Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet"

 

                                                      1. bok i trilogien av Kerstin Ekman.

Boka begynner med fortellingen om Hillevi, det er hennes fosterdatter Kristin som er fortelleren. Hillevi Klarin har kommet til fjellbyen Svartvattnet i Jemtand. Det ligger like ved norske-grensa på høydegrad med nord Trøndelag, Namsos. Året er 1916 og Hillevi er ferdig utdannet Jordmor i Uppsala.  Hillevi ankom Östersund med toget, det var en kald dag i mars, og kom seg videre til et gjestgiveri i Lömsjö.

Det ble verre der, for hun måtte vente i flere døgn for videre skyss. Hun begynte å undre seg på hvor mye galskap som lå i dette valget hun hadde tatt om å dra opp til Svartvatten. Hun hadde fått jobben som jordmor der, og det var bare fordi kjæreste Edvard som var prest skulle ha jobb der oppe i Nord. Hun får endelig skyss med Halvorssen til Svartvattnet, hun synes han er en snodig mann. 

Hun er ikke lenge på stedet før hun skjønner at ei ung jente skal ha barn. Hillevi har aldri gått på ski, men kommer seg av gårde og møter en fattig familie, i Ludden. De er ikke imøtekomne når hun kommer, men hun finner Serine i en seng. Den gravide er bare ca.14 år og skal føde. Hun sliter og har ligget i flere døgn alt. Det ble en hard fødsel, og ingen sa takk. Betaling det torde hun ikke si noe om. Notatboka sin glemte hun og må snu. Der kom det noen henne i møte med en bylt.... Hun skjønner at hun har kommet til en hard verden, med mye fattigdom og uvitenhet.

Etter at den gamle presten er død, kommer endelig Edvard. De bor avskilt fra hverandre i presteboligen, sammen gamle-prestens kone. Edvard er kald og ufølsom ovenfor Hillevi, og hun som har lengtet slik etter han. Ingen må vite at de kjenner hverandre, og ikke noen må få vite at de er kjærester, for de er ikke gift. Hillevi får overtalt Edvard til å møtes et hemmelig sted. 

En dag kommer han ut ikledd sportsklær og skal på jakt, Hillevi undres over dette? Han skal på rypejakt, med noen fra Östersund, sier preste-kona. Hillevi oppsøker stedet hører hvordan de omtaler Edvard, hun må vekk derfra, vekk, vekk ,.... Halvorsen kommer og henter henne, men på vegen skjer det utrolige......

Elis er en ung gutt som blir jult opp av faren, er han far til barnet? Hvor ble han av. Han rømmer hjemmefra, han sliter med å få tak i mat og et sted å sove. Han kommer til ei hytte, der mor og et ganske nyfødt bor, de har ingenting å spise, men han får bo der og hjelper dem å fange fisk, hugge ved osv. En dag er moren borte og Elis klarer å redde barnet fra sultedøden. Han oppsøker en gård og der tror de han er en tulling...., men han vil ikke røpe hvor han kommer fra, om han har foreldre osv…

Han blir syk og kommer på sanatorium for tuberkulose. Han vil fremdeles ikke si hvem han er og sier han er 12 år, det stemmer naturligvis ikke og legen skjønner at han har rømt hjemmefra. Overlegen på Breidablikk (i Norge), hjelper og støtter han med pensler og maling, for han ser at gutten har en fin strek og skryter av hans ferdigheter. Overlegen veileder han litt også, og Elis kommer seg.

Elis blir flyttet til ulike sanatorier og ender i Oslo. Der overlever fra hånd til munn med småjobber. Han er mye på biblioteket og studerer kunstbøker og anatomi. Han får litt undervisning også om han har penger. En dag selger han et bilde til 500kr. Han blir bevist og vil dra til Berlin, han vil opp og fram og han drar. Han ble flere år i Berlin. Elis Elv som han kalte seg fikk seg jobb, studerte kunst og bodde bra. Han så og opplevde at tyskerne planlegger noe, dette er i førkrigstiden og Elis opplever starten på jødeforfølgelsene i Berlin, noe som også rammer han....... 

Årene har gått og Hillevi fikk sin kjøpmann Trond, har fått to barn og et fosterbarn og lever et godt liv. Men, Hillevi klarer ikke å glemme hva hun opplevde i Ludden. Hun misliker Eriksen og han har hadde stor gjeld i butikken. Hun nekter på å gi han mer på krita og en dag er det tvangsauksjon i Ludden. Det er hennes skyld tenker hun. Og alt som skjedde etterpå, …. Uff. Hillevi er helt ute av seg og klarer ikke sove og drar til familien i Uppsala, men det gir heller ingen ro. Krigen nærmer seg, de bor i grenselandet og føler frykt. Fosterdatteren Kristin (Risken) gifter seg, men har hun gjort det riktige valg av mann??? 

