"Eufori" av Elin Cullhed

En roman som forteller om Sylvia Plath. 

Boken handler om Sylvia Plath, men den er ikke en biografisk skildring. Sylvia forelsker seg i engelskmannen og forfatteren Ted Hugdes , de giftet seg i 1956 og fikk etterhvert to barn, Frieda og Nicholas. 

Sylvia forteller om svangerskapet med barnet, hun har i magen, det er Nicholas. Hun føler seg ubekvem som en flodhest og synes alt er slitsomt. Ted synes hans arbeid er viktigst, hun er jo gravid og fått ukeblader fra moren sin i Amerika, om hus og alle mulige hus mor sysler. Sylvia elsker og lengter etter å skrive, men barna tar all hennes tid. 

De har kjøpt det huset de ønsket seg, et stort hus på landet med fire mål tomt. Sylvia er amerikansk og engelsmannen Ted har mange drømmer om hagen. De kommer fra to ulike kulturer og det blir ofte krangel om små ting. Ted, som liker det litt sluskete og halv-slitte stilen, mens hun er elsker orden, det nye og moderne. 

De blir invitert bort til naboen, Ted blir svært opptatt av datteren i huset som er i tenårene. Sylvia føler at hun bli veldig sjalu, hun følte seg utenfor og var bare en kone som lekte med deres barn på gulvet. Hvorfor var Ted så opptatt av den unge jenta? Hun var bare ekkel og gravid. Hun hadde i ungdommen vært depressiv og innlagt, nå følte hun at depresjonen kom over henne og det ble ikke bedre når noen dikt hun hadde skrevet kom i retur. Hun ble motløs.

De giftet seg bare 3 mnd. etter at de møttes. Nå lurer hun på hva hun så i Ted. Moren hennes likte ikke Ted. Hun er høygravid og savner Ted når han er borte, føler seg ensom. Rett før fødselen er i gang drar Ted på fisketur, hun føder barn nr. to en sønn. Heldigvis har hun en god jordmor.

To forfattere som kjempet om å få alenetid til å skrive, det er nok ikke lett for noen med to små barn. Ted kommer seg hele tiden unna med det han skal, noe hun er forvirret over.... "Hun skal amme og være den gode kone og mor". Dette sliter på forholdet, men kjærligheten til barna var viktig for henne.

Så en dag får hun telegram om at boka, Glassklokken har blir antatt og skal utgis, stor lykke for henne. Hva vill moren i Amerika si? Hun var på en måte knyttet til moren. Var innholdet klarert? spurte forlaget. Ted mente hun burde gi boka ut under pseudonym,...., noe hun absolutt ikke ville. Men røper ikke hvordan det gikk.

Paret får forfatter besøk fra London, Ted blir forgapt i Asia, den billedskjønne kvinnen. Sylvia ble sjalu til opp gjennom ørene. Det blir krangling og Ted sin hemmelighet blir avslørt. Uff, så nedsettende han er, og hvordan han angriper henne verbalt. Moren er på besøk, og hun støtter ikke Silvia, for hun hadde skjønt hvordan han var før de giftet seg. Sylvia strever med psyken, og Ted forsvinner til London. 

Sylvia prøver på gjenforening, de drar sammen til Irland, men det blir et nytt nederlag. Hun vil skape seg et liv i London med barna. Hvorfor sitte her alene med 72 epletrær og stor hage?

London er heller ikke greit, så det ender som vi sikkert alle kjenner til.....    

En fantastisk fin fortelling over det å være mor, kone og kunstner. Om ikke å få tid til alt man ønsker å få tid til når skaper trangen er så stor og omverden ikke er der som støtte, men som en konkurrent ....    

De var gift fra 1956-63, til hun begikk selvmord

Dette var en bok jeg lånte lenge siden på biblioteket, men kom ikke i mål med boka før den skulle leveres. Heldigvis har jeg behold bilde av boka og notatene jeg hadde så langt, nesten ferdig. Nå fikk jeg en fin repetisjon i lydbok fra Storytel. 

Vinner av Augustprisen 2021. 

Nina Lykke "Vi er ikke her for å ha det morsomt"

Når man har vært på toppen, hvordan kommer man dit igjen?

Forfatteren Knut A. Pedersen får en forespørsel om å komme å prate på Litteraturfestivalen, som stand-in for en som ikke kunne komme. Han er litt usikker, men sier ja, til slutt. Han gav ute en bok som ble en bestselger, men det er tjue år siden og etter det har det ikke blitt mange bøkene, syv år siden sist bok ble utgitt. Så hva har han å si på Lillehammer? 

Frank er den eneste vennen han har etter at Hanne og Selma har flyttet ut. Frank er grafisk designer og går veldig opp i det han har fokus på akkurat der og da. Han er homofil og har en pakistansk kjæreste M. Her ble boka litt langtekkelig, jeg falt av og måtte starte på nytt. Hadde jeg mistet noen poeng, for det ble bare prat, litt lang tekkelig.

