Michelle Obama "Min Historie"

Amerikas førstedame fra 2009-2017, om hennes oppvekst og livet i Det hvite hus. 

Michelle Obama, født, Michelle La Vaughn Robinson, Chicago, Illinois 1964. Oppvokst i en arbeiderklassefamilie i Bydelen South Side i Chicago. Hun er afroamerikansk, med slaverøtter, hennes tippoldefar var slave i Sør- Carolina. Faren hadde MS og jobbet som pumpearbeider i det kommunale vannverket, moren jobbet som sekretær.

Barndommen og oppveksten i en trygg god familie har formet henne til den person hun ble. Hun som alltid stilte ekstrem høye krav til seg selv. Hun ville frem i livet og jobbet hardt og målbevisst med særlig skolearbeid, hun skulle vise at hun var noe. Det klarte hun og kom inn på Princeton University, der broren hennes gikk og utdannet seg etterpå som advokat ved Harvard Law School.

Barack Obama, fikk et sommervikariat i advokatfirmaet Sidley Austin, der Michelle jobbet. Slik ble de kjent da hun skulle ta seg av sommerhjelpen. Det ble kjærlighet og de giftet seg i 1992

Hun jobbet etterhvert i ulike jobber med veldig ulike temaer, eks i Borgermester Daleys stab, University i Chicago og ved University i Chicago Hospital.

De ønsket seg barn, men får det ikke til, hun var over 30 år ville så gjerne. Å se andre kvinner gå rundt med barn, var forferdelig. Dette ble håpløst, en tragedie og et personlig nederlag for henne. Fertilitetslege, hjalp dem, de fikk prøve med hormonbehandling osv. det gav dem to flotte jenter. For dem begge var det svært viktig, å få sin egen familie.

Denne boka handler ikke om politikken, men er hennes biografi om hennes liv. Hun var ikke så opptatt av politikk, sier hun, men hun har sterke meninger om politiske saker?

Livet endret seg voldsomt etter at Barack Obama tiltrådte som president en kald januardag 2009. 

De flyttet inn i Det hvite hus og Michelle ville gjøre Det hvite hus mer åpent og inkluderende, noe hun prøvde ved å lage Halloween fester og mange andre tilstellinger i huset. Å være presidentfrue er en ubetalt jobb, men med mange forpliktelser.

Et av Michelle sitt valgte temaer å jobbe med var "Letts move". Det var et program hvor barn skulle røre seg minst 60 minutter hver dag og hun ville ha et sunnere kosthold for barn på skolen. Der salt, sukker og fett skulle vekk fra skolemåltidet. Hun vil ikke bare at barna skal røre seg mer og leve sunnere, men hele familien skal aktiveres. Det ble gravd opp en stor grønnsakshage av plenen for å dyrke grønnsaker. Ved hjelp av barneskolene dyrket de et tonn grønnsaker hvert år. Mye av det de dyrket gikk til kjøkken for bostedsløse.

Hun jobbet med flere ulike egne konsept: Soldatkonene, deres rettigheter. Hun besøkte skadde soldater på sykehus. Alle jenter har rett til å få utdanning, det var hun veldig opptatt av. Ikke minst gikk det inn på fam. Obama alle svarte som ble skutt, de ville ha nye regler for bæring av skytevåpen, men det ble en lang og vanskelig prosess.

Hun synes dette var et underlig liv å være presidentfrue, og ikke kunne gå alene i butikken å handle. Trengte ikke nøkler for hun var inntullet med sikkerhetsvakter samme hvor hun var.

Det var litt av en prøvelse og takle morsrollen. Hvordan barna fikk en uvanlig skjermet barndom, hvor de ikke kunne gjøre som de ville og gå hvor de ville. Michelle vil jo at barna hennes skulle ha en så naturlig og trygg barndom mest mulig lik alle andre, det var ikke like enkelt. 

Jeg synes det var litt morsomt å høre hennes historie,. Hun er et skikkelig driftig kvinnfolk, med mange ideer og et stort pågangsmot særlig ovenfor barn og kvinner.

Dette er en ærlig beskrivelse som inneholder ikke bare seieren med å bli USA sin første afroafrikanske presidentfrue, men også alle skuffelsene hennes. Hun kunne ikke alle kodene for hvordan man skulle oppføre seg og det ble f.eks. skandale i avisene, da hun tok på Dronning Elizabeth i England, da de sto og pratet sammen.

Tross alle tabber og nederlag er hun i dag en ikonisk og beundret kvinne. Hun var skremt av Trump sine kommentarer, hvordan han trakasserte Hillary Clinton under valgkampen. Michelle var glad for at hun og hennes familie nå skulle ut av Det hvite huset. Vi var den første svarte familien av 44 presidenten som har bodd der. Vi gjorde en del endringer både inne, ute og grønnsakhagen. Hun hadde i åtte år en flott stab å jobbe med og fått utført utrolig mye. 

