Storeide Anette redaktør "Tidsvitner"

Håper at vi aldri opplever noe slikt mer, som disse fortellingene beskriver.

Sterk bok hvor 8 unge menn forteller hva de opplevde under krigen. Fem norske unge menn som forteller historiene sine fra Sachsenhausen konsentrasjonsleir og 3 jøder, som kom levede hjem fra Auschwitz konsentrasjonsleir og tilintetgjørelsesleir.

"Hukommelsen er som en flyktig venn", sier en av de som forteller sin historie i boka og syns at det er trøst. Man prøver å tenke på det positive og skyver all vondskap vekk.Men den ligger der og dukker noen ganger opp. Det er ting man aldri glemmer.

Jeg leste boken "Unge Tidsvitner" og syns det var en fin og ærlig bok, denne er laget over samme konsept ved at de forteller sin historie. Jeg har lest masse vis med bøker fra krigen og hørt mye om dette, men fikk lyst til å høre denne også (mens jeg sitter å jobber).

Boka har et fint og ryddig forord om de ulike stedene denne boka handler om. Om oppbygningen av disse to konsentrasjonsleirene og driften og hverdagen var.
De åtte som fikk sin histori hadde fått spørsmålene på forhånd og har brukt tid til å svare på dette. Det  var tre spørsmål og det var hvorfor du havnet der, minnene de hadde hvordan det var og hva som de spesielt husker.

Dette er sterkt stoff og man sitter med forferdelige bilder på netthinnen. Tenk at noen har vært med på dette og overlevd. De forteller om forferdelige mareritt fra tiden, men de hadde alle et fremtidshåp som de bar med seg. Alle var sendt dit pga av sin avstand til nazistene, på grunn av sin ras eller som hevn. Det var bare flaks at de klarte seg. Alle var unge og sterke menn i utgangspunktet.

To av mennene var ungguttene Midtveit og Øvretveit fra Telavåg (utenfor Bergen)det regnes som et av de stedene som fikk virkelig hard medfart av nazistene under krigen. Der var det hevn som gjorde at de ble sendt vekk. Først måtte de stå og se på at de fem gårdene ble brent ned før de ble sendt til forhør og Grini og videre. De var sammen i Sachsenhausen og hadde det ikke vært  for Røde Kors pakningene hadde de ikke overlevd, sier de. Der fikk varer som de kunne bytte bort i klær, men det viktigste var nok pakkene fr Røde Kors. Noen viste at de var der, det var et signal på at noen utenfor leieren viste om oss, det var viktig for selvoppholdelsesdriften.

De som var i Sachsenhausen konsentrasjonsleir opplevde å se mye, de hadde det ille, men kanskje ikke så forferdelig som de i Auschwitz. Det var bare tilfeldigheter at de overlevde og spesielt de siste dagene når de i tynne klær i januar måtte ut på en lang dødsmarsjen i Januarkulden og gå 80 km. De holdt de på å fryse i hjel. Forferdelig!

Jeg er imponert over at de har klart å fortelle om dette og at de ikke har sinne til tyskerne. Alle sier at det var ikke nasjonen med individene i leirene som var grusomme.

Da krigen var slutt og de kom hjem opplevde de at ingen forsto hva de hadde gjennomgått, så de snakket lite om det. Midtveit sier at han aldri har snakket med sønnen sin eller barnebarna sine om sine opplevelser.
De andre har vært  i leirene seinere, med de hvite bussene og har en felles beskrivelse: "Det er forferdelig å se, men det vi virkelig opplevde kan ikke vises på et museum".

En lydbok som gjør inntrykk.
Fantastisk lest av Anders Ribu,
Utkom på lydbokforlaget i 2007. 5t og 36 min

Dahl Kjell Ola "Kureren"

En krim-roman fra meg, det er sjelden!

Denne gangen var det coveret og det som sto bakpå som inspirerte meg til å ta med meg denne hjem fra biblioteket, for det var mer historien jeg var interessert i og dette er en bok i grenseland mellom historisk fortelling fra krigen og en krimroman.

Handlingen starter i 1942, da Ester ser sin far bli arrestert. De var en jødisk familie og faren ble anholde i sin urmakerbutikk på kirkeristen, Oslo. Ester vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg etter dette, for hjem kan hun ikke dra. Hun drar til Åse ei barndomsvenninne og overnatter der. Åse har et spebarn og bor sammen med barnefaren Gerhard. De krangler og er uenige i noe hele kvelden, men  Ester får ikke tak hva de krangler om. Ester velger å flykte til Sverige da hun er nær ved å bli tatt, da hun skal overlevere en koffert med aviser på Valkyrien stasjon,.Oy!, det var like før!

Åse blir funnet drept naken i leiligheten og Gerhard, motstandsmannen må stikker  til Sverige, for han føler at han er skyldig. Der møter Ester og Gerhard igjen, han drikker som en svamp og er ute av seg, men klarer å holde seg på skjulestedet. Han isenesetter en brann hvor han vistnok omkommer i -43. Men, i 1967, som er 25 år etter at han forsvant dukker han opp igjen i Oslo. Han vil treffe igjen sin datter. Hva driver han med på kirkegården på natterstid?......spennende! 

Datteren er adoptert bort til Åse sin gamle venne Roar og kona Grete. Noe Gerhard misliker veldig, for han vil at Roar skal være den som tok livet av Åse, for han er sjalu på han. Sverre, er en mann som har en finger med i alt og han blir truet på livet av Gerhard. Hvardan har det seg at Åse og Gerhards datter har på seg armbåndet som har tilhørt Ester sin foreldre?.......les og finn ut av det selv.

 Her er det mange krigsmareritter, ungsdoms møter og skildringer fra dengang under krigen og 1967 tiden er også veldig flott beskrevet. Fortidens handlinger, reaksjoner og syn blir krimdelen sin fremdriften i fortellingen. Spennende og flott komponert historie, med god link til hva som skjedde.

....

Ester som var kurer under krigen har bodd mange år i Israel og vært tilknyttet etterretningstjenesten etter krigens slutt. Hun får brukt for sin list og sitt nettverk her, ......mer røper jeg ikke

Rent historisk er den godt bygd opp synes jeg, med den skiftende fortellingen mellom 1942 og 1967 er det veldig spennende. Veldig bra tidsmessige skildringer og flotte beskrivelser av Oslo. Jeg har lest så mage bøker fra denne perioden i de siste årene, så nå har jeg den litt under huden. Mange fascinerende scener og fine reportasjesituasjoner både fra Oslo og Stockholm, den blir ikke kjedelig på noen tidspunkt

Litt morsomt at Ester bor i krysset Eckebergsgate, Thomas Heftyes gate for der bodde jeg faktisk i 1974- 75, min første hybel. 

Absolutt en morsom bok som har veldig gode referanser til alt hva som skjedde under krigen og dette er flettet inn på en flott måte. Det skjer masse spennende i boka!

