Del 3 av "Kvinnen jeg tenker på om natten" av Mia Kankimäki

Del 3 av boka "I fotspor til mine heltinner" av finske Mia Kankimäki. Hun dro til Japan, til Kyoto, der har hun bodd til sammen i et år og kjenner folk der. Denne gangen vil hun også gå i Isabella sine fotspor.  Mia skriver så lekende morsomt, med stadige ironiske side kommentarer.) Jeg skal bare si noen stikkord her i dette innlegget.  

Skrivende kvinnelige oppdagelsesreisende på 1800 tallet, forsettelsen: 

 5. Aleksandra David-Neel f 1868-1969, 

Fransk/belgisk reisende, feminist, buddhist, anarkist, operasanger og forfatter. Hun skrev over 30 bøker om sine reiser, filosofi og religion. Hennes tekster inspirerte og påvirket beat-forfattere som Jack Kerouac, Allen Ginsberg osv. Født i en forstad til Paris, familien flyttet til Brussel med sin familie da hun var seks år. 

 

Hun drømte om fjell og isbreer, reist/rømte som tenåring til utlandet. Hun var opptatt av politikk og knyttet seg til anarkistene. Hun studerte, teosofi, musikk og sanskrit. Allerede i 1890 gikk turen til India, hun var der i ca. to år, til arven etter bestemoren var oppbrukt. 25 år gammel ble hun med et turnerende fransk operaselskap til Indokina og Kina. Hun hadde studert musikk og var operasanger. Hun opptrådte, med Carmen og La Traviata. Hun holdt foredrag og skrev avis-artikler i kvinnesakens ånd.

Giftet seg 35 år gammel med Philippe Neel, jernbane ingeniør, men det ble et kjedelig liv som hustru i Frankrike. Hun dro til India for å studere buddhisme, skulle være borte et år, men det ble 14 år før hun kom hjem.

Da hadde hun med adoptivsønnen sin, Yongden, som skulle bli med henne på mange flere reiser som reisefølge og veiviser, blant annet over Himalaya fjellkjeden, gjennom Sovjetunionen osv. Hun søkte som 100åring om nytt pass, planla reise til Asia, men døde rett før hun ble 101 år i 1969.

6. Nellie Bly .f 1864-1922. Amerikansk. Reiste jorden rundt på 72 dager, var kvinnesakskvinne og pioner innenfor undersøkende journalistikk. (får meg til å tenke på Ester Blenda Nordstrøm, hun som er inspirasjonen til Astrid Lindgren sin fig. Pippi Langstrømpe).  

Nellie tok utfordringen i 1889, Hun mente en kvinne kunne reise jorden rundt på mindre enn 80 dager. Inspirert av boka til Jules Verne, utgitt 1873, der den britiske gentle mannen Phileas Fogg inngikk dette veddemålet.  

Hun var en kvinne født i en fattig arbeiderklasse i 1864. Hun fikk ingen skolegang, men hadde lært seg skrivekunsten hjemme. seinere fikk hun gå på skole i Indiana, og debuterte i journalist yrket. Hun fikk innpass med sien spesielle innfall. Hun prøve og leve på ulike vis og skrev om det, - ti dager på galehus, -hvordan er det å være tjener, Nellie som hvit slave osv. En kvinne med pågangsmot.

En avis tok ideen hennes og sendte henne ut i 1889 den 14 nov. kl 9.40 med et skip. Hun hadde alt hun trengte med seg og på seg, som vi ser på bildet, en håndveske var alt. etter 72 dager ble hun møtt av et folkehav på ca10. 000 mennesker som tok imot henne. En morsom fortelling om ei frisk og freidig dame.

 Kunstnerne:                                                    Litt kunsthistorie:

7.Sofonisba Anguissola, f. 1532-1625  Cremona i  Nord-Italia, renessanse malerinne. Hun regnes som den første profesjonelle kvinnelige kunstner som livnærte seg med sitt arbeid.

Bilder, selvportrett, 1556. 

  Datter fra en adelsfamilie. Faren oppmuntret alle barna sine til dyktighet. Sofonisba var en av syv søsken, seks av dem døtre. Hun var bare 14 år gammel da hun ble sendt til søsteren for å studere under kjente kunstnere. 

22år gammel kom hun til Roma for å lære av Michelangelo. Av han lærte hun anatomi, perspektiv og han lovpriste hennes arbeider. Hun synes Michelangelo var arrogant, vanskelig og en einstøing som aldri skiftet klær. Hun var der i ca. to år.27 år gammel forlot hun Italia og ble hoff malerinne i Spania. Hun ble der i ca. 11 år og var kunstlærer og portrettmaler. Hun tjente mye og forsørget familien hjemme i Cremona. Hun ble gift i 1570 da var hun 38 år. Etter mange år forlot ekteparet Spania, og i 1579 døde mannen.

