"Samlede Verker" av Lydia Sandgren

 

En bok om vennskap, kunstnerskap, forfatterskap, ekteskap, og valgene man tar 

Roman om to gutter født i 1962, i Gøteborg, De ble veldig gode venner og etter hvert kom Cecilia inn. Denne mursteinen av en bok utbroderes alt om deres drømmer, fester og hvordan livene deres var og ble. Jeg er skikkelig imponert over at ei kvinne født 1987 kan beskrive livet på 70-80 tallet som stemmer så bra, det er godt gjort. Ja, oiooi, så jeg kjenner meg igjen. Jeg fikk nesten hakeslepp av hvor godt hun beskrev tiden som ung på 70 og 80 tallet, imponerende! 

Boka starter med at vi blir kjent med Martin Berg, han er forlegger og far til to. Rakel heter den eldste datteren som er psykologistudent og sønnen Elis, som nylig har blitt myndig. Han sliter med hvem han er utad, og skifter stadig stil. Etter hvert skjønner vi at moren Cecilia har forsvunnet. Hun bare dro, og ingen har hørt mer fra henne, hvor er hun? Hvorfor bare dro hun?

Martin er hovedpersonen, hans barndom, ungdomstid og studietid fra 70 tallet, blir vi godt kjent med. Fra tidlig ungdoms tid var han skoleflink og han begynner på videregående, der treffer han Gustav Becker. De blir som et radar par og er nesten uadskillelige. 

Gustav har en drøm om en dag å bli en kjent kunstner. Han er veldig flink til å tegne, men blir bare betraktet som en særing, på skolen. Han kommer inn på kunstskolen og blir kunstmaler. Han hadde en kråke-aktig, bleik utseende og kledd som en punker. Gustav digga alt som var kult og hadde mange gode venner, så han kom inn på de underligste steder.  Gustav var tydelig oppvokst i en overklasse familie, og fikset alt. Martin og Gustav ble som to sammensvorne og Martin kjedet seg når Gustav var på konserter og teater med moren sin, han var en målbevisst, bereis og kunnskapsrik ung mann. 

De to drømte om Paris, men kom seg i til København etter hvert som studenter og opplevde, mye. (Utrolig bra skildret). Ungdoms og studietiden er som en sammenhengende fest, med litt studier og jenter. De lever ut det glade liv, og det er utrolig mye fyll og tull. De kommer seg til Paris, er lever de et helt år. Martin, Gustav og Per deler leilighet. Martin har fått stipend for å skrive. Per student på Sorbonnes og Gustav tegner og maler. De kommer hjem til Gøteborg, der Martin og Per etablerer et forlag.

Martin hadde truffet ei jente som han var sammen med i flere år, Cecilia. Da hun ble gravid ble det giftemål og to barn, før Cecilia en dag bare forsvant? Dro fra Martin og sine to barn på ti og tre år, uten å legge igjen noen beskjed.

Nåtid: Rakel, har studert tysk i Berlin og studerer nå Psykologi. Hun undere seg mye over hvor moren har blitt av, det eneste hun har etter henne er en gammel koffert, full med hennes ting og notater av det hun hadde utgitt. Rakel bruker mye energi på å undres over hvorfor moren forlot dem, og over at hun aldri har gir en lyd fra seg, dette er et mysterie for Rakel." Hva har vi gjort mot henne? under Rakel seg over. Hun reiser til familiens sommersted i Bromma, en stor villa der hun søker ro og fred. På låven finner hun tilfeldig noen malerier, mange malerier malt av Cecilia. 

Gustav Beckers ble en kjent kunstner og det skal være en stor retrospektiv utstilling av hans verk fra 1980 og frem til i dag i Gøteborg. Byen er full av plakater som viser ansiktet til Rakel sin mor, Cecilia som forsvant. 

Rakel hadde fått en bok av Martin som han ville at hun skulle oversette fra tysk, til svensk. Boka var skrevet av Philip Franke, og den historien minnet henne om moren, Cecilia som forsvant for 15 år siden. Det ble viktig for Rakel å finne moren. Gustav dør og forleggeren Martin Berg, havner i en stor livskrise. Over Gustav og kjærligheten til Cecilia, som han aldri kom over. Det er i bunn og grunn om de tre hele boka handler om, men i en så tykk bok blir man kjent med mange andre også.

Hva jeg synes: Jeg likte første halvdel, veldig godt, veldig godt. Det var som å lese om min egen ungdomstid, på 70 tallet. Jeg satt og nikket og smilte gjenkjennende. (til terningkast 6).  Den andre halvdelen var litt for mye utbroderinger, men spennende innimellom. Hadde det ikke vært for at jeg fant den på Book Bites som lydbok, i forrige uke, hadde den nok ikke blitt lest ferdig. (Dette var min 4 murstein, i 2022). Nå blir det bare tynne bøker en periode.   

Denne boka handler om et langvarig vennskap, om det å skrive og om det å være i kunsten. Hvordan det oppleves å være barn av en mor som bare forsvinner, og ikke kontakter dem. Alle drømmer, fiksjoner og sannheter, hva vi tenker og gjør. Boka er en kjærlighets-forklaring til litteraturen, (ref. wikipedia). Den skildrer mange sider, slik livet er for mange av oss. 

Lydia er utdannet psykolog, studert filosofi og litteraturvitenskap

Utgitt på Strawberry Publishing, 705 sider, og litt lydbok Book Bites

Romanen var vinner av Augustprisen 2020, skjønnlitteratur i Sverige. Utkom i Norge 2021. 

