Sveen, Lars Petter "Fem skuggar"

Hvordan takler man et liv etter så mange traumer og vonde opplevelser?

Link til 1. boka «Fem Stjerner»

Dette er andre boka om de fem ungdommene som dro fra Somalia, via Ørkenen på et lasteplan til Libya og videre, båtturen som fraktet dem over Middelhavet til Italia.  Dette er rammen romanen har, men det er hva som skjer mellom disse ungdommene som er det sentrale i denne romanen. 

Hva er sannheten? Hvem er vi og hva har vi med oss videre av opplevelsene?

Boka starter med at Ingeborg, en verge blir oppringt fra Politiets Utlendingsenhet. Vergen er en engasjert kvinne som prøver å hjelpe Aisha, hun har kommet til Mysetun mottak.  Så rulles historiene opp, noe av hva som hadde skjedd, før, under og etter flukten. 

De opplevde at båten havarerte og Aaliyah druknet på ferden over Middelhavet, de andre ble reddet. Aisha våkner i en seng på et sykehus, hvor er barnet? Hun får vite at hun hadde hatt en spontanabort.

De er på Lampedusa i Italia. Aisha er opptatt av at ingen må få vite om barnet, det var bare Aaliyah som viste at hun var gravid. Hun er på en måte glad for at det sporet etter Morhodes er borte, kun klør på svimerket.

Isir er lederen, hun er kynisk og nådeløs, hun vil at de skal ha en historie og det er bare den vi skal fortelle, vi kommer fra samme sted, alle fire og er 16 år gamle osv. De må lære seg hva de skal si, og ikke noe annet kommanderer Isir dem. Aisha klarer ikke tenke på det, hun kommer ikke over Aaliyah som druknet.

De tre andre lar seg føre av Isir helt til en somalisk gutt dukker opp, det er Magan som vil være sjef i leieren, det blir en kamp om hvem som skal være det. Isir blir gjenkjent som Sara av guttene. Det blir et oppgjør, Maga kommer i fengsel.

Vi får vite at Khadar og Isir kom fra samme landsby. Han sier: Vi ble bortført til Al-Shabaab, når de var 4-5 år gamle. Morhodes er min far, min verden, jeg var bare et barn. - jeg ble soldat og ville ikke bli som han. Aisha og Said må aldri få vite hvem jeg er, eller var før. Han har opplevd mye, ufffffff

Alle endret adferd sin helt etter båtferden. Aisha roper, har mareritt og har nok med seg selv.  Isir forteller ulike historier hver gang, når noen spør om ansiktsskaden hennes, hun har blitt helt taus. Khadar er bare på rommet. De snakker ikke med hverandre, følger hverandre bare med blikket når de skal spise.

De stikker av fra leieren og drar til Foggia for å jobbe, plukker tomater. Det er rene slaveleiren og Said blir en dag banket opp. Isir får også gjennomgå litt av hvert.

De vil til Norge, der har de hørt at de kan være trygge, bra land å dra til. Vi må tjene penger og komme oss til Norge, men vi må ikke søke om opphold før vi kommer dit. Vi må trene på historien vi skal fortelle.

 Aisha: Hvorfor dikte opp en historie, hvorfor forteller vi ikke sannheten?

De kommer til Wien, de begynner å gå hverandre på nervene. Aisha snakker med seg selv, hun har mareritt om Aaliyah og Morhodes. Khadar går ikke ut, han har indre stemmer som snakker til han, kommanderer han. Said går rundt i byen og driver dagen lang, har smerter i kroppen etter skadene han fikk på tomatplantasjen.

Hamburg er neste stopp, hvor jentene jobber med å vaske om natta og guttene har dagjobber. Aisha har mareritt om moren som ble skutt foran øynene hennes. De to konene til Morhodes som hun ser over alt er fantastisk skremmende. Jeg undre på om hun har blitt schizofren, nærmest som en film følger de to andre konene henne.

Vergen som prøver å snakke med Aisha, det var ikke enkelt og er en viktig del av boka. Det er sterke psykiske reaksjoner vi hører om. Vi blir også best kjent med henne, gjennom Ingeborg som prøver å hjelpe henne. Aisha har mange drømmedialoger om tapet av Aaliyah, hvorfor hun måtte drukne og ikke hun. Skremmende er også forfølgelsen hun føler på kroppen av Morhodes i al- Shabaab leieren.

Hvordan skal de klare seg i Norge, få et nytt liv? 

De kan ikke bare legge alle hendelsene og traumene bak seg, fra alt de har sett og opplevd i Somalia. De har ingen voksne å snakke med og de sier ingenting til hverandre om hva de opplevde i Somalia.

Denne romanen stiller spørsmål om hvordan kan en leve med alle minnene. Komme til et nytt sted hvor ingen skjønner hva du har opplevd, det er bare deg selv som kjenner fortiden og din historie.

