København, en spasertur lørdag 1. desember

Hvit julestemning var det ikke på Strøget, men regn og grått. Heldigvis har det blitt fine parallelle gater til Strøget for den gata er jo bare blitt en trist og kjedelig turistgate. 

Den fine malte veggen er fra Vesterbro, like ved der vi bodde

En av de få butikkene vi var innom var Illums bolighus, for å kikke på danske design møbler

Dette her bygget er utrolig nok ei badstue!

(det er utstilling)

I Nyhavn er det like mye turister selv om det regner

Vi måtte ned for å prøve den nye broen over til Holmen

Den er bare for gående og syklende

Der hvor det flotte Operahuset ligger

og Nord Atlantic Cultur senter, der prøvde vi å komme inn, men det var stengt

 Litt morsomt med det skiltet, jeg drev/driver akkurat å leser om disse stedene i boka til Bjørn Andreas Bull- Hansen "Jomsvikingene Vinland" bok 2. De dro til Island, Grønnland og videre.

 Vi nærmer oss Christiania

 Det var litt av en pågang av folk i ulike aldre som skulle inn på julemarkedene i Fristaden.

Vi var inn om hos kvinnesmedene og et par andre steder, men var der for å gå på tur.

Å se hvordan det så ut nå rundt omkring i Fristaden. 

Mange tror at Christiania bare er "pusher street", da har man tatt grundig feil. Christiania er et sted med mange utrolig ulike mennesker som har ulike ideer på mange plan. Det finnes skoler, verksteder, barnehager og butikker i det kjempestore området som Christiania er.

Christiania har blitt et yndet sted for mange turgåere og joggere. 

Det er vakre stier som snor seg rundt vollene og broer som forbinder det hele. 

Svanene liker seg godt her

Et bilde fra broen og ut mot tuppen på Holmen hvor det er fabrikker.

Over alt ligger det små boliger

En usedvanlig grå dag, mange store hus. Vi gikk en lang tur.

Et av husene ved inngangen, det er tydeligvise varmt på taket der.

Mange av husene ved inngangen har fin dekor.

Så går vi ut i EU igjen. Christiania har blitt et turiststed, det også.

Det er nye store bygg over alt

 Moderne glasshus gir mange effekter i glassfasadene. 

Noen skulpturer som sikkert skal restaureres er tatt ned fra taket

København har mange kanaler og gangbroer og minner ofte om Amsterdam

Med alle båtene og bilene langs kanalen 

Arkitekturhuset. ikke mye spennende bygg, men hva er dette? Sklie? 

En mann står og studerer dette, noe trim greier er det nok...

Siden det er 41 år siden jeg flyttet fra Keld Langes gate, ved Nørreport st. måtte jeg vise Steinar huset jeg bodde i. Det lå i bakgården til dette huset, som nå var blitt fint pusset opp.
Litt hyggelig å få med seg hvor fint det var blitt i Nansensgade og på Israels plass.

København, utstilling "Efterfest" i Rundetaarn

Rundetaarn ble bygd av Christian IV, mellom 1637-1642. 

Det samlet tre viktige fasiliteter for 1600 -tallets lærde. 

Det var observatorium, studentkirke og universitetsbibliotek. 

Rundetaarn  hever seg 34,8 meter over gatenivå, 

 

Tårnet  har en sneglegang som er 209 meter lang. Utstillingen jeg er med  på er i annen etg. på venstre bilde.

Den har en sneglegang som er 209 meter lang og snor seg 7 1/2 gang omkring tårnets runde kjerne. I gamle dager kunne man ri på hest opp til toppen.

Et bilde jeg tok en annen gang jeg var der

Disse to kvinnene står bak utstillingen, "Efterfest" det er Maria Tsoskunoglu og Nanna Obel. 

(avgangselever 2015, usikker på hvem som  Maria og Nanna på bildet). 

De har organisert og invitert 190 avgangselever til en felles minneutstilling for skolen som ble lagt ned 2016. 

 Skolen har eksistert fra første kull som tok sin eksamen i 1953- 2016

De mente at det var ca 135 av avgangselevene tilstede i salen + andre gjester. 

Det var satt opp to slike kjempevegger med navnene til de som har tatt avgangseksamen.