Ok, Frank må få være med til Lillehammer og bo gratis på Breiseth Hotel, det blir akseptert. De kommer seg av gårde og Knut har som mål å få mest mulig ut av denne festivalen. Kan dette bli en ny sjanse for han? Hans siste roman forsøk gikk jo rett i vasken. 

De ankommer Lillehammer hotellet og der ser Knut, ser allerede to andre kollegaer. To kvinnelige forfattere han har vært til sengs med. Oy, han går litt ut av seg selv, hva har han her å gjøre? Her tar boka seg skikkelig av, mye og mange frustrasjoner på mange plan ... 

Han vil informere faren sin og kontakt han, sønnen Lucas, uff. tungt. Ganske spennende tema om hvordan man plutselig har masse skilsmisser, nye koner, nye barnebarn osv. man blir liksom ikke regnet med mer.

Alle folk som tiljublet han før, ser han ikke og han fyker rundt i gatene i Lillehammer som en ensom fugl uten reir for natta, for det har han lovet bort. Fine scener fra Lillehammer, jeg har vært på denne festivalen noen ganger og kjenner meg godt igjen på mange av beskrivelsene av folk og steder (det er min barndoms by).

Det var ganske så nervepirrende om han klarte å komme seg til det han var der for, og det gikk vel litt heftig for seg, men morsomt. Der han kommer med anklagene til stjerne forfatteren osv. ...

Liker avgjørelsen han tok på toget hjem, de likte jeg. Han fikk i alle fall et nytt liv ved Mjøsa, og egentlig kunne jeg tenkt meg å høre mer om denne frustrerte mannen etter hvert.

 Morsomt med navnet og kanskje livet til denne nye, og gamle Knut. De er/var kanskje ikke  så ulike som personer. 

Den var til tider veldig morsom, alvorlig , men litt langtekkelig i starten.  

Hørt som lydbok på Book Bites 7timer 24 min, lest Benjamin Helstad, utgitt 2022.

Del 3 av "Kvinnen jeg tenker på om natten" av Mia Kankimäki

Del 3 av boka "I fotspor til mine heltinner" av finske Mia Kankimäki. Hun dro til Japan, til Kyoto, der har hun bodd til sammen i et år og kjenner folk der. Denne gangen vil hun også gå i Isabella sine fotspor.  Mia skriver så lekende morsomt, med stadige ironiske side kommentarer.) Jeg skal bare si noen stikkord her i dette innlegget.  

Skrivende kvinnelige oppdagelsesreisende på 1800 tallet, forsettelsen: 

 5. Aleksandra David-Neel f 1868-1969, 

Fransk/belgisk reisende, feminist, buddhist, anarkist, operasanger og forfatter. Hun skrev over 30 bøker om sine reiser, filosofi og religion. Hennes tekster inspirerte og påvirket beat-forfattere som Jack Kerouac, Allen Ginsberg osv. Født i en forstad til Paris, familien flyttet til Brussel med sin familie da hun var seks år. 

 

Hun drømte om fjell og isbreer, reist/rømte som tenåring til utlandet. Hun var opptatt av politikk og knyttet seg til anarkistene. Hun studerte, teosofi, musikk og sanskrit. Allerede i 1890 gikk turen til India, hun var der i ca. to år, til arven etter bestemoren var oppbrukt. 25 år gammel ble hun med et turnerende fransk operaselskap til Indokina og Kina. Hun hadde studert musikk og var operasanger. Hun opptrådte, med Carmen og La Traviata. Hun holdt foredrag og skrev avis-artikler i kvinnesakens ånd.

Giftet seg 35 år gammel med Philippe Neel, jernbane ingeniør, men det ble et kjedelig liv som hustru i Frankrike. Hun dro til India for å studere buddhisme, skulle være borte et år, men det ble 14 år før hun kom hjem.

Da hadde hun med adoptivsønnen sin, Yongden, som skulle bli med henne på mange flere reiser som reisefølge og veiviser, blant annet over Himalaya fjellkjeden, gjennom Sovjetunionen osv. Hun søkte som 100åring om nytt pass, planla reise til Asia, men døde rett før hun ble 101 år i 1969.

6. Nellie Bly .f 1864-1922. Amerikansk. Reiste jorden rundt på 72 dager, var kvinnesakskvinne og pioner innenfor undersøkende journalistikk. (får meg til å tenke på Ester Blenda Nordstrøm, hun som er inspirasjonen til Astrid Lindgren sin fig. Pippi Langstrømpe).  

Nellie tok utfordringen i 1889, Hun mente en kvinne kunne reise jorden rundt på mindre enn 80 dager. Inspirert av boka til Jules Verne, utgitt 1873, der den britiske gentle mannen Phileas Fogg inngikk dette veddemålet.  

