fredag 18. mars 2016

Nå er det enderlig påskeferie

 Så da får man komme seg ut i den deilige sola

 Jeg undrer meg på hvorfor treningsstudioer har smekk full parkering på slike vakre dager.
Hva gjør de der inne? 
Når solen skinner ute og det er så deilig?

Disse skal du få gratis av meg, jeg hater bråket fra dem!

Vi håper nå på lange fine solskinnsdager....


tirsdag 15. mars 2016

Ramqvist Karolina "Den hvite byen"



                                                              En kvinne som krever sin rett.

Dette er en roman som fanget min interesse fra første side, og den ble lest i et jafs med en gang. Den er ikke tykk, men har et heftig budskap. Unge kvinner som lar seg sjarmere av menn fra den kriminelle verden. Uten at dette er en krimbok, men en roman om en kvinne og hennes spedbarn og valg hun må ta.

Karin ser vinteren begynner å slippe taket, men rundt det store huset er det bare stillheten, snøen og utsikten hun har. Hennes utsikter er ikke så bra, for hun har gitt opp å gjøre rent, bry seg om hvordan hun ser ut. Det eneste som betyr noe er den varmen og omsorgen hun kan gi til spedbarnet sitt, Dream
John har forlatt henne, han etterlot seg alt fra barberutstyr til medisiner i en voldsom fart. Det var han som ville ha et barn med Karin, hun ville være fri. De har et stort hus og har tydeligvis levd et liv i sus og dus, med mye dyre klær, reiser osv.

Hun sitter i huset sitt som bare er et kaos og hvor regningene og brevene blir lagt vekk. En dag kommer namsmannen på døra og forteller at om ni dager blir huset stengt, med ny lås og utpantning. Ikke bare huset, men bilen hennes også. Hvor skal hun og Dream gjøre av seg?

Hennes gode venninne Therese og alle vennene har vendt henne ryggen, de kan ikke hjelpe henne sier de....
De har sine grunner til at de ikke kan og Therese lever .......kan ikke røpe mer om innholdet.

En nydelig, sanselig beretning om en mors fortvillelse og hvor lite som skal til for at man kan tråkke feil, når man er forelsket av sjarme, popularitet, penger og status symboler blir de viktige elementene i livet.

Tittelen på boka, har en tydelig dobbelt betydning. Vinteren som er et helvete og kalt med flotte naturskildringer, men også noe annet som er hvitt og river. 
Vi er i det kriminelle miljøet i Stockholm.

Jeg likte boka kjempegodt, spennende og veldig godt skrevet! 
Anbefales! 


Utkom på svensk 2015  
på norsk i mars 2016, 174 s 
Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen
Utgitt av Gyldendal, takk for leseeksemplar


Karolina Ramqvist ( f.1976) hun har skrevet flere romaner og denne er en frittstående bok etter 
Kjæresten utgitt 2009 som ble nominert til Sveriges Radios romanpris.

Karolina Ramqvist fikk for denne boka:

Per Olov Enquist-prisen for 2015 
Juryen begrunner sitt valg slik:
"Karolina Ramqvist har en unik og sterk posisjon i svensk samtidslitteratur. Den hvite byen, som er en frittstående fortsettelse av Kjæresten, er et portrett av en kvinne som fremstilles krystallklart og djervt. En fortelling om utsatthet, og avhengighet, fri for sentimentalitet og moralisme."


.

lørdag 12. mars 2016

Dahle Gro "Amerika"


En følsom, sterk, vakker og rørende novellesamling! 

En novellesamling som har tyve små historier. Det er en liten familie som har mistet et barn, en sønnen som døde for tre år siden. De som er tilbake er to voksene og et barn, de er så triste og vil søke etter ny lykke i det store landet Amerika.
Da de kommer til Amerika vil de at lille Åse skal skifte navn, kalle seg selv noe nytt feks. Samantha, er ikke det et fint navn foreslår foreldrene? Foreldrene sier at amerikanerne klarer ikke å si Åse, så det er for å hjelpe henne at de vil at hun skal kalle seg noe annet.
Er jeg en annen, Sam, kan jeg kanskje kalle meg og sklir ned i depresjon på den gule skolebussen. Jeg vil ikke være her, tenker Åse og ser seg rundt i bussen!

Savnet etter å måtte forlate alt, bildebøkene, lekene osv når de flytter fra Norge og inn i et hus  i USA. Det er et stort hus som de leier og er fult av andre barns leker.
Savnet etter broren, det kjente og depresjon over skiftningene i alt sem ikke sies. Alt hun vil spørre om, men kan ikke snakke om det med foreldrene, de hadde nok med seg selv. Savnet etter broren, den trykkende stemningen mellom foreldrene som krangler og det tomme som aldri blir sagt. Åse som tror og føler at hun hele tiden er iveien for de voksene, hun er lat, negativ, sur, vrang og føler seg ikke som andre barn.