De var helt umulige å ta bilde av. men visuelt veldig fint og ryddig.

Jeg sendte inn dette smykket i tre og sølv, svarte perler og naturstein.

Det var stinn brakke av folk i utstillingslokalet fredag kveld når det var vernissasje. 

Jeg valgte og ikke ta bilder for det var for mange folk til at jeg klarte å konsentrer meg. 

Alle utstillerne hadde med følge, derfor ble det utrolig mye folk der.

Sjampis, å nyte utstillingen, møte og snakking  med folk ble det viktigste.

Det er mer i Det Rundetårn. Ringer loftet som ligger over biblioteksalen.(tatt tidligere)

Fra toppen har man utsikt over hele København og kan gå rundt. Europas eldste fungerende observatorium ligger her. Der kan man kikke på stjernene, særlig på vinterstid.
(tidligere bilde tatt i aug mnd.) 

Man tenker ikke over at Rundetårn er så stort. 

Utsnitt av elevnavnene og når de gikk ut. Jeg tok min diplomeksamen i 1977.

Vi var 12 som kom inn etter å ha vært på opptaksprøve, men bare fem som tok diplom.

Jeg hadde svennebrev som gullsmed og hadde også kommet inn på Kunst og håndverksskolen i Oslo, men valgte å begynne i KBH hvor kravet var at man måtte ha svennebrev. 

Jeg var bare 22 år gammel når jeg var ferdig. Når jeg tenker over det i dag vet jeg ikke om jeg hadde turt og reise for å studere i KBH i dag. Men, det ble et godt valg som jeg ikke angrer på.

November oppsummering

Strikkepinnene er funnet frem igjen!

Michelet sin siste bok "Krigerens hjemkomst" 
Det er et stort og viktig verk over seks bøker som her er avsluttet. Historien om krigs seilerne, alt  de ble utsatt for er forferdelig og at de ble møtt med en nedlatende tone når de kom hjem må ha vært forferdelig.
Det var alt for mange som ikke fikk den hjelpen de trengte og det verste var jo det økonomiske. Var det rart mange sjømenn gikk til grunne? Nei, de som ikke skjønner det bør lese denne eler helst alle bøkene i serien.






Biografien om Astrid Lindgren. Dette er en knallgod biografi om Nordens største og mest betydningsfulle barnebokforfatter.










Reiseberetningen av Torbjørn Færøvik "Orientekspresse, en vårreise".
En fantastisk reiseskildring pakk full av historie, kunst, kultur, politikk og merkelige historier. Veldig bra!

Levi Henriksen, "Jern og Metall",  En novellesamling med 11 noveller med tema om mannen og ensomheten. Det har mange vakker, trist, ydmyk og varm historier som som griper en. En fin og tankevekkende novellesamling

Despentes, Virginie "Vernon Subutex". Boka omhandler Vernon som en gang hadde den feteste platebutikken i Paris. Livet endrer seg og vi følger med han ned i Paris sin underverden av porno, dop, fattigdom osv.
Jeg likte denne boka knallgodt og gleder meg til de to neste i serien.

Denne boka er nominert til Man Booker Internasjonal 2018






 Larsen, Britt Karin "Det kan komme fine dager"  Ei enke sine drømmer om at livet ikke er ferdig, men at man kan nyte livet. helst sammen med en
mann med samme interesser. En fin fortelling!









 Diktlesersirkelen: Inger Hagerup, en klassiker, en dikter jeg liker veldig godt.

Maria Kjos Fonn "KINDERWHORE". En sterk roman om en ung jente som ikke blir sett av moren sin, som hun bort sammen med.
En bok alle som jobber med barn og unge må lese!













Strikkeboka  til Monica Værholm "Minikofter"
Tradisjonelle kofter gjort om til små str. i fine farger og mønster.








Det ble 9 bøker:
en krigshistorie, krigs seilerne, roman
en biografi
en reisebok fra London til Samarkand , jeg fikk utferdstrang
en novellesamling
en roman fra Paris sin underverden,
en bøker om omsorgssvikt og vanskelig barndom, roman
en bok om å finne kjærligheten på nytt, roman
en strikkebok
en i Diktlesersirkelen om Inger Hagerup

Er du i København, må stikke innom Rundetårn.