Anbefaler også denne til de som ikke er glad i krim, for rammen og historien er så bra!

Lest av Kirsti Grundvig som leser litt sakte syns jeg.

Spilletid er 11timer og 5min

Utgitt på Lydbokforlaget i 2015

HURRA! 

BRAGEPRISEN FOR 2015 gikk til denne boka.

"En historisk krim av høy kvalitet"; sier juryen!

GRATULERER!

Februar 2016: Riverton Prisen gikk til denne boka

Gratulerer!

Kjærstad Jan "Slekters gang"

En familiehistorie som flettes sammen med viktige begivenheter i  nasjonen Norge fra 1900 frem til idag.

I denne boka blir svært mye av har som skjedd i Norge av viktige begivenheter og hendelser fortalt, både  historiske, vitenskapelige, politiske, trender, stiler og  kunstneriske utfoldelse blir flettet inn i familien Bohre gjennom seks genrasjoner, historisk riktig i henhold til hendelse og årstall.
Et morsomt og anderledes grep ved at de det fortelles om går inn i stillingene/jobbene,  eller det fortelles at  venner/bekjente innehar denne rollen.
Bokas handling legges til fam. Bohre, som bygger på Agnes sin historie som drar på pilegrimsferd og treffer spanske Miguel. De gifter seg flytter til Norge også følger vi  deres etterkommere som får mange viktige roller og drar til fremmede kulturer og tar med seg hjem visdom og mange andre ting/opplevelser gjennom seks slektsledd. Historien er ikke kronologisk, så jeg måtte lage familietre for å holde orden.

Boka starter i Norge, den 6 april 1940. Rita Bohre har invitert til sin 44års fødselsdag hjemme hos seg selv på Lysaker. Rita er forsker og  forsker på fossiler. Det er den nærmeste fam og med to av de tre barna tilstede, Sigurd og Harald, de bryter ut i heftige diskusjoner og alle føler at krigen er i anmarsj. Brødrene begynner å sloss som smågutter....
Bjørg, er Rita sin yngste datter kommer hjem, hun har vært hos sin  jødisk venninne Esther. Albert er broren til Rita og vennen Max er der også. Broren er skipreder og driver med hvalfangst og tjent seg rik og er bosatt i Sandefjord. Max, proffessor i kunsthistorie er hennes gamle venn som hun ikke stoler på lenger.....

Maud, like seg på hytta si på Krokskogen, hun kaller det Maudland. Hun liker begge guttene både Sigurd som studerer juss og Harald. Hvem skal hun velge? En dag i mars-40 kommer Sigurd til hytta, hvorfor kommer han? Det var Harald som skulle komme, han kommer dagen etter og dette ble komplisert........

Harald våkner opp den 9. april og ser bombeflyene over Oslo, verver seg og dør ved Fossum bru ved Askim. Fantastisk flott fortalt om Haralds tanker og refleksjoner over livet, kjæresten Maud og bokkaféen han drømmer om å åpne i Oslo.
Maud er veldig opptatt av Rita og fotograferer henne ved flere anledninger. Maud vil bli journalist og elsker å lytte til Rita sine historier. Sigurd og Maud gifter seg, da det viser seg at hun er gravid.  De driver med en illegal avis og Sigurd må sone tre år på Grini, noe han vokste på.
Flotte fortellinger fra Grini og krigen generelt. Fred i Norge, men så skjer det fatale med Sigurd!. Maud sitter igjen som enke med Kaia og lille Roar.

Dette er anslaget i romanen, da satt jeg på limpinnen og kunne ikke la være å følge med på lydboka.

Rita har bare datteren Bjørg igjen. Bjørg opplevde at venninnen Esther ble fraktet vekk med Donau under krigen, dette vil prege henne resten av livet. Dette er feks en helt parallell historie til Gunvor Hofmo og Ruth Maier sin historie?
Bjørg gifter seg og får barna Laila og Bård, men er ustabil og er mye på Gaustad Sykehus. Laila derimot tar seg jobb på Bergensfjord for å komme til Amerika og vil oppleve Mills Davis sin musikk, men slik gikk det ikke. Hun møtte en svart mann som ble far til hennes sønn Olav.

Rita sitt viktig livsverk "Femina erecta", som aldri ble noe bok, men ett viktig mål i livet. Det handler om hennes kraft til kvinnefrigjøring fra mannsbastionen som styrer over alt, -inn i de innerste sirkler av alle instutisjoner av alle slag og utøver makt.
Det har blitt 1955og Rita, 59 år, treffer sin gamle kjæreste Konrad som er prest og de bli ny forelsket. Jeg liker historiene som kommer fra de var barn og Hun, Konrad og Max var som en Troika. De var hos Nansen, satt modell for Vigeland osv. Mange fascinerende fortellinger om vestkantkunstnerne som jeg likte veldig godt
 Maud  får seg jobb i NRK radioen på midten av 60 tallet og intervjuer Albert, Rita sin bror. Det funker å høre dette på lydbok, men å lese det blir kanskje litt langtekkelig.
Det er mye historie, portretter av kjente kunstnere og  tiden hva som skjedde er spennende om man er interessert i historie, kunsthistorie og stilhistorie slik jeg er.

Dette er en lydbok på over 20 timer og det skjer fantastisk mye. Det tar for seg hippi-tiden, jappetiden, børsmeglere, bolighaier og alle mulige sjangere av jobber og for ikke å snakke om reisene som disse menneskene tar rundt om i verden. Det er personene som det handler der og da som blir fortelleren og dette funker utmerket, synes jeg. Alle har en fin historie og fortelle, med motsetninger og egne tanker som gjør fortellingen spennende og levede.

Hva jeg syns om boka:
Jeg synes historien og teknikken med å flette fam inn i alt som skjer er fint. I all hovedsak likte jeg boka veldig godt. Det er naturligvis ikke alt man liker og noen av disse typiske Kjærstad utsagnene jeg har blitt litt lei  kunne han ha kuttet i denne boka. Jeg  tenker på når noe skjer, det er så dramatisk fortalt som feks: får en visjon, eller noe kommer som et lysglimt osv.litt.....for mye! Boka kunne vært kuttet ned, noen ganger ergrer jeg meg som feks: som når han begynner å forklare hva en folkevognbuss er osv, det blir kjett å høre på!

Jeg vil absolutt anbefale denne boka, for den er utrolig spennende fortalt, hvordan komposisjonene er lagt opp og slutten er vakker. Det er en historien om hvordan vi har kommet opp og fram i Norge!
Fantastisk bok!


Lydboka 20 t og 22min
Fantastisk bra lest av Ingrid Vollan, hun er verd en pris for denne boktolkningen
Lånt på biblioteket.

