Til Vestlandet med utstillingen vår "På tidens reise", Bremanger!

Tre sprø kunsthåndverker damer på tur med utstilling til Vestlandet, ut på den "ytterste øy" i Bremanger. 

Med henger full av keramikk, smykker, akvareller og ikke minst stolene våre ble det sinnsykt tungt å dra.

Jeg har heldigvis verdens snilleste mann, så han tok på seg ansvaret for å kjøre oss.

Bli med på reisen.......

Når man skal over flere fjellkjeder og det varsles på radioen at man måtte ha piggdekk for å kjøre Strynefjellet, ble det over Fagernes og Fillefjell at ferden gikk. Her fra Valdres i lett solskinn.

     

 Det grønne graset, sauer og små lam beiter mot hvite fjell

oppover  går det...

Snøen er på tilbakegang i fjellet over Fillefjel

Det var ikke lange vegstubben fra snø og ingen fargenyanser ned til yrende nytt liv på grønne sletter i Lærdal.

Lærdalsøyri  var utrolig vakkert, så mange flotte hus

Farger og utskjæringer av dekor i nydelige utføringer.

Vi må forlate Lærdalsøyri og komme oss videre...

Spennede linjer over vann og videre innover i fjellet, er det skiløypa som har gått der?

Norge er et fantastisk land å reise i, så mange kontraster

Nydelige fossefall! på vegen fra Førde ut mot Bremanger

Vestlandet i all sin prakt, men det kommer det mere om.....

Så var det å tømme hengeren og laste inn.

Oy! Mye pikk-pakk som skal ordnes........

Plakaten vår:

“På  tidens reise”

Gruppe Taiga

Ingema Hoff

Ingun Kleppan

Ragnhild Arneberg

”På tidens reise”  er et prosjekt der vi hyller et utvalg av historiske kvinneskikkelser.

Utstilling i “Galleri Dorthea” Kulturhuset Heimen, Bremanger

http://kunstnergruppataiga.blogspot.no

Åpning 23 mai kl 16

Fredag- søndag kl 12 - 16, fra 24 mai - ut juli

                                                                                                                                   

VELKOMMEN innom i løpet av sommeren!

Det kommer flere bilder fra  åpningen av Kulturhuset "Heimen" og utstillingen vår...følg med!

Mühleisen Wencke " Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden"

Feministen, aktivisten, performans kunstner har skrevet en dokumentar roman om seg selv og sin far, som var nazist

En ærlig og åpen bok som forteller om Wenche Mühleisen, født 1953 om sine ni år i AAO kollektivet i Friedrichof og hvordan det gikk, eller endte tilslutt. Hennes forhold til faren og søkingen etter, hvem var han egentlig, denne nazisten?

Ay, denne boka tok meg med fra første side og jeg har glemt alt rundt meg under lesningen. En usedvanlig flott biografi. 

Wenche finner et brev som faren skrev til henne på 80 tallet, en dag når hun rydder. I dette brevet viser han til at han enda har rasistiske holdninger, men verst av alt han regner med at hun skal forstå han, hva mente han med dette? Dette utløser en forskning og leting på en erkjennelse av, hvem var egentlig far? Dette gikk så inn på henne at det ender med denne boka som forklarer hennes flukt til AAO og farens historie.

Faren var slovensk og gikk frivillig inn i Wehrmacht i 1941, han er politisk på høyre siden, men han var taus om dette ovenfor barna, så hun viste ikke om det før hun var voksen. Det var først en gang på 1980 tallet at hun fikk vite at faren hadde vært sodat på østfronten. 

Wenche går inn i AAO-kollektivet på 70 tallet i Østerrike. Det var et kollektiv basert på fri sex og felles eiendom. Det var hennes opprør mot samfunnet.

Dette kollektivet får vi nøye beskrevet i og med at Wenche bodde der i 9 år og kom høyt opp i hierarkiet. Det hele ble ledet av Otto Muehle (1925-2013) som svar på 68 generasjonens store spørsmål om frihet, likhet osv.i 1970, han var kunstner og grunnlegeren, en voksen mann på rundt de femti når Wenche ankom.

Wenche dro i 1976 til kollektivet, fordi hun drev med  eksperimentelt teater og skulle delta på et 12 dagers kurs. Det ender med at hun rømmer derfra ni år etter, fordi hun ikke kunne leve med at kollektivet skal oppdra hennes snart 2år gamle datter, fordi barnet er blitt for knyttet opp mot moren som ideologiens mester Otto Muehle har bestemt og står for. Han har blitt den rene eneveldeherskeren "solguden" i moderne drakt og bestemt at en 16 årig jente skal bli datterens erstatningsmor. 