Faren er så taus hele tiden og i etterkant spør hun se selv, "Kjente jeg han, denne mannen jeg kalte far..."
Hun sliter med tunge tanker som "Ønsket far at det var jeg som var død og ikke broren min..." og når foreldrene spør om hva det er så smiler hun slik hun har lært å smile, moren får et nervesammenbrudd.

Hun opplever et hull i verden etter at broren døde, men en dag spør hun far om hvor gammel han var, 8år svarer han og vil ikke si noe særlig mer.... Hun er 6 år og prøver å rømme, det er bare ut i hagen, men foreldrene blir redde. Åse er glad i sine foreldre sine og er redd for at noe skal skje med dem.

OY, dette er følsomme greier. Men, det er skrevet så vakkert og rett frem, minner mange av oss kan ha fra barndommen som bare er bagateller, men som man husker så godt. Her hører vi om bikinien som strammet og klør, så velkjente barndomsminner. Jeg blir glad og trist på en fin måte av boka.

En rørende novellebok, som jeg ikke klarte å lese mer enn to-tre noveller av før jeg måtte legge den fra meg og la de synke inn. De rørte noe i meg som skremte meg på en måte, men fanget interesse på en annen. Hvordan man handler og ikke ser og handler når man har opplevd noe så rystende som å miste et familiemedlem og drar fra alt det kjente, på søken etter noe annet? Er det rart man får vondt i magen og at livet ikke er så enkelt som om man vil ha det til? Den ender med at de reiser hjem, men er det enkelt etter  noen år og forlate noe?

Dette jeg har skrevet virker kanskje litt depressivt, men det er absolutt en bok jeg vil anbefale og den er flott.
Jeg syns coveret var så merkelig, men etter å ha lest boka skjønner jeg naturligvis valget. Det er fra dyrebildeboka hun var så glad i.


Utgitt på Cappelen Dam. Takk for leseeksemplar!
Utgitt 2015
Noveller, 208 sider.

Diktsamlingen "Karneval" som Gro utgav i 1998, den har jeg brukt mye. Jeg leste faktisk et av diktene fra den boka i mor sin begravelse "Si at du stapper moren din opp i en koffert. Hva får du da?"
Med det ville jeg si hvor mye mor betydde for meg, hvordan jeg var i opposisjon mot henne som ung og hvordan hun har preget meg. Jeg syns det diktet sier så utrolig mye og jeg syns at Gro Dahle er så flink til å si mye med få ord.
Fantastisk flink, dyktig, pedagogisk dame som sier mye om levd liv, livs visdom og får deg til å tenke!

torsdag 10. mars 2016

Yes, Beste UB bedrift i Hedmark!

 I dag var det messe på CCstadion med 75 elevbedrifter fra hele Hedmark. Der gikk seieren til vår klasse med produktet "Drømmeputa". Det er en bedrift som trykker puter med dialektuttrykk fra Hedmark.
Så nå bærer det avgårde til NM i entreprenørskap for Design og håndverk elevene fra Elverum vg. skole.

 Det startet med 2.pris til Beste forretningside også kom det...

 2.pris for Beste yrkesfaglige bedrift også fikk de...

2. pris for beste salgsteam, da trodde vi det var slutt med priser 

 Mathias Storm Michelsen, delte ut gullbilletter til noen bedrifter også er det 8 bedrifter som er nominert til den Beste bedriften og det ble altså disse flotte elevene... morsomt!

 Ingrid takker, Elisabeth, Martine, Frida og Aleksander er glade og stolte. NM neste...
Jeg har disse elevene mange timer pr uke, men ikke i UB. Men, jeg syns det er utrolig morsomt!
Gratulerer!


søndag 6. mars 2016

Bjorvand Agnes- Margrethe og Aisato Lisa "Astrid Lindgren"


Min barndoms yndlingsforfatter!

En fantastisk barnebok skrevet av Agnes- Margrethe Bjorvand og med nydelige  illustrert av Lisa Aisato, som jeg har tatt bilde av fra boka og viser i dette innlegget. Jeg ble like så glad og inspirert av å lese denne så jeg ønsket meg vinger slik at jeg kunne fly som Karlson på taket. Oy, hhoy oy, så glad ble jeg! 