Jeg tok min diplomeksamen i design i København, (master heter det nå). 

Etter at jeg tok svennebrev som gullsmed i Norge dro jeg til København.
Guldsmedehøiskolen - Institutt for Edelmetall er nå lagt ned.
Jeg er med på utstillingen.

Noen fantastiske år, jeg aldri vil glemme.
ÅÅÅ herlige København.
Treffe igjen folk
Gleder meg

Fonn, Maria Kjos "Kinderwhore"

En sterk, fin, vond og godt skrevet roman!

En usedvanlig spesiell og annerledes roman, om ei ung jente sin barndom og ungdomstid. En ungdomstid som er helt på kanten av det normale vi forventer oss og som ingen klarte å fange opp i Charlottes barndom og tidlig ungdomstid.

Charlotte vokser opp sammen med mor, som er uføretrygdet, men jobber når hun kan i en skjønnhetssalong, ellers sover hun om dagen og er ofte ute på byen om natten.

Allerede som 8 åring er det Charlotte som må trøste moren, vaske spy og gi henne tørre klær før hun gikk på skolen. Hun var skoleflink, sterk og kul synes hun selv. Norsklæreren skrøt av hvor fantastiske stiler hun skrev, eks "Glassperle Jenta". 

Hvorfor ringte det ikke noen klokker i hodet på læreren?

Charlotte vet ikke hvem faren sin er, men det er stadig menn som er der om morgenen, eller at de er der noen dager. Da hun er 10 år blir mamma sammen med Yassine, han var snill og de feiret jul og dro på sommerferie sammen. I et helt år varte lykken, hun kaldt han pappa. En dag var han også vekk og Charlotte begynner å ta sovepiller fra moren for å sove.

Fahima er Charlotte sin eneste venninne, da Charlotte er 11 år begynner hun å jage etter gutter. Kler seg med lite klær og mye sminke, som hun stjeler. 

12 år gammel opplever Charlotte noe hun ikke skjønner, er det drøm eller virkelighet?

Det var nok ingen drøm, men et forferdelig overgrep som gjentok seg mange, mange ganger. Jonas er mammas kjæreste, men det er Charlotte han vil ha. En voldsom sex, så voldsom at hun klaget over smerter. Smertene dempet hun med mammas piller.

På skolen begynner de å se på Charlotte at hun har endrer seg og barnevernet blir koblet inn.

Mamma hadde piller for alt. Tre Subril så slutter hun å skjelve. Moren sminket seg ned for å møte barnevernet.  Moren sier: "Charlotte er veldig smart og kjeder seg på skolen". 

Etter tre mnd. og mange møter fant barnevernet ikke noe galt, saken ble henlagt.

Charlotte betror seg til Fahima, hun får helt sjokk, du er for ung....og Fahima sier: har du solgt sex har du solgt alt. Moren til Fahima vil at hun ikke skal være Charlotte mer.

Ingen ord er mine, sier Charlotte og hun vil ikke si noe om dette til BUP dama heller, bare at drikking og dop er gøy, ikke skolen.

Hun ble kalt "Hore" på skolen, det skal hun virkelig gjøre noe med og går på nettet, finner ei nettside og begynner og chatte.....  
Tar på seg masse sminke og lite klær. 
Hun får mye av en voksen mann for et ligg. Hva skal jeg bruke alle pengene til...verden blir surrealistisk for henne.

Charlotte vil ta livet av seg, hva vil mor si om hun 15 år gammel tok livet sitt? 

Tar mange sovetabletter, men da får hun hjelp. Da begynner karusellen og varsels lampene å snurre, med avrusning, psykiatiske avd, barneverns institusjoner, fosterhjem osv...... i mange år

På alle disse stedene treffer Charlotte mange ulike situasjoner og møter mange ulike personer som beskrives. Noen tar hun avstand fra , andre finner hun tonen sammen med, ved et blikk. Nye ting utspiller seg.

Fosterfamilien som ikke skjønte Charlottes problem, før hun dro datteren i huset med seg på ville ting. Jeg stjal typen til mamma, så jeg driter i alt, svarer Charlotte. Det er skjoldet hennes.