Livet i kollektivet er en vesentlig del av boka og uhyre godt skrevet, både boforhold, hva de drev med og hvordan de levde og hvordan dette spredde seg i Europa, spennende stoff og se tilbake til nå i etterkant.

Boka er godt bygd om ved at det fortelles vekselvis fra AAO kollektivet og om Wenches søken i papirer og reiser for å finne ut av familiens historie og minnene om faren. Dette gjør at man nesten ikke klarer å legge den fra seg, den griper tak i dag.

Det er skremmende scener som kommer frem i boka av hvem faren var: Faren er en skikkelig rasist og da hans egen datter får et barn med en fra Nigeria, kutter han all kontakt med datteren og vil ikke se barnebarnet "Bastarden". Han holder fast ved sin rasistiske holdninger livet ut og forblir en  fremskritspartimann hele sitt liv. 

Wenche var glad i faren og har mange gode barndomsminner om han og  må nevnes der hun forteller at hun satt hos han til han døde i 1996, vakkert, rørende og enkelt men, gripende fortalt...

En fantastisk spennende og god bok, den anbefales på det varmeste! 

Det er så mye historie og fakta som beskrives, fra før krigen, etter krigen og frem til i dag som jeg ikke viste!

Den er fullpakket av info som jeg ikke har ramset opp her, les den!

Den dama har opplevd mye!

 Bildet har jeg tatt av tv skjermen,, under et intervju med Wenche den 11 mai 2015

Lenge siden jeg har sett Wenche M i heftige debatter osv på tv, hun var jo et ikon på noe litt skremmende frigjort kvinne husker jeg fra tidligere, samtidig imponerte hun meg til stadighet med friske meninger om mangt..

Å enda en bok om en far som man viste så lite om og bli først opptatt av han etter døden, og da begynner å lete. Nei, dette er ikke det vesentlige i  denne boka, den er helt anderledes ved at hun ser på seg selv og erkjenner det livet hun  valg å levde, opp mot faren og det livet han levde. En meget reflektert bok

Hun er i dag forsker og underviser på universitetet i Stavanger og Oslo. . 

Boka kom ut 11 mai 2015 på Gyldendal, 306 sider 

Takk for lesereksemplar!

Hoem Edvard "Prøvetid"

En ung skuespiller sin erkjennelse, oppvåkning og endring av seg selv!

Den unge skuespilleren Johannes Bergmann er hovedpersonen i boka. Han er en gutt fra landet som har gjort stor suksess på en tv serie og blitt kjendis. Nå jobber han med prøvene på  Det Norske Teater av teaterstykket "Frk. Julie" og har fått den store rollen som Jean.

Johannes er i sitt andre ekteskap med kona Linda, de har vært gift i tre år og sliter i ekteskapet. Hun er på filminnspilling i Sverige og Johannes lever et utsvevende liv i Oslo.  Han er en skikkelig kvinnebedårer og har stadig nye kvinner, men drikkingen hver kveld tar helt av. Han møter bakfull på prøvene og er ikke psykisk tilsted. Rett og slett en egoist, høy på seg selv og sin karriære så langt i sitt korte liv og bruker dette for alt det er verd ved å ha intimkontakt med mange damer og stort alkehol inntak. Dette blir litt av en prøvetid for han.

Gamlekjæresten Kristin som han var sammen med for 5år siden er han ekstra interessert i, men hun har fått barn og avviser han. Fortvilet og ensom drar han til et mislykket møte med Rita i Fredrikstad, som har helt ville og egoistiske tanker om han og ekteskap, litt vilt...

Han ønsker å oppnå det uoppnåelige som er Kristin, men blir seg bevist på vegen dit og tar seg sammen.
Han slutter å drikke og går nærmest i sølibat for å konsentrere seg på å bli den han skal spille, nemlig Jean. Han går  igjennom livet sitt og boka er både i nåtid og fortid, han begynner å se på seg selv fra utsiden og dveler ved fortiden, selvransakende.

Han klarer endelig å komme seg opp og får til å bli en Jean, men Kristin........

Dette er en vakker bok om å være kunstner, for man utleverer seg og stiller seg ut på mange vis. Det å være kunstner er et tvetydig liv, men for Johannnes tok det ekstra av. jeg likte boka veldig godt og vi skjønner at Hoem har god menneskelig innsikt. Etter å ha lest Barndom ser jeg også at han har brukt mye av sin barndom som Johannes sin barndom, flott trekk når man vet at Hoem ikke har vært skuespiller.

