fredag 18. august 2017

Lillehammer Kunstmuseum, Liv Blåvarp



Liv Blåvarp er en av Norges fremste smykkekunstnere. 
Hun er representert over alt både internasjonalt og i nasjonale samlinger. 
Utstillingen på Lillehammer viser oss smykker fra 1984 og frem til i dag

 Treverk av ulike slag er hennes hovedmateriale.
Det er helt fantastiske former og detaljer i hennes smykker
Nesten alle smykkene er innlånt fra offentlige eller fra privat eie.
Mange er laget spesielt til denne utstillingen.

 Hennes smykker kan ligne på fugler, dyr eller landskap. Andre er som en kameleon, etterhvert som man går rundt dem endres de.

 De danner former som landskap med berg og dype daler

 Veldig morsomt å se skissebøkene hennes fra Kunst og håndverks skolen.

 En hel vegg med utprøvinger og materialtester, kult!


Som man ser et dette et rom og det er mange smykker, i fantastisk flotte monter.

 
En fantastisk stor flott utstilling over flere rom som er malt i spennende farger for å få frem smykkene.
 Veggene her er også buet og skaper et spennende rom sammen med fargene på veggene og gir smykkene noe ekstra!

En fantastisk utstilling som man bør få med seg når man passerer Lillehammer.
Den står til 29 oktober.


Flatland Helga "En moderne familie"






 En ganske så triviell og normal familiehistorie

En familie med mor, far og deres tre voksne barn med familier drar til Italia, for å feire faren, Sverre sin 70 års dag.
Der får alle vite at mor og far skal skilles. Dette er fortellingene om hvordan hver enkelt av de tre voksene barna reagerte.

Liv, har barna Agnar 14 år og Hedda på 4 år, gift med Olaf. Liv er eldste barnet på 42 år og de lever i et normalt godt hektisk familieliv like i nærheten av foreldrene før dette hender.
Liv forandrer seg totalt og blir skeptisk, utagerende og sint på sine foreldre, søsken og omgivelser. Hun er eldst og har vært den kontrollerende av søsknene. Dette går hard inn på henne og ødelegger nesten hennes eget ekteskap. Eks: Vi har vært tre uker alene på familiehytta i Lillesand, tomt og ensomt uten storfamilien. Liv ble nærmest hysterisk over alt som er så unormalt.
Veldig hysterisk...

Ellen er midtbarnet på 38 år. Hun og Simon jobber med sin barnløshet, som er hovedfokus i deres liv. De er mer selvsentrerte og det er forventningene, stresset, lengslene og alt som har med barnløshet i dagens samfunn som blir beskrevet gjennom dem. Denne delen har jeg vært igjennom og det stemmer meget bra, selv om jeg ikke har de holdningene de har. (Jeg adopterte barn).
Det ringer i morens tlf en dag Ellen er på besøk hos moren, hvem er det - en manns stemme., Naturligvis er hun opptatt av foreldrene og hvordan de har det, hvem de forholder seg til etter skilsmissmissen osv.

Håkon, minste barnet på 30 år. Han er attpåklatten som egentlig har vært enebarn sammen med foreldrene i mange år. Han er den som står for fri kjærlighet og valgene om å være fri til hva man vil gjøre med livet og kjærligheten. Men en dag treffer han Anna og da endres mange av hans holdninger, han innser at hans ideologier holder ikke

Mor og far prøver å være naturlige, men når hjemmet skal selges reagerer Håkon. Det er jo hjemmet mitt, dere kan ikke selge det. Det høres enkelt ut og bare flytte fra hverandre etter over 40 år, og det skjønner vi etterhvert også at det er ingen enkel sak. Hvorfor gikk de fra hverandre? det kunne vi fått vite litt mer om, det bare skurret!

Jeg synes boka var litt banal og ikke så veldig spennene. Hva er en familie? Hva betyr familien for hverandre, fellesskapet, osv?
Det er slik det er og det var mange episoder man kjenner seg igjen i, det var kanskje alt...

Andre bøker jeg har lest av Helga Flatland  De har jeg likt kjempebra!

Vingebelastning 2015
Bli hvist du kan. Reis om du må 2013
Det finnes ingen helhet 2011


Om helga Flatland og boka:   LYDBOKFORLAGET   Lytte eksemplar

Produsert av: LBF  
 Spilletid: 07:42:32
ISBN Lydfil: 9788242165640
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Andre som har lest boka: Tine

søndag 13. august 2017

Rosengaard Nikkel "Forestillinger om Ana Ivan"



En merkelig historie om å bli fanget inn i en performanskunstner sitt prosjekt!