Denne boka er en barnebok, gjennomillustrert med små og store nydelige akvareller som sier mer enn tusen ord, teknisk meget godt laget (liker spesielt alle vanndråpene som blir en drømmende effekt i bildene )

Den er en biografi om Astrid,  født 1907 og hennes oppvekst på landet som  var inspirasjonskilden til mye av det hun skrev i barnebøkene sine. Hennes oppvekst i det klasse delte samfunnet på landsbygda, som hun så godt beskriver og ser. Foreldrene som var forelsket og glade i hverandre. Den omsorg og frihet hun og søsknene hadde, en god barndom. Hun var ei modig og litt vilter jente, litt egenrådig og gjorde som hun selv ville og hørte ikke alltid på de voksene. Som kanskje i dag hadde gitt henne en bokstav diagnose, men noe man heldigvis hadde den gang. 
Hennes engasjement og observasjonsevner er så bra referert i hennes bøker og det er det gjort en flott vri på i denne boka. Man, forteller litt fra hennes liv (kronologisk), så kommer noen morsomme setninger med faktastoff. Vet du hva? Et flott grep som gir barn en innlevelse og inspirerende kunnskap om Astrid som den person hun var. 



Astrid som ungpike, den syns hun var kjedelig. Barndommen som var morsomm var over.

Hun likte å skrive, men skulle ikke bli forfatter, det var hun helt sikker på. Hun ble ikke bare forfatter men, også redaktør og kunne legge lista på hva som skulle utgies av barnebøker.
Hun var samfunnsengasjert og et menneske som fikk prøvd seg på mange vis. Hun fikk barn med en gift mann og det var uff, uff den gang. Lasse ble født og bodde hos fostermor i tre år i København før hun tok han hjem. Det var nok en hard tid for henne, men foreldrene hennes viste jo om det så i familien var det ingen hemmelighet.....
Det var først når hennes datter Karin ble syk som 7 åring at Astrid måtte fortelle og historier som ble historien om Pippi Langstrømpe .

Det  er ikke tykke fortellingen, men allikevel får man en godt overflate resyme av Astrid Lindgren sitt liv. Noe som stemmer veldig godt men dokumentaren som gikk på tv sist vinter.


Jeg hadde ikke fått med at hun brukte så lang tid på å få førerkort, men ble aldri en god sjåfør.
Det var urettferdig at sønnen Lasse skulle dø før henne syns hun, han døde av kreft i 1986.
Hun fikk syv barnebarn og oldebarn og fikk leve helt til 28 januar 2001.
Skrev over 100 bøker og er oversatt til mer enn 90 språk


Jeg hadde ikke piano hjemme så jeg slapp og stå på hodet som Astrid gjorde, når hun ikke ville øve. Jeg har heller ikke tenkt til å klatre i trærne når jeg blir 70 år slik som henne, men hvem vet?


Men, jeg husker så godt at jeg var syk og mamma hadde kjøpt "Barna i Bakkebyggegrenda" til meg, som hun leste for meg og som jeg tror jeg har enda.
Den var som et eventyr, men allikevel/også en inspirasjonskilde til lek i gata hos oss. Jeg husker godt at vi lekte mange av lekene og rampestrekene som barna i bakkebyggegrenda lekte.  









Denne skjønne barneboka:
Utgitt av Cappelen Dam
Den har 108 sider
Utgitt 2015  Lånt på biblioteket

Nominert til Bokbloggerprisen 2015

En flott gavebok til barn og barnebarn om superstjernen og fantasiens store mor, Astrid!



fredag 4. mars 2016

Thorstensen Ole "En snekkers dagbok"


En lærebok om hvordan en snekker jobber. 
NB: obligatorisk lesing til alle framtidige snekkere

En snekkerens dagbok handler om hvordan det er å være selvstendig snekker, drive med et enkeltmannsforetak. Det er hverdagen han beskriver og hvordan den må organiseres.  Det er mange ting man ikke tenker på skal i boks før en snekker egentlig kommer og begynner arbeidet sitt.I dette tilfellet et loft som skal bygges om i en gammel bygård i Oslo. Jeg var på et foredrag med forfatteren og fattet interesse for boka.

Ca en tredjedel av boka handler om alt som skal organiseres før man kan starte å gjøre noe som helst praktisk snekring, hva som må ordnes når man påta seg et oppdrag. Ganske så omfattende, det er mange aktører inne når jobben skal gjøres. Det er et gammelt loft han skal bygge om, fra boder til opphold, soverom og bad...
Arkitekten har tegnet tegningen av nybygget og ingeniøren har regnet ut hva det vil koste. Har de vært der og sett loftrommet? Stemmer tegningen med prosjektbeskrivelsen?  Det er vanskelig å få et møte og besiktigelse med de ovennevnte partene, så det blir et møte med eierne. Akademikernes makt og papirmølle. De skal ha anbud på jobben fra flere snekkere og dette er en jobb til over en million som han gjerne vil ha, og forteller hvordan han går frem. Han har vært i tre anbudsrunder som han har tapt, så nå gjelder det å skaffe seg en jobb som varer ca et halvt år for penger må man ha...