Hun var en kvinne født i en fattig arbeiderklasse i 1864. Hun fikk ingen skolegang, men hadde lært seg skrivekunsten hjemme. seinere fikk hun gå på skole i Indiana, og debuterte i journalist yrket. Hun fikk innpass med sien spesielle innfall. Hun prøve og leve på ulike vis og skrev om det, - ti dager på galehus, -hvordan er det å være tjener, Nellie som hvit slave osv. En kvinne med pågangsmot.

En avis tok ideen hennes og sendte henne ut i 1889 den 14 nov. kl 9.40 med et skip. Hun hadde alt hun trengte med seg og på seg, som vi ser på bildet, en håndveske var alt. etter 72 dager ble hun møtt av et folkehav på ca10. 000 mennesker som tok imot henne. En morsom fortelling om ei frisk og freidig dame.

 Kunstnerne:                                                    Litt kunsthistorie:

7.Sofonisba Anguissola, f. 1532-1625  Cremona i  Nord-Italia, renessanse malerinne. Hun regnes som den første profesjonelle kvinnelige kunstner som livnærte seg med sitt arbeid.

Bilder, selvportrett, 1556. 

  Datter fra en adelsfamilie. Faren oppmuntret alle barna sine til dyktighet. Sofonisba var en av syv søsken, seks av dem døtre. Hun var bare 14 år gammel da hun ble sendt til søsteren for å studere under kjente kunstnere. 

22år gammel kom hun til Roma for å lære av Michelangelo. Av han lærte hun anatomi, perspektiv og han lovpriste hennes arbeider. Hun synes Michelangelo var arrogant, vanskelig og en einstøing som aldri skiftet klær. Hun var der i ca. to år.27 år gammel forlot hun Italia og ble hoff malerinne i Spania. Hun ble der i ca. 11 år og var kunstlærer og portrettmaler. Hun tjente mye og forsørget familien hjemme i Cremona. Hun ble gift i 1570 da var hun 38 år. Etter mange år forlot ekteparet Spania, og i 1579 døde mannen.

Hun traff en kaptein og giftet seg 47 år gammel, de bosatte seg i Genova. Der fortsatte hun sin kunstneriske karriere.Dit kom mange maler og ville lære og diskuter kunst med henne. Hun hadde utviklet sin egen stil og ble Europas mest berømte kvinnelige kunstner. Kunstnere som Caravaggio beundret hennes malerier, og Anthonis van Dyck. Hun døde 93 år gammel.

Hun banet vegen for mange seinere kjente kvinnelige malere i renessansen. Også dem som kom etter, under her.   

8.Lavinia Fontana. 1552-1614, fra Bologna, Italia.

Hun var portrettmaler, og malte religiøse og mytologiske malerier. Hun var en karriere-kunstner som markedsførte seg som adelig kunstmaler, og malte nakene kvinnekropper.

 Lavinia sin far var maler og lærer ved kunstskolen i Bologna og var læreren hennes. Å være datter av en kunstner, da var det akseptert at hun også kunne bli malerinne.  Hun ble gift og mannen hennes Gian P. Zappi fungerte som agent, male assistent og oppdro deres 11barn, hun forsørget familien. Hun var kanskje den første kvinnelige kunstner som malte kvinnelige nakenbilder. Hun fødte 11barn, hvorav bare tre overlevde henne. Hun underviste også ved Universitetet i Bologna, og ble "Donne addottrinate" (kvinne med doktorgrad) i 1580.  Familien flyttet til Roma, der hun malte altertavle og portretter av Paven.  Hennes inspirasjon var Sofonisba, og hennes mantra var: "Man må kle seg som om allerede er en vellykket karrierekvinne". Hun elsket å male vakre klær, smykker, broderier osv.

9. Artemisia Gentileschi 1593- 1654, Italiensk.  Hun er veldig kjent, den mest kjente kvinnelige kunstneren som er omtalt og nevnes i alle bøker om  kunsthistorie. Den mest berømte av de tre som nevnes her. Kvinnen fra Firenze som ble et symbol på frihet. Hun var en stridskvinne og har blitt et ikon.

Faren hennes var fresko-maler og begynte å lære opp Artemisia i familiens leilighet. De bodde i et voldelig strøk i Roma, så faren passet godt på henne. Hun malte godt, bedre enn de tre brødrene sine, hun hadde talent sa faren. Som 16 åring hadde faren noe mer å lære henne, og kunst akademiet var ikke for kvinner. Hun fikk lære mer av Agostino Tassi, farens venn som voldtok henne 17 år gammel (noen steder står det 19 år). 

En uhørt hendelse, som ble en syv måneder lang rettergang, med undersøkelser i underliv og tortur av hendene hennes. Tassi fikk et års fengsel. Artimisia ble sint og malte bilde til venstre: "Judith dreper Holofernes". Dette bildet vekket stor oppsikt og hun ble kjent. Hun var svært opptatt av Caravaggio og hans bruk av lys. Faren reklamerte for henne og var hennes agent, hun ble virkelig kjent og fikk mange oppdrag. 