Lydboka utkom i 2007på lydbokforlaget
Lest fantastisk bra som alltid av forfatteren selv.
Spilletid tre gode timer

Bjørnebo Jens " Drømmen og hjulet"

Historien om Ragnhild Jølsen, hennes liv, diktning, oppvekst og brytning!

Ragnhild Jølsen født 28.mars 1875- 28.januar 1908. Dette er en halv dokumentarisk bok.

Boka starter med en historisk gjennomgang av hvem som har drevet storgården Ekeberg som har vært i familiens eie siden 1634, da stamfaren for slekten Holm Hanssøn kjøpte gården i Enebakk. 

Faren til Ragnhild, Holm Jølsen hadde store visjoner og ble betraktet som en drømmer med sine nye tanker om drift.  Han bygde sagbruk, destilasjons fabrikk for lampeolje, teglverk, mølle og fyrstikkfabrikken ved elva Ign som renner forbi Ekeberg, han så kraften som lå i elva, fossen og bygde det man dengang kalte by i Enebakk på slutten av 1800tallet. Vi er ved et skille historisk, mellom den gamle tradisjonelle tid og den nye mekaniserte tidsalder, mellom myter og mystikk og den nye opplyste tiden.

Lampeoljen ble fort utkonkurrert av billig parafin fra Amerika. Fyrstikkfabrikken hadde på et tidspunkt 300 ansatte, den brant ned to ganger først i 1870 og så fem år etter, den ble bygget opp igjen. Han spilte et høyt spill og satte gården inn som sikkerhet for investeringene. Cellulosefabrikk bygde han opp og den  brant ned, og til slutt måtte han selge å gå fra gård og grunn og familien flyttet til Kristiania i 1899, da var Ragnhild 14år. Det var ikke enkelt å komme som ei landsens jente og bli akseptert. Hun lærer seg å modellere i leire.

Allerede som liten jente er Ragnhild et spesielt barn som ønsker å være/leke alene med seg selv. Hun var barn nr 9 i rekken, men allikevel var hun en attpåklatt i fam. siden de to sistfødte før henne var døde.
Et forunderlig barn som lekte med seg selv og skrev brev til kattene, kuene og dyra allerede som liten. Litt eldre dikter hun opp historier som hun bare gjemmer i skuffen. Kjærligheten kom brått og hun skriver et manifest til seg selv....

Hun blir kjent med en mann og de er gode samtalepartnere og treffes ofte for å hygge seg. Ragnhild forelsker seg i han, men han vil ikke ha et kjærlighets forhold til henne. Etter over to år vil Ragnhild .......røper ikke alt!
Hun går inn i en depresjon og syns livet er tungt, Fam flytter tilbake til Enebakk til ingeniørboligen "Solbakken" på andre siden av dalen og hun er forvirret over at de nye eierne av Ekeberg hugger ned de flotte trærne for bare å bli ved. Hun velger seg et arbeidsrom hvor hun ikke har utsikt til slektsgården som har gått til grunne, slippe å se at man har gått et trinn ned på samfunnsstigen. Dagene går med til å  jobber med manus og modellering.

Boken Ves`mor som hun sendte til Kinch og fikk gode tilbakemeldinger fra han oppmuntret henne. Hun gjorde noen komposisjonsmessige endringer og utgav den. Boka kom ut :Ves` mor i 1903 og  med det fulgte  mye kritikk, bla om at den kan ikke være skrevet av en kvinne, den skildrer kjærlighet og uttrykker utuktighet på en måte som er lite kvinnelig. 

Hun sier  at hun ikke tar kritikken alvorlig, men den går nok innover henne på en måte, så  det gir henne enda  mer energi til å skrive. Den andre boken hiver hun seg over og går enda lenger, det bobler i henne av temaer og historier hun vil fortelle.
Hun blir som en kraftig motpol til de etablerte tanker og forestillinger. Hun vil blir en ny moderne stemme i tiden som tørr å si noe om kvinnefrigjøring, nøden folk har rundt seg og opprøret de føler både politisk og religiøst. Hun skriver blant annet om ulik rusmidler, blodskam, kvinnekampen og barn som ble utnyttet som billig arbeidskraft. Slik skulle man ikke skrive om, aller minst i en bok.....

Moren er syk og får medisiner som hun også bruker "Er det verre å flykte fra livet via stimuli?"sier hun. Valmuen er en vakker blomst og kan nytes på mange vis. Det er kjærlighetens blomst og drømmene. Hun hadde høy bohemfaktor med sine søtviner og sigarer, ganske ukvinnelig!