Han starter med å se huset tar masse bilder som han går hjem og studerer. Prospektet, tegningene stemmer ikke med huset og div bjelker må flytte, så ny runde med arkitekt og ingeniør må inn de må justere tegningene. Så kan hans samarbeidsvenner/ kollegaer komme å angi sin pris på det de skal gjøre som er maler, rørlegger, elektriker, murer, blikkenslager osv, så de kan regne anbudet sitt. Dette blir en kamp om hvem som vinner anbudsrunden av tre byggmestere, mange timer er lagt ned i et slikt arbeid. Alt må være gjennomtenkt, med kontrakter, avfalls planer, lagringsplaner, inn lossing, sperring av veg osv. for alt koster penger. Så er endelig anbudet på plass og han venter i spenning på svar.

Ja, han får jobben og gjør avtaler og livet går sin gang og det gjør ombygningen også, men ikke helt smertefritt.. Han dokumenterer hele vegen ved å ta bilder, før vegger og bjelker lukkes- skjules.
Han får god kontakt med eierne og de har et bra samarbeid som til slutt blir godkjent. Denne delen av boka er i dagbokstil og morsomt fortalt ved at han forteller om hvor de går å spiser i Oslo. Forteller om folk som er negative til håndverkere osv. Man får også en del tips om hvordan hindre støv, merker gips osv. Tydeligvise en skikkelig ordensmann han gode Ole og vennen Dan som er med på mesteparten av snekringen.


Jeg var på et foredrag av forfatteren og fattet interesse for boka. Bildet over, men Ole sto ikke stille.

Mannen min, som liker å snekre og har jobbet mye med det, kastet seg over boka og hans kommentar var, en realistisk og godt forklarende bok om alt som skal skje og hvordan prosessen virkelig er.
NB: obligatorisk lesing til alle framtidige snekkere, mente han.

Så nå går boka videre til snekkerlærerne på byggfag, på skolen hvor jeg jobber. Denne boka burde stå på pensumslista deres på byggfag.
Smart lesing for alle som skal ha en jobb gjort, eller skal gjøre den selv.

Takk til Pelikan som sendte et lesereksemplar til meg.
Utkom i 2015,
Norsk saksprosa på 221 sider

torsdag 3. mars 2016

Vinterferien skulle ha vært slik......




Men, slik det ble den ikke for meg i år!

Vi dro på hytta, der falt jeg på holka som var under snølaget, slik blir det krykker og sykemelding av, UFFF! Heldigvis ingen brudd viste røntgenbildene, men så vondt og kjedelig.
Nå er det snart gått to uker og livet er snart i rute igjen.

Så da er det bare å satse på påskeferien med ski på beina i strålende sol isteden.
Jeg er optimist og det positive er at jeg har fått begynt å skisse på ting jeg skal ha med  på utstillingen i Norsk Skogmuseum på Elverum til høsten. Vi Kunstnergruppe Taiga har skal ha 20 år jubileumsutstilling der.

Kunstnergruppe Taiga er: Ingema Hoff, keramikk og skulptur
Ragnhild Arneberg, maleri og meg Ingun Kleppan med smykker.
Fint man har noe å se frem til.......




lørdag 27. februar 2016

Sortland Gunnar M. "Fotturar i Norge"



En novellesamling som handlet om noe helt annet enn jeg hadde tenkt eller sett for meg.

Et utvalg av synspunkt på hva fotturer kan være på ulike plan, tenkemåter, personer og handlinger kommer frem i denne kort novellesamlingen. Den er plukket ut som en av kandidatene til Bokbloggernes pris i åpen klasse.

Noen noveller er svært knappe, mens andre er over noen sider. Her hører vi om han som må kaste seg ut for stupet som basehopper, for å få adrenalin kikk og vi skjønner han er forlatt av kona og tenker på datteren.
Den gamle mannen som drømmer om alle turene han har gått i fjellet og ligger å venter på at døden skal inntre, slik at han ikke skal være til byrde for noen mer.

