lørdag 6. juli 2019

Larsen Britt Karin "Det vokser et tre i Mostamägg" bok 1



Historien om den skogsfinske minoriteten på Finnskogen

Dette er en serie om folket på Finnskogen med syv bøker totalt. Jeg har tenkt lenge å lese denne serien, nå fant jeg hele serien på storytel, så da er jeg i gang.  Finnskogen er grenseskogene mellom Hedmark og Värmland, der den etniske minoriteten fra Finland slo seg ned å starte med svedjebruk allerede på sekstenhundretallet. 
Boka begynner over hundre år tilbake i tid,slutten av  attenhundretallet. . En kvinne føder et barn i skogen, hun må skjule barnet for hun vil ikke si at det husbonden hun har jobbet hos som er faren til barnet.  Ei jente som får navnet Annika, Kvinnen selv kaller seg for Lina.
En dag støter Lina på den fryktede eneboeren og bjørnejegeren Taneli. Det ryktes at han visstnok har et drap på samvittigheten.
Taneli har drept en bjørn og Lina hjelper han med å få det til huset hans på Mostamägg. Han er en liten villmann, og sier han har tempra-mang om han drikker, så det gjør han ikke mer. Derimot er han snill og god mot Lina og barnet. Det blir kjærlighet og sammen bygger de seg en tilværelse.

Det er en hard kamp for å overleve for mange. Hilda er ei fattigjente som flytter inn til dem og hjelper dem.  En dag kommer det to studenter fra Norge og da skjer det flere ting som aldri skulle ha skjedd, både med den ene og den andre...

Lina er en sterk kvinne og med hjelp av Hilda og barna fortsetter de livet i Mostamägg

Dette er en fin fortelling om hvordan livet på Finnskogen antagelig var. Hvordan Nordmenn og Svensker snakket om, så på og behandlet den Finske minoriteten som bodde i grenseområdet. Skogsfiner ble felles betegnelsen på dem og de beholdt sitt finske språk, det var lite skolegang pga. lange avstander. Mange trodde de drev med magi og trolldom, når de gikk i skogen og fant røtter, bær, og annet spiselig. De utnyttet alt og Lina var en god husmor. Sulten og fattigdommen skildres veldig bra og naturlig på en me rivende ømhet og rå måte.

Jeg ble bergtatt! Jeg har bodd litt lenger nord en Finnskogen i nesten 20 år i Elverum kommune og kjenner meg så godt igjen i skogen, naturen, dyrelivet og hva som fortelles av historier.


Nydelig innlest av Kjersti Borchgrevink Maagerø
Utgitt som bok 2009, 1 bok, en serie.
Spilletid 4.45  
Kilde: Storytel


Folket på Finnskogen:
Bok 1: "Det vokser et tre i Mostamägg" utgitt 2009
Bok 2: "Himmelbjørnens skog" utgitt 2010
Bok 3: " Som steinen skinner" utgitt 2011
Bok 4:
Bok 5:
Bok 6:
Bok 7: 

6 kommentarer:

  1. Denne har jeg også på leselista mi. Kjøpte de tre første bøkene for noen år siden, men enda ikke i gang.. Men det blir vel. Mamma lånte dem og ikte dem veldig godt. Nå er hun igang med taterserien, som også er mine bøker, kjøpt og enda ulest av meg..

    SvarSlett
    Svar
    1. Taterserien leste jeg for mange år siden, den er fin. Litt rart at jeg ikke har lest denne serien før. Hun skriver veldig levende og bra!
      Britt Karin bodde ikke langt fra meg da jeg bodde i Elverum kommune, har hilst på mange ganger og hun er en god venninne til min venninne som bor like ved (nesten) Finnskogen.

      Slett
  2. Jeg har hørt så mye om disse bøkene, men det har aldri blitt slik at jeg har lest dem. Kanskje mest på grunn av at det er en serie. Krever litt å sette igang med så mange bøker, da det alltid er andre som også frister.

    SvarSlett
    Svar
    1. De anbefaler jeg virkelig. Jeg har lest litt mye tunge romaner i det siste så for meg var dette en herlig opplevelse. Denne første boka var veldig kort, som lydbok hos storytel knappe 5timer. Nr 2 er lenger, men som lydbok gjør ikke det noe.
      Jeg har den på øret og pusser opp utemøbler til den store gullmedaljen med vask, beis og syr nye puter mellom regnskyllene.

      Slett
  3. Det er alltid kjekt å lese bøker fra områder hvor vi er kjent, så denne må ha vært spesiell for deg. Jeg likte den godt, kanskje hakket bedre enn Av lys er du kommet som jeg leste mye senere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig, og det er så herlig med en lang serie å lytte til når man kan drive med mye annet!
      Heldigvis bor jeg ikke i de traktene mer, vi flyttet fra gården som sauebønder pga av bjørnen som tok alt for mange sauer i år 2000.
      Jeg har sett mange bjørner i mitt liv, mens jeg bodde der inne i skogene. Var ute om natta og jaget de om høstnettene osv...
      Jeg sluttet å gå på ski om våren og gå alene å plukke bær, idyllen var vekk med å bo på landet med unger.

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!