tirsdag 7. januar 2020

"Alias Grace" av Atwood Margaret



Et flott tankevekkende psykologisk portrett av den dømte mordersken Grace Mark.

Vi er i Canada på 1800 tallet og historien er bygget på faktiske hendelser. Grace Marks er en roman om denne ung tjeneste-jenta på 16 år som ble i 1843, dømt til livstids fengsel for å ha vært delaktig i drap på to personer. James McDermot ble hengt for drapene 21. november 1843. De to ble dømt for de brutale drapene på sin arbeidsgiver Thomas Kinnear og hans husholderske og elskerinne Nancy Montgomery. 

Historien begynner med at vi møter Grace i fengselet, snart 24 år gammel. Hun er pliktoppfyllende og rolig der hun går i luftegården og drømmer om at hun kanskje en dag slipper fri. Åpningen minnet meg mye om kvinnen i Atwood sin bok Gileads døtre med klær, taushet og straff.

Langsomt får vi høre alle historiene om hva som skjedde, livet til Grace. Hun var en hard prøvet jente, som dro med sin familie fra Irland. Faren var en drukkenbolt og moren døde på overfarten. Den 13 år gamle jenta fikk ansvaret for sine yngre søstre på ferden over havet fra Irland og videre med båt fra Quebec til Toronto der de slo seg ned.
Faren solgte alt de hadde og Grace jobbet som mor og etterhvert som tjenestejente. Hun hater faren sin og så hverken han eller søsknene sine etter at hun fikk jobb hos Mrs. Rådmann Perkinson, hvor hun likte seg veldig godt. Der fikk hun en venninne Mary, men hun døde og det ble en forferdelig hendelse for Grace, hun fikk et sjokk!

Grace jobbet flere steder etter dette og møtte en dag Nancy som fikk henne til å jobbe hos Kinnear, et par mil utenfor Toronto. Det ble ikke det hun drømte om, for der var bare uhygge bortsett fra en ung gutt Jamie Walsh hun kunne snakke med og være naturlig med og landevegs selgere Jerehemia. Det er der dobbeltmordet skjer, sier ikke mer om det her...og hun havner i fengsel.

Det har gått 15 år og Grace oppfører seg nå helt normalt, hun er en flink syerske og hun drømmer om en dag å få gå med slike krinoliner som fengselsdirektørens kone. Flott betraktninger av drømmer, mote, og livet hennes.
Legen Simon Jordan hadde begynt å utdanne seg til kirurg, men hoppet over til Psykiatri, særlig det ubevisste og hukommelse var hans interesse. Han ble genuint interessert i å løse gåten ved å nå fram til Grace, og hjelpe henne. Han snakker om den moderne forskning av psykisk syke som han har vært øyenvitner til i Paris, ved La Salpstriere hospitalet.
 Det er morsomt for nesten det samme skriver Per Olov Enquist i Boken om Blanche og Marie. (En fantastisk bra bok, den er på Elida sin 1001 bøker). Jeg elsker når jeg finner slike fantastiske referanser i litteraturen.

Her skjer det utrolig mye, som jeg ikke vil røpe. Mange fortellingene er via brev og hva Simon opplever osv. Han fikk virkelig oppleve mye, som endret hans syn.

Denne boka tar opp mange viktige saker som er like viktig i dagens samfunn. Hvilken rolle spilte egentlig Grace i dobbeltdrapet. Hva er sannheten? Den hele og fulle sannheten er det bare hun som vet, siden hun ble presset av advokaten til å innrømme ting og han dikterte ting hun skulle fortelle? Han truet henne på en måte, slik en advokat kan lede sine klienter.
Var det egentlig Grace som manipulerte og oppmuntret James McDermot til dobbeltdrapet, slik noen hevdet av ekspertene? Eller skjønte hun ikke konsekvensene av hva han hadde sagt. Ble hun truet til å være med på dette av James, eller gjorde hun det av fri vilje?
Var hun bare en kuet ungjente og hadde barnslige tanker over hva som skjedde? Mange spørsmål man aldri får svar på…

Slik de som arbeidet med benådningen mente og at det derfor tok 29 år før hun ble løslatt? Ja, hun ble faktisk løslatt og hennes tanker rundt det var så gripende å høre om at jeg klarte nesten ikke lese dette, men boka ender bra.

Denne boka var helt ubeskrivelig fin. Atwood er så presis på alt fra mat, natur, overlevelse, klær osv.  En imponerende bok!
ANBEFALES!

Boka er utgitt På Ashehoug 1997
kom ut på engelsk 1996
565 sider.
Lånt på Biblioteket


Elidas lesesirkel "1001 bøker" du må lese før du dør
Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.

Andre som har blogget om boka: Anita, der er det link til mange flere.

5 kommentarer:

  1. Ja, denne likte jeg også veldig godt. Har lest og blogget om den. TV-serien har jeg også sett. Den går (gikk?) på Netflix. Bra den også.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å, ja når du sier det har du nevnt det før. Jeg skal ta en titt på hva du skrev.
      Jeg lånte en cd med filmene om Tjenerinnens bekjennelse på biblioteket og det ble kjedelig.

      Jeg har så mange fine bilder i mitt hode av boka, så det får holde. Har ikke Netflix abon. (og ikke har jeg lyst til å ha det heller, for da blir man sittende der forand skjermen)

      Slett
    2. Ja, jeg har kanskje det, uten at jeg husker det.
      Synd du ikke likte Handmaids tale -serien, da. Selv så jeg bare sesong 1 som jeg synes var bra. Startet å se sesong 2, men ble aldri ferdig av en eller annen grunn. Det er enten eller med meg og serier, ser veldig sjelden serier, og hvis jeg ser og liker dem tar jeg noen episoder på rappen.

      Har Netflix via min sønns brukerkonto, men er ikke blant dem som blir sittende å se serier. Absolutt ikke. Det kan gå måneder imellom. Hadde en periode jeg likte å se film/serier basert på bøker, men det er en stund siden jeg har sett slike, muligens har jeg sett det meste jeg har tilgang på..? Eller har lyst til å se..

      Slett
  2. Så bra at du tok med så mye av handlingen, for det viser seg at jeg har dyttet denne langt bak i erindringen. Siden jeg nå holder på med Atwood selv, er det litt viktig for meg å oppdatere på det jeg har lest tidligere, så takk skal du ha, for en flott omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg jobber med å skrive så lite som mulig, men det hender jeg noterer meg så mye av innholdet at det er vanskelig å skrive kort. I forhold til at denne var en murstein, er jeg fornøyd med lengde. Jeg skal lese mer Atwood, har blitt litt gira på henne. Skal bli spennende å se hva du leser av henne.

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!