Denne boka startet jeg å lese i mai, hadde jeg for mange tanker i hodet akkurat da? Antagelig vis.
Nå fant jeg den fram på nytt og tenkte, dette var en kjempepopulær bok i Danmark da den kom ut der i 2016 og siden den har blitt oversatt til norsk, da må det være noe ved den, tenkte jeg. Jeg startet på nytt og slet de første 50 sidene før jeg fikk tak i hva den handlet om. Men etterhvert ble den mer og mer fengende.

Ana Ivan er en 28 år gammel jente, oppvokst i Romania som møter den danske unge forfatterspiren, hovedpersonen,  i Brooklyn på en utstillingsåpning. Der begynner hun å fortelle han om sitt liv og oppvekst. Du må skrive det ned, sier hun. Jeg kan få det utgitt...

Hun setter i gang og forteller mange merkelige historier fra livet sitt....
Ana er utdannet matematiker og kommer fra en akademisk familie hvor både far og mor har studert matematikk. Vi er i tiden før Ceasescus fall i 1989. Vi skjønner at det er partiboka som må til for at man skal få den rette jobben i det korrupte Romania. F.eks. farens avhandling som han jobbet med i 12år finnes ikke mer, når hun undersøker hvorfor han ikke fikk jobben i Cluz, mange år etter var fordi studiekameraten hans med partibok fikk jobben og har fjernet dokumentasjonen. Ana er veldig glad og knyttet til faren sin. Hun opplever et savn og minnene strømmer på når hun tenker på han (dette blir noen ganger litt for langtekkelig og beskrivende).

Ana forteller om moren som jobbet som barneskolelærer og fikk jobb i Marokko, der skjedde det noe som ble en veldig markant endring i Ana sitt liv og preger henne.  
 Ana var usedvanlig flink på skolen og fikk gå på de beste skoler i landet pga resultatene hun oppnådde. En dag avbrøt hun sine studier og begynte på kunstakademiet. Hun kom inn i Bergen og traff Isak som var litt av en merkelig skrue, det endte ikke bra.....

Hun lever og lager performans og den danske forfatterspiren hjelper henne, for han blir besatt av alle historiene Ana forteller. Hun kommer stadig med noe nytt og han fascineres og klarer ikke få hennes historier ut av hodet. Dette går ut over samboerskapet med Lærke, så hun forsvinner. Broren som er kurator for flere store prosjektor ordner stadig jobber for han.

En dag spør han Ana om hun har lest utgitt noen av novellene han har skrevet, nei sier hun. En dag finner han en av sine noveller oversatt til engelsk hos henne, hun nekter....
Den første spiren til at jeg begynte å lure på hva slags fortelling- prosjekt dette bli til slutt.....

Ana sitt nye prosjekt er å være i et helt mørkt rom i 30 dager og se hva som skjer med henne og hennes fornemmelse av tid, med arbeids tittel ”Timemachine". Den handler om tidsforskyvning på mange plan.
Den endelige tittel er "Time Travel" av Ana Ivan 28 og 30 år.
Kjærlighet, kunst, performans, sorg, diktatur, skolegang, apati, tauset, skult agenda osv
En meget spesiell bok, som man kan tolke på mange måter. Jeg tenker at dette er hennes performance eller prosjekt, på en annen måte en den hun fremstiller den på.

Det er mange fine fortellinger som er gode og når han sjekker fakta opplysningene på nettet stemmer de, sier han. Romania er ikke et land jeg har lest og kan så mye om, så sånn sett var det mange fine fortellinger og man kan undre seg over alt det som skjedde der før kuppet.

Jeg ble grepet av fortellingen etter hvert og den har svirret i hodet mitt i flere dager, den har mye å fortelle om inspirasjon, manipulasjon, kunstens påvirkning og forskningen som ligger bak.
Eller som den danske skribent som mistet fotfestet fullstendig i sitt liv.

Rosengaard Nikkel,(1987) dette er hans debutroman.
Utgitt på Gyldendal i 2017
Fra dansk, utgitt 2016
293s
Leseeksemplar

onsdag 9. august 2017

Wassmo Herbjørg "Dinas bok"





Fantastisk imponerende bok! 30 år siden jeg leste den 1.ste gang!