En fantastisk god fortelling om livet i en liten bygd i Sverige. Hvor både svenske og norske går litt om hverandre. Høre om synet som folket i bygda hadde på samene og deres livsførsel, nydelig skildret. Elis sitt kunstnerliv er også veldig godt beskrevet, en fantastisk god bok. Gleder meg til neste bok i serien.  

Boka har jeg arvet etter mor, og har tenkt lenge på å lese den og kom nesten halvveis, da jeg så at storytel hadde lydboka. Spilletid 16t 33m.  

Boka utgitt på Norsk i 2000, sider 397. 

Jeg ble så betatt av henne skrive-stil etter å ha lest "Hendelser ved vatten". Filmen som gikk på tv synes jeg var rotete og boka var 100 ganger bedre, men sånn er det ofte. 

Mytting, Lars "Skråpå-natta"

 

Bok nr 3 om Hekne-veven. En fantastisk god avslutning! 

Boka starter med historien fra året 1613, da far til Hekne-søstrene, kom over den halvdøde søya og lammet hennes i fjellet, ovenfor Butangen. Han redde begge og tok dem med til vinter-setra og gav dem høy og kumelk. Lammet vokste seg til en langragget flott sølvgrå vær, som de kalte Lauvgangeren.  

Døtrene hans Halfrid og Gunhild ble året før ferdige med læretiden sin på Dovre, og var tilbake på Hekne gården. De var nå blant de dyktigste veverskene i Gudbrandsdalen. De brukte all ulla fra de to sauene i vevnadene sine. Vi hører mye om jentene og hvordan de jobbet, og hvordan de farga garnet. Bygdefolk kalte det de drev med som magi. 

Trolldomsfrykten var stor på den tiden, og i 1618 ble tre jenter fra nabobygda, Fron brent levende for trolldom. Hadde Hekne-søstrene trolldomskraft? Noen mente det og de ble beskylt, og det gikk stygge rykter om dem, men stemte det? Presten fra Fron kom, men søstrene, kunne de forhøres? Hva med den sølgrå væren som beiter der.??? 

Som vi husker fra Hekne-veven (bok nr.2)  Kristine ble gravid og Jehans ble far til tvillingene Tarald og Astrid Regine Hekne, i 1919. Det er familien på Hekne og prestens liv det fokuseres mest på i denne boka. Lillesøstera Esther kom til verden 1921, hun var blid, og fikk sønnen Eirik i 1938. 

Presten Kai Schweigaard er også en av de viktigste person i denne boka. Og sammen med Astrid, som han konfirmert er de er opptatte av den gamle trua, og fortellingen om hva som egentlig skjedde med dem, Hekne-veven og kirke-klokkene? Hvor ligger jentene begravet osv?

Vi har kommet til den moderne tid, før andre verdenskrig bryter ut. Jehans og Kristine har bil på ysteriet, og det anlegges vei til setra. Alt det nye av hjelpemidler, som blir vanlig og som man før ikke viste man trengte. Med folk i fjelllet og feriehytter, pensjonat osv.

I førkrigstiden er folk i Tyskland svært opptatte av det ariske og runene på kirka, hva betyr de? Stavkirka i Dresend skal tjæres på nytt, og det kommer ulike sekter, for å tyde tegnene på kirkeveggen. Rase-forsker Günter har kommet til Norge fra Tyskland og vil kjøpe kirkeklokka. Hvordan viste han om klokka, hadde noen sett dem?

Tarald er odelsgutten på Hekne, men er lite interessert i gårdsdrift, hvordan skal han komme unna det åket? Han er opptatt av bestefaren som kom fra Dresend og drar til Tyskland, og besøker gamle-kirka fra Butangen, kunstakademiet, og ulike arkiv osv. Der opplevde Tarald det litt skremmende, med parader og folke-ansamlinger som det lyste nazistisk reklame av, som han sa. 

Astrid og Tarald setter seg på stabburs-trappa og tar en alvors prat. Tarald har en drøm om å bli reklamemann. Han spør hva Astrid vil bli, lærerinne svarer hun. Hvem skal overta Hekne og passe på Esther og gården? De ville ikke bli slike som foreldrene sine, som jobber og sliter døgnet rundt .... 

Tarald har også med seg fra Tyskland noe skriftlig materiell fra Günter, som Astrid kommer over. Det sier noe helt annet om Hekne-veven, og hvordan den blir sett på. Skremmende og idealistisk! 

Victor Harrison tekte mye på hvem han er, og hvorfor han ble adoptert vekk. Han tenker mye på hvor annerledes livet kunne vært om han hadde fått vokst opp sammen med broren Jehans, i Norge. Victor giftet seg med tyske Elsa. De fikk to sønner Edgar f 1924, Alastair f. 1925. Victor jobber fremdeles med fly, han har en drøm om å starte med post-flytransport.  Astrid tenker og savner ofte onkel Victor og hun har brev-kontakt med han, familien bor i England.