Boka har bare 93 sider, men jeg har brukt lang tid på å lese den. Først raste jeg igjennom og tenkte ja, ja, men det var noe fascinerende, så da tok jeg for meg en og en novelle og tekte over hva forfatteren mente og da fikk boka mer mening. Jeg må innrømme at jeg leser sjeden slik kortnoveller og det kommer ikke helt av seg selv, tenkemåten og spesielt ikke etter jeg var ferdig med Bjørnstads-60tallet her om dagen.

Men når jeg nå har tatt den med ut og lest noen sider hver dag har den fascinerte  meg, ja jeg ble dypt grepet av denne lille gule flisa.

Denne boka tar en med seg inn i så mange settinger, som skiltet med sameskrift som frøs langt til nord og ville til Syden eller bare ha trøst, det er den eneste fortellingen jeg ikke likte. Alle historiene  som tok oss inn drømmer, fantasier av ulik sjanger var bra.  Og historiene som går i oppfyllelse eller forsvinner når man blir edru og ler av hva man hadde tenkt å begi seg ut på, i den "tankeløst enfoldig  fylla" likte jeg. Drømmene og kunnskapen vi vil forvalte videre til våre barn, mange fine tanker......osv

Komposisjonen av boka likte jeg veldig godt. Starten og slutten som på en måte binder sammen, historien med den gamle mannen og hvordan "vi" barna må rydde opp etter at foreldrene er borte.
Ellers var det mest manns stemmer der, men det er naturlig når det er en mann som er forfatteren. Jeg likte også at bier ble brukt som et gjennomgangstema.

En vakker liten sjarmerende novelle samling.

Gaute M.  Sortland er født 1980, har utgitt romanen Johan i 2009 og kortprosasamlingen Du er her igjen og alt er forandret 2011. Han har fått mye kritikerrost for det han har skrevet.


Utgitt på Samlaget i 2015
93 sider, kortnoveller
Lånt på biblioteket


fredag 26. februar 2016

De gamle byene og Valetta, Malta

Jeg har glemt å publisere siste innlegget fra Maltaturen i desember, så her er det!

I gamle dager var det de to byene Rabat og Medina som sammen ut gjorde hovedstaden inntil Johannesridderen flyttet hovedstaden til Valetta på 1500tallet. Her ser vi begge byene med kuppelen på Peterskirken. I romertiden lå de innenfor en felles bymur og hadde navnet Melita. Da araberne inntok øya, mente de at det var lettere å forsvare to mindre byer enn en stor, slik fikk de to byene hver sine navn.

Her ser man by kart over Valletta, byen er ikke stor

Vi tok bussen til Valetta og da så vi en merkelig plass så vi måtte gå tilbake og sjekke ut hva dette var, i Floriana. Det ser ut som om det har vært masse søyler her, men nei!. Under her var det et av Maltas kornlagrer fra romertiden, for Malta var et av Europas kornlagre.

Rundt hele byen er det utrolig tykke murer som ble bygd på 1500tallet

Mange hyggelige steder å sette seg ned

Byen, sett over muren og under oss her var kommandosenteret på Malta i 2.verdenskrig

Her kan man se Rabat og Medina som på 1.ste bildet, dette er fra Valletta. 

Se nøye på dette bildet og da ser man at noen av leilighetene er helt forfallene og andre helt ok og det bor folk der.

En by med variert arkitektur, og med høye tårn og spir, som man ser

Mange trange gater, med trapper og flotte dekordetaljer

Et trygt sted å være, med alle murene rundt over alt og flott utsikt

By bilder

Sjekk de fantastiske bygningsdetaljene 

Byen er ikke flat som man ser, store høydeforskjeller

Utsikt inn til andre deler av Malta. Litt av noen båter som ligger der ute

Tykke fascinerende bymurer, her kom man ikke inn usett i gamledager.
Mange slag har stått her mellom muslimene og kristne, særlig på midten av 1500tallet.
Da var det mange voldsomme, grusomme slag

 De andre innleggene finner du HER



tirsdag 23. februar 2016

Bjørnstad Ketil "Sekstitallet, verden som var min"




En kronologisk episk fortelling om hva som skjedde ute i verden og med han på 60tallet

Vi følger Ketil sin oppvekst på Røa på begynnelsen av 60 tallet. Han bor sammen med broren Tormod som er tre år eldre og som han ser opp til, han kan alt og vet alt. Moren er kunstnerisk og har gått på kunstskole og tegnet store akttegninger og spiller piano. Hun jobber hele tiden, enten i fotobutikk, bokhandel eller som dekoratør på dagtid og sitter hjemme på kveldene å  retusjerer bilder, om hun ikke er sufflør på Den Norske Opera. Faren er ingeniør og veldig politisk aktiv, opptatt av alle utskytningene og månelandinger, urettferdigheter ute i verden og sport. Han har en drøm om en dag å kjøpe eget hus og det gjør de ved å kjøper en hytte ved Bjerkelunden på Ringstadbekk i Bærum. De er en samfunnsengasjert familie og har et åpent øye til alle trosretninger, meninger og holdninger, de fordømmer ingen.