Jacobsen Roy, "Hvitt Hav"

Det er krig og året er 1944, bok nr 2 om folket på Barrøy

Hvitt hav er oppfølgeren til suksessromanen "De Usynlige" Du kan kikke på den omtalen, som er stort sett bilder fra samme området som  moren til Roy kom fra og hvor han tilbringer mye tid nå, selv om Barrøy er oppdiktet er det i dette landskapet det skjer.
Fra mitt innlegg dengang, desember 2013: Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.
                    Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Siden jeg har røtter og lest alle dagbøkenen til Arnold og brevvekslingen mellom pappa og fam. vet jeg akkurat hvordan det var i denne tidsperioden der oppe på Helgelandskysten. Denne boka er utrolig realistisk for meg, (Arnold døde januar 1945), så jeg fikk aldri møtt min onkel.

     

TIL BOKA:
Ingrid har blitt 35 år gammel, hun har jobbet på et fiskmottak/fabrikken, til hun en vakker dag plutselig vil tilbake til Barrøy. Året er 1944 og det er krig og uttrykt over alt. Hun kommer tilbake til øya i november, det isende kaldt og alt er så lite, smått og innestengt,  hun føler stilheten og blir overmannet av den.

I bok en, ble vi kjent med Tante Barbro som nå har blitt 59 år er på sykehuset etter et lårbensbrudd og sønnen hennes Lars som skulle overta Barrøy, er reist til Lofoten. Dit dro han sammen med Felix for mange år siden. Susanne dro fra øya bare 14år gammel, med alle øyas sparepenger og lite har de hørt fra henne i ettertid. Foreldrene er døde, så Ingrid er helt alene. Hun fisker, setter garn og er ikke redd.

En dag ser hun klær drive i land, ørner, måker, ravn og kråker over alt. Et lik driver i land med tysk uniform og en halvdød mann finner hun plutselig, hun får han inn i varmen, tiner han opp, vasker han, gir han mat og steller med alle sårene hans. Men, hvor kommer han fra, for han snakker ikke tysk?
Hun skyter fuglene som spiser på likene som kommer som små bevegelige holmer "hun redder døde"og samler de opp, sier hun til og om seg selv. Skipet Rigel  (les her om skipet) har blitt bombet.

Aleksander viser seg å være russisk, hun får han på beina og hun hørte han gråte om natta. ... dette er et veldig poetisk og en usedvanlig vakker del av boka.... jeg sier ikke mer om det.

Folk driver med svartebørshandel og tusler og lurer hverandre over alt, man kan egentlig ikke stole på noen. Ingrid drar og varsler Lensmann Henriksen og den tyske Løytnant Hargel kommer og henter likene. De tror ikke hun er alene der ute men skjuler noe......det får store følger for henne.

Hun kommer på sykehuset og opplever litt av hvert. Hun møter mange Finnmarkinger som er blitt evakuert og skal tvangsinterneres hos folk, også hos henne. Hun tar tak i alt og handler selvstendig.
Ingrid er ei skikkelig stolt, stri og handlekraftig kvinne, man blir imponert. Boka skildrer så mye om håndverk, fisketeknikker, hvordan menneskene oppførte seg og var medmenneskelige i denne vanskelige situasjonen. Barn, hvordan de måtte tidlig krøkes og ble satt i arbeid, der var det ingen kjære mor, alle måtte trå til. Veldig reelt beskrevet.

Jeg vil ikke røpe for mye av innholdet, men den er spekket av små og store fortellinger om livet, slik det var under krigen og frigjøringen. Vi følger Ingrid et år i denne boka.
Ingrid får også oppleve kjærligheten, men det må komme flere bøker for hvordan gikk det med ingeniøren fra Leningrad? Alt folket som kom til Barrøy osv

Jeg føler at jeg får skikkelig nordlands sug når jeg hører denne lydboka!
UTROLIG Flott bok!
Det er ikke lang, men sier så mye. Håper ikke jeg har røpet for mye!

De Usynlige ble nominert til Brageprisen 2013, men han fikk den ikke.
Håper han når opp med denne!

Fantastisk godt innlest av Nils Johnson
Tid 6 timer og 7 minutter, utkom på Lydbokforlaget 2015
Lånt på biblioteket

Teige Trude "Mormor danset i regnet"

Hvorfor så mye hemmeligheter, som skaper kaos i livet? 

Det var en annen tid og en annen setting og alt var anderledes...

En roman som bygger på sanne fortellinger fra norske jenter som fant seg tyske kjærester under krigen og  ble kalt tyskertøser. Jeg gledet meg skikkelig til å lese denne boka siden jeg har vært opptatt av tematikken og lest flere slike bøker som omhandler dette. F.eks bøker som: AAge Sivertsen " 9. april 1940"  og AArnes Helle "Tyskerjentene" osv
I forordet skriver forfatteren om hvordan hun har funnet frem til stoffet ved å ha intervjuet flere norske kvinner som opplevde akkurat dette, å bli forelsket under 2. verdenskrig med fienden. Det finnes mange historier og vi vet at de hadde det ikke lett, blant annet at de mistet statsborgerskapet til Norge og sitt norske pass, så de kom seg ikke hjem. De måtte søke om tillatelse om hjemmebesøk til fam. osv men, det var ikke alltid de fikk innvilget dette.
Ut ifra alle historiene forfatteren har samlet og blitt fortalt har hun så komponert denne romanen.

Romanen:
Juni arver huset etter moren Lilla, da hun dør. Huset som egentlig er besteforeldrenes hjem, ligger ute på ei øy ved Kragerø. Det er bare gamle Alfred som fremdeles er den fastboende der nå og han frakter Juni ut til øya. Juni har stukket av fra en voldelig mann og finner ut at hun er gravid med hans barn.


Hun begynner å rydde i huset, hvor hun vokste opp sammen med delvis moren og alltid sammen med besteforeldrene i barndommen. Det er mye å ta tak i siden moren Lilla drakk alt for mye de siste årene og huset er ganske nedslitt og kaotisk. Men, Juni går alvorlig inn for å rydde og en dag finner hun et bilde av mormor og en tysk soldat, hvem er han? 

Hun begynner å nøste opp hva som skjedde under krigen. Har mormor vært i Tyskland. Hvem er Lilla`s far? 
Hvorfor var det et så stort fiendskap mellom moren og Lilla, de kranglet bestandig. Morfar meglet og var den gode ånd i huset, men han fortalte heller ingen ting om gamle dager. Hun viste han hadde vært sjømann under krigen, det var alt.

Teklas reise hjem til Norge ble lang og kronglete. Krig og krigshistorier er forferdelig, men her blir boka litt vell dramatisk og bruken av dramaturgi og når det tipper over til krimsjanger  og overtar historien, faller noe av det som fortelles bort. Når dramatikken overtar, mister man grepet på den sanne historien.
Hennes gode nabo og hjelper Georg drar av gårde til Tyskland for å finne ut av hva som skjedde. Jakten på sannheten fører Juni og Georg til en liten by Demmin, hvor Otto kom ifra.  Denne byen ble en del av den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Russerne herjet vilt og gjorde som de ville.  Vi følger historien om hvordan mormor Tekla og Otto er i interneringsleir i Norge. Sjokket ankommer de Kiel og ser tyskland i ruiner. Turen hjem til Demmin og det som møter dem er ikke hyggelig stoff......jeg røper ikke mer

(Noe jeg også har lest bøker om og alt det vonde de opplevde som feks i boka til:

 "Wenche Muhleisen, kanskje det enda ..."   der hun fortalte om farens familie i slovenia, som ble fratatt alt.)