Flyktningpolitikken i Norge får vi et innblikk i, hvordan vergene jobber og avhørene skjer.  Hvem som kan bli og hvem som må dra ut av landet igjen. Hvor viktig det er at de forteller sin historie. Vi vet jo ikke hvordan hver enkelt asylsøker har det, men jeg tror nok det ligger historier her som kan være reelle. Hvordan de jobber virker troverdig på meg.  

På slutten av boka får vi høre om hvordan de har klart seg. Aisha og Isir har blitt integrert, tatt utdannelse og jobber. Aisha vil minnes det som har skjedd henne. Isir vil ikke reflekter over fortiden. Store Said, som var den sterke, kommer han seg videre?

En sterk bok, med voldsomme historier som sjokkerer! 

Anbefales!

Tittelen sier mye, etter at boka er lest!

En bok som gir mer innsikt i hva noen asylsøkere kanskje har opplevd. Boka kan gi en bedre forståelse av hvorfor enkelte handler som de noen ganger gjør, når det går galt. Denne bok er ganske annerledes fra den første boka, så denne boka kan utmerket leses for seg.

Utgitt på Aschehoug 2018,

248 sider, Leseeksemplar fra forlaget

Larsson, John Yngvar og Dalen, Lars Sandved "Den fantastiske skogen"

En super julegave til den som ønsker å få mer ut av turer i skog og mark

Dette er en superflott julegave til den som vil vite mer om naturen som omgir oss. Jeg tok denne med på hytta i sommer og har lest den sporadisk der før jeg har gått på turer i skogen i høst og frem til nå. 

Denne boka handler om å oppleve skogen, bare ta en rusletur i skogen. Gå inn i skogen og se deg omkring, vær deg selv, sette deg ned og hør på vinden i tretoppene, lytt etter dyrelivet og få ro. Gå en tur gjerne alene, da ser man mer dyreliv om man er stille.

I denne boka står det en del om skogens innbyggere, både over og under jorda. Hvordan trær og sopp opererer samlet, de hjelper hverandre og har et intimt samliv og samarbeid for å overleve. Du kan lese om glupske planter og levende fossiler, spennende! 

Denne boka handler ikke om langturer, men å nyte naturen. Se spindelvevet som skinner med dråper i seg etter regnet eller mosen som er så myk å ta på.

 Det er mange fine bilder i boka. Her er vi i kapittel 2 og med den morsomme overskriften 

"Wood Wide Web, internettet under overflata"

Det handler om samhandlingen mellom ulike planter, hvordan de drar nytte av hverandre. Her er soppen budbringer og vareleverandør til trær, det kalles sopprot eller mykorrhiza. De har et kjempenettverk under jorden. Ikke all sopp danner sopprot, noen skaffer seg næring ved å bryte ned død vev som stubber.

Det er egne kapitler om -Da skogen kom til Landet, Fra istid, til steinørken og til i dag hvor det gror helt igjen noen steder. Skogen kan fortelle oss mye om kulturarven vår. Gjengrodde stier og trær sin alder og utforming.

Blomster , bier, bær og livet i skogen omtales grundig.

Sisselrot er lett å kjenne igjen. Den er en plante som trives best på steiner og stubber, den vil ikke ha god jord. Viste du at Stri kråkefot (under vekst i tett granskog) ikke har endret seg på 425 millioner år.

Mat og medisin er spennende, noe vi ikke er så flinke til å ta vare på mer, hverken av kunnskap eller bruke. Vi tenker først og fremst på bær og nøtter, men tidligere tiders mennesker brukte mye sopp, groer, skudd og saft fra trærne. Skogen har både mat og medisiner, noe kan være giftig, så obs.

Bildet over viser strutsevinger, de ble brukt som grønnsak her i landet før, men nå er det ingen som bruker denne næringsrike og smakfulle grønnsaken som smaker som spinat. Den har høyt innhold av antioksidanter og omega 3fettsyrer. Bør høstes i mai, en eksklusiv vår grønnsak.

Hva skjer når skogen hugges, særlig flatehogst er dramatisk, men det tar ikke lang tid før lyskjære voksvillige planter finner hogstflatene som denne Røsslyngen som er en pionerplante. De er ikke store plantene, men de har en enorm frøproduksjon, er de ikke vakre?

Denne boka vil gi deg aha-opplevelser og mye ny læring. 
Men da må du vil ikke haste avgårde, men ta deg tid i skogen, nyt den!
NB: Alle bildene er fra boka.

Utgitt på PAX, 2018. 
268 sider, med mange fine bilder og register.
Leseeksemplar fra forlaget.