Ketil er elev på Steinerskolen, har et sterkt indre selvbilde av seg selv og vill ikke at noen skal bry seg om at han venstrehendt og tykk, sier han . Han spille tenor i skolemusikken. Han begynner etterhvert og spillet piano og synger i kor. Men mest av alt vil han ikke bli lagt merke til, en 5. plass er den beste plassen man kan få, for da er det ingen som legger merke til en, mener han. En litt sær og spesiell gutt kan man tenke. På barneskolen/steinerskolen hadde han Mats som kamerat, han kunne og viste alt. Mhhh..de var ikke gamle guttene når de begynte å interesser seg for politikk, romfart, aviser osv... bare 8 år gamle var de opptatt av dette (det er det iallefall ingen 8 åring som er interessert i nå om dagen, da er det ipad og spill).

Mange venner hadde han ikke, men tante Svanhild i Gabelsgate var en av de han virkelig kunne snakke med og som han vil  gifte seg med (hun var 62 år og han 8 år når han mente det). Han likte best å være venner med jenter. Ketil elsker og forguder sin mor, for hun kunne og viste alt. Han ble så redd og lei seg hver gang foreldrene kranglet, for tenk om de ble skilt.

Jeg hadde nok trodd at boka skulle ha mer fortellinger fra popmusikken (eller piggtrådmusikken som faren min kalte det) han nevner jo feks 1961og de 4 gutter i Berlin, de er 17- 18 år gamle og heter Beatles. De har hatt konsert og de drar til et studio for å spille inn plate som ikke ble utgitt, men det var ikke så farlig for verken han eller mor likte dennslags musikk noe særlig. Et stort navn var Bacharach for Ketil utenom de klassiske stjernen som han spilte på piano.

Utrolig fascinerende å høre til lydbokopplesningen av denne boka, jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg er tre år yngre enn han, to av mine brødre var jevngamle med Ketil og jeg husker så mange tilsvarende episoder. Vi bodde på Jar og det er bare noen steinkast fra Bjerkelunden og Bekkestua som vi syklet til. Tormod går på Nadderud og har blitt kristen og de døpes begge to, uten at jeg tror eller skjønner hvorfor Ketil skulle dette. Moren har mange småjobber og jobber hele tiden, foreldrene streber og får ferdig tilbygget på huset i Parksvingen på Ringstadbekk i Bærum. Kjøper bil og har lite penger samme hvor mye de jobber, dette bekymrer Ketil. 

Han er 14 år og vinner ungdommens pianomesterskap, da veier han 120 kg og som 15åring slutter han på skolen, men lover å ta realskolen via NKS brevkurs. Han undrer over så mye, over alle ulykker og hippitiden. Han fulger med på tv og elsker tv, det tar mye av hans tid. ellers er han opptatt av musikkfestivaler og alle de nye bandene som Rolling Stones, Who og Bacharach osv

De har kjøpt nytt hus på Frogner og de skal flytte tilbake til Oslo. Moren ville nok tilbake til byen skjønner jeg. Familien er en kjempestøtte for han og følger han opp i tynt og tykt. Han skjønner ikke at foreldrene har råd og bruker ganske mye energi på å skjønne dette, på en kjærlig, omtenksom og god måte.Hvordan han bruker tid med å gå med avisen for å trå til, sjarmerende.  Han elsker og dyrker sin mor, det er ganske så spesielt, men det må ha vært et fantastisk flott samhold i familien.

Ketil blir kanskje litt "Høy på seg selv" med den responsen han fikk som 17åring med konsert på Slottet, masse spillejobber. Han ble opptatt av fransk film, kom i kontakt med Arne Hestnes og han hjalp han med kontakter i Paris. Så dro han til Paris som journalist sammen med fotograf vennen Jo, hvor de intervjuet mange kjente skuespillere og traff Birgitte Bardot osv, så morsomt å høre om, da var han plutselig litt overmodig den beskjedne gutten. 

Så sier Ketil Bjørnstad at dette er en roman og ikke selvbiografisk, hm.... Ok, han skriver om han i tredje person, men det er ganske så biografisk tenker jeg. Over mange år har jeg har lest mange av hans bøker og kjenner igjen mye detaljer fra andre ting han har skrevet om feks:,orrekrattet, kampen i musikkverden, spisevegring og frykten for de voksene som krangler. osv, så mye selvbiografisk ligger det i bunn.

