Xinran "Gi meg himmelen"

Historien om et-barnspolitikken i Kina, som varte i 35 år frem til 2015.

Kina utvikler seg lynraskt, så forfatteren drar på oppdateringstur for å se utviklingen i sitt hjemland og etterhvert hennes sønn like så, de bor i Storbritannia. Denne boka er en videreføring av bok: "Tapte døtre" og å få jenter i Kina og hvor lite de er verdt. Den boka kom ut i 2010 og nå har hun skrevet videre hvordan ettbarnspolitikken har skapt barn som er totalt overbeskyttet.

Det er kjempe endringer i Kina og enorme forskjeller på by og land. Xinran er Kineser selv og hun forteller om Kina sin strategi om å ta være på karakteristiske boformer og tradisjonell stil og arkitektur, den bryr de seg ingen ting om og skyskraperne vokser opp som sopp i de 600 største byene. Visestatsminister  Chen Muhua  foreslo i 1979 at noe måtte gjøres ang. befolkningseksplosjonen og loven kom i 1982, med ulike vilkår. Eks de som bodde på landet kunne få to barn osv. 1 2015 opphevet Kinesiske myndigheter forbudet.

Disse barna vokste opp som "soler"eller "småkonger"og var sentrum i livet til foreldrene, besteforeldrene dvs flere generasjoner som dyrket det dyrebare "enebarnet". Hvilke enorme forventninger og totalt fritak for ansvar har de opplevd. Noe som gjenspeilte seg i massiv pugging for å få eksamener og dermed ingen god barndom med venner, lek og læring av etikk. De ble isolerte, forvirret og har dårlige holdninger til andre.

Boka bygger på 10 ulike fortellinger med ulike enebarn og hvordan Xinran kommer i kontakt med dem, men innimellom kommer en helt annen historie. Yao Jiaxin - hendelsen var et drap som Xinran har som samtale tema gjennom hele boka, egentlig som avslutning på hvert kapitel. Det var et drap som sjokkerte Kina og kanskje endret noe........

Dette blir litt rotete og usammenhengende for meg.

Litt fra boka:

Du Zhuang er sønnen til en venn av henne, han kommer høsten 2000, det året han fyller 21år og skal bo hos dem. Hennes egen sønn på 9 år gikk på kostskole og mannen jobbet i utlandet. Hun møter han på flyplassen og moren han ringer og forteller at du må hjelpe han til alt. Det stemmer han viste ingen ting om rett og slett alt dagligdagse ting, eks: pakke ut av en koffert, henge opp klærne og systemer. Moren hadde gjort alt for han på alle nivåer i hus og hjem. Han hadde gått på universitetet og studert og tatt sin eksamen ingen ting annet. Så han var en unggutt som landet London, han var som en gutt fra en annen planet. Det tok ikke mer en et halvt år, så kommer foreldrene på besøk og da er det han som skammer seg over sine foreldre, deres oppførsel med far som slurper og de skjønner ikke hvordan de skal oppføre seg. Han lærte iallefall mye ved å få avstand til sine foreldre.

Gylne Svale er ei jente Xinran møter  i New Zealand, hun får en oppstammer av sjefen på en restaurant som forfatteren overhører. De kommer i snakk og vi hører hvor sint Gylne Svale er på moren sin som ikke har lært henne noe. Hun byttet SIM kort så moren ikke skulle ringe henne og nå det tre mnd siden hun hadde ringt hjem og tre år siden hun så foreldrene. Moren hadde vært den opp-ofrende og aldri vist henne noe om arbeid på kjøkkenet eller i hjemmet. Hva slags mor hadde hun vært mot meg, sier Gylne Svale?

Arkitektstudenten Lilje som var sjokkert over at noen kunne snakket høyt om sex, det hørte hun for første gang i 2006 da hun kom til London. Hun var oppvokst med at " sex prater man ikke om,  var helt uhørt," det viste man ingen ting om før man giftet seg. Hennes oppfatning var da å ha sex, det var for å få en sønn, det var det viktigste og betydde alt. Her snakkes  det mye om "Dizigui" som er de ti bud på dannelse, det er interessant å se hvor sterkt dette lever den dag i dag. Lilje begynte å lese fra dette til sitt barn (f2012) allerede før det kunne snakke, (dette er nesten litt som en bibel tenker jeg).

Måne er historien om ei jente som studerer medievitenskap, noe foreldrene var sterkt i mot. Der fortelles det om hvor ivrige folk i Kina er for å få utvidet sin kunnskap og om historien om et Kinesisk par som solgte sine tre barn for å få Internett?

Måne reiste iallefall hjem til sine foreldre og fortalte aldri hva hun hadde opplevd (noe jeg heller ikke røper), men hun ville stå ved sine foreldres side som  hun hadde stor takknemlighetsgjelden til.  Sine foreldre er første plikten for et kinesisk barn, hevdet Måne.

Skinnende er den som Xinran sier "Hun bringer meg mest glede og trøst". Hun er en blomst fra den første generasjonen enebarn.  Skinnende fikk en datter som hun oppdrar slik vi gjør, med frihet til å velge, til å feile og gjøre egne valg Hun lar henne få bruke sine to ører for å lytte til historier og sine to øyne for å se veden.

