mandag 19. november 2018

Larsen, Britt Karin "Det kan komme fine dager"





Er det noen gang, at noe er for seint?


En voksen kvinne snart 60 år, har reist til familiens gamle hus ved fjellet, hennes barndomshjem som nå bare brukes som hytte. Hun har leilighet i byen men liker seg veldig godt i barndommens rike, nå når hun har blitt enke. Hennes mann, Sven er død, de har to døtre som synes moren skal selge stedet.
Hun er en estetiker og elsker alt det skjønne i livet, blomster, naturopplevelser, flotte opplevelser hun har på reise, men savner en å dele disse opplevelsene med. Tenk å kunne gå i fjellet og nyte naturlivet, og dra på turer til utlandet, sammen med en mann. Døtrene er over 30år og hun glefser til dem at de bør skaffe henne barnebarn snart, de blir sure.

Det er et ungt par med to barn som har kjøpt det gamle huset noen hundre meter unna henne. Barna der har hun blitt gode venner med og en dag er farfaren, Leon der. Han skal være der en stund for å male tak osv. Det blir naturligvis en match.

Dette høres litt kjedelig ut, men det dukker opp mange spørsmål eks abortspørsmålet?, HHmm. Dagsaktuelt tema. Moren angrer på en abort hun tok, mens datteren mener det er helt naturlig og hun har gjort det.  
Voksne folk som inngår ekteskap på nytt i moden alder, hvordan takler barna det og mye annet i livets hverdag.  
Var ekteskapet hennes det perfekte eller lyttet hun for mye og fulgte ektemannen Sven sine ønsker, fremfor sine egne ønsker. Slike ting er det hun plutselig har begynt å vurdere atter at hun ble enke.

Jeg synes Britt Karin beskriver damen på 58 år som litt gammel, det er man da ikke? 

Boka utkom i 2002. Hovedfokus er følelser og samhandling mellom medmennesker boka handler om. Det er en moderne kvinne som beskrives, hun er kloke og har varme følelser for alle medmennesker. 
Dette er en bok om tanker og følelser man har lov å ha, når man rydder i hjemmet sitt. Rydder og brenner mannens klær, familiefoto og barnas etterlatenskaper, hva ønsker de at hun skal ta vare på?

Jeg dro til biblioteket for å finne en tynn bok, etter mange tykke.  Jeg har lest så lite av Britt Karin som er en venninne av en av mine venninner og har bare lest tre bøker av henne før, litt flaut. Vi bodde jo begge litt nord øst for Elverum i mange, uten at jeg ble kjent med  henne. 


Utgitt på Tiden 2002
147 sider
Lånt på biblioteket

6 kommentarer:

  1. Høres ut som hun belyser flere viktige problemstillinger i denne romanen, og 58 gammel? nei langt der i fra :) Husker Av lys er du kommet, en fantastisk roman, som du også likte om jeg ikke husker feil

    SvarSlett
  2. Ja, jeg likte Av lys er du kommet veldig godt. Før jeg begynte å blogge leste jeg taterhistoriene hennes, det de opplevde var forferdelig.Jeg må se og lese mer av henne.
    Jeg likte denne boka godt, det er en bok som gir en noen tanker å tenke over.

    SvarSlett
  3. Høres interessant ut. Jeg elsker jo også fjellet.
    I dag skal jeg hente Søsterklokkene av Lars Mytting på biblioteket. Den har jeg ventet på lenge. Gleder meg til å lese i kveld, når jeg er ferdig med å rydde og vaske ned kontoret mitt. Det trengtes! Hilsen fra Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
    Svar
    1. Lykke til!
      Jeg likte Søsterklokkene veldig godt, all kunsthistorien, stavkirkene, skammen over at ikke tok bedre vare på dem på slutten av 1800 tallet, mytene, sagaene, folket og Gudbrandsdalen.

      Slett
  4. Jeg har lest så lite av henne, men likte Av lys er du kommet godt. Så denne skal jeg nok få med meg. Fint med en påminnelse om at hun har mange bøker å velge mellom.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun har faktisk 40 titler på biblioteket, jeg ble helt sjokkert over hvor mange bøker som hun har utgitt. Hun skriver godt og jeg skal lese flere, det er sikkert.

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!