Litt av et rivjern den damen.

Om noen vil at hun skal inn i politikken er det bare å glemme, det vil hun ikke.

Hva jeg synes:

Totalt sett var det en grei biografi, men til tider gjentok den seg "om at og om at" Litt mye fokus på at hun var så vanlig jente og afroamerikaner. Hun hadde høye ambisjoner og hun nådde absolutt toppen kan man si. Egentlig en pirk hva gjaldt skolearbeid så at hun kom seg fram er ikke tilfeldig, når hun skriver om hvor mye arbeid hun la ned i skolearbeid for å bli best. Beskrivelsen av familien med besteforeldre osv. var svært lang og litt kjedelig, det var nesten en tredjedel av boka, men etter det tok den seg opp. Samlivet med Barack var nok ikke det enkleste, for han hadde også store drifter i seg til å bli noe her i verden. Livet i Det hvite hus og arbeidet der var kanskje mest spennende i boka.

Denne har jeg lastet ned fra Storytel
Spilletid:18 timer 18 min

Gjengedal og Peres "KVINNFOLK - Fantastisk mat til verdensberømte damer"

En Kunstbok, hvor kjente kvinner blir hedret med mat i en kokebok kunstferdig utført!

Denne boka kom som et lite sjokk på meg. Jeg har jo hedret kvinner siden 2013 med smykker. (se mer under)

Disse to har valgt et helt annet grep:

De har en helt annen vinkling og grep angående dette temaet. De har ekspertise på sitt kunnskaps felt og på en morsom måte har de laget en kokebok hvor de har valgt  ulike kjente kvinner. Ikke hvem som helst, men kvinner som var viktige talerør i sin tid. Sterke kvinner som kom seg frem i verden og ble legendariske. Som feminister og matelskere har de prøvd å tenke seg hvordan mat de spiste og hvordan de så ut visuelt, med hår, klær og omgivelser i tidsriktig stil.

Dette er de to damene, den ene jobber som matstylist, den andre er fotograf. De er selv modellene i boka

De laget mange spennende retter som passer i stil, sted og atmosfære til sine utvalgte kvinner. De har sminket og kledd seg ut sånn at gikk inn i rollen og "BLE" kvinnene. Under er en liste over de utvalgte kvinnene.

Hver nye kvinner har en ren forside, med navn, kjent bilde og noe tekst.

Delikate bilde av maten med oppskrift, et eks: Crostini med ovnsbakte druer og chevre

Hver enkelt av kvinnene har en beskrivelse og hvem de var og hva for en betydning de hadde i samfunnet eller hva de har fått utførte. Forfatternes innlevelse og engasjement med å visualisere så tydelig med klær, stil og mat gjør at boka blir til en historisk reise. Den starter i rokokkoen og ender i nåtid.

Frida Kahlo, den mexikanske malerinnen. Hun var en stor surrealist, hun malte seg selv, følelsene sine og lengslene. Hun hadde et slitsomt liv med skader og konfliktfylt liv i kjærligheten.

Mat fra sør-Amerika. Så flott at oppskriftene også står der, så da er det bare å prøve seg.

Sveriges store forfatterdronning er naturligvis med! Astrid Lindgren.

Det var under krigen hun startet å skrive bøkene om Pippi og hva spiste de ofte!
Kjøttboller i skånsk saus.

Bjørk, musikeren fra Island er den siste av fire jeg tar med her.

Det er morsomt at det er så stort spenne på kvinnen. Fra rokokkoen og frem til i dag.

En bok som jeg absolutt anbefaler å ta en kikk på. Den er flott skrevet, det som er skrivet om hver enkelt kvinne. Fotografiene er fantastisk flotte og maten sikkert også (har jeg ikke fått prøv enda). Selve boka er nydelig delt inn med fargesterke sider. En vakker og flott bok til å kose seg med!

Dette er de kvinnene som er omtalte i boka. Fantastisk flotte bilder av både maten og nydelig fotos av deres tolkning av hvordan den enkelte kvinne så ut og var kledd. Det jeg også likte veldig godt er helheten i fargevalget på hver enkelt person er så tydelig. Denne boka er ei bok som man kan la ligge på bordet til alles glede.                                                                                                                                                               
 Om Forfatterne:                                                                     
Marianne Pfeffer Gjengedal jobber som matstylist og andre stylingsoppdrag. Hun har en master i kunstfag Kunsthøyskolen, Oslo.