Fyringsved, han  kommer fra en fattig landarbeiderfamilie hvor mor er analfabet. De flyttet til byen og jobber alt de kan, bor kummerlig og de har ingen ting annet enn høyst nødvendige ting. Foreldrene lar Fyringsved få kjøttdeig til maten, men foreldrene har ikke råd til slikt. Alle pengene går til hans skolegang og han er en ganske umulig gutt, og har mye aggresjon og fantestreker han fant på som gutt. Han låner penger og rømmer til London hvor Xinran treffer han i 2005. Der lever han som servitør med mange drømmer....

Faren dør og mor er på bar bakke. Et erodert samfunn høres det ut som Kina er blitt, synes jeg.

Funklende, hun er bestemors engel og kommer fra en aristokratfamilie som ble sett opp til "som kongelige". Da hun reiste til Amerika måtte hun lære å krabbe og gå på nytt som hun sier. Hun fikk et annet syn på Kina og sier at i Kina, der er det viktigst å holde tritt med naboen og klage, snakke om misunnelse og se det negative. (hennes oppvekst har nok preget henne, ser jeg). I Amerika snakker man åpent om homoseksualitet, det kan man ikke i Kina. Nesten alle mine venner er homoseksuelle fordi da får jeg være i fred. Hun syns det er trist å tenke tilbake på barndommen med tjenere over alt, det var ingen hjem.

Flyvefisk har en enorm viljestyrke tross faren som sitte i fengsel. Faren som drev en medie og en tv stasjon. Plutselig en dag arrestere de han og kom med anklager mot han. 20 års fengsel fikk han. Hun forteller at til OL i 2008 ble det lagt ned hundrevis av radiostasjone i Kina, men det var ikke en setning om dette i avisene. det har gått 30 år siden  reform og åpenhetspolitikken kom, men ingen ting skjer.

I det siste kapittelet er det mye som er en repetisjon fra boka "Tapte døtre" om drap på jenter. Hun møter feks Guihas som forteller at foreldrene hennes  tvang svigerinnen til å drukne sine to døtre. Foreldrene henne hadde fått to døtre som de druknet før broren ble født og henne etterpå. osv

Li Jie som var fra et fattig sted, var så lykkelig da han kunne si til sin mor "Nå har jeg blitt 22år og nå skal du og far få igjen senga deres" for da dro han til lærerskolen...

Hva jeg syns om boka:

En skremmende utvikling, som jeg ikke kan overføre og forstå helt ut her jeg sitter i Norge. Jeg syns dette høres skremmende ut eller maler Xinran dette ut for mørkt for oss?

Hun fremhever seg selv veldig i boka syns jeg, men det er også en måte å få frem budskapet sitt på, tenker jeg. Boka er tung og lese pga at den er fullpakket med henvisninger, datainfo og språket er tungt.

Kina har nok vært igjennom mange porter for å skjønne og tilpasse seg Europa og verden ellers og prøver å tilpasse seg dette uten at alle klarer å følge dette opp. Enorme forskjeller på fattige og rike, trygdesystemer som ikke fungerer osv.

Vi har kansje mange" Soler" og "Keisere" her i landet også?

Naturligvis har vi en minni bit av dette i dagens Norge. Med, det mener jeg at vi kanskje syr litt for store puter under armene på ungene her på berget.

Eks: alle forholdsregler vi har for barn og all frak av barn helt til døra på skoler, barnehager og fritidsaktiviteter. At de voksene må ring for å avtale tid for at barn skal besøke hverandre for å leke osv. Ikke som da vi var barn og hang i gata og hoppet tau og syklet hvor vi ville.

Jeg tror ikke blint på alt hun forteller, men jeg syns at det er mye spennede å les i denne boka!

Den har iallefall engasjert meg siden innlegget ble så langt, men jeg brukte lang tid på den. Spennede å få vite alt dette!

Ta en kikk på disse fantastiske bildene malt av henholdsvis to forskjellige kinesiske malere:

Liu Derun Li &Yan Derun 

Man kan bli sjarmert i senk!

Det finnes i dag 30 milioner flere menn enn kvinner (Tall fra statestikk 2009 - 33,31 millioner).

Rike folk vil ha jenter, mens fattige folk på landsbygda må først ha en gutt så ei jente for de fikk ha to.

Hvert år adopteres 120 000 kinesiske jentebarn (2010) bort fra Kina.

Barna er blitt kjempe egoister og har glemt å verdsette mennesker, hendelser og tingene rundt seg. De har ikke lært det hjemme, og det er ikke noe man kan lese seg til gjennom bøker, mener forfatteren. Feks er det ofte slik at når to enebarn får et barn og seinere skal skilles er det ingen av dem som vil ha det, for jobben er viktigere. Barn tar for mye tid, - er bare slit, - stress og man får ikke fulgt med.......er det mulig, sier jeg?

 

Xue Xinran, F 1958 i Beijing. 

Det må nevnes at hun har et barn selv, med en engelsk mann og bor i London

Hun er  journalist og forfatter. (Foto lånt fra coveret)

Hun har tidligere utgitt Stemmer i natten 2003, Himmelgraven 2005, Kinas tause generasjoner 2009 og Tapte døtre 2010.

Boka er oversatt av Poul Henrik Poulsen. Utkom på Gyldendal i 2016

Boka har 325 sider + etterord tilsammen349 sider

Takk for lese eksemplar, fra Gyldendal