Boka er preget av fortielse og dette får også konsekvenser både for Tekla selv, hennes datter Lilla og Juni da vi hører om hvorfor ikke Juni fikk vite om hvem som var hennes far. 
Kjærligheten seirer tilslutt for Juni og det var bra hun fant ut av alt dette.

En flott historie som er skrevet litt for overtydelig i alt for mange sekvenser. Den blir nesten litt ukebladaktig føljetong stil og det passer lite til tematikken.  Den er litt for overtydelig og graver seg ned i sentimentalitet som er formet litt klisjé og teatralsk.

Det er synd at den ikke har fått et annet preg eller er det bare jeg som er snerpete, har lest litt for mange sanne historier og at denne miksen mellom spenning og roman derfor ikke fenget meg helt?

Hun har så  flott materiale. Jeg må innrømme at jeg leste boka over to dager for den var fascinerende, spennende, litt krimaktig å lese, men i etterkant.....synd å omforme dette stoffet slik.
Jeg har faktisk brukt mange dager for å reflektere over boka og den havner nok bare midt på treet hos meg. 

Boka har 320 sider og utkommer i oktober 2015

Takk til Aschehoug for leseeksemplar

Mühleisen Wencke " Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden"

Feministen, aktivisten, performans kunstner har skrevet en dokumentar roman om seg selv og sin far, som var nazist

En ærlig og åpen bok som forteller om Wenche Mühleisen, født 1953 om sine ni år i AAO kollektivet i Friedrichof og hvordan det gikk, eller endte tilslutt. Hennes forhold til faren og søkingen etter, hvem var han egentlig, denne nazisten?

Ay, denne boka tok meg med fra første side og jeg har glemt alt rundt meg under lesningen. En usedvanlig flott biografi. 

Wenche finner et brev som faren skrev til henne på 80 tallet, en dag når hun rydder. I dette brevet viser han til at han enda har rasistiske holdninger, men verst av alt han regner med at hun skal forstå han, hva mente han med dette? Dette utløser en forskning og leting på en erkjennelse av, hvem var egentlig far? Dette gikk så inn på henne at det ender med denne boka som forklarer hennes flukt til AAO og farens historie.

Faren var slovensk og gikk frivillig inn i Wehrmacht i 1941, han er politisk på høyre siden, men han var taus om dette ovenfor barna, så hun viste ikke om det før hun var voksen. Det var først en gang på 1980 tallet at hun fikk vite at faren hadde vært sodat på østfronten. 

Wenche går inn i AAO-kollektivet på 70 tallet i Østerrike. Det var et kollektiv basert på fri sex og felles eiendom. Det var hennes opprør mot samfunnet.

Dette kollektivet får vi nøye beskrevet i og med at Wenche bodde der i 9 år og kom høyt opp i hierarkiet. Det hele ble ledet av Otto Muehle (1925-2013) som svar på 68 generasjonens store spørsmål om frihet, likhet osv.i 1970, han var kunstner og grunnlegeren, en voksen mann på rundt de femti når Wenche ankom.

Wenche dro i 1976 til kollektivet, fordi hun drev med  eksperimentelt teater og skulle delta på et 12 dagers kurs. Det ender med at hun rømmer derfra ni år etter, fordi hun ikke kunne leve med at kollektivet skal oppdra hennes snart 2år gamle datter, fordi barnet er blitt for knyttet opp mot moren som ideologiens mester Otto Muehle har bestemt og står for. Han har blitt den rene eneveldeherskeren "solguden" i moderne drakt og bestemt at en 16 årig jente skal bli datterens erstatningsmor. 

Livet i kollektivet er en vesentlig del av boka og uhyre godt skrevet, både boforhold, hva de drev med og hvordan de levde og hvordan dette spredde seg i Europa, spennende stoff og se tilbake til nå i etterkant.

Boka er godt bygd om ved at det fortelles vekselvis fra AAO kollektivet og om Wenches søken i papirer og reiser for å finne ut av familiens historie og minnene om faren. Dette gjør at man nesten ikke klarer å legge den fra seg, den griper tak i dag.

Det er skremmende scener som kommer frem i boka av hvem faren var: Faren er en skikkelig rasist og da hans egen datter får et barn med en fra Nigeria, kutter han all kontakt med datteren og vil ikke se barnebarnet "Bastarden". Han holder fast ved sin rasistiske holdninger livet ut og forblir en  fremskritspartimann hele sitt liv. 

Wenche var glad i faren og har mange gode barndomsminner om han og  må nevnes der hun forteller at hun satt hos han til han døde i 1996, vakkert, rørende og enkelt men, gripende fortalt...

En fantastisk spennende og god bok, den anbefales på det varmeste! 

Det er så mye historie og fakta som beskrives, fra før krigen, etter krigen og frem til i dag som jeg ikke viste!

Den er fullpakket av info som jeg ikke har ramset opp her, les den!

Den dama har opplevd mye!

 Bildet har jeg tatt av tv skjermen,, under et intervju med Wenche den 11 mai 2015

Lenge siden jeg har sett Wenche M i heftige debatter osv på tv, hun var jo et ikon på noe litt skremmende frigjort kvinne husker jeg fra tidligere, samtidig imponerte hun meg til stadighet med friske meninger om mangt..

Å enda en bok om en far som man viste så lite om og bli først opptatt av han etter døden, og da begynner å lete. Nei, dette er ikke det vesentlige i  denne boka, den er helt anderledes ved at hun ser på seg selv og erkjenner det livet hun  valg å levde, opp mot faren og det livet han levde. En meget reflektert bok

Hun er i dag forsker og underviser på universitetet i Stavanger og Oslo. . 

Boka kom ut 11 mai 2015 på Gyldendal, 306 sider 

Takk for lesereksemplar!

Anne Franks dagbok

En sterk bok av en viljesterk ung jente.

Noen ganger er det så vakkert å høre på en så fantastisk roman på lydbok. Den er så trist men, samtidig så ærlig og fantastisk fortalt. En stor klassiker som jeg har lest mange ganger, sett på teater og film. Men man blir like rørt hver gang.
Denne gangen har jeg hørt romanen fordi jeg skal hedre henne med et smykke og må få inspirasjon og se for meg hvordan hun levde. Å høre en boka sittende og suldre med skisser samtidig som lydboka går er for meg en fantastisk inspirasjon. Dette er jo en forferdelig historie, men drømmene til Anne kommer så flott frem. De hadde planlagt lenge å gå i dekning for nazistene, men så blir søsteren innkalt til tvangsarbeid i Tyskland den 1.juli 1942. Bare noen dager seinere er de i skjul i bakbygningen i Prinsengracht 263, i Amsterdam. Det er i bakbygningen til far, der henne dagbok ble skrevet over en to års periode.