Klaudia Iga Peres har en mastergrad i kunst fra Kunstakademiet i Warszawa, med fordypning i portrettfotograf. Har fotostudio i Frankrike.

Vil du se hvilke kvinner jeg har hedret må du gå Klikk Her
Jeg driver jo å hedrer kvinner med smykker. Startet med en stor utstilling med dette temaet i 2013. Da det var 100 år siden kvinnene fikk stemmerett i Norge, med utstillingen på Peder Balkesenteret, Kapp. 
Videre har jeg vært på ungdomsskoler og snakket om dette temaet via Den Kulturelle skolesekken. Nå jobber jeg videre med tematikken i en utstilling som jeg skal ha i Kunstbanken høsten 2020, Hamar.

Utgitt på Gyldendal 2018, klikk på denne siden så kan du bla i boka.
320 sider
Leseeksemplar

Buer Liz "Flyet fra Saigon"

En bok om Vietnam barna som kom til Norge i 1968!

Liz Buer har skrevet en fantastisk spennende og fin bok om barna som kom med det første flyet fra Vietnam i 1968, og andre som kom seinere. Komiteen for Sydøst-Asia besluttet å hjelpe noen av de 800 000 barna som var blitt foreldreløse under Vietnamkrigen. Dette var etter det store My-Lai massakren, i Sør Vietnam hvor amerikanerne drepte 347, kvinner, barn og eldre. og Tett-offensiven 16 mars 1968,som rystet verden.  Sydøst- Asia komiteen arbeidet hard og de fikk ca 135 barn til Norge i perioden 1968 - 1975.

De første barna kom med et chartret fly i 1968, det landet på Fornebu i oktober med 69 barn ombord, da var to av barna så syke at de underveis måtte mellomlande og fraktet til sykehus (de kom etter). Et av disse barna som landet på Fornebu var Liz, forfatteren sin kusine Line som er hovedgrunnen til at denne boka ble til.

Line kom til en familie i Bergen, hun vokste opp som en norsk jente med tre eldre søsken. Hun lukket ørene i oppveksten for all informasjon om Vietnam, hun var norsk. Giftet seg og fikk to barn.

En dag spør datteren: Hvor kommer du fra mamma? Det klarte ikke Line å svare på, og hun skjønner at hun må gi datteren et svar. Hva skulle hun svare.....

Vi får høre om Sydøst- Asia komiteen, (en gjeng unge høyere idealister) hvem de var og hva de gjorde for å få i gang adopsjonen. Dette var fire idealister som ikke var forberedt på synet de møtte. De fryktelige forholdene barna levde under på barnehjemmene som var overfylte med barn som var mimikkløse, syke, stanken og de utmagrede barn. Utvelgelsen, hvem skulle de ta med til Norge?  (Litt av en oppgave)

Line dro tilbake til Vietnam etter 45 år. Hvem er jeg? Det ble en vanskelig tid for henne. Jeg hadde en naiv oppfatning av å være adoptert. Jeg hadde et skall rundt meg og beskyttet meg mot Vietnam. Hun gikk inn i en depresjon med søvnløshet etter turen, men fikk hjelp til å komme ut av det.

Boka omhandler ikke bare Line, men det er mange Vietnam barn som blir omtalt her i boka. Hvordan oppveksten og livet som voksen har vært, flott illustrert med bilder. Dette var en pionertid for adopsjoner til Norge og mange fordommer lå i det norske folk . Adoptivforeldrene viste svært lite om hva barna hadde opplevd, hvordan de skulle forholde seg til deres bakgrunn, sykdommer, traumatiske opplevelser,hvem er mor- far? .....

Fine historier om familierelasjoner og hvordan barna ble sett på i nærområdene de kom til i det langstrakte Norge. Det en bred presentasjon av opplevelser, ganske korte, men sterke fortellinger.

En av de omtalte startet med å gjenforene Vietnambarna fra 1968 adopsjonen. Det var i 2013 og allerede året etter dro mange nedover sammen til Vietnam. Dette ble en ny start for mange, på mange måter som du må lese om selv.

Boka er spekket med god informasjon om krigen i Vietnam. Om møter og forhandlinger som skjedde underveis og ikke minst hvor tilfeldig det var hvilket barn som kom til Norge. Noen av de som var med på turene som frivillige, forteller rystende historier om hva som skjedde underveis. Spennende og tragisk av folk skal oppleve slikt, tøffe hendelser og historier.

En bok jeg virkelig kan anbefale alle å lese!  Den handler faktisk om vår nære historie!

Dette var en vakker og rørende bok om fine møter, gjenforening med familie og triste hendelser. En god miks av alt, både de positive og negative hendelsene som har skjedde dem vi følger i boka. 