Stipend får hun og da går turen til Italia, først til Firenze og videre til Roma og der lever hun et skikkelig bohem liv. Hun treffer en maler som hun får et forhold til, og blir gravid. Lengter hjem og syns det er fantastisk å komme hjem til Enebakk. Hun fikk sett mye og opplevde mye, men ruser seg og snur døgnet på hodet. Så plutselig en dag ble dosen for stor, eller var det et selvmord?

En fantastisk flott historie som griper meg, det hevdes at denne boka er et av de mest personlige kvinne og kunstnerportrett i nyere norsk litteratur. Det er jeg enig i, for den var fantastisk bra!

Spilletid 8.34min

Lest av Rut Tellefsen(den kvinnelige fortelleren) og Toralv Maustad (innledning og avslutning), to herlige stemmer som passer veldig godt til fortellinge både tidsmessig og fortellermessig.

Takk for lydfil Fra Lydbokforlaget,
Utgitt første gang i 1996, men nå digitalisert. 

Så fint å få lydfil av boka, jeg har nemlig tenkt å hedre Ragnhild Jølsen med et smykke i mitt smykkeprosjekt "Kvinneskikkelser", så jeg kommer nok med mer Ragnhild Jølsen stoff.

Ragnhild Jølsen født 28.mars 1875- 28.januar 1908..

Hennes første bok Ve:s mor utkom i 1903. Hun ga ut ca en bok i året og flesteparten bygger på historier og opplevelser fra sitt eget liv. Hun skrev også mange artikler og skrifter for aviser og blader om temaer som var aktuelle i samtiden, temaer som man la merke til: om rusmisbruk, overgrep mot barn, kjønnsykdommer, kvinners seksualitet, blodskam. 

Hun var ingen typisk heimstadsdikter selv om bøkene hennes skildrer mye om/av hjembygda både i personer og natur. Bøkene kan fremstå som fortellinger hun har opplevd fra eget liv med mye følelser og indre spenning og om de store kontrastene i livet. Hun skildere tiden rund seg på en vidunderlig vakker måte hvor hun både ser samfunnet i endring og fra ulike perspektiv.

Hun kom ut med følgende bøker: Ve's mor (1903) Rikka Gan (1904) Fernanda Mona (1905) Hollases Krønike (1906) Brukshistorier (1907) i tillegg skrev hun mange artikler

En godt lest bok fra 1975, er dette eksemplaret morsomt å finne igjen i bokhylla med egne understrekninger og kommentarer fra den gang. Valmuerød og flott er den iallfall på forsiden, mens ryggen har blitt helt blek.

I går fikk jeg en gladmelding

Innkjøp Hedmark Fylkeskommune, 

Ringen "Skate"

De har vært på innkjøpsrunde og kjøpte inn tre av mine ringer

Smykkekunstner Ingun Kleppan

Nr. 1   «Skate»  

Nr. 7   «Sommerflyndre nr. 2»  

Nr. 23 «Akvamarin»  

Det er flott og en fin anerkjennelse av mine arbeider som jeg igjen får oppleve. Like stort hver gang man blir innkjøpt av en innkjøps komité. Takk!

På mandag var det ei helside i HA om utstillingen

 Det var ikke verst med ei helside i HA, 4 mai om utstillingen vi har jobbet med.

Foto av avis blir aldri bra, men vi er godt fornøyd med så stor omtale.

Harsem Anne -Britt "I et hus i Alvdal, eldstesønnens historie"

Ikke døm barna, for det foreldrene har gjort!

Kevin, kaller forfatteren gutten/mannen som har blitt ca 30år. Han er eldste sønnen til Alvdalskvinnen som ble dømt for overgrep av sine barn. Kevin forteller sin historie i denne boka fra barndom og frem til i dag.
Opplevelser og trakasseringer som er vonde å lese om, men hvorfor var ingen instanser inn for å hjelpe barna?
Jeg har tidligere lest "Brev til min datter" om søsteren Eline sin kamp og historie, derfor sa jeg ja, til å lese denne boka også. For å få et mer helhetlig bilde av hva som skjedde.

Kevin bor nå i Alvdal i "Skrekkens hus" som media kalte det. Han valgte å kjøpe huset da det kom på tvangsauksjon etter dommen av moren. Der bor han med kone og en datter og der skal de bo. Dette er hjemmet vårt, sier han. Han har aldri gjort noe eller er dømt for noe i retts-apparatet, men han var den første som ble dømt i Alvdalsaken, av sambygdingene da han ikke fikk sparke som trener. Han håper folk kan akseptere han etterhvert og at han igjen kan bli med i idretten, som han brenner for.

