Hjemmebesøk hos folk i fjellene, Kappadokia, Tyrkia del 4

Vi var på te besøk hos denne tyrkiske kvinnen som har bodd i en utgravde fjellformasjon hele sitt liv. Hun og mannen har oppdratt tre barn der, som nå er voksne og flyttet ut.

Vi gikk ned denne trappa på bildet (se over) og inn gjennom inn gangsdøra. 

Det var hjemmekorselig, rent og pent over alt. Vi kom inn dette som var spisestua/arbeidsrom.
De hadde et moderne kjøkken, stue, et soverom og bad/wc.

Tepper over alt i stua. Teppet til høyre har kona selv knyttet

Her blir vi servert te. Utsikten ut av vinduet bak henne, er dette bildet.

Koselige og flotte folk som var stolte over hjemmet sitt

et hyggelig ektepar som vår tyrkiske venn snakker med

Utsikten redd nedenfor inngangen, med jorden de dyker

utsikten den andre vegen

Bildet er tatt utover dalen gjennom vinduet, under.

Soverommet, med hyller grav inn i tuffen(vulkansteinen)

Klesskapet var ikke stort, men vakre detaljer over alt.

Tydeligvis en dame med sans for estetikk

De har en vedovn som mannen sitter forand og den varmet godt. 

Bildet er laget av strå!

Baran Can, guiden vår takker henne så mye for invitasjonen og teen.
Hun tar imot slike smågrupper som oss av og til, men ville ikke på noen måte ha penger av oss.

Takk for et hyggelig besøk, morsomt å få se inn!
Jeg kjøpte et heklet perlesmykke av henne, som takk.

Så var kvelden der.

Vi var hos en annen tidligere på dagen  

 han bodde i et slikt fjell og hadde en kaffe og liten butikk der (ikke mannen på bilde)

denne  boligen hadde mange etg oppover, her er inngangen.

 kjøkken og stue

her kunne man overnatte om man tar med sovepose.

 utsikt fra boligen hans.
Fikk ikke bilde av denne mannen, han var overalt og så kjapp.
Takk!

Det var vinter og livet gikk sin gang ellers i Kappedokia. 

Mannen og sønnen jager kua hjem for dagen, gjennom byen.

Der kom det litt gjødsel...

Nei, Kamelfart var jeg ikke på.
Aldri skal jeg det!

Neste blir om litt tepper og kultur i Kappedokia........

De andre innleggene om turen finner du HER

Vallgren Carl-Johan "Kunzelmann & Kunzelman"

Et kunstverk av en bok som handler om kunst, forfalskning og identitetslureri.

Den gamle kunstneren, malerikonservator og kunstsamleren Victor Kunzelmann dør 83 år gammel. Han blir funnet i sitt arbeidsrom foran staffeliet sitt, der har han ødelagt alle kunstverkene han hadde i huset.

Hva er dette? Arver vi ikke penger og rikdom spør barna Joakim og Jeanette seg!

Alt i Kunzelmann sitt liv har vært løgn, han har levd et dobbeltliv som ikke er til å fatte rekkevidden av.
Joakim, sønnen har levd et dobbeltliv han også, men på en annen måte. Hans har dreid seg om kvinner, sex, penger og heftige handel med bedrifter/handel/ skribent jobb. Han  lever på 1. klasse i sus og dus men er helt nedsyltet i gjeld og har mistet helt bakkekontakten med det virkelige livet. Han føler seg knekket og knust og mislykket som ektemann, elsker og å få tjent penger til livets opphold. En skikkelig samfunnssatirisk roman.

Hvem var egentlig faren?
Victor ble født i tyskland, foreldreløs allerede som 1åring og vokste derfor opp på barnehjem. Han kom i lære hos Herbert Maier i 1934 og blir ekspert på å kopiere, her snakker vi om fotografisk kopiering for hånd. Victor kommer inn på Kunstakademiet og maler og maler. Som 17 åring treffer Victor en gutt med navn Georg og de to samarbeidet hele livet med kopiering og forfalskninger. Victor kaller seg Gustav og Georg er blitt Robert som danner firmaet Brødrene Braune.
Det starter med at de åpnet frimerkeutsalg som utviklet seg til autografsalg og videre bilder- foto med autografer av kjente personer som var populært dengang. Dette gikk strykende. Etter et år må de legge ned frimerkesalget for de har så mye å gjøre med det andre.