14 juni 1942 får Anne en dagbok i fødsels dagspresang på sin 13års dag. Det blir boken "Kitty" som hun betror seg til og forteller hvordan de hadde det der. Hvordan de levde, kranglet, hva de spiste, hvordan man oppførte seg, hvordan de går hverandre på nervene og alle drømmene Anne har. Hun skulle gi ut bok og bli journalist nå krigen ble slutt, det var hun sikker på.

Anne Frank satt i bakbyningen som tilhørte Otto Franks kontorbygning i to år, sammen med 7 andre jøder. Se bildene her
Det var hennes mor Edith, far Otto og søster Margot. Familien Van Daan, her og fru og sønnen Peter, 3år eldre en Anne. Dusser var siste mann som ankom seinere og han måtte dele rom med Anne. Han var en sær og lite medgjørlig mann på 53år, så de kom ikke godt overens. Hun ofret seg for å ikke trå han på tærne, mens han ikke firte på noe. De hadde noen kamper!

Anne er syndebukken i huset og var høylytt, energisk og veldig engasjert når noe engasjerte henne, sier hun selv. Herr og fru Van Daan var nok verre, de kranglet og skjente på alle og sønnen Peter hadde det nok ikke bra, men Anne ble venne med han etterhvert. Han har også med katten sin.

Vi ser en veldig veslevoksen jente som har sine meninger og er i opposisjon til moren spesielt. Hun respekterer ikke moren, mens faren er hennes gode venn. Iallfall mesteparten av tiden.
De lever i et uvisse og det er stadig innbrudd der. Det er de 4 ansatte på kontoret som er hjelperene deres og skaffer de mat og annet nødvendig.

4. august 1944 blir de tatt og fraktet bort av det grønne politiet og nazistene. Noen hadde angitt dem, ingen vet hvem. En av hjelperne, Miep var å henter dagboka etter at alle var fraktet bort og tok vare på den.
Faren Otto er den eneste som overlever og utgir boka. Det var gjennom et brev fra en medfange at faren fikk vite at Anne og Margot var døde. De døde ca 2 mnd før freden i Bergen-Belsen april 1945 av tyfus.

Anne skriver i dagboka og sier at :" tenk om noen finner den dagboka når krigen er over, vil de ikke skjønne hvordan vi har hatt det her". Det er sant!
Det er helt umulig for meg å fatte dette, selv om jeg har lest og sett ganske mye historie fra 2. verdenskrig og jødeutryddelsen så rører denne historien meg.

En vanlig tenåring, hennes tanker,drømmer og lengsler og forventninger til fremtiden skrevet av Anne Frank og utgitt etter krigen, men farens tillatelse.

Lest av Ann Jones, 8 timer  og 46 min, hun leser denne boka veldig bra!

Utgitt på lydbokforlaget

Noen bilder fra jeg var på Anne Frank museet i april 2014, Amsterdam.

Det var ikke lov å ta bilder der, så disse et tatt av plakatene i butikken.

Anne frank sitter å skriver, her ser vi hvordan huset ligger i forhold til de andre husene i kvartalet.

Plakat som viser huset hun og familien bodde i.

Hvordan jeg jobbet, ja da må du se på min side Ingun Kleppan . 

 Det ble et nytt smykke i prosessen

Les om prosessen frem til hvordan den ble slik HER Der ligger også flere bilder.

Michelet Marte"Den største forbrytelsen"

Jødenes historie og om familie Braude som bodde i Norge

Dette er en fantastisk bok om jødenes historie og alt det de har opplevd gjennom århundrer beskrivet. Så nøye og kronologisk i tid, hva som har skjedd med jødene og hvordan vi har sett på dem. Dette er ganske skremmende og veldig nært historisk sett.
Marte Michelet har på en fasinerende måte knyttet denne historien sammen med en familie som kom til Norge og opplevde det tragiske Holocaust. Hun har også trukket frem enkeltpersoner og forteller om hvorfor de ble norske SS folk. Man kjeder seg ikke et sekund. Men, jeg må innrømme at den var heftig å les, så jeg har brukt lang tid til på å lese små avsnitt hver dag for å fordøye alt dette fryktelige som har skjedd med jødene opp gjennom historien.

Tenk at da vi fikk grunnloven for 200 år her på berget,  der sto det at det ikke var lov for jøder og bosette seg i Norge."Jødeparagrafen". Dengang skulle de ikke ha opprørske og bedragerske mennesker boende her, ingen adgang og nulltoleranse for jøder til landet. Hm..    dette har vi feiret!
Det var først i 1851 ved hjelp av Henrik Wergeland at jødeparagrafen ble opphevet. Så feks i 1890 var det 214 registrerte jøder her i landet.

Fra boka, noen glimt:
Bentzel Katskel bor og jobber som landarbeider i Litauen. Han er jøde og progressiv sosialist og politiske uenig i hva som skjer der, han vil styrte Nikolay 11 og støtter det jødiske sosialpartiet som ble stiftet i Vilnius 1897. Dette ble farlig og han måtte rømme fra sin nygifte kone Sara Bertha Braude.

Han ville helst reist til USA, med der kostet det 30dollar å komme inn, og det hadde han ikke. Han ankommer Kristiania 3mars 1911, hvor han meldte seg for fremmedpolitiet i Kristiania. Han får bli og var statsløs, mistenkelig omreisende og venstrevridd.

Sara kom etter og de tok hennes etternavn Braude, fordi det var lettere å si og passet bedre i Norge.

Bentzel var omreisendeselger i Elverumsområdet i starten? men bodde i Kristiania på Grunerløkka, der det etterhvert ble flere jøder som bodde. Sara var en lærd jente som både kunne lese og skrive, hun var svært troende og opptatt av å holde de jødiske tradisjonelle i hevd. Hun kunne jiddisk, hebraisk, russisk og etterhvert norsk. Hun sydde sengetøy og fødte etterhvert fire barn på de 25kvadratmeterne de bodde på, i Øvre gate på Grunerløkka i Oslo.
Bilde av familien på forsiden av boka er familien Braude, tatt i ca 1913, med datteren Helene Dora på fanget. De fikk tre sønner til,  Isak, Charles og Harry.

Vi følger familien gjennom boka og hører hvordan de klarte seg og hvordan de levde. Helene, eldste datteren hadde flyktet til Stockholm med mannen sin før krigen og overlevde. Det var bare Charles som overlevde av guttene, for han var gift med en norsk kvinne Ragnhild og slapp derfor å stige ombord på troppetransportskipet "Donau" den 26 november 1942. Da alle jøder i sør Norge ble hentet tidlig om morgenen. Dette gjaldt også de som hadde kommet til Norge via Nansenhjelpen, via bekjente slik Ruth Maier kom til Norge.