En barndom ingen  kan sette seg inn i, men bare å lese om det er forferdelig. Hans stefar Arvid som flyttet inn til moren når Kevin var 5år i Gjerdrum, søsteren Eline var 4år. Arvid var en svært spesiell mann, med sære interesser og voldelig. Han tvang Kevin til å gå i cowboyutstyr eller som soldat og med hestehale, mens søsteren og etterhvert datteren Mariel fikk farget håret sitt og måtte gå i pornoaktige klær. Eline lystret feks ikke og fikk dermed ikke spise med de andre, hun måtte bare leve på brød og syltetøy på rommet sitt. Hun vasket seg ikke og hadde do bøtte på rommet.  Noe som Kevin mener var årsaken til at han fikk vaskemani seinere.
Tanta deres i Gjerdrum sende flere bekymringsmeldinger til barnevernet, men ingenting skjedde.

I år1998 flyttet fam. til Alvdal, uten Eline. Moren og Arvid hadde da fått to barn Mariel og Toby. Kevin likte seg godt i Alvdal og var veldig god på ski, idretten var alt for han. Han var på ungdomsskolen med i 26 renn og vant 25 av de, men kom bare på andreplass i NM. Han sliter og får hjelp hos DPS på Tynset, med tvangstanker og vaskemani, men  hvorfor sjekket de ikke ut mer, undrer jeg meg på???
Barnevernslederen var morens venninne........

Kevin var morens øyensten og etterhvert den som hun betrodde seg til. Saker som ikke ungdom skal utsettes for snakket hun åpent og involverte han i.....
Han er glad i moren, men etterhvert som hun begynner å drikke og ture med Johannes blir Kevin den i familien som har kontrollen og ansvaret for seg selv, moren og morens handlinger og halvsøsknene sine....
Dette måtte gå galt og Kevin prøvde noen ganger å ta selvmord, men kom seg videre etterhvert....

Da han traff Aina, må hun virkelig stå på hans side for alle baksnakker og er redd for Kevin.
Men hun blir hans kone og støtte.
Moren er en manipulerende person med to sider, den snille mammaen til Kevin og drittkjærringa som truet når hun var full eller dopa. Da fant hun på alt mulig.
Nå sitter hun i fengsel så nå er han endelig fri og vet at hun blir ivaretatt der hun er.

Kevin og Aina prøver å leve et naturlig liv, men det er ikke så enkelt skjønner man, for bygdedyret og sladderen regjerer. Hans høyeste ønske er å bli tatt inn igjen som trener og at folk ikke snur seg vekk når han kommer..

Dette var et mini resymé av en meget alvorlig bok, som har tatt lang tid å lese pga. det var vanskelig å skjønne at noen kan har det slik i Norges land. Kanskje det er slik mange steder???
Kevin fremstår iallfall som en god troverdig gutt, som har tullet litt i ungdommen som så mange andre. Han er uføretrygdet, totalavholdsmann og idretts- treningsnarkoman i dag.
Gi Kevin en sjanse roper jeg herved ut!

Jeg syns denne dokumentaren er en viktig bok å lese, for å forstå litt mer!
Det står mye fornuftig mellom disse permene, som kan være til ettertanke.
Det er merkelig at ikke hjelpeapparatet var mer effektive i denne fam. Moren til Kevin fikk 14 år og sitter inne, mens Arvid stefaren fikk 7år, men er en fri mann i soningskø!?

Boka er utgitt på Nova forlag, takk for lesereksemplar!
181 sider, utgitt 2015

Sykkelsesongen er igang igjen, å så herlig!

 Lerka blomstrer

Middelalderfolket er igang med trening i bueskytingen nedenfor Hamardomen

På jernbanemuseet driver de å flytter på husene det blir bra!

  Å sykle rundt på det store området som Domkirkeodden har er fantastisk

Med blåveis og hvitveis som gode naboer

Utover mot Jessnes, der alt det farlige på Kalkbrenneriet nå er fjernet og slik skal det stå som et minne.

 Vidunderlig vakre Mjøsa som skinner

og knoppene springer, er det ikke herlig!

Hoem Edvard "Barndom"

Gutten fra Karviland

Edvard var den førstefødte gutten på Hoem og besteforeldrene var stolte, han hadde ei eldre søster, men å få en gutt var stas. Han skulle ha tradisjonsnavnet Edvald - Odelsgutten. Så kom det mange brødre, fem stk etterhvert og tilslutt veslejenta.

Faren jobbet i misjonen og var borte ukevis av gangen, så moren hadde mer en nok å gjøre, med unger, kyr, hus og heim.