Denne gangen på lydbok, med nydelig nordlandsstemme av Gørild Mauseth, hennes stemme som gjør dette til en enda mer fantastisk opplevelse av boka.
Jeg fant ut at jeg ville se på denne serien en gang til, siden oppfølgeren kommer ut nå i disse dager. Det angrer jeg ikke på, for jeg husket ikke alle de små detaljene som Wassmo skriver om som løfter boka fremover og opp til de store høyder. Det er luktene og beskrivelsene av folk og opplevelser, steder hun har i minnet, både de traumatiske og lykkelige minnene og hvordan hun er som person. For ei dame?

Til boka:
Dina, en liten jentungen som var nysgjerrig og ville prøve ut mekanismen på et kokekar hjemme på Lensmannsgården. Det endte med at kokekaret med varm lut ble skylt over moren, Hjertrud. Dette blir en traumatisk opplevelse for henne som hun bærer med seg resten av livet og aldri kan komme unna. Faren anskaffer henne en huslærer Lorch og han lærer henne å spille cello og piano, ei glup jente.

Dina blir en opprørsk jente og som 16 åring blir hun gift med Jacob Grønelv, herren på Reinsnes. Han er 48 år og farens venn. Han har vært gift, men har blitt enkemann etter ekteskapet med Ingeborg. De har sønnen Johan og to fostersønner Anders og Nils.
Dina er krevende og en merkelig ung pike som ankommer gården. Hun er som en gutt, klatrer i trærne og rider som en guttunge. Jacob ser frem til å få henne som brud, men hun krever mer av han enn han ante.

Ekteskapet med Jacob varer i knappe tre år før han får koldbrann i et kne og Dina skal kjøre han til legen med Svarten, men slik går det ikke...
Jacob har skrevet et testament i desember 1842 og det blir godkjent. Dina hersjer og hersker over stallgutten Tomas, som forguder Dina. Er det han som er rette far til Benjamin, som hun føder i sommerfjøset???

Dina er en standhaftig kvinne som lever i sin egen lille drømmeverden og er ganske så egosentrisk. Man ser på henne som en person man må ta hensyn til, noe ikke hun gjør med å spille cello hele natten osv. Hun har stor makt over menneskene på gården og får en panisk dragning til Leo som ikke hopper helt etter hennes pipe.
Hennes tur til Bergen og Trondheim er interessant å høre om, både byene, hjulbåten og menneskene hun treffer på sin veg med oppfatninger om stand og stil som er meget godt beskrevet.
Dina er en glup og kunnskapsrik dame som har sans for mange ting, blant annet regnskapet og har en menneskeinnsikt som er følsomt og flott beskrevet.
Hennes oppdateringer på hus stiler, moter og trender følger hun tydelig vis godt med på, men hun selv tar seg en sigar og Sherry med herrene og følge den ikke selv.

Hennes forhold til Stine er som en mor, men det kan man ikke helt si om forholdet til sønnen Benjamin.
Her kunne man skrive mye mer, men jeg vil få frem alt det fantastiske Herbjørg beskriver av lukter, orgasmer, musikk, tausheter, villskap, barnsligheter, myndighet og tunge tanker. Opplevelsene hun bærer med seg og som preger hele hennes liv. Her ligger det utrolig mye usakt mellom linjene, men som svært tydelig kommer frem i hennes fremferd.
Herbjørg Wassmo sine verbale bilder i teksten elsker jeg som feks: Leo sine grønne øyne henger rundt halsen min...
Mange kapitler begynner med ord fra Det gamle testamentet og Dina lar seg styre av dette på et vis.

En helt fantastisk bok som jeg ikke angrer et sekund på at jeg fant frem igjen og hørte. Det var så mange detaljer jeg ikke husket og hvordan Dina var. Jeg har også fått helt andre erfaringer i livet på disse snart tredve årene, slik at jeg ser og skjønner så mye mer, enn når man var ung og uten den livserfaringen jeg nå innehar.

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!
Ta å les denne en gang til, det er den verdt!
Nå skal jeg låne filmen og se den på nytt!


Hun leser og tolker stemninger fantastisk bra!