I 1629 flyttet hun og datteren til Napoli, 4 av barna var døde, malte adelige og ble avbildet på mynt. Hun døde i 1649 bare 56 år gammel og ble nesten glemt til hun på 1970 tallet ble funnet fram igjen.  

Artemisia finnes det masse dokumentasjon på, en kvinne det har vært mye feministisk forskning på. Det er laget filmer om henne og skrevet mange romaner om henne. Navnet hennes blir brukt markedsført som f.eks. Parfyme, kunstgallerier og hoteller. Hun var en kvinne med mot og tæl.

 

10. Yayoi Kusama, F. 1929, Japansk AVANTGARD KUNSTNER  

Japans mest kjente nåværende kunstner. Hun ble født inn i en velstående familie i den lille byen Matsumoto. Da hun var 12 år begynte Yayoi å høre planter og dyresnakk, hun hallusinerte. Hun fortalte ikke dette til noen, men tegnet og malte opplevelsene. 19 år gammel dro hun til Kyoto for å gå på kunstskole, men det passet ikke henne. Hun satt på hybelen sin og malte gresskar og hadde sin første utstilling i hjembyen 23 år gammel. Professoren erklærte henne som geni. 

Yayoi var besatt av Georgia O`Keefe, de brevvekslet i mange år og møttes i 1961. En slektning hjalp Yayoi til å få visum til Amerika. Hun levde på fattigdomsgrensen i New York i 16 år, til hun fikk stilt ut i Brata Galleri, som ble en pangsuksess. 

Nå er hun tilbake i Japan, bor privat på et mentalsykehus "Tilfluktssted" hvor hun har bodd siden 1977. og hun jobber som en gal i sitt studio som hun har bygd ved siden av. Kunsten hennes ble opplevd som skam i Japan, når hun kom hjem, nå har gresskaret blitt omfavnet og populær også i Japan. Hun sier at hun er arbeidsnarkoman, og snakker helst ikke med noen.

 

Helt til slutt: I boka til Mia skriver hun hvordan hun prøvde å få kontakt meg Yayoi, det karte hun ikke, men det ble en fin historie. Jeg har ikke skrevet her noe om alle museene, opplevelsen og reisene Mia hadde for å finne ut hvem disse kvinnen var, og reisene hun tok for å gå i deres fotspor. En fantastisk morsom og opplysende bok jeg må skaffe meg og bla i når man sitter der og sturer. 

Hvorfor jeg har skrevet tre deler om denne boka, er fordi jeg setter meg godt inn i og leser annet om dem samtidig. Så gjengir jeg et lite resume av hvem kvinnene er her. (mest for meg selv og andre kunst og reise interesserte)

Vil du se de andre innleggene fra boka og annen info jeg har lest om dem. 

nr 1 Karen Blixsen, Dansk, eventyrer, jegeren og forfatteren 

Del 2, om: Skrivende kvinnelige oppdagelsesreisende på 1800 tallet, del A.

 2. Isabella Bird, født 1831- 1904 fra  Yorkshire i England. 

 3. Ida Pfeiffer, født Reyer 1797-1858 fra Østerrike. 

 4. Mary Kingsley f 1862-1900 fra England. 

Del 2 av "Kvinnen jeg tenker på om natten" av Mia Kankimäki

     Del 2 av boka "I fotspor til mine heltinner "tar Mia Kankimäki for seg fem kvinnelige Oppdagere. Mia kaller dette prosjektet, "hjemmelaget yrke": Skrivende oppdagelsesreisende:

NB: Jeg elsker å lese biografisk stoff, så jeg surfer rundt på nettet samtidig som jeg leser om hver enkelt av Mia sine heltinner, så det tar sin tid. Men, kanskje kan jeg bruke det til noe, derfor noterer jeg i hytt og gevær. Det er så spennende å finne annet stoff/bøker om dem samtidig. Som havner på min lange må lese liste. 

Del to:  Det var et sjokk for Mia og komme hjem til Finland etter å ha vært i Afrika. Drikke vann fra krana, gå på gata uten frykt for å bli ranet, kjølig sol osv. Samtidig strevde hun med å komme videre. En dag finner hun ut at de hun vil finne ut mer om de oppdagelses reisende kvinnene:

  Skrivende oppdagelsesreisende:"Det var 1800 tallskvinnene som var ferdig med å stelle med barn og familie, som gjorde drømmen virkelig og dro ut i verden i korsett og lange skjørt". I denne boka er det historien om 5 middelaldrende kvinner, som rev seg løs fra det kjedelige livet hjemme, hundre og femti år før det ble moderne. Menn som var oppdagelses reisen de kom hjem som helter, og kvinner ville også ut i verden, og sette sine lyster ut i livet, men gjett hvordan folk betraktet dem?. 