Han vokser opp i et svært religiøst hjem, og har sine tanker om religion allerede som liten gutt. Mange flotte barndomsskildringer. Han hadde sin "skybert", den godeste Edvard også.

Historien om lærerinnen Inga som skulle lage julehygge med juletre og kakao og ble så lei seg og sint, da noen av elevene lo av henne(mobbet), så hun slo en elev. Det var det ingen som glemte at hun hadde gjort, for slik skulle ikke en lærer oppføre seg. Det sier noe om den nye tiden som kom og unger som hadde meninger begynte å tre fram og hevde disse.....

Edvard var glad i å lese og han var ingen odelsgutt, han var bare opptatt av det som sto mellom permene og ville lære seg språk så han kunne bli misjonær. Han laget sitt eget språk, men gav det opp, alle synes det var tull det han drev med og han innså det etterhvert selv.

10 år gammel ser og skjønner odelsgutten at en ny tid er i emning, han kan ikke bli bonde ei heller misjonær.
Den nye tiden er kommet og både bestemor og hesten Perle er død. Perle som de kastet på havet og som  dreiv i land igjen på vårparten. Men, så fikk de henne langt ut på Frenfjorden og der ligger hun nå. Hest har de leid og mat må de dyrke, for  de har lite penger og de er ti personer som skal ha mat på bordet hver dag.

Kristine, moren kom fra Øyer i Guldbrandsdalen og ble ei gardkjerring med 7 unger og svigerforeldre som skulle passes på. Hun var ei stolt og sta dame, som ikke lot seg kue. Det var nok ingen dans på roser, men Edvard opplevde at foreldrene var glade i hverandre tross alt slit og moren som aldri ble helt akseptert som gårdskjerringen på Brekken i Hoem.

Edvald skal aldri bli bonde og å være sønn av en emissær er forferdelig i oppveksten skjønner vi, med mye moro av på hans bekostning(mobbing). Det er bøkene som er hans verden og han leser seint og tidlig. Hans mål var å bli så god på skolen som mulig og han fikk gode karakterer. Det var en stolt 14åring som flyttet til Molde for å starte på Realskolen og ta fatt på det lange livet.....

En skjønn biografi, men ikke helt på høyde slik de siste bøkene hans er.Barndommen blir litt mer refererende enn det de andre er, slik det naturligvis må bli.

Lest av forfatteren selv i 2006, utkom på Lydbokforlaget 

Utstillingen, "Nålens øye"

 På Kunstindustrimuseet i Oslo

Flore Gardner, Frankrike har laget et broderi på et funnet bilde. Dollarseddelen er alltid morsom å tulle med.                   

Foro de Augusto, ant 1838 etter Kobberstikk fra 1748 Brodert med silke og menneske-hår på silkestoff.

Jochen Flinzer har brukt tråden som strek for å formidle Adam og Eva i en broderiserie

Navneduker er en gammel tradisjon hvor man lærte bokstaver, tall og å brodere, mange fine!

Dette ser ur som en vanlig tapet men Kent Henricksen har villet formidle historiske fremstillinger av fortidens grusomheter.

 Betongblander har Regien Cox brodert på og synes formen og rotasjonen er som verdensrommet.
Patric Hartley har gått inn i det makabre og sett hva soldatene hadde i lommene av bilder, hendelser osv

Erlend Helling-Larsen, Norge har kledd på nakenbilder med nål og tråd.

Málfríður Aðalsteinsdóttir, broderi med hår fra islandshestens hale, Island. 
Hun er også en av utstillerne på vår utstilling Waterproof som er på Hamar nå.

Dette var en liten smakebitt, det var veldig mye spennende å se der fra 39 ulike personer!
Denne utstillingen er vel verdt et besøk!
Den står til 16 mai.

Juan Gabriel Vasques "Lyden av ting som faller"

Et tilfeldig bekjentskap kan komme til å prege deg resten av livet!

En flodhest har rømt fra en dyrehage og blir skutt. Det settes igang en tankestrøm  i hodet til Anotonio om Pablo Escobars mystiske rike og dyrehage som ble beslaglagt i 1993 når Pablo Escobard ble drept i 1993(narko kongen i Colombia). Anotonio Yammarra, var der som 12åring  og så den, uten foreldrenes tillatelse og tankene spinner rundt i hodet hans og minnes sine opplevelser fra den gangen.

Anotonio begynner å tenke på hans kortvarige bekjentskap til Ricardo Laverde, hans liv og skjebne fra det gang han ble kjent med Laverde, den 48 år gamle tause mannen ved biljardbordet Bogota. Som han fikk i tale etterhvert og de fikk et kortvarig bekjentskap selv om Anotonio bare var en 26 år gammel mann, var han  lektor i juss  på universitetet i Bogota, Colombia.