Bull-Hansen, Bjørn Andreas "Jomsviking Vinland"

2. bok i serien om Jomsvikingene om Torstein

Den første romanen om JomsvikingenTorstein Knarresmed Tormodson sluttet med slaget ved Svolder. Der gav Torstein, Olav Tryggvason hans banesår. Torstein sitter og mimrer over livet sitt, så det er han som er fortelleren av historien. Den bringer oss til Orknøyene, der Sigrid kvinnen hans kommer fra. Til Island og Grønland hvor vi møter Eirik Raude, til nybyggerne Nord Amerika og ladejarlen Eirik Håkonson.

Et kort resyme til litt ute i boka, uten å røpe for mye:

Torstein fikk et skip av Svein Tjugeskjegg for bragden han hadde gjort ved å drepe Olav Tryggvason etter slaget ved Svolder. Han ble høvding for en gruppe jomsvikinger, broren Bjørn inkludert. Jomsvikingene var frie menn. De drømte om å slå seg ned på Jylland, med gård og drift, men de måtte flykte fra Olav Tryggvasons menn som ville ha hevn etter drapet på Olav Tryggvason.

De dro vestover til Orknøyene, der Sigrid som er Torsteins kvinne kom fra. Hun ventet barn og de ble der til sønnen ble født.

Torstein var en mann som vanligvis var øm, litt sjenert og hadde ikke de store talegavene, men oppmerksomhet på hendelser i hverdagen. Båtbyggeren har greie på mye og er sterk mann, etter alt han har opplevd som trell.

Han har et godt hjerte til Sigrid, sin rødhårete kvinne, sin halte hest Vingur og hans trebente hund Fedre, som han fulgt han gjennom mange år. Sinnet kunne han ikke helt styre og han handlet derfor ofte på impuls. Dette skapte problemer for han og jomsvikingene mange ganger. På Orknøyene hadde de, Jomsvikingene drep 6 mann i fylla og måtte dra videre.

 Høvdingen Torstein ville finne de sagnomsuste bjørkeskogene på den andre siden av havet. Torstein ville gjøre seg rik på skipsbygging og skape en ny fremtid for seg og sine. De ordnet båten, Sigrid og barnet ble med. De dro først til Færøyene, der var det helt ulikt andre øyer, Færøyene hadde høye fjell.  De fikk en god mottagelse der, men de skulle videre til Island.

De kommer til Island. Hutten, smeden fra Orknøyene tar Sigrid sin gutt på kne og sier han må få et navn. Sigrid sier Ravntor Torsteinsson skal gutten hete. Ravntor skal han hete: Han har et fødselsmerke, det ser ut som en Ravn på halsen.

Valp var også fra Orknøyene, han reddet livet til Torstein ved Svolder. Han trosset sin far orkenøyhøvdingen Sigurd Lodveson og ble med Torstein. 

Det er sommer og de blir mottatt av den mektige mannen Torgeir Lysvett Torkelson, Han vil at de skal slå seg ned på Island. Jo mer kvinner, jo mer land får du, sier Lysvett. Valp vil ikke bo på Island, det er jo skogløst som Orknøyene, vi skal til bjørkeskogene og bygge skip.

Et skip kommer med inn og det blir fest med mye drikking. En ulykke skjer, så de må stikke av, de tar med seg trelljenta. Mye dramatikk utløste Jomsvikingene og etter dem roper Lysvett "Jeg lyser dere fredløse på islandsk jord".

De drar videre på sin ferd til Vinland, møter isfjell og ser isbjørn. De har lite mat, men ser noen sauer og sauer betyr folk. De føler at de er snart er framme, de kommer inn til Brattali på Grønland. Dette er Tjodhild Jørundsdatter, kona til Erik Raude sitt sted. Hun var kristen og bodde ikke lenger sammen med Erik, han har flyttet til Vestbygda.

Torstein og følge var hedninger og hadde ingen Gudstro og tro på bønner. Noe Tjorhild mente ville hjelpe Valp, som var blitt syk på ferden.

Sjarmerende hvordan de er opptatt av hesten Vingur, den trebeinte hunden Fendre og alle dyra. Så de kommer i land og får grønt gress og landjord å tråkke på. Tjore henter en seidkvinne, i hemmelighet. De drar videre til Eirik allerede neste dag, til Vestbygda. Tjodhild vil at de skal ta med seidkvinnen.

Avstanden var lang mellom disse to bostedene og Eirik trengte seidkvinnen.

Eirik Raude, en sliten og gammel mann tar godt imot dem, han forteller om hvorfor han er forvist fra Island. Eirik ville at vi skulle finne vegen til sønnen Leiv Erikson. De fikk med seg kjentmannen Tyrke, sauer, høner og geiter på ferden over havet.