Etter at Mia hadde jobb med å kutte ut mange ble det  fem, tre av dem skriver om her. Det var helt spesielle kvinner. De hadde ikke penger, hadde ikke god fysisk form, ingen vitenskapelig utdanning, ikke støtte i samfunnet, og ikke helt ung eller  friske men dro avsted. Derfor har forfatteren valgt disse fem: (Her en liten fakta blokk om tre av dem, skal du vite mer må du lese den utrolig morsomme boka, for forfatteren bryter ofte inn i fortellingen, med sine synspunkt og kommentarer)

1. Isabella Bird, født 1831- 1904 fra  Yorkshire i England. Oppdagelsesreisende, fotograf, naturforsker/ botaniker, forfatter av 11 bøker og avis-skribent. 

Hun var gammeljomfru og prestedatter som led av søvnløshet og hodepine og var deprimert. Hun gikk til legen, han anbefalte henne å ta en tur vekk, kanskje til Brighton. Hun hørte på legen, men kjøpte billett til et litt annet sted: til Australia, hun var 42 år gammel da hun dro ut i 1872. Hun reise verden rundt alene de neste 30 årene. Skrev titalls reiseskildringer og ble opptatt som kvinnelig medlem i kongelig geografisk selskap. 

I Australia klatret hun på høye vulkaner og red på hester på mannfolkvis, over skrevs. Hun synes Australia var litt kjedelig og dro til Hawaii. Der ble hun et halvt år, det var paradis synes hun.  Dro videre til Colorado i 1873, til Rocky Mountains. Der bodde hun i ei koie med jegere, og forelsket seg i en øyet, fredløs mann som fridde til henne. Hun takket nei og dro hjem. Han ble skutt et halvt år etter. Hun gav ut to bøker, reise-skildringer fra denne turen, som ble veldig populære. 

Når hun kom hjem, ble hun den prektige kvinnen igjen. Hun levde et schizofrent dobbetliv, -den anstendige kvinnen hjemme og -den viltre, frie kvinnen på tur. Det ble kjedelig å være hjemme, hun tjente bra på bøkene og skrev til Charles Darwin om hvordan fjellklatring i Andesfjellene var, han frarådet henne dette. Så hun dro i 1878  til Japan i stede. Et fremmed land hvor man ikke snakket engelsk. Hun dro med en hjelper over mange lange "hvite" strekninger på kartet. Hun registrerte hver by, hvor mange hus, temperatur, vegetasjon, folket og maten. Over alt hvor hun dro, hver dag. 

Kyoto synes hun var verdens vakreste by. Hun dro derfra med båt til Kairo. Fra Kairo gjennom Sinai-ørkenen (18 dager på kamel), ble syk og veldig skuffet over munkene på Sinai-fjellet som var full og bare opptatt av å tjene penger. Dro hjem etter et år på reise, skrev bøker om turen. Det kom ut to bind i 1880 fra denne Japanturen.

Hun giftet seg i 1880 med legen John Bishop, han døde bare noen år etter. Da var hun fri og neste tur gikk til Sentral Asia, -Himalaya. Major Sawer reiste hun sammen med til Persia (en forferdelig tur som nesten tok knekken på henne) 57 år. Hun overlevde og dro alene gjennom Syria, Tyrkia, Armenia og kom hjem etter 2 år. Dette ble det bøker av og hun ble invitert for Dronning Victoria og holdt flere foredrag. 

Isabella har blitt 62 år, er i dårlig form men drar på en lang tur med foto-apparat de neste tre årene til Korea, Kina og Japan. På denne turen opplevde hun litt av hvert. Dette endte naturligvis også i noen bøker. Hennes siste tur ble til Marokko, med telt på hesteryggen alene i Andesfjellene. 

Hun hadde pakket ferdig reiskista si og skulle reise til Kina, 72 år gammel. Hun døde en oktober morgen i 1904 i sin egen seng, alt pakket og klart for nye eventyr. 

 2. Ida Pfeiffer, født Reyer 1797-1858 fra Østerrike. Kone, mor, Oppdagelsesreisende, 2 ganger rundt jordkloden, forfatter av mange reisebøker oversatt til 7 språk

Hun var datter av en velstående familie, og hadde fem brødre. Faren oppdro alle barn likt, kledde henne i gutteklær og farens ønske var at hun kunne bli offiser. De fikk en streng oppdragelse hvor de lærte å tåle både lite mat, smerte og harde forhold. Dette fikk hun brukt for seinere i livet.

Wien, hun var 44år, hadde to sønner som var ferdig utdannet og flyttet ut. Mannen Doktor Anton Pfeiffer hadde tatt seg jobb i Lemberg, hun ble sittende alene og studerte globusen. En pilgrimsvandring ble unnskyldningen hennes for å dra til Konstantinopel. Hun klippet håret og skrev testament og 1.mars 1842 dro hun med dampskipet. Det tok 14 dager å komme seg til Konstantinopel, hun lærte mye om alt mulig på den reisen, om overnatting, drikkepenger osv. Kledd i kysehatt og biedermeier-drakt var reise-antrekket hennes på alle hennes reisene. 

