tirsdag 16. mars 2021

Houellebecq Michel "Serotonin"

 

En høy aktuell bok, så akkurat på dagsrevyen om bøndenes kamp om frihandelsavtalen, så selv om boka er fra 2019 er den like aktuell.

Denne boka har veldig mange sider, siden jeg først har skrevet noe i overskriften, så må jeg ta med at hovedpersonen sier opp jobben sin i Landbruksdepartementet og drar til sin venn på landsbygda. Han er tilskuer til de første store sammenstøt mellom bøndene og politiet. Det som utartet seg til å bli «De gule vestene» i Frankrike. Det er en veldig spennende del av boka, synes jeg.  

Boka starter med at han (det er en jeg- historie) forteller om hvor misfornøyd han er med navnet sitt: Florent-Claude Labrouste, et alt for feminint navn synes han. Han er utdannet agronom og har hatt ulike administrative stillinger i faget. Han er 46 år og depressiv og får ingen ting til å funke mer.

Lei jobben sin og livet med samboeren, en 26 år gammel japansk kvinne. Ingenting fungerer mer. Hvordan skal han bli kvitt henne, han orker ikke å se henne mer? Han føler seg alene i verden for foreldrene hans begikk dobbelt selvmord for noen år siden.

Han gjør noen merkelige valg, sier opp jobben og forlater leiligheten og flytter inn på et hotell et helt annet sted i Paris, en frivillig forsvinning. Livet blir ensomt og han oppsøker sin gamle venn fra studietiden som bor på et gods med 300 melkekyr og sliter i jordbruket. Der har kona forlatt han og alt er på halv tolv. Bøndene i Frankrike sliter med å kunne leve av gården sin. Frankrike er ødelagt av globalisering og bøndene vil ta et oppgjør. De har møter og er aggressive. Florent-Claude og vennen drikker utrolige mengder med vin og sprit og det skjer mye. Florent-Claude vil lære seg til å skyte, han får opplæring.

Forfatteren er flink til og kobler sammen individet og ting som skjer i samfunnet rundt oss. Ganske skremmende og nært.

Dette er nok en bok man enten liker eller misliker tror jeg. Hvorfor jeg sier det er fordi jeg har vaklet veldig mellom disse to ytterpunktene i starten av boka, men heldigvis fortsatte jeg.

Jeg likte ikke hovedpersonen, han var en egosentrisk mann, som på grunn av at han spiste antidepressiv medisin, (Captorix) er kjønnsdriften død. Fra å være en mann med et voldsomt sexliv, har han blitt betrakteren. Han tenker tilbake på alle kvinnen han har hatt og sex-livet med dem. Han vil etter 20 år prøve å treffe igjen sin ungdomskjæreste Camille, kan man bli lykkelig? Dette var spennende, han hadde noen forferdelige tanker.   

Litt for mye manns sjåvinistisk og alt for opptatt av det seksuelle til tider. Kvinner var for han forbruksvarer. Han har sett og opplevd ganske så mye ekstremt, som vi får beskrevet ned til nesten minste detalj.

 Bokas tittel Serotonin: det er et stoff som finnes i kroppen og som regulerer humør, søvn, sex, appetitten og kroppstemperaturen. Mangler man dette kan man bli depressiv. (måtte slå det opp)

Det er en bok om selvvalgt ensomhet, frustrasjon, kjærlighet, lengsel etter noe nært og han er desillusjonert og ekstremt selvopptatt, en merkelig fyr. 

Boka er veldig godt skrevet, spennende og spesiell.

Den kan virkelig anbefales!

Utgitt på storytel, 9t. 59 min, lest av Håkon Ramstad, fra 2019


16 kommentarer:

  1. Spennende å lese dine tanker om boka, trodde jeg hadde lest den, men har nok bare lest om den, og bestemt meg for å hoppe over den :) Kanskje en gang...