Charles overlevde  etter to og et halv år i fangeleieren Berg, ved Tønsberg og ble kjørt til Sverige med de hvite bussene 2. mai 45. Kona Ragnhild hadde funnet en annen, så det ble slutt. Litt av en skjebne, tenk hadde han ikke vært gift.... Han giftet seg to ganger til og fikk tre barn, men han var sterkt preget av hva han hadde opplevd under krigen, han var Norges beste bokser en periode.

Forferdelig historie om Stian Bech jr, som egentlig var en drittsekk fra han var ung og bedro faren. Hvordan han kom seg til Østfronten er utrolig og luringen vokste i gradene, han bedro og ranet jødene og han og familien var en av de som bare flyttet inn i en fullt møblert leilighet etter at jødene var sendt vekk. Wagner  som var gestaposjef fortelles det mye om også, for å sette et ansikt på gjerningsmennene som sto bak. Spennende!

Nå har jeg nylig lest boka til: Ida Jackson  "Morfar, Hitler og jeg", hvor vi hører mye om Østfronten. I denne boka får man virkelig se alle de grusomme tallene og tankene bak hele operasjon til Hitler. Fantastisk bra forklart og klart definert handlingsforløp.

Det er så mye denne boka omhandler så jeg sier, LES den selv.
Jeg kommer til å bruke den som en viktig oppslagsbok.
Fantastisk bra jobbet Marte!

GRATULERE MED BRAGEPRISEN 2014, saksprosa

Takk for lesereksemplar, Gyldendal

Boka kom ut i 2014, har 277 sider + kilder
Utkom på Gyldendal høsten 2014

Mye sterkt stoff om dagen

I dag er det 72 år siden fangeskipet Donau gikk fra kaia i Oslo til Tyskland fullastet med jøder ombord. Jeg sitter å ser på Dagsrevyen og minnes Ruth Maier  som var "tvillingsjelen" til Gunvor Hofmo som jeg har visualisert i smykkeserien min over kvinner jeg har hedret på kunstnersiden min HER

Har akkurat lest om krigsseilerne i Jon sin bok og har kommet halvveis i Marte sin bok om jødene i Oslo

Og på verkstedet:

 er jeg i full sving med å lage hederssmykke til Anne Frank, så her er noe jeg driver å kikker på, blar i og lytter til når jeg er der.

Har kommet så langt, men det blir nok ferdig til beg. av januar.

ELLERS:

Denne boka var skremmende og rystende med krigshistorier, flott bok!

De to første er krigshistorier som jeg har lest tidligere i år, Kaurin sin bok om en jødefamilie og

 Svik var fantastisk, den siste er ikke påbegynt.

 Jeg er inne i en periode med utrolig mye stoff fra krigen, det må jeg bare konstantere!

Michelet Jon "Gullgutten" bok 3

En fantastisk gripende historie om krigsseilerne

Dette er tredje boka om Halvor Skramstad, kommunistsønnen fra Rena i Østerdalen. Han har som 19 åring opplevd mye og vi har kommet til januar 1941. Den første båten han var på ble torpedert og nå er han på Iberia, der han får blindtarmsbettennelse og må opereres. (NB, jeg har ikke lest de to andre)

Han får hyre på  tankeren Vivian, 10.000 tonneren som frakter olje. Ombord der er det virkelig en brukete forsamling nordmenn av alle slag fra mange landsdeler. Han deler lugar med tyven Lauritz og de blir gode venner. Mens Fister som han ikke kan utstå, ja der er det ingen kjære mor. Litt av en drittsekk han Fistler som kaller han Skramlestad.  Halvor er gullgutten og kan oppføre seg veldig pertentlig, men Fister får han helt ut av balanse. Alle ombord har kallenavn, tror det var veldig vanlig.

Han har en kjæreste fra Irland som bor i England. Hun heter Muriel Shannon og vil gjerne bli sykepleier. 

Jeg syns hun virket litt underlig, og får ikke helt taket på henne gjennom boka. Gjennom Halvors tanker om hvordan hun har det i Liverpool, Burmingham og Glasgow får vi høre hvordan engelskmenn har det og bombingen via radioen.

Boka har et fantastisk historisk fortellergrep. Michelet skriver så dagligdags og forteller så tilfeldig småhistoriske ting i  småsekvenser, noen på pubben, på toget eller andre steder ombord på Vivian.

Det er skikkelig lærerrikt og han har et flott fortelling grep om historien. Man lærere rett og slett mye historie, både på land og på havet. 

Man skal ikke ha hørt lenge på lydboka før man skjønner at det var nok mange psykiske skader og traumer som ble til under denne krigen. Grusomme opplevelser og visuelle beretninger som nesten er ubegripelig.

Kapteinen ombord, Coldenwayn er streng, og Halvor misliker han til å begynne med, men etterhver setter de pris på hverandre. Halvor elsker å stå til rors på Vivian  og han og Tederup blir gode venner tross aldersforskjellen. De seiler av gårde til Karibien, Afrika og Amerika for så å tilbake til Liverpool osv. Krigen bygger seg opp og vi hører om krigen som nærmer seg og bombingen av Pearl Harbor. Alle ubåtene og synet som Halvor har når Primrose blir bombet og han ser de døde som flyter omkring.

Noen fantastiske opplevelser i Afrika fikk han med seg og noe han helst ikke vil huske fra Karibien, så minnene er mange, men jeg kan ikke/vil ikke fortelle om alt dette. Boka spenner over et så stort lerret av hendelser og forteller dette så levende at vi ser det for oss. Michelets forteller stil er fantastisk presis og billedlig feks: Blucher bombes og går ned som en piruett som Sonja Henie på isen, minst 14´hundre menn går ned.

Samtidig ligger humoren, de frekke historiene som de hardbarka kameratene forteller hverandre alltid på lur.

Boka er en troverdig historie av krigsseilerne, Halvor og livet ombord. Jeg viste det var tøft å være sjømann under krigen, men det var nok verre en jeg hadde forestilt meg.  Deres turer over Atlanterhavet i konvoi, hvor båtene ble bombet rett foran nesen på dem...uuuu  

Ja, dette er en skikkelig heder til krigsseilerne og jeg skal følge deg videre Halvor for jeg regner med at vi får høre flere historier om han. Selv om han i siste strofe sier at han aldri skal bade i saltvann mer....., men drar han tilbake til Rena da? Faren var kommunist og hvordan har foreldrene det hjemme i Norge i 1942?

Fantastisk imponerende bok, en bok jeg egentlig ikke hadde trodd skulle imponere meg så mye. For krigsseilerne har jeg ikke vært opptatt av, men her er vi inne på det medmenneskelige som ble til under krigen og hvordan og hvorfor man handlet slik man gjord!