Hun dro videre til Kypros, Beirut, Jerusalem, Libanon, Egypt og Italia. Hun skrev notater hele tiden og da hun var tilbake et halvt år seinere ville en forlegger utgi dagbøkene hennes, de kom ut i 1844, (anonymt)de ble en suksess. Honoraret ble til ny reise til Island og Skandinavia, i 1845. Hun hadde lært seg preparering av planter og dyre-prøver og den nye oppfinnelsen fotografi.

Hun solgte alt hun eide og dro på sin 1.ste jorden rund tur fra 1846-1848, besøkte flere land i Sør-Amerika, Tahiti, Kina, India, Persia, Lilleasia og Hellas før hun kom tilbake til Wien. Hun skrev et trebindsverk fra turen, som utkom i 1950, på engelsk året etter og på mange språk. Hun samlet inn planter, biller, sommerfugler og etnologiske gjenstander som hun solgte til museer. Hun møtte sterk motstand blant enkelte, særlig mange menn likte ikke at hun reise rundt på denne måten, men hun ble en kjendis.
   

Den 2. jorden rundt turen varte fra 19851-1855, da dro hun i den motsatte retningen. Den turen tok 4 år og hun var mye syk på turen. Via Berlin, London også til Sør- Afrika, Borneo, Java, Sumatra, Indonesia. Mange steder var hun den første europeer folk hadde sett. Hun padlet på elvene og ble kjent med dajakene (hodejegerne). Hun ville i Sumatra til baka-stammen (som spiste menneskekjøtt), hun var ikke redd, for hun mente at hun var for gammel og seig til å spises. Men dit fikk hun ikke lov av myndigheten til å dra, hun ble stanset. Turen videre gikk til Mellom Amerika, og videre til USA. På reisene samlet hun ukjente planter og mineraler, som hun solgte til naturhistoriske museer. Hele tiden skrev hun rapporter, om stedene hun kom til, funn hun gjorde osv. Hun kom hjem i 1855, da var hun 57 år gammel. Hun fikk ofte gratis billetter på reisen for hun var blitt berømt. Denne turen ble det 4 bøker av, med navnet hennes på forsiden. 

Madagaskar 1856-1858, og det ble hennes siste reise. Hun kom til Sør- Afrika og skulle utforske Madagaskar, der ble hun tatt som fange og satt 53 døgn. Det var div. politisk stridighet der og hun ble utvist derfra 1857. På Mauritius fikk hun malaria og dro hjem i mars 1858. Hun døde i brorens hus 27 okt. 1858. Reiseskildringene fra denne turen kom ut i 1861 i 2 bind, ink. biografisk stoff skrevet av sønnen, Oscar Pfeiffer.

3. Mary Kingsley f 1862-1900 fra England. Hun pleide foreldene til de døde, dro hun til Vest-Afrika, britisk oppdager, etnolog, skrev reiseskildringer og samlet mye til Natural History Museum, London 

Faren var lege men, nesten aldri hjemme. Han var hos ulike adelige i Asia, Amerika osv. En far som ikke var tilstede, men som Mary så opp til og ville gjerne vært med han. Moren var svært deprimert og var store deler av Mary sin oppvekst sengeliggende. Mary lærte å lese av lille broren Charles, hun lærte seg latin, fysikk, kjemi, matematikk, biologi og samfunnsvitenskap. Dette var i Victoriatiden og kvinner fikk ikke utdanning, så det ble selvstudier. 

 

Foreldrene døde med noen ukers mellomrom, hun var 29 år og fri. Hun reiste en tur til Kanariøyene i 1892 noen måneder. Hun og broren flyttet til London, der tok hun sykepleier kurs i tropiske sykdommer, hun ville dra til Vest-Afrika. Dit dro hun i 1893 med enveisbillett, til Saint Paul som var det sydligste punkt. Hun reiste alene, men var en munn rapp og frisk dame, som svarte at hun lette etter "han", og pekte den retningen hun skulle når hun ble spurt om hvorfor hun reiste alene. Hun dro mot nord i til Calabar, en tur på 4 mnd. og båt hjem.

Året 1894 var hun på farten igjen etter å ha lært litt mer om preparering av Albert Günter ved British Museum, og hadde fått kontrakt med et forlag. Hun var 32 år og dro til Fransk Kongo. I langt skjørt, korsett og hvit bluse dro hun med to veivisere på floden Ogooüe. Hun var ikke redd for noen ting, bannet og svor når noe gikk galt, og hun hadde mye selvironi og lo mye. Hun var alltid pen i tøyet, og hadde visst nok bukser på under skjørtet for ikke å få stikk, bitt osv. 