    SvarSlett
    Svar
    1. Det tok litt tid før jeg ble overbevist. Hadde jeg ikke hatt den som lydbok, vet jeg ikke om jeg hadde orket å komme over starten. Men, så ble den utrolig bra.

      Slett
  2. Jeg leste denne da jeg var på ferie på Gran Canaria den gangen vi kunne dra utenlands på ferie..Lå på solsenga i varmen og leste.
    Liker Houellebecq, selv om denne ikke boka ikke var den beste jeg har lest av ham.. Har blogget om den , tror jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt morsomt at det er dette temaet om bøndene som er så aktuelt akkurat nå, den biten var kjempebra og utrolig spennende! Men slitsom i begynnelsen som jeg skrev over som svar til Tine

      Slett
    2. Ja, det var det da jeg leste den også. Han er ganske forutseende i sine bøker, og sier mye om hva som rører seg i det franske samfunnet- også i de andre bøkene sine.
      Ja, det var litt slitsomt lese om den middelaldrende frusterte og deprimerte kåte mannen, de går igjen i bøkene hans, men i denne synes jeg det var veldig mye.. Tror jeg skrev det i omtalen min.
      Men det tok seg opp.

      Slett
  3. Interessant. Hilsen til deg
    Jeg har nå lest Lars Mytting ... fra og med Hestekrefter har jeg bøkene opp til Søsterglockene og sammen med deg leste jeg at en annen bok vil bli utgitt ... du vet noe om den?

    SvarSlett
    Svar
    1. Oppfølgeren til søsterklokkene er Hekneveven, den kom ut i høst også skal det vist nok bli en til, har jeg hørt rykter om.
      Lykke til med Hekneveven, den er veldig bra :)

      Slett
    2. Jeg har også fortalt Viola om Hekneveven. Begge bøkene er supre! Tove/fargeneforteller

      Slett
  4. Høres absolutt ut som Houellebecq ja! Jeg har sagt før at jeg ønsker å lese mer av ham, og det skal jeg sannelig :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg skal også lese mer av denne mannen, det er sikkert! :)

      Slett
    2. Jeg har et litt ambivalent forhold til forfatteren, som du skriver så liker man boken eller misliker den. Disse ytterpunktene tror jeg følger med alle bøkene hans (i alle fall de to jeg har lest), det er ubehagelig lesing, men samtidig er samfunnskritikken til å ta og føle på.

      Slett
  5. Eldste datteren min bor jo deler av året i Paris (har ikke vært der det siste året, da)og de var der da de gule vestene herjet i gatene. Den delen høres spennende ut. Men jeg er ikke så glad i å lese om selvsentrerte menn som har problemer med seksualdriften, så jeg tror jeg hopper over denne :)
    Selv skriver jeg om Renate sin bok om Jesus som kommer i disse dager. En ungdomsbok hun fikk stipend for å skrive.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så morsomt å høre at hun har utgitt enda en bok!

      Slett
  6. Dette er ikke et tema som appellerer til meg heller. Og slett ikke noe depressivt nå.
    God helg ønskes av Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
  7. Ja! Jeg var bare SÅ forutinntatt til denne boka. Bare "visste" at jeg ikke skulle like den. Og så var den jo så god! Jeg har ikke lest noe fra forfatteren etterpå. Foreløpig. Men Houellebecq skal det definitivt leses mer fra. Jeg sjekket og så, at det er nøyektig ett år siden jeg leste boka. Mars 2020. Kanskje det nå er på tide å finne seg ei ny bok fra forfatteren. Vel overstått påske forresten. Jeg har vært noe fraværende. Men sånn er det :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da er vi to som har vært fraværende en stund, jeg jobber mot utstilling og har laget en katalog som tok hele den siste mnd.
      Ja, jeg var nære på å forkaste denne boka også, men den ble bra etter hvert, selv om hovedpersonen var uspiselig. Jeg skal også lese mer av han. :)

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!