Ricardo Laverde gjorde et inntrykk på han som han ikke kan forklare, det var noe mystisk og magisk med denne mannen, men hva.....

Lavenda har sittet inne i 20 år i fengsel, hva har han gjort? De drikker seg fulle og Anotonio følger Laverde til bostedet hans, der Laverde vil at han skal være med inn,  men det får bli en annen gang, mener Anotonio. Det er snart jul og hans kjæreste og tidligere elev Aura er gravid, de venter barn sammen.

Den 21desember 1996 styrter et fly som skulle gå inn for landing i Cadis, ombord på dette flyet var Laverdes kone, Elena Fritts. Det var 20 år siden de så hverandre sist, siden Laverde hadde sittet i fengsel. Men det blir ingen møte som vi skjønner.

Da Anotonio og Ricardo treffes etter jul sier ikke Ricardo Laverde noe om dette flystyrtet, han forteller ingen ting. Han er bare opptatt av å få hørt på en kassett.
De blir begge beskutt på åpen gate, når de går av gårde... 

To år seinere i 1998 drar Anotonio  tilbake til åstedet der de to ble skutt. Laverde døde, men Anotonio overlevde på en mirakuløs måte. Han var sint, bitter og fortvilet over alt han hadde lidd og måtte gjennomgå av smerter disse årene. Nå er han moden for å ta en kikk og besøker bostedet og vertinnen til Laverde, der han får høre mer om Ricardo og han får høre på den lydkassett...... 

Maya Fritts, datteren til R. Laverde ringer Anotonio ni mnd etter at hans besøk hos vertinnen til avdøde Laverde. Datteren til Laverde tar kontakt Anotonio, hun er birøkter og bor på landet og kommer ikke fra, så Antonio må drar til henne. Der blir han fortalt Ricardos og hans familie-historie.... spennende.

Litt om:
Moren, Elena Fritts, var en amerikansk jente fra Florida som var lei Vietnamkrig og håpløshet, hun vil gjerne gjøre noe annet og jobber for fredskorpset i Colombia, slik kom hun til Colombia. Elena får leie et rom hos fam Laverde og der blir hun kjent med Ricardo og de blir venner,- treffer tonen...
De gifter seg og Ricardo sier at foreldrene eier ikke nåla i veggen, så et slikt liv vil ikke han ha. Man skjønner etterhvert at vennene Mike, Carlos og Ricardo har skumle ting på gang.........Elena og Ricardo flytter til La Dorada i Magdalenadalen.

Vi får kunnskap om Ricardo sin bardom og oppvekst, hos en far som ville at han skal ta økonomistudier, noe han starter på mot sin vilje. Det er flyger han ville bli og det brant han for, bestefaren støttet han og ordner flytimer for han. Historisk om flyhistorie og flystevne hvor alt gikk galt...

Ricardo jobber lite, men har mye penger. Dette er penger fra narkotrafikken som han flyr til USA, Bahamas osv. Han vil gjerne ha barn og det går opp for Elaine at hun er gravid når de er i Manizales. (Der hentet vi tre adoptivbarn i 1989)
Maya blir født i 1971 og etter fem år skal Ricardo ta en siste tur, men kommer ikke tilbake. Maya får vite at han er død og moren dikter han opp som en romanfigur for datteren. Maya har blitt voksen og vil gjerne treffe Anotonio, kan han fortelle litt om fars liv? Hvem var han?......

Romanen forteller om Colombia, binder historier sammen med kjente store hendelser i verden og plasserer fakta og fiksjon sammen på en fantastisk måte.  Narkotrafikken og fredskorpset som lærte bøndene til å dyrke marihuana og kokain osv.
Utrolig mye skjer.... ..den må leses selv, men slutter litt trist, stakkars Anotonio.

En fantastisk bok!   LES DEN! Virkelig god bok som kan anbefales!
Vinner av IMPAC-Prisen  2014 og av de XIV Alfaguara prisen og  har blitt utgitt i 25 land

Andre som har skrevet om boka:
Les et mer dyptpløyende innlegg hos Rose- Mari, det var der jeg fanget interessen for boka.

Ugitt på Aschehoug 2015, oversatt av Christian Rugstad, originaltittel "El ruido de  las cosas al caer"

Boka har 287sider.

Takk for lese eksemplar fra forlaget!