Victor kopierer tegninger av Hitler og andre kjente med falske autografer. Når de begynner å kopiere konsfisert kunst som jøder har eid og degenerert kunst tar det helt av, de tjener masse penger. Gutta var homoseksuelle, men var fra 1942 offisielt forlovet med to lespiske jenter. Den nye nisjen ble da Rasjoneringskort, men de legger ned for det er for risikabelt høsten 42.
Lang historie, men de havner i konsentrasjonsleir med rosa trekant som betyr at de er homoseksuelle. Der jobber de på et forfalsker verksted og forfalsket Engelske pundsedler for tyskerne.

Etterhver flykter Victor til Sverige med falske papirer, men jobber periodevis med Georg. I Sverige blir han en kjent konservator og anerkjent kunstskjønner og konservator med eget verksted. På verkstedet kopierer han kjente verk og med annen identitet og masse falske stempler selger de og lever herrens glade dager.......han bytter bare identitet på Travemynde fergen.....


Joakim som ikke viste noe om farens kunstsvindel, sier bare "Min far var tysk soper og forfalsker" mens han egentlig er mest opptatt av å skaffe seg penger og få kontakt den vakre Cecilia Hammer.... oy! her kunne man fortalt mye, samtidig som han er mest interessert i å få mest mulig ut av farens dødsbo.

Hva er ekte og hva er falskt? Ingenting er ekte og har det så stor betydning mener Joakim. Hans jag etter de kosmetisk vakre kvinnene, som egentlig ikke vet hva de er eller utført via kirurgien.

Hva er genialt og hva er selvbedrag? Ja, vi er i den moderne verden som kan granske fortiden med gode mikroskop, så det gamle kan avsløres, men....Joakim sn livsførsel bygger på selvbedrag så hva er da et

lovbrudd?.... 

En fantastisk bok jeg roser helt opp i skyene, den er helt perfekt laget, med mye bra forarbeid og forskning i tematikken på alle plan. Både tegning, maleri, konservator messige teknikker og krigshistorien...alt!
En så lang lydbok er det egentlig vanskelig å si noe fornuftig om, dette blir bare brøker.......

Denne boka er proppfull av fantastiske sidesprang og uventede retninger, så jeg har riktig storkost meg med denne lyd boka på fly og milelange bussturer i Tyrkia forrige uke.
Den varte i nesten 18 timer, den kunne vært lenger for min del. Jeg har hørt den på min 150 mil lange busstur i Tyrkia og storkost meg (mannen min syns jeg var litt kjedelig). Må innrømme at jeg har sett med et litt skeptisk og kritisk blikk på kunsten og alle funnene i museene vi har vært innom på turen, men det hadde jo sin gode grunn.

Lest av Kai Remlov, fantastisk, fantastisk, fantastisk, bra!
Kom ut i 2010


Denne boka hadde vært flott som film! Fantastisk manus, er det ingen som har tenkt den tanken?

Loe Erling "Vareopptelling"

En dårlig kritikk kan gå på helsa løs, et morsomt spark til kritikere

En aldrende lyriker ved navn Nina Faber har akkurat utgitt sin nye diktsamling "Bosporos" denne dagen. Hun er blitt 65 år gammel og har kommet hjem fra et opphold i Istanbul. Der hadde hun en flott utsikt som inspirerte henne til denne diktsamlingen med 80 dikt.

Jeg kjenner spenning, hvordan blir dette mottatt blant kritikkere?????..
Hun har aldri nådd opp og fått noen priser eller utmerkelser, så hun er veldig spent på hvordan denne boka blir mottatt.

Forleggeren ringer endelig, han er spak og vil egentlig ikke si noe om responsen i avisene. Nina får beskjed om at de har vareopptelling i forlaget og hun tar skikkelig vareopptelling med kritiker, forlag osv.

OYYYY! dette er skikkelig morsomt i god Erling Loe sin ånd, herlig, fantasifull og du blir helt fetra av at Nina tar slik på veg...........jeg kan ikke røpe det, men dette er helt vilt!

MÅ høres, morsomt!

Spilletid 2t 37min
Lest av Erling Loe selv. veldig bra!
Utkom 2013 på Cappelen  Damm

Underjordiske byer i Kappadokia, del 3

Vi er nå i et sted like utenfor byen Aksaray, Sarath. 

Her kommer en eldre innbyger spaserende nedover gata.

Litt historie:

I det 6.århundre f.kr erobret perserne Kappadokia, navnet betyr på persisk" Landet med de flotte hestene". Aleksander den store gjorde sitt inntog i 333f.kr og i de neste 350 årene hadde de lokal hersker.

