kjente til. (Tross at jeg har undervist i kunsthistorie i mange år, og lest mye om dem).

Jeg synes nok at historiene rundt Picasso, Braque, Matisse og Juan Gris var mest spennende og givende for meg. Her skildres deres liv og arbeidsmetoder veldig godt, og hvordan de reagerer på hverandres bilder. Hvordan de har brukt Gertrud som modell, sponsor og velgjører på alle måter. Alice har også beskrevet vennskapet og uvennskapet på en levende og god måte. Hvordan Gertrud en dag hang opp bildene hun hadde kjøpt av hver enkelt kunstner og hengt det opp rett ovenfor dem, i et selskap med tilviste plasser. Morsomt!

Dette var jo svært betydningsfulle år for mange av kunstnerne, som var i en brytningsfase inne det kunstneriske uttrykket. De var ferske kunstnere, som strevet med stilen, økonomien og sitt selvbilde som unge og utviklingen deres frem til hva de skapte. Gertrud ble en god venn og hjelper for mange av disse unge kunstnerne, som stadig møttes i Rue De Fleurus, noen ganger bare for et måltid mat og litt støtte, til de frustrerte penge lense kunstnerne.

Ernest Hemingway, var også innom Gertrud sitt hus, seinere. Gertrud veiledet han i mangt og meget angående skriving. Han jobbet som journalist i Paris, men Gertrud ment han måtte satse på å skrive bøker og var hans mentor. 

Bildet av Gertrud som Alice beskriver er om en meget spesiell kvinne. Jeg ser henne for meg, en amerikansk overklassekvinne som elsket å kjøre bil, men som var ganske så hjelpeløs i alt annet enn å skrive, administrer og hjelpe andre verbalt og pengemessig på sin veg. Hun hadde et stort hjerte for å trå til, men var ganske egosentrisk, selvsikker, forfengelig og sta på mange punkter. (eks i klær og hårmoten). En original, spennende, fascinerende og sjarmerende kvinne, må hun ha vært. 

Alice sin tekst kan noen ganger virke som dagboknotater, og er i en litt gammeldags stil, men sidekommentarer til hva hun mener. Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og spennende, den har jeg lest i små porsjoner og hygget meg med og sjekket bilder av de ulike kunstnerne som ble omtalt etter hver i Kunstleksikon.

En bok jeg ikke skjønner at jeg aldri har lest før, jeg har storkost meg med den. 

Denne boka har jeg lest i prosjektet "1001 bøker" med tema bok i desember: En bok utgitt mellom 1901-1960.

Utgitt første gang 1933, revidert 1961, norsk utgave 1977, sider 265, lånt på Biblioteket