Fantastisk bra bok, LES DEN eller lytt til den som lydbok!

Lest av Eric Kruse Nielsen, utkom på lydbokforlaget 2014
Spilletid 22 timer og 38 minutter

Jackson Ida "Morfar, Hitler og jeg"

En sterk fortelling om hennes kjærlige morfaren som  var SS soldat under krigen.

Jeg var litt uforberedt når jeg mandag morgen satte denne lydboka inn i cd spilleren, på veg til jobb. At det var en biografi hadde jeg ikke fått med meg. En ung kvinne, med navn Ida  som er forfatteren hadde en dag for seks år siden (den gang 21år), sittet og  googled sitt eget navn og inkludert familie navnet Tjøstland. Da kom navnet til morfaren opp på skjermen, han het Per Pedersen Tjøstland. Der sto det svart på hvitt at han hadde vært soldat i Waffen SS og redaktør i SS-ukeavisa Germaneren under krigen. Sjokk!

Ida sende ut lenke til  dette stedet på epost til alle familiemedlemmene og spurte om de viste om dette? Var dette  mulig, helt nytt og uforståelig for henne. Det kunne ikke stemme at hennes fantastiske morfar var denne mannen. Det kunne ikke være samme mann, noe feil måtte ha skjedd. Hun prøvde å få fjernet det fra Widipedia fordi dette var ikke sant, de manglet bevis. Widipedia fjernet det en kort stund, helt til en historiker kunne bekrefte at dette stemte. Det var moren som i sin tid hadde skrevet inn disse faktaene.

Dette er en svært personlig skrevet bok om familien til Ida, hennes besteforeldre, om nasjonalsosialismen, politisk ståsted og religion. Denne boka handler om hvordan hun sakte men sikkert begynte å grave i historien til morfaren og krigen. Hun ser på sin nære familie med nye øyne og hva viste de? - hvorfor har hun ikke blitt fortalt dette? Hun er så personlig at det nesten noen ganger er vondt å høre på alle lidelsene hun tar innover seg. Hvordan hun ser seg selv, utleverer sine tanker og er så forbanna at hun nesten blir syk av dette,  på hva  morfaren har vært med på og hans handlinger som er dokumentert i ulike skriv og Germaneren.

Ida starter på Aschehoug sakprosa skole i 2009 og der satt  hun en dag på forelesningen til Terje Embeland, seniorforsker ved Holokaustsenteret. Hun gikk bort til han og spurte om han kjenner til Per Pedersen, ja det gjorde han. Hun får mange opplysninger fra han og treffer etterhvert Bjørn Westlie som har skrevet boka "Fars krig" En bok som har lignenede tematikk og er full av grusomme historier. Faren hans var frontkjemper i Ukraina, på Østfronten sammen med Ida sin morfar og han er nevnt i boka til Bjørn Westlie. Boka fikk Brageprisen 2008.

Denne boka brukte hun veldig lang tid på å skrive, fra starten i 2009 til den utkom i høst 2014.
Vi følger Per fra han vervet seg i Oslo den13 januar 1941, til han blir innrullert og blir sendt til Grace på en fryktelig treningsleir i noen mnd. Så fraktes de gjennom Tyskland, Polen og videre til Østfronten. Han er i Divisjon Viking på oppdrag Operasjon Barborrosa og er Waffen SS soldat og skal sloss mot tyskerne.

På vegen dit besøker de noen ansamlinger med jøder (som morfaren skriver om). Der er det møkkete, trist og mye urenslighet, så de er ikke som oss konkluderer Per.
Er det rart, de stilte seg få spørsmål om hvorfor de levde i slike gettoer i 1941......?

På Vikingtokt, blir et fryktelig blodbad som du må lese om selv.
Per Pedersen kom tilbake etter å ha vært der ute i fronten i to og et halvt år. Det var meningen dette skulle ta 6 mnd, så første vinteren hadde de bare sommeruniformer og det var kaldt i 20-30, ned mot 40 kuldegrader. Det var så kaldt at voksne menn hylte av smerter og 25% forfrøs seg. La man seg ned for å sove var det ikke sikkert at man våknet. Og maten, ja det var ikke mye å skryte av...
At Per Pedersen hadde mareritt, det kan man skjønne.

Per Pedersen kom hjem til sin kjære Gerd, de giftet seg og han måtte sone straffen sin som landssviker. De fikk 6 barn og bosatte seg etterhvert i Rogaland og levde et tilbaketrukket liv uten å gjøre noe annet enn å skape et godt og trykt liv for seg og barne. Det var aldri snakk om landssvikeren i hjemmet hos besteforeldrene. Der var det trygge gode rammer, med omtenksomme og gode besteforeldre.

Dette er en svært personlig skrevet bok om familien hennes, om nasjonalsosialismen, politisk ståsted og religion. Å tåle sannheten, uten å forvandle morfaren sin som et monster er et av hennes mål. Man må slutte å bort forklare hva tidligere slektsledd har gjort, man kan ikke stå inne for det. Men, jeg skjønner at dette har vært tøft for Ida. Hun forteller så lekende og lett om sine opplevelser, som sikkert har vært traumatisk for henne.
Takk, for en fantastisk fortelling som setter så mange vinklinger og ord på så grufulle hendelser. Dette er en bok som absolutt  bør leses. Snakk om å kunne utlever seg på den måten Ida her har turdt å gjøre det er virkelig modig. Ja, vi hadde Knausgård som fortalte intimt, men dette er mye sterkere og så mye mer vågalt  tematisk gjort!

Det er skikkelig skrekkelig, vanskelig og skjønne at folk blir slik og kan handle slik, men samtidig en viktig bok som  belysende tematikken så fantastisk!
Den er så velskrevet og personlig at jeg ble virkelig rystet, her snakker vi om skikkelig godt innhenting av bakgrunnstoff, skriving, linking til nåtidens dataspill og utrolig flotte refleksjoner! Skrivestilen, komposisjonen og fortellerteknisk er den fantastisk bygd opp, så jeg skjønner at dette har tatt lang tid å få puslet sammen.
Jeg synes også det er spesielt at hun fikk så god kontakt med moren sin etter å ha vært på kanten med henne. De har funnet hverandre igjen  gjennom dette bokprosjektet, flott!
En sjelden bok som slår deg midt i magen!

Ida Jackson skriver egen blog og her kan du lese litt fra boka hennes og andre bøker hun har skrevet.