Livet snur seg heldigvis for Charlotte når hun treffer Kristine. Kristine prøver å lærer henne litt om det normale livet. Kan folk noen gang bli et helt menneske etter at de opplever noe slikt?

Nei, et skadet barn kommer aldri over skadene fra barndommen, hevder jeg.

En fin og veldig godt skrevet roman, som forteller om en vond og grusom oppvekst, hvor hun tar på seg maska og beskriver livet sitt humoristisk. Det er ikke få ganger jeg må dra på smilebåndet midt oppe i all elendigheten. Det er så friskt og spenstig skrevet.

Dette er ikke bare i bøker sin verden at slike ting hender, dessverre.  Så jeg håper mange kan få øynene opp for denne boka og lese den. Denne destruktive historien kan få folk, venner, lærere, slektninger til å se og skjønne sammenhenger mellom ord og handling av folk som opplevd slike traumatiske overgrep. Hvorfor de forsetter og dope seg ned, eller lever bak en falsk maske når dere treffes, men nettene viser ofte sannheten.

Denne bør du lese om du jobber med barn og unge!

Veldig bra at forfatteren leser selv i lydbokutgaven og  boka blir mer troverdig, fordi stemmen hennes er sånn litt hes og herja.

Maria Kjos Fonn er en norsk forfatter og skribent fra Årvoll i Oslo. Hun debuterte i 2014 med den kritikerroste novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen. Ellen Sofie Lauritzen i Aftenposten beskrev Fonn som et fortellertalent utenom det vanlige.( Fra Wikipedia)


Lydbokforlaget tid 5t 15min.
lytte eksemplar
Aschehoug, 229 sider,
lese eksemplar


Andre som har lest boka: Bjørnebok,  Beates Bokhjerter og sikkert flere

Værholm, Monica "Minikofter"

Mange fine og morsomme barne kofter!

Monica har brukt mange tradisjonelle strikkemønster og gjort dem opp til små størrelser.

Hun forteller om strikkehistorie og en sjarmerende historie med bilde fra gamle dager.

Mange av disse mønstrene har hun tatt utgangspunkt i og strikket de i ulike farger, bilde til v.

Store fine foto til inspirasjon og en fin forklaring på hvordan man leser diagram, tar mål og tilpasser strikkefasthet til garn og pinner. Ryddig og tydelig forklart

Mange fine fotografier av flotte jakker. Men, jeg er ikke helt fornøyd med strikketekniske småting. Man strikker ikke en stolpe på en genser på en slik måte, det er for meg feil. Man plukker ikke opp masker langsmed kanten der genseren er klippet opp og strikker vrangborden med knapphull på tvers. Den vil bli stygg etter kort tids bruk. Man strikker stolpene i samme retning som vrangborden. Dermed blir knapphullene nesten skult.

Her ser vi at stolpen er strikket rett veg, men hvorfor er det en glippe mellom stolpen og vrangborden på halsen. Den kunne man brodert igjen med noen sting. Slike svakheter er det en del av i boka som kunne vært unnvært, for de trekker ned det visuelle inntrykket.

Ellers er det mange morsomme og fine farger og valg hun har gjort på de små genserne. Boka inneholder 30 oppskrifter, og er enkle å skjønne. Fargevalget er ditt eget!

Gamle tradisjoner - Ny design!

Jeg har kanskje vært litt pirkete, men jeg ble inspirert til å begynne å finne frem garn og pinner. 
                                                                  Så nå er jeg i gang!


Utgitt på Juritzen forlag 2018
189 sider
Lese eksemplar

Diktlesersirkelen: En klassiker: Inger Hagerup

Diktlesersirkelen: en klassiker var tematikken denne gangen.

Jeg var lenge i tvil på om jeg skulle velge Inger Hagerup eller Gunvor Hofmo.

Jeg holdt egentlig en knapp på Hofmo, fordi jeg driver å leser boka "Prosa" som Jan Erik Vold har redigert, utgitt i 2018.

Men, så fikk sønnen til Inger Hagerup, Klaus Hagerup BRAGES HEDERSPRIS! 

Gratulerer Klaus!

Boka han skrev om sin mor  "Alt er så nær meg av " er veldig bra!