Underveis hadde hun med div handelsvarer som fiskekroker, tobakk osv. som hun byttet i transport og mat. Underveis hjalp hun også syke, hun hadde jo lært tropisk sykepleie. 

 "Fang-ene" en stamme i boområde, var fangstfolk og menneskeetere. Hun ble venner med dem, men så makabre ting der også. Hun klatret sammen med noen av dem opp på en 4000høy vulkan som det tok 7 dager å komme opp på. 

Under hele denne turen som varte nesten et år hadde hun sendt kassevis med innsamlet materialer av krypdyr, sommerfugler, fisker osv. til British Museum. Avisene skrev om hennes ved hjemkomst og det ble stor ståhei når hun gikk av båten, med apen sin på skulderen. 

Tilbake i London, der var alt som før. Hun gikk i selskaper og holdt foredrag over alt. Skrev to bøker, det var visst litt av et mareritt oppi alt. Bøkene kom ut i 1897, -99 og ble bestselgere. Hun ble en betydningsfull kvinne i kolonipolitikken, for hun hadde mange egne meninger. Hun ble en betydningsfull kvinne i kolonipolitikken, for eksempel var hun mot misjoneringen i Afrika.  

Boerkrigen herjer i Sør -Afrika og Mary fikk sydd seg sykepleier-drakt og dro til Cape Town. Tyfusen herjer og hun hadde ansvaret for 100 pasienter, det hjalp ikke at hun drakk vin og røykte om kveldene. Hun ble syk og døde 3. juni 1900, 37 år gammel.

  

4. Aleksandra David-Neel f 1868-1969, Belgia/fransk reisende. hun skrev over 30 bøker om sine reiser, filosofi og religion. 

5. Nellie Bly .f 1864-1922. Amerikansk. Reiste jorden rundt på 72 dager, var pioner innenfor undersøkende journalistikk

NB: de to andre kvinnene 4 og 5 kommer det mer om. For meg blir dette et mer dypgående prosjekt som jeg bruker alt for mye tid på, men akk så morsomt. For jeg leser ikke bare om dem i denne boka, men har div. andre infokilder som: bøker, video snutter osv. som jeg leker meg med, og googler mye rart som de drev med.

Tror nok jeg skal lage noe ut av dette på et tidspunkt, får se hva det blir til.........morsomt er det.  

" Gertrude Stein" Alice B. Toklas selvbiografi

En litt gammeldags, men fin fortelling om kunstnere og livet i Paris på begynnelsen av 1900 tallet.

Dette er en biografi om Gertrud Stein, (Wikipedia)  nedskrevet av venninnen Alice B. Toklas som levde og arbeidet sammen med Gertrud i over 40 år. Gertrud Stein var født i USA i 1874, men flyttet til Paris i 1902. Der bodde hun i Rue de Fleurus, sammen med sin bror som var kunstkritiker. Dette ble et viktig møtested for mange kunstnere i flere tiår. Gertrud var selv forfatter og strevet med å skrive bøker, men var en bemidlet kvinne. Hun var en viktig mentor, formidler og oppkjøper av moderne kunst. 

Boka lar oss bli kjent med mange av de kjente kunstnerne og forfatterne som levde i Paris på den tiden. Det sies om denne boka: Denne "selvbiografien" er kalt "En av de rikeste, viktigste og mest respektløse som noen gang er skrevet (ref. William Troy). Vi får et litt annerledes bilde av en del av kunstnerne som jeg ikke kjente til. (Tross at jeg har undervist i kunsthistorie i mange år, og lest mye om dem).

Jeg synes nok at historiene rundt Picasso, Braque, Matisse og Juan Gris var mest spennende og givende for meg. Her skildres deres liv og arbeidsmetoder veldig godt, og hvordan de reagerer på hverandres bilder. Hvordan de har brukt Gertrud som modell, sponsor og velgjører på alle måter. Alice har også beskrevet vennskapet og uvennskapet på en levende og god måte. Hvordan Gertrud en dag hang opp bildene hun hadde kjøpt av hver enkelt kunstner og hengt det opp rett ovenfor dem, i et selskap med tilviste plasser. Morsomt!

Dette var jo svært betydningsfulle år for mange av kunstnerne, som var i en brytningsfase inne det kunstneriske uttrykket. De var ferske kunstnere, som strevet med stilen, økonomien og sitt selvbilde som unge og utviklingen deres frem til hva de skapte. Gertrud ble en god venn og hjelper for mange av disse unge kunstnerne, som stadig møttes i Rue De Fleurus, noen ganger bare for et måltid mat og litt støtte, til de frustrerte penge lense kunstnerne.

Ernest Hemingway, var også innom Gertrud sitt hus, seinere. Gertrud veiledet han i mangt og meget angående skriving. Han jobbet som journalist i Paris, men Gertrud ment han måtte satse på å skrive bøker og var hans mentor. 