I år 17 e.kr ble de innlemmet i Romerriket, de kontrollerte veinettet og handelsrutene. Handelsrutene bla. silkevegen gjorde at mange religiøse retninger møttes, men kristendommen fikk den dominerende stillingen.

Det var mange kriger og uroligheter. Men tuffen var lett å grave i, derved kunne de grave seg ned i jorda og gjemme seg der. Da narret de fienden!

De underjordiske byene vet man ikke når ble gravd, om det var for 4000 år siden eller for 2000 vet man ikke, der strides de lærde. Det er funnet  150 bosetninger, derav 36 byer og resten er små innkryp for 2-3 familier. De gravde ut plass til ca 20.000 mennesker i dette området.

Noen av byene besto av 8-10 etg. nedover i tuffen og de største er ned til 85 meter dype. Der kunne de oppbevare alt. Dyr og for til dem øverst. Ha kjøkken, soverom, , matdepoer, vinverksteder, ventilasjonssystem og brønner nedover, der var temperaturen stabil. De kunne oppholde seg der opptil et halv år av gangen. Det fantes store kvernsteiner som de kunne tette gangene med i tilfelle angrep.

Det er bare et par tre slike underjordiske byer som er åpne for turister. Dette er en av de jeg tror som ble funnet i 1972, og stadig finner de flere.

Ok, bli med inn gjennom døra her, slik var det ikke før naturligvis, men laget til nå.

Den øverste hadde huller til for og oppbevaring til dyr og mennesker.

 

Vi gikk nedover trapper og ganger, noen store, noen små rom

Fint fortalt hvordan de levde og hadde det

Rom av ulik str og funksjon.

Kjøkkenet, hvor de kokte maten i gropa under rista. 

Det brukte de å gjøre hos vår kurdiske guide hjemme hos han også. 

Det er et hull som det kommer luft til underfra og vi ser soten i taket

Tydelig vis et litt stort forsamlings rom

Her gikk det to ganger ut til hver side med flere smårom /soverom?

Klikk på disse så ser dere hvordan dette var bygd opp.

Trappa går her på høre side oppover og den på venstre side går ned til toalett. 

Man kunne ikke være stor og tykk, ganske trangt.

Bilde til h. gang.

Mange ulike farger i vulkansteinen (tuffen) 

Når vi kom opp litt lenger borte var det et salig salgskvitter fra kvinnene som var parate til å selge sine ting.

Masse falleferdige hus der.
 Det bodde masse kristne grekere i Kappedokia frem til 1923. Da måtte den greske befolkningen forlate Tyrkia og tyrkerne overtok boliger og bosettingen.

Boka "Tråden" handler om dette av Victoria Hislop

Hele området her var preget av stein av tuff,vulkanmasse

Neste innlegg blir to ulike hjemmebesøk, inne i verdens mektigste fjellformasjoner   ........

Området her er på Unescos verdens arvlisten,like utenfor byen Aksaray, Sarath

De andre innleggene om turen finner du HER

Kaldhol Marit "det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz"

En vanvittig vakker, vond og voldsom fortelling!

En far har forlatt sin lille familie og reist tilbake til Polen. Hun, Jenny var bare tre år dengang. Pappa er et fotografi på veggen.
Drømmene som hun og storesøsteren Solrun har om far, livet og drømmene om å reise til han.....

Solrun har alltid vært en energisk, aktiv og pågående jente med store ambisjoner om seg selv.  Hun har vært Jenny sitt store forbilde, bestandig. De to søstrene var som smidd sammen. De bor i et hus, i nabohuset bor bestefaren Olvar. Han er blind, men ser alt hva som skjer. Moren er en elskverdig dame som gjør så godt hun kan for døtrene sine, de hadde en lykkelig barndom. Hun død i en eksplosjonsulykke.

Jenny blir den som må overta hovedrollen for familien, Solrun doper seg og ser ikke problemene hun lager. Jenny prøver å få hjelp, men det er ikke lett.

Dette er en sår, vakker skrevet historie om rop etter hjelp. Den har en komposisjon som veksler mellom nåtid og retrospektiv tid, med vakre barndomsminner og naturskildringer. Skrevet i en kortform som  er svært poetisk og nydelig.

Jeg ble så betatt av boka, jeg la den ikke fra med før jeg var ferdig med den. En skjærende og vond historie fortalt på en måte som lurer seg under huden din og blir der......

Les den.....

Utgitt i 2014, på Samlaget, 176 sider

Lånt på biblioteket

NB: Denne boka minner meg så mye om boka RU på tross av at dette er en helt annen historie, men konseptet, måten å fortelle historien på og layouten er helt/svært lik. Noen korte og noen lange sider med ulike fortellinger som tilsammen danner historien.