INGER HAGERUP Født 1905- 1985

Inger Johanne Halsør født i Bergen 1905, ble gift med Anders Hagerup i 1931 og tok hans navn. Hun er mor til forfatterne Klaus og Helge Hagerup,(barnebarn skriver også.)

Inger Hagerup er først og fremst kjærlighetens store lyriker for meg, selv om hun også spiller på mange andre strenger. Kjærlighetsdiktene hennes omhandler veldig ofte kvinne-mann forholdet, og (om de) erotiske bindingene i alle kjærlighetens faser. Hun hadde et problematisk ekteskap med Anders. Han var svært stille, som en skygge av Inger, og gikk inn i dype depresjoner. Inger ville leve moderne, som kvinne var hun opptatt av mulighetene for å leve et fullt liv, både kunstnerisk og erotisk - på tvers av de rådene konvensjoner for et kvinneliv.

Jeg tok for mange, mange år siden Norsk GF og da valgte jeg meg Inger Hagerup som fordypningsoppgave. I barndomshjemmet mitt fant jeg en vakker liten bok som het "Sånn vil du ha meg". Det var en førsteutgave fra 1949 som jeg falt pladask for og skrev oppgave om. Siden den gang har hun betydd ekstra mye for meg.

Inger Hagerup skrev ikke bare kjærlighetsdikt. Under krigen bodde familien Hagerup i eksil, i Sverige og da skrev hun det kjente diktet "Aust-Vågøy" som kom på forsiden i Stockholms avisen og ble utrolig populært. Det ble det store gjennombruddet for henne.

Hun var svært aktiv politisk, jobbet mange år som journalist, teateranmelder og kritiker. Barnebøkene er kanskje de hun er mest kjent for. De har både jeg vokst opp med og de ble hyppig lest til mine barn. De går ikke av moten og mange har blitt tonesatt.

Inger Hagerup skrev tre erindrings romaner fra sin barndom. Jeg har lest alle før, men kom over denne som lyd bok, som hun selv leser inn og jeg måtte bare minnes henne litt.

  

Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte eget hus. Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Hun gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren var utsatt for en nesten ulykke, da våknet moren og husket på at hun hadde to barn.

Moren, Inger og broren var blitt kasteballer og bodde hos ulike slektninger, en kort stund av gangen hos hver av dem. Inger synes moren var svært tafatt, hjelpeløs, tiltaksløs og en håpløs mor som ikke klarte noen ingen ting, hun hadde heller ingen praktisk sans.

Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blå musa" hun skulle ha rede på alt. 

Hun var nok en oppvakt ung pike.

Sjarmerende fortelling lest av Inger Hagerup selv.

Når man tenker at denne diktsamlingen kom ut i - 49 var det ganske modig og lite borgerlig å skrive dikt som var såpass kraftfulle.

Diktet "Lykke" er et veldig kjent og mye brukt dikt ved mange festligheter, jeg liker det godt for det er så mye håp og forventninger i det.
"Ventetid" er et dikt som ikke er så kjent, men har en voldsom kraft i seg av lengsel og åpenhet. Dette er også ganske så rett på sak dikt fra boka "Sånn vil du ha meg"-49.

Dette diktet fra 1945, sier jo mye om hvordan Inger sitt ekteskap ofte var.

Dette diktet har jeg faktisk fremført på en scene en gang, men en taus medspiller.

Det var gøy!

Barneboka "Så rart" kom ut 1950. Det er en leken og morsom bok skrevet er stilmessig i nonsens, slik hun og Andre Bjerke arbeidet med i samme periode. 

Det er en fantastisk bok med mange flotte illustrasjoner, utført av Paul Rene Gaucvin, Utgitt 1989.

Inger Hagerup sitt forfatterskap er spennende og uventet, rett fra hjertet.  Hun skriver for både barn og voksne, eller barn i alle aldre kan man si.  Hun har en leken måte i sin formidling som treffer en, og er både til å le og gruble over.

Et smykke som jeg har er laget til Inger Hagerup, som takk for alle de flotte diktene hun har gitt meg.

Det ble  solgt, så nå må få laget et nytt og helt annerledes heders smykke til Inger Hagerup.