Runa Eilertsen er oppleseren av lydboka og les veldig bra med god innlevelse.
Boka er utgitt på Lydbokforlaget.no i 2014, samme høst som boka.
Spilletid 8timer og 25 minutter


NB:
Helt til slutt har jeg lyst å minne mine nye leser på at jeg fikk alle pappas tegninger og broren hans sine tekster og notatbøker fra krigen, når vi ryddet opp i bardoms hjemmet etter at mor døde. Det var en grunnene til at jeg  startet å blogge. Jeg skulle bare fortelle mine søsken og evt. interessert om hva jeg fant når vi ryddet opp i hjemmet vårt på Nesøya i Asker. Det var helt normale hverdagskildringer fra Helgelandskysten fra to ungdommer som var nysgjerrige og skapende mennesker.
Det tok utrolig mye tid, men var veldig spennende. Jeg kom frem til 1949, da orket jeg plutselig ikke mer. Men jeg har mye mer liggende, så vi får se. Det er morsomt å plutselig se inn i andres hverdag og liv.
Har du lyst til å ta en titt:  Kleppan Historie

Westö Kjell "Svik 1938"

Ikke tro på noen.. Ikke engang din beste venn!

En historie som utspiller seg i Helsinfors.

Vi blir kjent med C. Thune som er advokat og nyskilt fra Gabi. Han er en ensom og litt trist mann som sliter etter at kona gikk fra han for å bli sammen med hans kamerat Robin Lindemark, legen. Han har en vennekrets fra skoledagene, Onsdagsklubben. De kommer sammen og diskuterer politikk og den usikker og urolige situasjonen i Europa. Hitler og hans ideologi, antisemittisme og historier som florerer feks om jøder som vasker en by med tannbørste til folks sin latter i Østerrike. Thune har vært diplomat i både Stockholm og Moskva.      

Thune sin kontordame Mathilda er 37 år og er gift med Hannes Wiik, men han forsvant for 7år siden. 

Hun bor alene og sliter psykisk med traumer fra da hun satt i fangeleir under borgerkrigen for ca 20 år siden. Hennes problemer er stemmer i hodet som styrer henne, hun kaller disse stemmene for 

Miljafrøken. Disse begynner virkelig å plage henne når hun kjenner igjen Kapteinens stemme på Onsdagsklubben..... Røper ikke mer. Men vi kommer tett innpå henne og hører om hennes skjebne.

Thune går i kompaniskap med nevøen Rolle, men det skjærer seg . De har helt ulike syn på verdenssituasjonen, særlig etter at Rolle var på en lang reise ute i Europa med forloveden. Han ser også ned på Mathilda og Thune tar henne i forsvar. 

Thune føler seg utilfredsstillende med seg selv, bostedet, ensomheten, kompaniskapet, savnet etter Gabi

Dette er en uhyre interresant bok hvor vi får fortalt Finlands historie på en ikke belærende men, fortellende måte.  Hvem skal man egentlig stole på? Thune stolte på sine venner, men ble utnyttet.

Jeg skjønte ganske seint hvem Kapteinen var, men det var en skremmende opplevelse å lese. Når man har lært å stole på slike folk, med den jobben og autoriteten som følger med den. 

Boka heter svik og her hører vi om svik fra venner, familien, svik i samfunnet og særlig hvordan Jagi, Thune sin gode jødevenn ser på situasjonen, blir stigmatisert og det er førkrigstiden og ingen stoler på noen. Thune opplever selv å bli slått ned og mishandlet. Mathilda har opplevd svik opp gjennom hele oppveksten. Sviket som hun opplevde ved ikke å kunne hjelpe broren Konni og hun den pliktoppfyllende sekretæren som sviktet alle  ved å forsvinne......

Denne boka er nominert til nordisk Råds Litteraturpris, og dette er en flott kandidat. Komposisjonsmessig er den spennende og engasjerende og ikke minst tematisk sett med hva som skjer ute i  Europa nå om dagen og hva som historisk har skjedd i Finland.

Anbefaler boka på det varmeste!

Boka kom ut i Finland i 2013, på norsk i 2014. Pax forlag, 310 sider

Kaurin Marianne "Nærmere høst"

En fantastisk godt fortalt ungdomsbok som forteller en nær og varm historie om  krigen og jødene i Oslo

Vi møter Ilse Stern som er hovedpersonen i boka, hun er ei jente på 151/2 år som er opptatt av en gutt Hermann.  og hvem man er og hvordan  man tar seg ut og er, slik som alle andre jenter er i den alderen. 

Rammen rund denne fortellingen er fra krigens dager, året er 1942 i Oslo. 

Boka  har en flott komposisjon ved at vi blir kjent med de ulike aktørene i hver sine kapitler. Vi kommer tett innpå Ilse i starten. Søsteren Sojna på 19år,  har sine drømmer om å starte på systuen på Nationaltheatret. Hun har blitt lovet plassen der, hun vil ikke slite i butikken til faren som bare må sy om og reparere gamle klær, hun vil skape noe og har i skjul sydd en bluse for å bekrefte sin dyktighet.

Faren, driver sin egen  tekstilbutikk hvor begge jente jobber. Han  skjuler i det lengste sine økonomiske problemer i butikken og har tatt ut alle likvide midler fra butikken. Han holder sin taushet og sin distanse som familieoverhode og han ikke vil skjemmes ved at foretningen går dårlig. Han forteller heller ikke hvorfor han går på jobb en time før de andre om morgenen for å vaske bort skjellsord som Jødepakk osv fra butikkvinduet. 

Hermann som er nabogutten/kjærste og etterhvert gode hjelper og livredder for Ilse. Han er på en måte jokeren i boka som vi ikke vet eller skjønner med en gang hva driver med, men etterhvert......

Boka forteller en kjent historie, om at de først kommer å henter faren. Moren som blir helt apatisk og forholdene hjemme og mellom familiemedlemmene. En forferdelig historie om en av familiene som ble fraktet vekk fra Oslo med fangeskipet Donau.

Denne  boka synes jeg var en fantastisk ungdomsbok, med en lett tekst. Veldig følelsesmessig godt fortalt uten mye innpakning om hvordan det var å vokse opp i Oslo som Jøde og hvordan det gikk med familien. En sterk beskrivelse av situasjonen som var den gang, veldig bra.

For ikke å glemme Odd som bare er drosjemannen og hans kvaler med hva han opplever, han er mellom barken og veden, veldig bra tolket figur som sier utrolig mye om historien som helt vanlige folk opplevde. 

Ilse som krangler med moren og forsvinner. Hvordan små ting i hverdagen gjør at ting blir helt anderledes en forventet.Jeg håper ikke jeg har røpet for mye av fortellingen, men dette er bra

En bok jeg anbefaler alle Vg1 lærere i norsk å sette opp som pensum. Den er så spennende at jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg, men samtlige veldig lettlest og følelsesmessig godt fortalt. Her ligger det så mye historie og god  fakta dokumentasjon i bakgrunn slik at den dekker både norsk og historie i ett.

Boka utkom i 2012 på Aschehoug og er på 246 sider.

NB: Det har kommet opp en viktig diskusjon ang. denne boka, det kan du lese hos http://bokkarete.blogspot.no/2013/04/nrmere-hst.html

Bilde av Marianne Kaurin som jeg tok på Litteraturfestivalen på Lillehammer mai 2014