De drar ut i ukjent farvann, nå skal vi forlate den kjente verden, til Vinland. Der skal vi finne friheten, Fra Orknøyene og hit til det ukjente for å finne tømmer og jern, vi skal bygge båter og få et nytt liv var målet deres. En hard ferd over havet fikk de.

De klarere etter en strabasiøs tur å komme til Leiv Erikson sin boplass. Han kommer og hilser så sier de: Jeg er Leiv sønnen av Eirik Raude på Grønland.

Vi er Torstein og Bjørn fra Viken i Vingulmork. Vi har med sauer til deg fra faren din.

Leiv har ikke sett noen lerkeskog, men anbefaler dem å bosette seg på ei øy. Det er skrælinger her og de er ikke til å stole på, men det er mye godt land her, sier Leiv.

De legger ut på en ferd, finner et fint sted og bygger et langhus med plass for dyra og dem selv før vinteren kommer, på Reinsøya. De treffer på hyggelige skrælinger (urbefolkningen) når de er på langtur, de blir invitert med til landsbyen og hjem til Epe. Datteren til Epe blir kvinnen til Eystein, en av Jomsvikingene.

Det kommer andre skrælinger, men de var ikke positive til nybyggerne. Uff, her blir familien splittet og uhyrlige ting skjer på. Vi er bare midt i boka, men jeg røper ikke mer.

Fortelleren Torstein døde naturligvis ikke og tar opp kampen mot skrælingene sammen med Eystein og Epes menn. Winabave blir hans redningsmann mer en en gang, på turene til Patuxet.

Her er vi virkelig inne i kampmodus og Torstein får etterhvert hjelp av både Eirik Raude sin datter Frøydis og ladejarlen Eirik Håkonsson i år 1004 og hans menn. Dette vil jeg ikke røpe noe mer om.

Det var skikkelig spennende, voldsomt og gripende fortelling, jeg klare ikke å legge fra meg mursteinen av en bok og følge med på alt det spennende som skjedde. 

Dette handler jo om de første innvandrerne som kom til Nord-Amerika. De dro for å få seg land, det ble det ofte konflikter rundt dette. Deres møter med indianerne og stammefeidene dem i mellom hører vi også om. 

Dette er en imponerende bok om å klare seg, både angående overlevelse, fangst, kampredskaper, makt og pinsler som de brukte den gang.

Og ikke minst alle de dagligdagse tingene som å farge garn, - hvilken tresort som passer til hva, - gårdsdrift, - ulike håndverk tradisjoner som smiing, alt ang båter og hus bygging og mye mer Alt er veldig nøyaktig og flott fortalt og godt beskrevet, synes jeg.

 

Er man opptatt av Vikingetiden er denne bok et must, jeg er med i Vikinggildet på Hamar og digger tematikken og tiden. Vi har vikingbåten Olav Kvite på Mjøsa.

Håper det kommer flere bøker om Torstein og Bjørn.

Lest av Anders T. Andersen, greit. Håper Finn Schau som leste 1. boka kan lese neste bok i serien. Stemmen hans er mer troverdig enn Anders Andersen sin, den passer bedre til innholdet i boka.

Bilde av forfatteren, fra omslaget på boka. Kartene  er fra boka.

1. Boka "Jomsviking" Torstein er en ung gutt, blir trell, kriger og er med i slaget ved Svolder.

2. boka "Jomsviking, Vinland"

Utgitt på Gyldendal, 2018,
553 sider, Lese eksemplar
Utgitt på Lydbokforlaget 2018, lytte eksemplar
spilletid 20 timer 10 min

Nå håper jeg neste bok omhandler dette området!

En ren katastrofe, det var Vikingutstilling på Nasjonalmuseet i KBH. 

Det var mandag og naturligvis stengt! 
Den skulle jeg likt å se, men det var hjemreisedagen vår.

Sveen, Lars Petter "Fem stjerner"

Når krigen herjer i Somalia, man er ung og midt i den, hva gjør man da?

Boka starter med at fem ungdommer er ute på Middelhavet, i en overfylt båt. Boka starter med slutten, litt forvirrende. Hvert kapittel blir fortalt av hver av de fem ungdommene, i tilfeldig rekkefølge. Slik blir vi kjent med hver enkelt av dem og føler hva de tenker og føler for de andre.

Dette er en roman, ikke en reel flukt som beskrives.

Historien går tilbake til hva som skjedde på hjemstedet til Said og Aisha. De er søskenbarn og har alltid følt en nær tilknytning til hverandre. De var vitner til mye vold mens herjingene pågikk i de Somaliske landsbyen. 

De ble begge to tatt til fanger av al- Shabaab. Said som soldat og Aisha ble Morhodes som sin tredje kone. Aisha var16 år, ble brennmerket og misbrukt. Hun ble hakket på og mislikt av hans to andre koner.. 

