Atwood Margaret "Susanna Moodies dagbøker" i Diktlesersirkelen

 

En diktsamling som bygger på den engelsk forfatteren Susanna Moodies dagbok,

hun, mannen og barna emigrerte til villmarka i Canada, i år 1832.

Dette er den fjerde og siste i Anitas Diktlesersirkelen i år. Tema ferietid: 

Ikke akkurat mye ferie i denne diktboka som omhandler emigrantene som dro til Canada og søkte lykke, men ikke opplevde den. Med angrep fra urbefolkningen, dårlige avlinger, branner og døde barn. En uhyrelig spesiell bok om hvor vanskelig det var på Prærien.  

Utvalgte dikt fra samlingen:

ENDÅ LENGER AV GARDE

Etter at vi hadde komme over den lange sjukdommen

som var havet, segla vi oppetter elva

På den første øya

kasta immigrantane av seg kleda

og dansa lik sandlopper.

Vi la bak oss by etter by

i ferd med å rotne av kolera,

det eine teiknet på sivilisasjon etter det andre

og kom inn i eit stort mørker.

Det var vår eiga vankunne vi kom til.

Eg har enno ikkje komme ut derifrå

Hvertet famlar med nervøse fangarmar gjennom natta, sender ut

redsel lyden som bjørnar, krev lampelys: ellers høyrer eg, 

ventande på mannen frå skuggane,  vondskap i treas kvisking.

Eg treng ulveauge for å innsjå sanninga.

Eg nektar å sjå i spegelen.

Om villmarka er

verkelig eller ei

kjem an på kven som bur der.

NYBROT

Dei rører seg mellom den takkete skogkanten

og den takkete elvebredda på ein stuvete lapp med rydda mark.

Mannen min, ein nabo og ein til, 

lukar i dei få fårene med snittebønner og dårlege poteter.

Dei bøyer seg, rettar seg opp: sola

lyser opp ansikta og hendene deira, stearinlys blafrande i vinden mot den 

uopplyste jorda. Eg ser dei, eg veit

ingen av dei trur dei er her. Dei fornektar grunnen dei står på,

lest som den skiten er framtida.

Og dei har rett. Om dei gav slepp på

den illusjonen, for dei like handfaste som ein skyffel, 

og berre for eit augeblinkk opna auga

for desse trea, for akkurat dette solskinnet, 

ville dei bli omringa, storma, tvinga

i kne av greiner, røter, slyngtrådar, den mørke sida av lyset

slik eg er.

FRAMFOR   SPEGELEN

Det var som eg vakna

etter å ha sove i sju år 

og fann stive knipplingar, rotna

preste-svarte av  jordslag og sterk drykk

og huda mi var blitt herda

til bark og håret grått ved røtene

I mitt arvestykke av eit ansikt bar eg

med meg knust eggeskal

saman med andre restar: det kinesiske porselenet i knas

langsmed skogsvegen, sjalet

frå India morka, brot av bokstavar

og sola med sitt barbariske lys

hadde gjort meg skjoldete

Stive hender, fingrande skjøre som kvistar

augaa fortvilla etter sju år, og nesten blinde /knoppar, 

som berre kan sjå vinden

munnen sprekk opp som stein i et bål prøver å seie

Kva er dette 

(du finn berre den forma du allereie har, men kva om du har gløymt den

eller oppdagar du aldri har kjent den)

Tekst er bearbeidet og bak på boka står det:

Margaret Atwood er mest kjent for sine romanen, men hun har også skrevet flere diktsamlinger. Denne diktsamlingen bygger på forfatteren Susanne Moodie sin selvbiografiske bøker fra 1832, da hun som immigrant kom til Canada fra England. Hun blir regnet som en av de første forfatterne i kanadisk litteraturhistorie. Her finner Atwood mye av de sammen konfliktene som er sentrale i hennes egen diktning. Motsetningene mellom natur og kultur, villmark og sivilisasjon, det irrasjonelle og det Analytiske. 

Gjendiktning og  etterord ved Anne Karin Torheim  kom ut i 2013, Cappelen Damm as, 76 sider.

Atwood Margaret "Susanna Moodies dagbøker"  

 Kat 3: Ferie dikt i Diktlesersirkelen. Ugitt på Norsk. 2013Cappelen Damm. Egen kjøpt.