Det er naturligvis ikke noe negativt, men jeg måtte nevne det. En ny trend?

Boka RU er en bok jeg leste tre ganger før jeg dro til Vietnam i februar i fjor og jeg elsket den.

Det går ikke an å skrive en bedre bok enn denne, står det på forsiden?

Har du ikke lest den, så gjør det!

Ballongtur i soloppgang over Kappadokia, del 2

Ja, det ble en uforglemmelig tur oppe i ballongen, men vi var ikke alene som dere ser. 

Et strålende vakkert vær hadde vi denne dagen.

Vi ble hentet på hotellet kl 5.30om morgenen til et opp samlings sted med boller og te.

Vi viste ikke om vi fikk lette den dagen, men vi fikk grønt lys av luftfarts myndighetene og ballongene fylles med luft.

 Jeg har høydeskrekk og var livredd når jeg kløv om bord og tenkte i mitt stille sin hva driver du med?
Etter en stund forsvant suget i magen og vi var 800meter over bakken. OY det er jo flott!

Andre ballonger kom opp over alt og det var en 50-60 stk etter hvert på himmelen

 Solen treffer så vidt ned i dalen

 Morgendis

  Langt der borte ser vi Erciyes dagi som er et kjempefjell på 3916 m høyt. Der er det skisenter.

Fantastisk opplevelse, så stille og bare flyte bortover landskapet

Ned i daler med vanvittige fjell formasjoner

 Bilder kan ikke gjengi opplevelsen, den var enorm

  Litt skummelt å gå så langt ned, tenk om ballongen kommer borti noe ?

  Solen skinte så nydelig over alt, jeg tok flere hundre bilder. Så dette er bare tilfeldig valgte.

Fantastisk å kikke ned på bakken. Mange flotte former på åker, vindruer og eng

Det var ekstremt mange ballonger oppe denne morgenen.

Ved fullført landing var det sjampis og diplom. Ballongen til høyre legges sammen.

 Så landet vi stille og rolig nesten ned til bakken,og dyttet inn på en tilhengerer med millimeter presisjon.

Så var solen stått opp og vi ble kjørt til hotellet for frokost.

Vi bodde  på Tourist Hotels & amp; resorts, Kappedokia.

 Det ligger sentralt og fint til, med god mat, rent og fint.

Neste innlegg blir om de som bodde under jorda, de underjordiske byene...merkelig!

Kappadokia er betegnelsen på området som ligger ca 30 mil sør øst for Ankara!

Det andre innleggene om turen finner du HER

Nyquist Michael " Når barnet har lagt seg"

Hva har man med eller ikke med i bagasjen når man blir adoptert?

Det vet den svenske skuespilleren Michael Nyquist mye om siden han selv er adoptivbarn og deler i denne selvbiografien. Da han var 6år gammel får han fikk vite at han er adoptert. Fra da av ble det en  lengsel etter å få vite om sitt opphav, som et sug i han og særlig ble dette forsterket etter at han fikk egne barn.  Vi følger han gjennom hans intense leting etter sine foreldre og hvordan han blir møtt.

Hans  livet som en kjent skuespiller i Sverige, der han er en kjendis og bare betraktet som en gladgutt. Her utlevere han all frustrasjon, raseri, entusiasme og vanskelighetene ved å spille, å stå på scenen og ikke føle seg komfortabel. Vi møter en Michael  som lever et annet liv enn det man tror, vi kommer på innsiden av skuespillermiljøet og hvordan hans bakgrunn preger hver eneste rolle han spiller.

Han tilbrakte sitt første år på barnehjem og føler han mangler røtter.  Hvordan adoptivforeldrene plukket han ut osv...
Han var veldig glad i sin adoptivfar Åke og det er mange fine fortellinger om han.

Moren møter han og det ble ikke det han forventet.

Michael reiser til Firenze der hans far bor for å prøve og oppsøke han. Det var et tidspunkt som faren var på ferie og Michael går mang en runde med seg selv den uka han er der. Er dette riktig, hvorfor gjør jeg dette, hva vil jeg oppnå?
Faren tar kontakt når han kommer tilbake og de møtes og det blir et helt annet møte som gir han mange bevis på hvem han er og hvor han kommer fra. Han møter halvsøsken og storfamilien.

En vakker historie, TAKK!

Lest av Erik Hivju, nydelig opplesning.
Tid 5timer og 17 min lastet ned fra storytel.no
Utkom i 2010