Krigen kommer til Norge, og her skjer det mye heftig og det blir litt av en spenningsroman. Spesielt fint at starten av krigen skildres så bra. Mytting beskriver Elverum og hvordan byen ble rammet. (fint innslag fra Mytting sin skrivestue, på Nysted i Elverum.) Morsomt at han tok med noe derfra og plasserte Astrid som lærerskolestudent der, når Elverum ble bombet. 

På Butangen dukker det opp tyskere som er på leting etter kirkeklokka og Hekne-veven, spennende. En god historie fortelling som virker troverdig, om folket på Butangen under krigen. Samfunnet som splittes på mange måter, men også de sterke samholdet med alle de man kan stole på, er ekstremt bra. 

Astrid og presten er begge driftige og modige folk, under hele krigen. Isumruggen var en morsom figur som imponerte meg og fikk meg virkelig til å trekke på smilebåndene. Victor kommer tilbake til Butangen med noe viktig, litt vel fantastisk, men en flott avrunding av historien.

Disse tre romanen har jeg virkelig kost meg med. Mytting er så dyktig til å få fram det indre i personene han skriver om, særlig de små dialogene og stemningsbildene.  Han har en god komposisjonen og spenningskurven er helt på topp. Jeg klarte nesten ikke legge fra meg boka. Her gir jeg full pott. 

 Tusen, tusen takk for en nydelig serie. Gleder meg til flere historiske romaner fra deg! 

Boka kom ut i 2023 på Gyldendal, 564 sider + fin info om navnene.  Kjøpt selv.

1. ste boka i serien Søsterklokkene

2. bok i serien Hekneveven

3 bok i serien er denne    

Lars Mytting blir bokbadet i Hamar Kulturhus.

Kim Leine "Etter Åndemaneren" bok 3 i Grønlands- trilogien

Dette er tredje boka i Grønnlandstrilogien, nå har vi kommet til 1884 og den slutter i 1953.

Vi blir med ekspedisjonen "Konebåtekspedisjonen" som Gustav Holm, 33 år tidligere løytnant. Han leder ekspedisjonen sammen med presten Johannes Hansen. De er 15 mann som kom fra Danmark for å drive en vitenskapelig ekspedisjon, kartografisk, og etnografisk ekspedisjon med div spesialister som geologer, etnografer, tolk osv. til det Østlige Grønland.  Presten hadde ansvar for de kvinnelige roerne og en mannlig kajakkpadler. Denne ekspedisjonen tok lang tid, det skjedde mye både dramatisk, og hyggelig på turen. Både med barnefødsel og kontakten med inuitene de møtte. 

Hansseraq er med på ferden, og hans familie er dem vi hører veldig mye om. Vi er på Sydprøven (Alluitsup Paa) på Vest Grønland. Kateketen Hansseraq er en blanding mellom Danske og grønlender. Han er mann som har opplevd litt av hvert og sliter litt med psyken, over hva han har gjort i livet. Særlig etter det som skjedde med kona Dorthe. Hele historien om hans liv som kateket, far og familiemann rulles opp i bruddstykker gjennom hele boka. Hanseseraq hadde mange barn med kona Dorte, seinere med kona Oline, da ble det enda flere. 

Datteren hans Sara er en av de som vi blir godt kjent med. Hun får en kjæreste Mathias, en ung gutt på 14-15 år. Men, da Mathias drar får hun jobb hos en meget spesiell gammel mann, Julius Krabbe, en dagdrømmer og livsløgner om hvem han er. Han ble kalt "Røde" som har blitt ganske hjelpes-løs og sliter etter hjerneslag, og halve kroppen lam. Han er eneboer og har tidligere vært en storsjarmør som har hatt menge kvinner i senga, og tegnet dem også. De går ganske bra over ens, men magen til Sara vokser. Hvem er faren? det vil hun ikke si og når fødselen nærmer seg drar hun til kvinne-huset i Lichtenau, hos tyskerne. Hun føder sønnen Laus, hva er feil med øynene hans? Underlig hvordan kvinnene forhold seg til hverandre. Adam Bjerg 25 år gammel, han skal være den nye bestyreren på Sydprøven og vil gjerne gifte seg med Sara, selv om hun har et barn.......livet og kjærligheten er ikke enkel. 

Jørgen er Hansseraq sin bror, han hadde også hatt kvinnetekke og er far til mange barn, de to har arbeidet i gruvene sammen og der fant de noe viktig....De er tre menn som inngår en treenighet om hva de fant… Som vi skjønner er incest et av temaene som omtales i boka. Jeg blir hekt svimmel av hvem som er hvem og hvem som er far til den og den, men når boka er ferdig har man oversikt.