Dette var Lydias debut, Wikipedia: Lydia Sangren, født 1987 (35 år), Svensk. Jeg regner med det kommer mer bra fra henne etter hvert. 

"Herrene sendte oss hit om tvangsflyttingen av samene" av Elin Anna Labba

 

En skremmende fortelling, fra virkeligheten!

Elin Anna Labba, er en svensk forfatter. Forfatteren har skrevet denne boka om samene som ble tvangsflyttet. Det må ha vært et stort dokumentasjonsarbeid hun har gjort, noe er brev, noe fra gamle lydopptak og samtaler med folk som har opplevde denne tvangsflyttingen, som hun ref. til. En forferdelig historie om hva vi har gjort mot urbefolkningen i Nord, fra 1919 da lovene kom angående hvor samene kunne være. Om folket, dyrene og alle barna som opplevde å bli skilt fra foreldrene sine osv. Tenk at denne tvangsflyttingen varte til 1950 tallet enkelte steder. 

Det er 100 år siden lovene kom i 1919, der Norge og Sverige var enige om at det måtte begrensninger til for hvor mye rein som kunne forflytte seg over grensa.

Om tre familier kommer noen eksempler:

Brudebilde av Olof og Kristina (de nordiske navnene deres). Olof sin familie hadde hver sommer beite utenfor Tromsø, Kristina og hennes familie hadde sommerbeite under Lyngsalpene. De to møttes under konfirmasjonen, og ble seinere gift, som brudebilde viser. 

På høsten, er de i Tromsø får de beskjed om at siste båten er på vei inn. De var et turistmål og tjente penger på ting de solgte til dollarturistene og viser fram reinene, klærne sine og teltene. De to drar østover med reinen, men når vi kommer til november må Kristina føde. Det ble to jenter, tvillinger som kom når de var på Familien Eliksens gård. To små jenter. De skjønner at de ikke kan ta med seg begge spedbarna til en gamme på vidda vinterstid. Lille Elle får bli hos familien Eliksen, mot betaling. De har mange egne barn, men tar imot likevel et fosterbarn.

I 1925 vedtar Sveriges riksdag en ny lov, enten må samene flytte eller slakte reinen. Det tar tre år før foreldrene får kommet og hentet Elle, da snakker Elle bare finsk. I 1931, ble de tvangsflyttet videre til Västerbotten, det var det året tvillingene skulle begynne på skolen. De ble sendt på internatskole allerede første juni. De fikk nesten aldri bo sammen med foreldrene.

Det kommer mange forbud i Lapploven av 1919, eks: forbudt for samene å flytte inn i hus, eller å gjøre gammene moderne, samtidig med at mange nye regler om flytting og slakt av dyr ble vedtatt. Lappverket har makta over folket. De bestemmer hvor mye rein de får ha og hvor de skal bo.

Morsomt bilde av familien Utsi, de ble forvist til Västerbotten. De ble litt seine med forflytningen, dette på grunn av storm og uvær. Reinen hadde snudd og de strevet med å få den med seg motsatt veg, av hva den var vant til. De måtte betale store bøter både i Norge og Sverige. De hadde ved avreise 200 reinsdyr, men hadde bare halvparten når de kom fram dit de skulle bo. (Det står i boka at det tar tre år før reinen finner seg til rette i nye omgivelser) Samene fikk ikke lov til å ha vedovn eller vinduer i gammen, da ble det også store bøter å betale.

 

Denne lille familien på bildet ble tvangsflyttet og måtte bo i en stall sammen med elleve mennesker, før de kom fram til stedet de skulle få bo. De kunne ikke et ord svensk, men de lærte etter hvert. Det var heldigvis mye fisk der de ble henvist til å bosette seg, og klarte seg ellers bra. Reinen hadde nytt terreng og alt var annerledes, skogen, myrene, fjellet. Folket ble stadig forflyttet og ingen finner ro i kroppen. For når kan vi bli trygge her.....

 

En ufattelig sterk historie, som jeg har tenkt mye på. 

Hvordan kan vi ha behandlet det folket, urbefolkningen i Nord på den måten?

 

Boka fikk Augustprisen 2020. Det fortjener den virkelig! 

At noen har satte søkelyset på dette temaet er fantastisk bra! 

Sommeren 1973 jobbet jeg i Juhls sølvsmie i Kautokeino, hos Regine og Frank Juhls. To fantastisk mennesker som fortalte mye om samene og deres kultur, de hadde også samlet en del samegjenstander  fra de ulike samekulturene. En sommer jeg aldri glemmer!

 Bildene: Det er Regine (sølvsmeden, hun var tysk) helt til venstre på bilde. I midten litt av samlingen av samegjenstander. Siste bildet er meg i bakgrunnen, og de to døtrene deres. Det er den yngste (barnet) som i dag driver stedet, har jeg skjønt.

 Jeg husker så godt Regine, den alltid engasjerte og Frank den stillferdig og hyggelig, som alltid hadde en fortelling på lur. (Han var dansk, egentlig utdannet kunstner, maler). De fortalte mye om samene, livet de hadde bestemt seg for å leve der i Kautokeino, og hva de hadde lært av samene og kulturen deres. Hva samene hadde opplevd både av fornorskning og tvang, noe jeg aldri glemmer og som kommer tydelig fram i boka.

LES BOKA! Det er mange samiske ord der, men det er ordliste bak.

Leseeksemplar fra Pax, utgitt 2021, 193 sider + div = 203 sider