Hun traff en kaptein og giftet seg 47 år gammel, de bosatte seg i Genova. Der fortsatte hun sin kunstneriske karriere.Dit kom mange maler og ville lære og diskuter kunst med henne. Hun hadde utviklet sin egen stil og ble Europas mest berømte kvinnelige kunstner. Kunstnere som Caravaggio beundret hennes malerier, og Anthonis van Dyck. Hun døde 93 år gammel.

Hun banet vegen for mange seinere kjente kvinnelige malere i renessansen. Også dem som kom etter, under her.   

8.Lavinia Fontana. 1552-1614, fra Bologna, Italia.

Hun var portrettmaler, og malte religiøse og mytologiske malerier. Hun var en karriere-kunstner som markedsførte seg som adelig kunstmaler, og malte nakene kvinnekropper.

 Lavinia sin far var maler og lærer ved kunstskolen i Bologna og var læreren hennes. Å være datter av en kunstner, da var det akseptert at hun også kunne bli malerinne.  Hun ble gift og mannen hennes Gian P. Zappi fungerte som agent, male assistent og oppdro deres 11barn, hun forsørget familien. Hun var kanskje den første kvinnelige kunstner som malte kvinnelige nakenbilder. Hun fødte 11barn, hvorav bare tre overlevde henne. Hun underviste også ved Universitetet i Bologna, og ble "Donne addottrinate" (kvinne med doktorgrad) i 1580.  Familien flyttet til Roma, der hun malte altertavle og portretter av Paven.  Hennes inspirasjon var Sofonisba, og hennes mantra var: "Man må kle seg som om allerede er en vellykket karrierekvinne". Hun elsket å male vakre klær, smykker, broderier osv.

9. Artemisia Gentileschi 1593- 1654, Italiensk.  Hun er veldig kjent, den mest kjente kvinnelige kunstneren som er omtalt og nevnes i alle bøker om  kunsthistorie. Den mest berømte av de tre som nevnes her. Kvinnen fra Firenze som ble et symbol på frihet. Hun var en stridskvinne og har blitt et ikon.

Faren hennes var fresko-maler og begynte å lære opp Artemisia i familiens leilighet. De bodde i et voldelig strøk i Roma, så faren passet godt på henne. Hun malte godt, bedre enn de tre brødrene sine, hun hadde talent sa faren. Som 16 åring hadde faren noe mer å lære henne, og kunst akademiet var ikke for kvinner. Hun fikk lære mer av Agostino Tassi, farens venn som voldtok henne 17 år gammel (noen steder står det 19 år). 

En uhørt hendelse, som ble en syv måneder lang rettergang, med undersøkelser i underliv og tortur av hendene hennes. Tassi fikk et års fengsel. Artimisia ble sint og malte bilde til venstre: "Judith dreper Holofernes". Dette bildet vekket stor oppsikt og hun ble kjent. Hun var svært opptatt av Caravaggio og hans bruk av lys. Faren reklamerte for henne og var hennes agent, hun ble virkelig kjent og fikk mange oppdrag. 

I 1629 flyttet hun og datteren til Napoli, 4 av barna var døde, malte adelige og ble avbildet på mynt. Hun døde i 1649 bare 56 år gammel og ble nesten glemt til hun på 1970 tallet ble funnet fram igjen.  

Artemisia finnes det masse dokumentasjon på, en kvinne det har vært mye feministisk forskning på. Det er laget filmer om henne og skrevet mange romaner om henne. Navnet hennes blir brukt markedsført som f.eks. Parfyme, kunstgallerier og hoteller. Hun var en kvinne med mot og tæl.

 

10. Yayoi Kusama, F. 1929, Japansk AVANTGARD KUNSTNER  

Japans mest kjente nåværende kunstner. Hun ble født inn i en velstående familie i den lille byen Matsumoto. Da hun var 12 år begynte Yayoi å høre planter og dyresnakk, hun hallusinerte. Hun fortalte ikke dette til noen, men tegnet og malte opplevelsene. 19 år gammel dro hun til Kyoto for å gå på kunstskole, men det passet ikke henne. Hun satt på hybelen sin og malte gresskar og hadde sin første utstilling i hjembyen 23 år gammel. Professoren erklærte henne som geni. 

Yayoi var besatt av Georgia O`Keefe, de brevvekslet i mange år og møttes i 1961. En slektning hjalp Yayoi til å få visum til Amerika. Hun levde på fattigdomsgrensen i New York i 16 år, til hun fikk stilt ut i Brata Galleri, som ble en pangsuksess. 