Utgitt på Lydbokforlaget i 1998
Spilletid 20 timer og 41 minutter
Lånt på biblioteket
1. Wassmo Herbjørg "Dinas bok",norsk utgitt 1989, lydbok 1998
Filmen fra Dinas bok: "Jeg er Dina"fra 2002
2. Wassmo Herbjørg" Lykkens sønn" norsk, utgitt 1992, lydbok 1998
3. Wassmo Herbjørg "Karnas arv" norsk, utgitt 1997, lydbok1998
4. Wassmo Herbjørg "Den som ser" norsk, utgitt 2017

Del 5: Dåset-tunet, Vatnås og Blaafarveværket


Dette er et maleri (foto) over  Dåset-tunet.

På Dåset tunet var Marit Eken Kallager, Festivalkunstner 2017 for Middelalderdagene i Numedal.
Denne kreasjonen i blek rosa sto det "Nesten" Ingun på, den ville jeg gjerne likt å ha.

Marit kreerer skulpturelle klær. Hun sier at de er ment for kroppen, men samtidig er de skulpturelle uttrykk.
Klærne er strikket på håndstrikkemaskin og tovet. Hun bruker merinoull.
Hun sier kjolene minner om barndommens ullkjoler og folkedrakter.

Marit er en viktig representant for norsk kleskunstmiljø i Norge i dag.
Vil du se den videoen klikk på linja over.
Vakkert skap!
Det var et vakkert tun og det vi glemte å se der var folkedraktene fra Numedal som de har en flott samling av der, synd..

Vi skulle rekke mye på vegen hjem, men et stopp på Vatnås kirke, ble det.

Laftet korskirke fra 1665. Det har tidligere ligget en stavkirke her.
Olavs kilden ligger like ved, ca 100meter unna
Det lå og kneiste så flott, men utsyn over berg og daler.

Døren var stengt!
Vi hoppet inn i bilen og kjørte videre, det kan dessverre ikke denne flate frosken gjøre mer.

Blaafarveværket, med kaffepause i solen og mye å se og å handle naturlig vis.
 Alltid en liten blå ting må man ta med seg der fra, er min greie. 
Tenk Kineserne kjøpte blåfarge fra Blaafarveværket i gamle dager.

Ragnhild og jeg var å så Drømmen om en hage, en flott maleri utstilling!
Maleriene var fra hele Europa, men det var ikke lov til å ta bilder der inne, så du må ta turen ditt selv.
Det står at det er Nordiske hager som skildres, Ok. Maleriene er fra midten av 1800tallet og 1900tallet. Mange malerier av kjente kunstnere som Carl Larsson, som aldri jeg har sett før. 
Bra utstilling!

Tips: Stopp litt nedenfor, på KONGSFOSS GLASS, der lager Geir Olsen de mest fantastisk fargesprakende glass ting. Jeg endte med tre orange nydelige glass-skåler i ulike nyanser.
Del 2: Gunnar Danbolt i Uvdal stavkirke og oss om våre "Kvinner på tidens reise- stoppested Uvdal"
Del 3: Numedal er et flott reisemål. Sevletunet og Nore stavkirke.
Del 4:  Numedalen, med middelalder hus  og stavkirker

lørdag 5. august 2017

Numedalen med middelalder hus og kirker, del 4

 Vi kjører vider fra Nore Stavkirke og nedover Numedalen, vakkert landskap er det  i denne tverrdalen.


Søre Kravik Gård stopper vi opp ved for der er det et Middelalderloft, bygd rundt 1300 tallet.
I overgangen mellom romansk og gotisk stil. Det finnes tre slike bevarte langloft i Numedalen
 Lafteteknikken som er brukt kalles raulandslaft. Loftet har vært stasbygningen på gården.

 Det er soveloft med faste senger, selskaps rom med benker og eget matforråd rom. 
Her samlet folket seg til bondegilder helt fra middelalderen.

Portalene rundt "hitburet" er utført i romansk stil av søyler med baser og kapitel.  
Kapitélene krones med fabeldyr. Fabeldyrene skulle beskytte bygningen mot onde krefter.

 Her på Kravik Gård har de også det gamle fjøset som henger sammen med det moderne.
Fine detaljer som sier mye om tiden og levd liv!

Rollag Stavkirke kom vi ikke inn i pga. at det var begravelse der.