De klarer å rømme etterhvert og går i dagevis. De kommer til en flyktningeleir, der møter de Aaliyah, Isir og Khadar. Sammen flykter de fra Somalia til Tripoli i Libya, på vei til Europa. Det er en lang reise og penger har de ikke, så det må de skaffe seg underveis. 

Alle har de sine drømmer og mange bekymringer. Reisen går via Etiopia og Khartoum. Isir blir lederen for de fem, hun er rappkjeftet og sta. Aaliyah og Aisha jobber hardt med å få penger. Isir og gutta tar til mer drastiske grep. Alle tar i et for å skaffe penger, noe som ikke er lett.

Fra Khartoum er det mange dager på et lasteplan gjennom ørkenen til Tripoli. De blir ofte utsatt for pengeutpressing av vakter langs vegen. Noen får diare og dør, flere blir syke.

De fem holder sammen, men det oppstår gnisninger mellom dem pga. ulike hemmeligheter. Hvem er de egentlig og hvorfor rømmer de? Det får vi etterhvert vite noe om.

Aaliyah og Aisha er de som holder mest i sammen, men når Aaliyah forteller om ringen, historien og spådommene hennes, begynner Aisha og tvile på hvem hun egentlig er. Aisha skjønner at hun er gravid og det har Aaliyah oppdaget.

Det blir en lang, kronglet flukt som tærer på alle og de må igjennom mange prøvelser før de tilslutt kommer seg ombord i en båt... Men her skjer det noe.

Jeg likte boka godt og likte tilvisningene som jeg ikke oppdaget før boka var ferdig. Det var elegant gjort. Dette er en konstruert roman, men jeg synes den bygger fint på hendelser og historier man har hørt. Det viktigste med denne romanen er nok forholdet mellom de unge, hvordan det beskrives i oppførsel, medmenneskelighet, drømmer, psykisk, fortelling teknisk osv. som løfter boka og gjør den unik.

Neste bok ligger klar "Fem Skyggar" så de overlevde tydeligvis båtferden. 

Utgitt av Ashehoug, 2017

251 sider, 

leseeksemplar

 

Lars Petter Sveen,f. 1981.

Har utgitt flere bøker og fått mange priser.

Lindgren Astrid "Brødrene Løvehjerte"

En skikkelig spennende eventyrbok!

Siden jeg jobber med tematikken Astrid Lindgren er Brødrene Løvehjerte en bok jeg måtte repetere. Særlig etter at Astrid skrev i biografien at hun strevet så med slutten på den boka. 

Karl og Jonatan Løve bor sammen med moren sin som er sydame. Far dro når Karl var to år og ingen har sett han etter det. Karl er mye syk og ligger i sengen sin på kjøkkenet, hvor også storebror Jonatan sover i sin seng. De ligger og snakker sammen om kveldene, mens mor er på stua der hun syr og sover.

Karl har hørt at de snakker om at han kommer til å dø, om kvelden spør han Jonatan og han sier at han har hørt det, men vi skal alle til Nangijala og da møtes vi igjen, så det er ikke så farlig, sier Jonatan.

En dag guttene alene hjemme og Jonatan må redde seg selv og broren ut av det brennende huset, Jonatan dør. Karl dør også etter en lang periode med savn.

Jonatan gjenforenes med Karl eller Kavring som han kaller lillebroren i landet Nangijala, der det enda er leirbålets og eventyrets tid som hersker. De møtes i Ryttergården i Nagijala. Derfra går de til Kirsebærdalen, et vakkert sted. Til huset deres med navneskiltet "Brødrene Løvehjerte". (Et navn lærerinnen til Jonathan kalte han etter hans heltemot, som reddet Karl)

De har mer enn bare et hus, hver sin hest og tre kaniner har de også. Nå skal de leve det lykkelige liv. Karl føler seg helt normal, kroppen fungerer som alle andres, han kan ri, svømme og løpe som alle andre. Det er lykke og herlig.

Dødsriket Nangijala har to grønne daler, med stor idyll i den ene dalen, Kirsebærdalen i motsetning til den sorte tunge Klungerdalen, der menneskene lider nød under Tengil som er en tyrann, ingen slipper ut av Klungerdalen har de først kommet dit. Det finnes altså ondskap i dette paradiset?

Nesten alle hendelsene i boka bygger på to kontraster. Jonatan er sterk, vakker og flink, mens Karl- Kavring er/har vært en litt redd gutt, pysete gutt og med skeive bein.

I Nangijala har de blitt likemenn og blir betraktet kun som brødre.

De tar opp striden mot den onde ridderen Tengil og dragen Katla, en slags drømmeverden. Etter at Jonathan dro til Klungerdalen på et oppdrag dit og ikke kommer hjem drar Karl etter.

Lang spennende historie om hans ferd. Hvem var forræderen, var det Josi som fikk Katlamerket, eller er det Hubert.... spennende!