Han er så flink til å flette inn alt som skjedde feks, Den kjente kunsthandlere/samleren Vennersland (var han ikke egentlig dyrlege?)som samler poppkunst i USA, den er nå kommet til Norge. Historiene om Andy Warhold, jeg ante ikke at han hadde laget så mange filmer.osv utrolig mye informasjon av historisk art som setter en ekstra spiss på fortellingen synes jeg.

Romanen begynte med han som 8åring og avsluttes med at han og faren reiser rundt og ser på stedene de har bodd og da var det Ketil som var sjåfør, han øvelsekjørte. Han reiste ut og vekk fra barndommen, fantastisk bra avslutning. 

En opplevelse av de sjelden og lytte til denne lyd filen, den har satt igang så mange minner i mitt hode..28 timer gikk så fort og jeg gleder meg til oppfølgeren om 70 tallet. Den ser jeg frem til...

LES DEN!
Anbefales å det sterkeste!
Fantastisk godt lest av Anders Ribu!
Takk til lydbokforlaget for lyttereksemplar

Andre som har lest boka er 


Først utgitt: 30.09.2015   Spilletid: 28:19:29 
SBN Lydfil: 9788242162731Sjanger: Romaner

Andre som har lest boka er Tine og  Rose-Mari 


Inngangspartiet på Høvikodden, 2015

Litt personlige minner, som knytter seg sterkt opp til boka er følgende:
Jeg minnes og husker så godt i 1968, Høvikodden åpnet og der var jeg aktivt med i ungdomsklubben "Hades" og dramagruppe. Det var en fantastisk ideologi de hadde med å åpne huset for så mange flotte konsertert, kunstutstillinger og en fantastisk møteplass for alle og spesielt ungdom. Det var som mitt andre hjem en periode i ungdomstiden og utover på 70 tallet. Med disse fem timers konsertene men Garbarek osv minnes jeg som en fantastisk tid..
I 1984 satt jeg og fire andre damer en hel sommer på Høvikodden og broderte sceneteppet til Det Norske Teater. Da kom den lavmælte og hyggelige direktøren Ole Henrik Moe og spiste lunch med oss, sammen med Jan Groth, han som hadde tegnet sceneteppet.

"Hair"ble også spilt i 1969 evt. våren 1970 i Oslo, jeg var nemlig der å så den på engelsk med masse nakne folk på scenen. Min venninne Siri, hennes storesøster Kjersti Alveberg (koreografen) hadde fått 4 billetter så vi tre og  Andreas Disen var og så den. Jeg glemmer det aldri!

Jeg tror han tok litt feil ang flyet som styrtet ved hovedgården, det styrtet ved tjernet på Nesøya i 1963. Ketil har ikke rett da han skriver at Nesøya var et " in" sted å bo dengang i -63. For vi, min familie flyttet dit i -66 og da var det ikke et status sted å bo, det kom på 70 tallet etter at Wenche Myre kjøpte hus der. Dengang vi flyttet dit fra Jar opplevde vi det som langt på landet og vi hadde omtrent ikke bussforbindelse og venninnen min på hovedgården hadde hester og ungdyr(kuer) det var skikkelig på landet. Hytter var det masse vis av, så om sommeren var det folksomt på søndre Nesøya (der jeg bodde på et lite nytt byggefelt), men vi var ikke så mange fastboende der. Det ble kjempepopulært fra midten av 70 tallet og utover og nå er det nesten bare overklasse folk som bor der og totalt anderledes. Tiden endres!


Heisen på Høvikodden, en opplevelse dengang som nå

Et morsomt minne selv om dette eksemplaret var fra -71, meg som 16åring.
Man kan undres på hvorfor man tar vare på slike ting?
Nå, i denne settingen var det kult.


søndag 21. februar 2016

Garsia Marquez Gabriel "Hundre års ensomhet"



En eventyrfortelling som er både surrealistisk og magisk på samme tid...


Jose Arcadio Buendia, er initiativtaker, foregangsmann og pådriver for å dra og finner drømmestedet som de kaller Macondo langt inne i urskogen i Colombia. De er en delegasjon på en del unge folk som bygger opp landsbyen med ca 20 hus. Han er gift med Ursula og hun har arvet noen gullpenger. 

Så en dag dukker sigøyneren Melchiades opp og fortryller Jose Arcadio ca en gang i året med nye ting som går på lurerier om magiske stenger, forstørrelsesglass og forskning av ulike slag osv. Han går helt inn i denne verden og ofrer seg, totalt. Ursula må streve med barn, hus og landbruk.