Jens er en ung mann som er fetteren til Sara, han er en leser og studerer alle bøker han kommer over. Han får reise til København for å studere til prest, og det går bra en stund. Han blir viklet inn i et homo- seksuelt miljø og han opplever litt av hvert. (alle som har lest biografien til Kim Leine Kalak, skjønner godt at dette er et av temaene han har vokst opp med og sliter med.) Øyenlegen som tar han med hjem og doper han med kokain. Barberer han og elsker med han. Jens vil gjerne ha en injeksjon til med kokain, med da fikk han morfin, oi og mye vondt skjer. Livet ordner seg for Jens og han finner også ut at han har en sønn…Rufus. Etter ti år i KBH kommer han hjem og får seg arbeid. 

Det er med mange forteller stemmer, mest fra Grønland og litt fra København. Fine beskrivelser fra Grønland av folk og kultur, For et liv det må ha vært å leve i det isøde.. Jeg elsker spaserturene som Jens beskriver fra København, (hvor jeg også vandret mye i min studietid.) 

Dette er en veldig tykk bok, på 838 sider (hadde lånt den så jeg kunne kikke i den). Jeg har hørt boka som lydbok, spilletid 32 timer, med Anders Ribu som opplesere. Han er en fantastisk god og fengende oppleser, takk for flott arbeid. Jeg synes denne serien har vært fantastisk bra. Jeg  kommer nærmest inn i transe og lever meg helt inn i slike lange lydbøker. 

Fantastisk bra, er mitt helhets vurdering av boka! Både tematikken som blir tatt opp, alt om inuitene og hvordan folk så/ser på dem. Incesten, kolonidriften, løgnene og troen både de og vi har på så mye rart. 

Bok 2: Rød mann- sort mann, 2018, fikk P2 sin romanpris 2019 for denne boka

Bok1: Profetene i Evighetsfjorden 2013, fikk Nordisk Råds litteraturpris for boka, 2013

Linket til smakebit på søndag HER

Rikka Gan av Ragnhild Jølsen

En klassiker fra 1904

Denne romanen handler flere ting, om  klasseskille og samfunnet. Hvordan de fattige betrakter de rik og deres rikdom, med klær, festligheter og fritid.  Fortellingen har et hovedfokus på det dystre og de underjordiske makter som styrer oss. Det er et mystisk bakteppe i hele fortellingen som omhandler døden, depresjonen, om døde barn, og dysterheten som følger.  

Rikka Torsen fra Gan, var sterkt knyttet opp mot ætten sin.  Klokkeren, den halvdøve Ud som har utviklet et gehør i seg, hvor han hører de dødes jammer som ikke kunne finne ro selv i døden, så  han ringer med sin minste klokke for dem. Han ser Rikka knele ved en anonym barnegrav på Sankthansaften, da skjønner han hva hun sliter med. Vi hører også om Brunhildes døtre og kobberkaret, fortellingen om hvordan gikk det med dem....røper jeg ikke. 

Rikka var en kvinne som var stolt over hvem hun var, en kvinne som kjempet for å komme opp og fram i livet. Hun brydde seg ikke, og lot seg heller ikke stoppe verken av folkesnakk eller religion. Slektsgården Gan var preget av nedgang og oppbrudd. Mathias Aga, den nye bonden på Gan ber om Rikkas hånd. Rikka og Fernanda sloss i båten, det er storm og det går ikke bra. Ud minnes Jomfru Rikka med den minste klokken.  

Om: Ragnhild Jølsen (1875-1908). Hun var en av de forfatterne som skrev om krav til likestilling, og kvinnefrigjøring på en innbakt måte, slik at vi selv må trekke disse slutningene ut i fra tekstene hun har skrevet. Hun hadde omdømme som mytisk, og undrene på skiftningene i samfunnet, noe som kan skyldes hennes egne opplevelser. Hun kom fra en rik familie i Enebakk, hvor faren drev en stor gård og hadde fyrstikkfabrikk, sagbruk og telgsteinsbruk osv. Hun opplevde at faren gikk konkurs og at de måtte flytte til Kristiania. Der gikk hun på Hartvig Nissen skolen. Hun var 21 år, da faren kom seg på beina igjen og de kunne flytte tilbake til slektsgården, der opplevde Ragnhild det triste forfallet av slektsgården som hadde skjedd i mellomtiden.  

Storytel, 3t 21 min, Litt gammel innspilling. Klassiker fra 1904 

Drømmen og hjulet er en halvdokumentarisk bok om Ragnhild Jølsen, skrevet av Jens Bjørnebo. Veldig bra!

Debutboka til Ragnhild Jølsen Ve`s mor kan også anbefales, utkom i 1903