Noen ord til slutt:

Jeg var som fortalt over 1.ste gang i Colombia i 1989, da fikk vi ikke lov til å kjøre bil gjennom Magdalena dalen (av adopsjonsmyndighetene, det var for farlig) og jeg skal love deg at det var ganske så skummelt og lovløse tilstander i Manizales som ligger høyt oppe i Andesfjellene også. Men, vi var jo der i flere uker, så noen turer rundt om og ned i Magdalena dalen ble det. Mange gjenglemte, fattige, hippier langs vegen osv....

Det er ikke ofte det oversettes bøker fra Colombia, den siste jeg leste og som omhandlet livet i Colombia var Ingrid Bertancourt . Hun som satt som FARC fange i jungelen i 6 og 1/2 år.

NOEN Colombiabilder fra 2001

Byliv og hus 

Slik ser bussene ut i Colombia

Der spilles det  salza musikk og alle bussene er ulike/individuelle innvendig

Colombia er et utrolig frodig og flott land

Å slappe av under en parasoll i sola er herlig.

Dette fra Colombiaturen vår i 2001, med mann og datter.

Oslo i ny og gamel arkitektur en grå vårdag i april

Operahuset i Oslo er fantastisk

for noen linjer, former, tekstur og arkitektur som man ikke går lei

Morsom ny kunst er på plass

Denne har folk et hat /elsk forhold til vet jeg. 

Det er noe sjarmerende og flott med lyset som reflekteres synes jeg

Det gamle huset på festningen med sine tegninger av de innvendige buene på utsiden er vakker!

 Utsmykningen av Picasso i Y-blokka, den forsvinner snart!

Det er helt underlig å tenke på at dette snart er vekk, posthuset til venstre var jeg flittig bruker av i mange år.

Presenningen er fin, det ser helt ekte ut på avstand!

Solstad Dag "16.07.41"

En kortversjon av en velkjent roman

Han er en merkelig skrue, han godeste Dag Solstad, men jammen kan han fortelle så man blir fascinert langt ned i støvlene, både over han, hans handlingsmønster og hvordan han oppfører seg. Boka er som små historiefortellinger fra livet hans, noe tittelen refererer til.

Jeg har lest boka før og har den, men fant denne kortversjonen på biblioteket. En liten repetisjon av denne fantastiske boka skader ikke. Det er for meg en måte å slappe av på,- koble alt annet ut og gjøre kjedelig husarbeid og bare ha fokus på å lytte!

Dette er en selvbiografisk roman som kom ut i 2002. Det er besnærende å høre hvordan Dag Solstad befinner seg i et fly og ser sin egen far i skyene over Frankfurt. "Der svever han og jeg,  men å heve hånden for å hilse på klarte jeg ikke, noen kunne se meg".
NB: faren døde da Dag var 11år gammel, så det er bare minnene som svever fordi og i dette forteller han oss om barndommen, minnene, foreldrene og spesielt om far. En vakker historie

Han flytter til Berlin og bodde der i mange år, men lærer seg ikke tysk. Han går på de samme kneipene og er ikke oppsøkende slik man forventer at en forfatter vil være. Dette er merkelig, han er et vanemenneske med faste rutiner skjønner man, litt struktur på livet har han.

Han drar fra Tyskland for å være med på en klassefesten i Sandefjord, men har glemt å lest hvor den skal holdes og tar taxi rundt om i hele området for å se om han ser noen kjente på noen av festlokalene han kjenner. Tlf hadde vært fint å bruke, da hadde man funnet frem, tenker jeg, men det er ikke Solstad sin metode. Han drakk kanskje litt for mye og ble litt for full, der han sosa rund i sin barndoms by Sandefjord.
Tilslutt hørte han bråk og larm fra leiligheten der han selv vokste opp, men da var det for seint å gå opp, det var langt på natt.
Han ble stående å tenke tilbake på barndommen og farens oppfinnelse "Fallskjermen" som bare fungerte en gang og ble en fiasko. Han og kameraten kastet balle Fallskjemene ut fra terassen en gang og foreldrene sa ingenting, men det var søppel etter de over alt.
Dag Solstad pakket sammen neste morgen og drar tilbake til Tyskland uten å treffe noen av klassekameratene...

Her er det så mye vakre minner og utrolig morsomt skrevet, men igjen.  Jeg liker romanene hans, han er morsom å se på tv og lydbok som han som oppleser er til smile av hele tiden. En litt spesiell mann han Solstad, som det ikke går mange av på dusinet.

Herlig liten lydbok, boka husker jeg også som veldig poetisk og vakker.

Boka ble i 2009 kåret til en av tiårets beste romaner i VG.
Denne kortversjonen, spilletid 3t40 min
Lest av Dag Solstad selv
Lydbokforlaget 2011