100 mann leter etter Jonatan, og vi er i eventyrverden så Karl finner broren hos (liksom) bestefar Mathis, i Klungerdalen. Ha er en snill mann, en hjelper på vegen.

For å komme seg ut må de må de kjempe med Tengil som har Katla, dragen som kaster farlige flammer, da blir Jonathan skadet og de tar begge skrittet ut i den nye verden.

Boka avsluttes med "Å, Nangilima! Ja, Jonatan, jeg ser lyset!"

Der avsluttes boka om de modige Brødrene Løvehjerte.

Astrid Lindgren har her skrevet en bok i en skikkelig eventyrverden og oppdiktet skummelt landskap, som er fjern fra oss, men hele fortellingen er innenfor en sterk fortellertradisjon som vi kjenner.

Hun bruker ulike kjente begreper man kan kalle oppdragelse, om hvor viktig samhold, vennskap, angsten for å bli alene eller angsten om å bli forlatt hos barn og unge er sentrale momenter.

Astrid Lindgren skrev mye i sin biografi om hvor vanskelig hun synes avslutningen på boka var, hun skrev den om igjen og om igjen mange ganger. Jeg synes den ble veldig bra og jeg husker barna mine skjønte hva hun mente, de elsket filmen som kom etterhvert. 

Det ble en del kritiske røster rundt denne boka og særlig rettet mot slutten, det ignorerte Astrid i avisene og sa den var bra!

Veldig bra og glad jeg fikk lest den på nytt!

Bok er min bokklubb-bok fra 1997, 171 sider

Boka utkom i 1973, på norsk 1974

Jeg fant halvveis i min lesning lydboka, lest av Svein Tindberg. 

Han leste den fantastisk bra. på Storytel 5t 39 min.

København, Dyrehaven. 2. Desember. del 3

Dyrehaven på Klampenborg er et fantastisk sted, uansett vær.
Vi tar alltid toget til Klampenborg når vi skal besøke min gamle skolekamerat Dorit fra skoletiden i København. Da må vi vandre gjennom Dyrehaven som er en flott opplevelse, hver gang! 

Her får skogen falle ned og råtne av seg selv, enkelte steder. 

Der er fint for dyrene som er der, det er massevis av hjortedyr der.

Det er noe majestetisk med slike høye trær

Magien i hva skjuler seg bak der....

For ikke å snakke om refleksjonene.

Er det en haug med greiner eller er det en skulptur, til venstre ?

Ermitagen, ligger fritt å flott i parken på en regntung dag

Bildet blir bedre i sort-hvitt!

                                 Hos min venninne sitter man å ser rett utover Øresund. (bildet er fra en annen gang,)

Dette er en i nærheten av en gammel fiskerlandsby med navn Tårbæk.  

Takk for hyggelig 1 advent sammen med deg ungene og noen av barnebarna dine som var innom.

    

Lindgren, Astrid "Krigsdagbøkene 1939- 1945

Astrid dokumenterte krigen gjennom et kvinnesyn som mor og politisk opptatt kvinne gjennom hele krigen!

Det ble 17 bind med avisutklipp bøker. Disse er fulle av utklipp fra avisene, hennes kommentarer og fortellinger fra dagliglivet hennes i Stockholm. 

Den gang hun startet med disse utklippsbøkene var hun kun en 32 år gammel tobarnsmor, husmor og sekretær som satte seg ned og dokumenterte livet sitt og hva som skjedde i Europa og ute i den store verden. (En gammeldags blogger)
Hun forteller om hvordan alt dette påvirket henne, hennes familie, maten og innkjøp av varer og tjenester.  Hvordan hun fulgte med og beskriver sine reaksjoner på krigen. 

Dette er en dagbøker fra 1. september 1939 til nyttårsaften 1945. Hun uttalte selv om prosjektet: Jeg begynte å skrive dagbøker for å holde orden på hukommelsen min og få et samlet bilde av hva som skjedde i verden og hvordan det påvirket oss". 

Hun var nok en nyhets narkoman som fulgte veldig godt med. Boka har hennes synsvinkel og hun forteller om hverdagene etter at sekretærjobben var gjort, ungene var kommet i seng og husarbeidet unnagjort. Hun skildrer kaoset og ondskap ute i verden, men også hvordan det påvirker hverdagen i treromsleiligheten deres med rasjoneringer, krisevarer og syke barn. Familien Lindgren hadde det bra stort sett bra under hele krigen.

Noen korte eksempler fra boka, mest angående Norge:

1. september 1939. Det første innlegget hun har. Krigen brøt ut Hitler bombet polske byer, skal jeg begynne å hamstre? Det råder et mismot over alle her i Sverige.

2. september. Menn født 1898 skal innkalles. Sture var født det året. Hun likte ikke dette.

