Et fantastisk møte med to familiemedlemmer
fra historien om Jordmora Maria
Jeg leste i fjor den
fantastiske boka: "Der
fire veier møtes", Dette er fortsettelsen av boka, men vi får også
noen korte repetisjon av1.ste boka innimellom. Det er nok en fordel å ha lest den først, slik at man kjenner til familien. Ellers tror jeg det går helt rundt
i hodet på hvem, er hvem og når. Jeg er iallfall glad jeg hadde blogget om den
og hadde notatene mine fra den gang.
Denne boka handler mest om
to personer:
Den blinde Helena som
er Onni og Lahja sin datter. De hadde sønnen Johannes, som er far til Tuomas som
er den andre personen. Disse to stemmene forteller i annet hvert kapittel og
det er ca. 30 år mellom dem i alder. Hvert kapittel er en opplevelse eller
beskrivelse av hva som skjedde, med en spennings topp i hver historie.
Helena var bare ni år gammel når hun ble sendt
bort fra foreldrene for å gå på blindeskolen i Helsinki, på femtitallet. Hun
bor på blindeskolens internat. Helena savner familien og særlig faren Onni som
var så snill og god mot henne og lillebroren Johannes.
På internatet pines hun
av alle de strenge reglene og pliktene de har. De sover 18 stk på sovesalen og
mange gråter og lengter hjem og noen har mareritt. Nattsøster er der og passer
på og spør hvor du skal, selv om man bare må tisse. Hun får aldri vært
alene.
Helena vokser til og synes hun
klarer seg selv, lærer og gå rett og telle seg frem hvor hun skal og bruke
fingrene til å lese. Flytter for seg selv og tar utdanning, etterhvert.
Hun reiser alene for å besøke faren sin Onni på psykiatrisk sykehus, det blir tøft for henne. Han sier "Jeg
ville ikke sende deg vekk". Helena forlater faren og ser han
aldri igjen. Han dør rett etterpå i 1959. Som vi vet hadde han en elsker og
han ville ikke ha seksuell omgang med kona, Lehja etter at han kom hjem fra
krigen. De bor i hver sin ende av huset med ungene i mellom seg.
Da familien kom hjem i 1946 var
alt brent ned, men Onni satte opp et stort hus for henne og barna som plikt,
men bygde hytte til seg selv av glede, sier Helena om faren.
Forferdelige historier om årene
i gamme under krigen og alt Onni så under krigen preget han resten av livet.
Helena blir pianostemmer og
gifter seg med Kari. De er stormforelsket og Helena er lykkelig. Han er ikke
fornøyd over at hun ikke klarer å bære frem et eneste barn, av de tre
graviditetene. Han blir voldelig og oppfører seg forferdelig... sier ikke mer
om det.
Spennende å lese om en person
som er blind og hvordan hun greier seg. Det var spesielt, men overbevisende
godt skrevet!
Tuomas er den yngste av de fire barna til
Johannes og Kaarina Loytovaara. Han drar hjemmefra med toget for å studere og
bli noe, studere samfunnsøkonomi. Dette er ca. 40 år etter at tante
Helena dro til Helsinki. Byen har endret seg, men å være annerledes er
fremdeles ikke helt lett.
Hans gode minner som kommer
over han på toget, om da de dro til Østerbotten der moren kom fra. Det åpne
huset med liv og glede og kontakten med besteforeldrene, fettere og ja, det var
slekt det. Ikke som hjemme i nord hvor det var trist og de var bare familien.
Flotte bilder dannes i mitt hode.
Tuomas utdanner seg, etter seks
års studie kommer han høyt på strå, karrieremessig. Han er på leting etter
kjærligheten, men når man er annerledes lurer han på om han alltid vil stå
utenfor.
I Paris treffer han en som aksepterer han, gifter seg og de kjøper hus
og lykken er hos dem i det store huset. Så skjer det noe helt
uventet..... Det sier jeg ikke hva er, men jeg gråt krokodilletårer.
Vi hører mest om de to
nevnte, men hele slekten er involvert i fortellingen. Eks: Lejha er fotograf og
tiden måles av og etter bilder som er tatt av og i familien. De beskrives og vi blir kjent med mange av
dem. Det er en historie om Finland i endring, bok en starter i 1895, med jordmor Maria.
Hvordan det var å vokse opp i
nord etter krigen hvor i forhold til i en storby. Sliter på hverandre ved at
flere generasjoner bor i samme hus. Boka er full av historier med innsikt,
innlevelse og endringer som skjer med folk og familier. Lehja blir en sur kjerring, mens
Kaarina er solstrålen som alle kommer til. Lengselen etter å finne den rette,
etter å bli foreldre og være foreldre.
FANTASTISK BRA BOK!
Jeg er fascinert av hvordan
Tommi Kinnunen skriver. Det er så fengende, personlig og troverdig.
Fantastisk flotte bøker, begge to.
Dette ble en hopp og sprett
omtale, slik som boka.
Jeg undere meg på at det ikke står på boka eller i
omtalene at denne er en oppfølger, hmmm????.
Litt merkelig når den 1. ste ble
årets roman i 2014, fikk bokhandlerprisen og utgitt i ca. 20 land.
Hvor dro Sini? Håper på mer, en
triologi hadde vært fint.
Jeg skal iallfall følge med på
hva denne forfatteren skriver i fremtiden.
Les mer om Tommi
Kinnunen (wikipedia) og Rose-
Marie sitt møte i Oslo.
Utgitt på Pax Forlag
i 2017, lese eksemplar
sider 326,
originaltittel: Lopooti, 2016
Etter å ha lest mer en halve
boka, fikk jeg lydbokutgaven og hørte alt fra begynnelsen av på nytt. Det ble
en ny opplevelse siden jeg viste hva boka handlet om. Lydboka kan nok virke
litt forvirrende med alle navnene som det fortelles om og spesielt i begynnelsen. De to forteller ca. annet hvert kapittel.
Det kunne kanskje vært en
manns stemme som leste Tuomas sin stemme.
Ingrid Vollan leser fantastisk det er
ikke det, men det hadde vært letter å følge med. Når man leser boka er det
letter å skjønne, hvem som er hvem, overskriftene sier sitt.
Produsert av: LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 21.08.2017
Spilletid: 08:34:26
ISBN Lydfil: 9788242165817
Målform: Bokmål
Oversetter: Turid Farbregd
Sjanger: Roman
Andre som har lest boka: Tine,, ,