Nå er hun tilbake i Japan, bor privat på et mentalsykehus "Tilfluktssted" hvor hun har bodd siden 1977. og hun jobber som en gal i sitt studio som hun har bygd ved siden av. Kunsten hennes ble opplevd som skam i Japan, når hun kom hjem, nå har gresskaret blitt omfavnet og populær også i Japan. Hun sier at hun er arbeidsnarkoman, og snakker helst ikke med noen.

 

Helt til slutt: I boka til Mia skriver hun hvordan hun prøvde å få kontakt meg Yayoi, det karte hun ikke, men det ble en fin historie. Jeg har ikke skrevet her noe om alle museene, opplevelsen og reisene Mia hadde for å finne ut hvem disse kvinnen var, og reisene hun tok for å gå i deres fotspor. En fantastisk morsom og opplysende bok jeg må skaffe meg og bla i når man sitter der og sturer. 

Hvorfor jeg har skrevet tre deler om denne boka, er fordi jeg setter meg godt inn i og leser annet om dem samtidig. Så gjengir jeg et lite resume av hvem kvinnene er her. (mest for meg selv og andre kunst og reise interesserte)

Vil du se de andre innleggene fra boka og annen info jeg har lest om dem. 

nr 1 Karen Blixsen, Dansk, eventyrer, jegeren og forfatteren 

Del 2, om: Skrivende kvinnelige oppdagelsesreisende på 1800 tallet, del A.

 2. Isabella Bird, født 1831- 1904 fra  Yorkshire i England. 

 3. Ida Pfeiffer, født Reyer 1797-1858 fra Østerrike. 

 4. Mary Kingsley f 1862-1900 fra England. 

" Gertrude Stein" Alice B. Toklas selvbiografi

En litt gammeldags, men fin fortelling om kunstnere og livet i Paris på begynnelsen av 1900 tallet.

Dette er en biografi om Gertrud Stein, (Wikipedia)  nedskrevet av venninnen Alice B. Toklas som levde og arbeidet sammen med Gertrud i over 40 år. Gertrud Stein var født i USA i 1874, men flyttet til Paris i 1902. Der bodde hun i Rue de Fleurus, sammen med sin bror som var kunstkritiker. Dette ble et viktig møtested for mange kunstnere i flere tiår. Gertrud var selv forfatter og strevet med å skrive bøker, men var en bemidlet kvinne. Hun var en viktig mentor, formidler og oppkjøper av moderne kunst. 

Boka lar oss bli kjent med mange av de kjente kunstnerne og forfatterne som levde i Paris på den tiden. Det sies om denne boka: Denne "selvbiografien" er kalt "En av de rikeste, viktigste og mest respektløse som noen gang er skrevet (ref. William Troy). Vi får et litt annerledes bilde av en del av kunstnerne som jeg ikke kjente til. (Tross at jeg har undervist i kunsthistorie i mange år, og lest mye om dem).

Jeg synes nok at historiene rundt Picasso, Braque, Matisse og Juan Gris var mest spennende og givende for meg. Her skildres deres liv og arbeidsmetoder veldig godt, og hvordan de reagerer på hverandres bilder. Hvordan de har brukt Gertrud som modell, sponsor og velgjører på alle måter. Alice har også beskrevet vennskapet og uvennskapet på en levende og god måte. Hvordan Gertrud en dag hang opp bildene hun hadde kjøpt av hver enkelt kunstner og hengt det opp rett ovenfor dem, i et selskap med tilviste plasser. Morsomt!

Dette var jo svært betydningsfulle år for mange av kunstnerne, som var i en brytningsfase inne det kunstneriske uttrykket. De var ferske kunstnere, som strevet med stilen, økonomien og sitt selvbilde som unge og utviklingen deres frem til hva de skapte. Gertrud ble en god venn og hjelper for mange av disse unge kunstnerne, som stadig møttes i Rue De Fleurus, noen ganger bare for et måltid mat og litt støtte, til de frustrerte penge lense kunstnerne.

Ernest Hemingway, var også innom Gertrud sitt hus, seinere. Gertrud veiledet han i mangt og meget angående skriving. Han jobbet som journalist i Paris, men Gertrud ment han måtte satse på å skrive bøker og var hans mentor. 

Bildet av Gertrud som Alice beskriver er om en meget spesiell kvinne. Jeg ser henne for meg, en amerikansk overklassekvinne som elsket å kjøre bil, men som var ganske så hjelpeløs i alt annet enn å skrive, administrer og hjelpe andre verbalt og pengemessig på sin veg. Hun hadde et stort hjerte for å trå til, men var ganske egosentrisk, selvsikker, forfengelig og sta på mange punkter. (eks i klær og hårmoten). En original, spennende, fascinerende og sjarmerende kvinne, må hun ha vært. 