Utover høsten ble Finland okkupert av Russland og alle samler inn klær og penger til folket i Finland. Mange frivillig dro dit også.

1940 

9. april - Norge er fra og med i morges, de er i krigstilstand med Tyskland. Danmark er okkupert av tyskerne, som har overtatt administrasjonen av Danmark uten å møte motstand. 
Astrid jobber på et advokatbyrå som sekretær. Ingen tør se fremover, ikke en gang en dag, for blir det krig i Sverige også, hva skjer med oss?

Hun har et skarpt syn og sterke kommentarer, det er utrolig fascinerende å lese.Hun er spesielt opptatt av hva som skjer i Norge og Danmark. Det er et fiendtlig forhold mellom Sverige og Norge, fordi Svenskene slipper tog gjennom Sverige til Norge med soldater og ammunisjon, 34 tog har sluppet igjennom.

15. september begynner Astrid i sin hemmelige jobb.  Hun kaller det "snuskjobbet", hun jobbet i brevsensuren, ikke engang barna får vite hva hun jobber med. Det er mange som hadde det vanskelig, særlig i Norge leser hun i brevene. Her i Sverige spiser vi og hygger oss.

Vinteren 1941 var iskald, hele Europa fryser, men ikke vi. Prisene har steget voldsomt, men ikke som i Frankrike og andre steder i Europa, der fattigdommen er stor. Hun er skremt over rasemerkingen av jødene, som må gå med den gule stjernen på seg. 
Karin var mye syk denne vinteren og hun sier: "Fortell meg om Pippi". Astrid viste ikke hvem  Pippi var, hun skapte ei sterk superjente med klare meninger og tale.

Jødene, hva viste den vanlige mannen i gata i Sverige? Gjennom snuskjobben får hun mye informasjon. Astrid er svært opptatt av jødesituasjonen, hun fikk den store sammenhengen ved å les brevene på jobbe, aviser og bøker. Alle de redde brevene fra jøder, alle deportasjonene til Polen og hvordan polakkene ble behandlet. Hun føler virkelig med på alt som skjer og gremmer seg over at de har det alt for godt i Sverige.  

Hele Europa fryser og sulter, men ikke vi. Europa svelter snart i hjel, men ikke vi. Vi er ikke i krig og vi skal flytte inn i ny leilighet, - livet er ikke rettferdig, synes Astrid.

Lars og Karin, 1941

1942. Quisling styrer i Norge, det er ille for de norske. Mange nordmenn utsettes for tortur og skytes, helt uten skyld. Astrid gråter over alle de norske jødene som ble deportert til Polen og den sikre død i november. Hun leser om en mengde norske kvinner som er tvangssendt til de tyske soldatbrakkene. 4. krigs jul - vi har det fint, mens Europa sulter.

1943. Udyret kaller hun Hitler. Hun er veldig engasjer i hvordan folk har det ute i verden. Astrid skriver ulike fortellinger til avisene, hun fikk inn ett. 
Hverdagslivet i familien Lindgren er som i alle andre familier, noen er flinke på skolen andre ikke. Lars har blitt 17 år og er ikke alltid på talefot med moren. 

Kongen i Danmark står opp for jødene og mener at jødestjernen skal ikke bæres av danske jøder, det får han igjennom. De danske jødene skal deporteres og Esse kom til oss.

1944. 6. februar Nordahl Grieg skutt ned, han kjempet med de frie nordmenn i England. 

Vi har nå 40 000 flyktninger i Sverige. Det er snakk om å ta i mot 800 000 finske, det var snakk om tvangs-innkvartering, for hva om hele Karelen blir evakuert?

Hele tiden gjennom boka forteller hun hva hun leser, og kommenterer det. Astrid skadet beinet sitt og begynner å skrive ned historiene om Pippi Langstrømpe. 
21 mai fyller Karin 10år og hun får manuset til Pippi Langstrømpe i en fin svart mappe. Boka kom ut i 1945.

Høsten -44 ble krise for Astrid, hjemmet og familien rakner. Hvor er Sture?

Bilde av Anne- Marie og Astrid som var veldig gode venninner opp gjennom hele livet.

1945. Alle de forferdelige beretningene om konsentrasjonsleirene kommer frem, både i brevene og i avisene. Det er så uhyggelig at det er ikke til å tro. 

8. mai Fred, frihet alle feirer i en lykkerus i Stockholm.

Pippi kommer ut og Astrid er overlykkelig. Den dagen hun gikk inn i bokhandelen og kjøpte et eksemplar av Pippi Langstrømpe, var et stort og hellig øyeblikk for henne.

Jeg synes denne boka var veldig bra!