Sønnen Jose forelsker seg i en sigøynerjente og drar av sted ut i verden, mens Rebeka en fjern slektning dukker opp og har  en sykdom som gjør at hun ikke sover. Den er smittsom så alle får den. Det høres helt vilt ut men er skrevet utrolig morsomt og fengene. De finner på så mye rart. Dette er som i en eventyr- drømmeverden, eller fantasy vill vi kalle det i dagens termoligi!

Ursula bygger på huset og ønsker at dette skal bli et felles bosted for barn og barnebarn, hele storfamilien.
Sønn nr to Aurelino, lever sitt liv på sitt gullsmed veksted og forelsker seg først som voksen i et barn som ha får giftet seg med etter mange år, det er Remidos, men det ender ikke bra når hun skal føde tvillingene.

Begge brødrene har barn med den lettsindige kvinnen Pilar som flytter inn hos Ursula etterhvert.
Far selv tørner ganske gal og bor i hagen, som en fange mens livet går sin gang, på en svært unorsk måte som er ganske impulsiv.

 En dag dukker også en stor mann som er heltatovert over hele seg, det er den eldste sønnen som har vært på de syv hav og blitt stor og sterk. Han har et lem har forguder og bedårer alle kvinner med, Rebeka og han blir gift.
Det skjer så mye merkelig i denne boka, men alt dette er jo storryen, en fantastisk gripende fortelling. Det er litt vanskelig å følge med siden sønnene enten får Jose pluss farens navn, foran eller bak sitt navn. Så det går litt i surr av og til, masse navn, familie og merkelig fantasier og historier skjer.
Ursula, moren er den sterkeste og en dag tar hun over styringen av hele byen, da sønnen sitter fengslet og skal henrettes, etter krigsrett uffff. Mye krig om land og eiendom, men jeg sier ikke mer....

Drømmen om fristaden/ drømmestedet Macondo ender med noe annet enn de forventet, men slik er det noen ganger når for mange skal leve ut sine drømmer på samme sted...

Boka er som små noveller som bør leses pasjonsvis, det er mitt tips.

Her kunne beretes i det lange og brede, men jeg stopper her og har bare en utfordring, Les den selv!
Den er fantastisk, han vant Nobelprisen på denne boka og det sier ikke så lite.

Til Slutt:
Totalt er dette en fantastisk drømmebok, om en familie som er svært spesiell. Landsbyen og drømmene deres! Den kan ikke refereres til for det er så mye som skjer og på alle nivåer, litt hippiaktig og avhengig av tid i liv du leser boka og hva du ser i den.
Det er som Sigrid Undset sin romanserie om Kristin Lavransdatter. Første gang men leser den som ung ser man noe og fenger seg ved det. Neste gang man tar den opp og man har fått familie og er midt i livet ser man andre ting. Så jeg må se og lese den serien igjen om noen år for da er det bare kanskje Kransen som er fantastisk??? (Jeg har illustrert denne boka i hatten)

Dette var egentlig min drivhusbok, dvs boka som ligger i drivhuset som jeg leste litt i når jeg slappet av der. Det passet den egentlig veldig bra til for det er som små noveller, men har et romanforløp. Det som ikke var så enkelt var alle navnene som er de samme bare i ulik rekkefølge i familien, men pytt det er småting.
Det er jo en skikkelig eventyrbok som jeg har lest før, første gang på 70 tallet. Den andre gang da denne kom ut i 1998 fordi jeg er opptatt av Colombia og har tre adoptivbarn derfra og har vært der et par ganger.
Ok, jeg ble ferdig tilslutt, men det gikk lang tid (for jeg hadde rotet den vekk, forlagt den)det gikk høst og vinter før jeg ble ferdig

Utgitt 1967 første gang og kom  på norsk 1970.
Denne boka utkom på Den Norske bokklubbens i 1998, Århundrets bibliotek, 366sider.
Min egen bok fra bokhylla

lørdag 20. februar 2016

Ungdoms-OL på Hamar


Det er Ungdoms-OL også på Hamar og det er mange folk og stor aktivitet rett nedenfor meg i Vikingeskipet

 Her har noen hatt det morsomt med å rive ned noen av bokstavene

 Det var planlagt flotte is skulpturer, men de rant bort i varmen. 
Bildet er fra forrige uke.

For i natt kom et tynt snølag

 En grå dag i dag, men noen prøver skøytene.

Men det er åpen vann rett bortenfor

Det ser kaldt ut og være i vannet nå


Det finnes noen tøffinger som er ute og padler