Alice sin tekst kan noen ganger virke som dagboknotater, og er i en litt gammeldags stil, men sidekommentarer til hva hun mener. Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og spennende, den har jeg lest i små porsjoner og hygget meg med og sjekket bilder av de ulike kunstnerne som ble omtalt etter hver i Kunstleksikon.

En bok jeg ikke skjønner at jeg aldri har lest før, jeg har storkost meg med den. 

Denne boka har jeg lest i prosjektet "1001 bøker" med tema bok i desember: En bok utgitt mellom 1901-1960.

Utgitt første gang 1933, revidert 1961, norsk utgave 1977, sider 265, lånt på Biblioteket

"Det røde rommet" av August Strindberg

 

 Denne romanen ble Strindberg sitt gjennombrudd som forfatter.

Strindberg skrev boka i 1879, da var han 30 år. En av  litteraturs første naturalistiske, sannferdig og ærlig forfatter fra Sverige. Han beskriver i denne boka hvordan samfunnet fungerte og var i endring. Han var som Georg Brandes, den svenske store modernist, med signaler om det moderne gjennombruddet i samfunnet og formidlingen av dette på slutten av 1800 tallet.

Vi møter Arvid Falk og følger han i et år. Penger er ikke alt for han, frihet og sannheter er mye viktigere prinsipper for han. Familien hans, har en helt annen oppfatning enn han. Arvid  og broren Carl Nicolas blir uvenner, når han forteller om en artikkel han har skrevet som vil avsløre noe stort og viktig i samfunnet. Broren mener han misbruker familiens gode navn og rykte ved å skrive dette i avisa.

Arvid velger å holde seg unna familien og prøver seg på mange ulike jobber, for å finne ut av hvordan det idealistiske samfunn bør være. Vi møter han i mange ulike scener, hos sine venner malerne som er sjalu på hverandre når noen får oppdrag. De selger lite  og er ofte ekstremt fattige og må gå «Til onkel» (pantelåneren) stadig vekk for å få noe i magen.  

Flotte skildringer fra ulike miljøer blant fattige, hvor noen lever i ytterste fattigdom, lider. I trangboddhet, lite mat og kulden om vinteren. Dette på den ene siden og borgerskapet på den andre siden som lever i sus og dus med tjenere og stuepiker. Kvinnen som bruker mesteparten av dagen på å kle seg riktig til de ulike foreninger og tilstellinger de skal på. En skikkelig satirisk skildring av borgerskapet.

Fine skildringer fra kunstnermiljøet på Lill-Jans, det var et fattigkvarter på Stockholms Söder. Sellen som sluttet på Kunstakademiet, og prøver å levere tegninger til illustrerte magasiner for å kunne overleve.  Lundell som er en mester ligger på slagbenken og overvåker lærlingen som maler. Men, han ble også observert i horestrøket for å finne en modell til altertavlen. Mange skjebner fortelles det om, både av kunstnere, teaterfolk og folk som jobbet som dagarbeidere osv.

Litt kvinnesak har han også fått med. Broren er gift med Eugenie og hun har blitt lovet at hun kunne få sove så lenge hun ville og hun vil bestemme over seg selv, ha likestilling og arverett. det skjønte broren Carl N. ingenting av og lo av henne.  

Arvid må etter hvert erkjenne at et idealistisk samfunn ikke eksisterer, han må heller innordne seg slik at han kan tjene penger og han noe fast å leve av. Gift ble han også så penger må man ha.

Jeg synes boka var tung å lese, det var alt for mange dialoger, som ble kjedelig. Litt tung og gammeldags skrevet, men tross dette var det en fin bok, selv har brukt lang tid på å komme igjennom den. Skjønner at dette manus har vært lett å overføre til teater. Jeg har en gang sett det som teaterstykke, det var veldig morsomt. Boka har også mye humor og satiriske replikker.  

August Strindberg (1849- 1912) «Røde rommet» er en selvbiografisk roman og er hans mest kjente. Den har både blitt filmatisert, vist på teater og som tegneserie (den har jeg og kommer tilbake til). Han var også billedkunstner, journalist og dramatiker. Han regnes som en av de stor klassiske forfatterne i Sverige.

Det røde rommet utkom i 1879. denne utkom i 1995, 330 sider

Lest i "1001 bøker" sirkelen. Tema i Juni: Europeisk forfatter,

Linket til smakebit på søndag