Bildet av Gertrud som Alice beskriver er om en meget spesiell kvinne. Jeg ser henne for meg, en amerikansk overklassekvinne som elsket å kjøre bil, men som var ganske så hjelpeløs i alt annet enn å skrive, administrer og hjelpe andre verbalt og pengemessig på sin veg. Hun hadde et stort hjerte for å trå til, men var ganske egosentrisk, selvsikker, forfengelig og sta på mange punkter. (eks i klær og hårmoten). En original, spennende, fascinerende og sjarmerende kvinne, må hun ha vært. 

Alice sin tekst kan noen ganger virke som dagboknotater, og er i en litt gammeldags stil, men sidekommentarer til hva hun mener. Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og spennende, den har jeg lest i små porsjoner og hygget meg med og sjekket bilder av de ulike kunstnerne som ble omtalt etter hver i Kunstleksikon.

En bok jeg ikke skjønner at jeg aldri har lest før, jeg har storkost meg med den. 

Denne boka har jeg lest i prosjektet "1001 bøker" med tema bok i desember: En bok utgitt mellom 1901-1960.

Utgitt første gang 1933, revidert 1961, norsk utgave 1977, sider 265, lånt på Biblioteket

Kudos av Rachel Cusk

En bok som åpner opp og gir oss tanker om noen viktige spørsmål vi har her i livet

Bok 3 heter Kudos, jeg måtte Google ordet for å få en bekreftelse på at jeg rett oppfatning av ordet:

Ordet Kudos: kommer fra gresk og betyr bokstavelig "Det som er hørt om" av berømmelse eller anerkjennelse for en handling eller noe man har oppnådd.

Ordet gikk inn i det engelske språk som britisk studentslang mellom 1825-1835-

Dette har blitt en kritikerros serie,(se nederst) med tre svært ulike bøker på en måte, men samtidig har de en helhet. Det er forfatteren Faye, vi følger i alle tre bøkene. Hun er forfatteren og i denne boka er hele handlingen beskrevet ut ifra at hun skal og er på en litterær konferanse, for å markedsføre sin siste bok. Der treffer hun mange mennesker. Det er ikke så mye samtalene med dem, men monologene/historiene de forteller som er kjernestoffet.

I denne boka blir vi heller ikke kjent med Faye for hun stiller bare spørsmål og lar andre eksponere seg. Den ene historien går sømløst over i den andre, mens hun betrakter omgivelsene, andre forfattere hun snakker med, sønnen sin, journalister og div media folk.

Dette hørtes kjedelig ut, men det er den absolutt ikke. Den forteller så mange historier og påstander man må tenke igjennom selv. Jeg har faktisk brukt veldig lang tid på å komme meg gjennom denne tynne boka, kun noen få sider hver dag.

Den første historien begynner allerede på flyet fra USA til Europa, der hun får en lang og trøtt mann ved siden av seg, de begynner å snakke sammen. Han er helt utslitt etter å ha måttet ta livet av sin gode venn, hunden Pilot. Han forteller om jobben, barna og ekteskapet og hvorfor han skal til Europa

Jeg kan ikke nevne alle, men kort: Grevinnen som omgir seg med forfattere, Herman og hans samtaler med moren og henne. Gerta med det store huset hvor hun vil ha folk. Ryan som har slanket seg slik at ingen kjenner han igjen, om mat og mosjon. Luis som forteller om familien, barndomshjemmet.

Om bokens status i dag, anmeldernes makt og slakt. Hennes egne fortellinger om sønnen.

Menn og kvinner i kunsten, forteller hun som tok mastergrad. Hun trekker fram: Louise Bourgeois 

 Se mer om Louise Bourgeois  og utstillingen jeg så av henne på Kistefoss sommeren 2017

" LOUISE BOURGEOIS" (f.1911) med utstillingen:

Human Nature - Doing, Undoing, and Redoing"
Hun regnes som en av det 20.århundrets mest markante og innflytelsesrike kunstnere.

Cusk kommer inn på spørsmål om ekteskapet, hvor opptatt er vi av egen lykke, eller er vi egoister.

Om barneoppdragelse, hva er rett og galt, hva kunne man gjort annerledes, familie i sorg og glede og livsførsel.

Hva er rettferdighet?  Kvinnesyn og mannfolk-kultur, om kunst og feminisme. 

Hvordan stiller man de gode spørsmål?

Her er det mye spennende filosofi og temaer.

En veldig spennende bok, som jeg helt sikkert vil ta frem og lese om igjen deler av. En bok til å bli litt klokere av.

Utgitt på Gyldendal, 2019

208 sider

Oversatt av Agnete Øye
Kilde: Leseeksemplar

De to første omtalene:
Bok 1: Omriss 2018
Bok 2: Transitt, 2018
Bok 3: Kudos 2019