Opprinnelig stavkirke fra 1150 tallet. Kirken hadde sin opprinnelige form med svalgang rundt og apsis frem til 1650 tallet.
Ombygningen varte i 100år. Sitt nå værende utseende fikk kirken i 1760.
Inne i kirken er det bevart kirkekunst fra middelalderen.

Vi ville ikke forstyrre og dro videre.

Flesberg stavkirke,  fra ca 1200. I middelalderen var Flesberg stavkirke bygd som en langkirke, den har gjennomgått store endringer.

Flott spir men litt tradisjonelt inne. Fra 1735 fikk kirken dette utseende.

Inngangspartiet vitnet om at det har vært en stavkirke, men har blitt utvidet.
Vi ser den samme innrammingen som i Nore stavkirke.
En flott dør som så ut som den bare var utstilt!

Vi brukte ikke mye tid der og svingte av til Dåset.


Det blir en reportasje til fra turen og da skal vi blant annet på to utstillinger...

onsdag 2. august 2017

Hoem Edvard "Mors og fars historie"


 Historien om Edvard Hoem sine egne foreldre.


En vidunderlig vakker historie har Edvard skrevet om sine foreldre. Den vitner om stor kjærlighet og godhet for dem begge. Den handler om en annen tid, andre meninger, skikker og tradisjoner som sier veldig mye om utviklingen vi og landet vårt har vært igjennom på kort tid, siden krigen.
Hvordan to mennesker som hadde gjort noen dumme valg tidligere i livet, går inn i et fornuftsekteskap og hvordan de gror sammen og respekterer de får for hverandre.

Historien er biografisk om Hoem sine foreldre, men han kaller det roman, for han dikter jo innimellom scener som er uklare å dokumentere.
Far, Knut kom fra en bondefamilie i Romsdalen. Hans eldste bror dør, den nest eldste ble schizofren og havner på institusjon og hva med tredje, han Knut???
FAR::Knut, han var ikke praktisk og allerede som 14 åring var han svært religiøs og ville bli predikant.

Han fikk tuberkulose og kom på sanatorium som ungdom. Man kan tenke seg foreldrenes kvaler, der de satt tilbake med to små døtre. Knut ble frisk, men livet ville det slik at han skulle bli predikant.
Han hadde ikke artium, så han kunne ikke studere teologi, men gikk på ulike seminar og ble predikant i Gudbrandsdalen, i Øyer for Indremisjonen.

Han liker seg godt som predikant og er populær helt til en han bryter en forlovelse og ting endres for han. Knut vil ikke være bonde, men da han vil si fra seg odelen blir det ramaskrik og det bli at han over tar i 1943 på odel, men ingen ting endres for han er jo borte mye av tiden som predikant.

Vi går inn i krigens dager og ting endres fort. Kristine som skal bli Edvard sin mor jobber på Fåberg Pleiehjem, men forelsker seg i en tysk soldat og blir gravid. Far får høre om henne og sier "eg kan ta henne eg", men hun er ikke interessert i han. Krigen slutter og Kristine er blitt 21 år, er hun tyskertøs....

Det blir møter mellom de to og finner ut at de skal forlove seg. Høsten 1947 gifter de seg, men datteren Wenche er hos hennes familie i Øyer. Svigerfaren Edvard ser hvordan Kristine lider over savnet etter datteren og ber henne reise og hente henne. Da var hun egentlig klar for å stikke derifra, for hun mistrivdes så, men alt ordnet seg...
 Far blir påkjørt og dette endrer deres forhold og de får sterke bånd til hverandre.

Far var drømmeren som kan prate, tale og var den store historiefortelleren, men var svært upraktisk. Mor var den arbeidsomme og holder hus, hjem, fjøs og hadde det overordnede blikk på alt.  Et fornuftsekteskap som ble et langt, lykkelig men et strevsomt liv for dem begge.

Det er morsomt å høre at Edvard og Knut dro til USA, Dakota og til Alberta prærien og traff mange slektninger. Dette er blant de siste bøkene han har skrevet: Slåttekar i himmelen,  Land ingen har sett, venter på flere
Han har skrevet andre bøker om familien også:  Barndom og alle hans andre bøker jeg har lest av han og foredrag han har holdt.


Jeg har utrolig sans for hans praktfulle stille og rolige stemme når han leser sine egne bøker, det er noe særegent ved det hos han.

Utrolig nydelig historie!
Denne boka ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og Kritikerprisen.
Utgitt 2006 Fono forlag
Min egen gamle lydbok