Denne boka er et levende bilde av Astrid Lindgren som person. Det som er viktig er at det også ble en dokumentar fra krigsårene. Et dokument sett fra et kvinnesynspunkt, med hverdagen, maten, sykdommer og ned til hva barna fikk til jul og bursdag. Det høres kjedelig ut, men det er det ikke.

Fordi hun ikke skildrer bare hva som skjer i Europa, men er også opptatt av hva som skjer rundt om ellers i verden også. Den er så personlig, med hennes meninger og refleksjoner og ikke minst skildringen av moren/ husmorens jobb i Sverige Det er en dagbok, så det er lett å følge med på historisk hendelser. (selv om hun ikke skrev hver dag).

Utgitt på Cappelen Damm, 2015

ca. 310 sider

Lånt på biblioteket

Alle bildene er fra boka, som er full av bilder og utklipp.

Biografien om henne har jeg lest: "Astrid Lindgren- Denne dagen, et liv " av Jens Andersen 

Andre som skrev dagbøker:

For de som ikke vet det skrev min onkel dagbok fra han var en ung gutt og pappa tegnet. Alt dette lå i et skap som jeg fikk når vi ryddet i foreldrene mine sitt dødsbo. Dette var grunnen til at jeg startet å blogge. Dette er dokumentasjon av bilder, dikt, værrapporter, flyobservasjoner, tanker, og drømmer de to brødrene hadde på Helgelandskysten, på Onøy i Lurøy kommune. Arnold døde i 1945 år, da var han 21 år.

Det ligger under fanen øverst,: Kleppan Historie, eks fra 1939

Sandel, Cora "Kranes Konditori"

En ensom kvinne i opposisjon til samfunnet

Vi er i en småby i Nord Norge på 1920-30 tallet. Kathinka Stordahl er sydame og har kunder som venter på å få prøvd inn kjolene til en forestående stor festlighet i byen. Men, hun sitter på Kranes konditori og drikker midt på formiddagen. 

Inn kommer en litt sluskete mann, bryggearbeideren som går under navnet Stivhatten. De kommer i prat og hygger seg med mange glass, heldigvis sitter de på "privaten", men alle kan høre hva de sier.. ... de skjemmes ikke over sin adferd.

Det er småbyens befolkning som er fortellerstemmen, handlingen foregår over en lørdag og søndag.

De ansatte på Kranes konditori er helt frustrerte hva skal de gjøre, hva vil folk si om de viste hvem som sitter der og drikker, to personer som ikke kjenner hverandre. Drikker midt på lyse dagen.

Det kommer stadig nye folk inn gjennom svingdøren.......det sladres og bygger seg opp til en småbykrise i løpet av de to dagene de to sitter og drikker og prater i privaten. 

Privaten er det stedet alle de fornemme mener å ha hevd på, når de kommer til Kranes Konditori.

Buck kommer inn, da får vi vite at Herr Buch, sakføreren har sagt opp Kathinka for hun skylder betaling for stedet hun og de to barnas bor, der har hun også systuen sin.

Da, skjønner vi hennes opprør og fortvilelse.

Vi får høre om Stivhattens liv og om Kathinka og Stordalen sitt ekteskap og liv. 

Byggmester Stordal, Katinkas fraskilte mann vil gjerne inn på "privaten" han skal møte deres felles sønn der inne. Stordalen har ingen oppdrag, men gir ikke opp, han lever på kjæresten Elise Øyen. Han oppfører seg som en overklassemann. Sønnen vil møte faren for å få penger av han, noe han ikke har, men det sier han ikke til sønnen. Mange løgner svirrer i luften....

Fru Breien kommer for å hente Kathinka, hun krever å få kjolen ferdig. Borghild, datteren er frustrert over at moren ikke syr ferdig kjolene. Hun drømmer om at hun kan gjøre som Nora av Ibsen, hun som bare gikk. Det vil hun også, men er det så lett?

Alt bygger på de grunnleggende følelsene i folks liv og drømmen om å realisere seg selv.

Stivhatten har en plan, men er den til å tro på? Vekk fra elendighet til frihet.

En bok som er skrevet i et litt gammeldags språk, men tematikken er like aktuell. Har vi egentlig endret oss så mye i forhold til drømmene, penger og friheten?

En fin fortelling og vi skjønner at på 100 år er ikke alt forandret!

Jeg fant igjen i min egen bokhylle Cora Sandel sin biografi, vurdere å lese den på nytt.  Startet med Kranes Konditori som lydbok. Hennes mest kjente bok (og Alberte triologien). Denne husket jeg ikke akkurat slik, så det var morsomt å høre den på nytt. Har sett den i ulike teaterstykker, det er sikkert derfor jeg ikke husker den slik.
Det er Katja Medbø som leser lydboka så det er mange år siden denne kom ut.

Boka kom ut i 1945

Lest av Katja Medbø

5 timer 28 minutter