Jeg vil legge til at svært mange av de opplevelsene de har vært igjennom, gjelder ikke bare barn fra Vietnam, men alle barn som har blitt adoptert til Norge. Psykologspesialist Joachim Haarklou, hans erfaringer med adoptivbarn er kjent og det han mener er gull. 

Dette er en ryddig, god skrevet bok.  Med mange bilder og god informasjon både det politiske som skjedde i Vietnam, historisk om initiativtagerne og de psykiske reaksjoner og opplevelser og mye mer.

Boka er utgitt på Frekk Forlag, 2018

Totalt 191 sider, 

Leseeksemplar.

Liz Buer er norsk journalist og forfatter.

Er adopsjon bra, kan man spørre seg?

Jeg er adoptivmor til tre barn selv, så dette temaet opptar meg selv om mine barn nå er voksne velfungerende mennesker. De er ikke fra Vietnam, men fra Colombia.

Det har vært en tøff bok å lese for meg, det er så mange likhetspunkt og tanker som kom tilbake fra den første tiden etter at vi hentet de tre barna våre i 1989. Jeg kan nevne reaksjonsmønster, redsel for høye lyder, mat og ernæringsproblemer, hamstring av mat, sår, språkproblemer, mobbing, redselen for at vi ikke var hjemme, fremmedfrykt, lukter og smaker osv.

Ja, det var absolutt et hardt stykke arbeid, men jeg ville ikke vært det foruten. 

Her har jeg et innlegg om minnene fra den gang vi hentet barna i Colombia.

Vietnam, der var jeg i 2014 (klikk på lenken så er det masse bilder fra turen + bøker)

Drar på ny tur dit om noen uker, mars/april.

Det som er litt morsomt er at jeg hadde sett reportasjen om denne boka på Dagsrevyen og hadde faktisk notert den bokas tittel, for denne skulle jeg lese. Så jeg ble glad da Liz Bauer sendte meg en e-post og lurte på om jeg ville lese og blogge om boka. (hun viste ikke at jeg var adoptivmor). 

Helt til slutt! 

Tips: Skal du se en vakker film om Vietnam: "The Beautiful Country" Regi, Hans Petter Moland.

Om de som ble kalt "Amerasians", barn som vokste opp i Vietnam med utenlandsk far.

En film du garantert aldri vil glemme!  

Gulliksen Geir" Se på oss nå"

Det moderne innviklede kjærlighetslivet, med mine, - dine, - våre barn og elskerne

Hans Kaasajordet er hovedpersonen i boka. Han er rundt femtiår og jobber som rådgiver i et Pr-byrå. Han er gift med Ingunn, hun er utdannet lege og jobber nå i byråkratiet med helse. De to har sammen ei datter. Hun har en sønn fra før som bor sammen med dem og han ei datter som han ikke har kontakt med.

I et bryllup treffer han Harriet, han har ikke noe særlig sans for henne, men det er bare noe han innbiller seg. Han blir som en forelsket unggutt og innleder et forhold til den tyve år yngre Harriet, som har en liten baby.

Hans går og blir helt idiotisk, sjatter slibrig med henne, juger til kona osv. Hva vil hun med han? Det utløper seg ganske mange merkelige treff mellom de to, som både er komiske og kjærlighetsfylte.

Hans begynner å endre seg, kler seg annerledes, oppfører seg ubetenksomt og omverdenen ser det. På jobben tar de stilskiftet positivt og får på agendaen at vi må bli litt tøffere i klesstilen og slutte med dress. Det er jo politikk de jobber med og der er det viktig å signalisere hvem de er, ikke gamle gubber.

Men, Ingunn hvorfor tar ikke hun tak i situasjonen? Hun synes det er hyggelig at han har fått en venn? Hun må jo skjønne at noe er galt, når han forteller om kunstutstillinger og filmer han aldri har brydd seg om før, får en stor betydning for han.

Når det endelig går opp for henne, blir det skikkelige omveltninger for alle. Sjalusien og alt som følger med det blir en realitet.

Den handler jo naturligvis om mer en rot i kjærlighetslivet til alle de som omtales i boka og det blir skildret i saftige bilder. Poltikk og jobbene til de involverte får også en omgang, med positivt og negativt fortegne.

Her møter vi høyt utdannede mennesker som ikke tenker med annet det som er under bukse strikken, isteden for med hode. Kall det en moderne kjærlighetshistorie, men jeg ble ikke imponert av denne.

De oppførte seg som elever på videregående skole i impulsivitet og naivitet om at gresset er grønnere på den andre siden......

Når man har prøvd seg så mange ganger og sitter der med mine barn, dine barn og våre og vil enda ha flere varianter, nei! Nei!

Det skal han ha: Han skriver veldig godt, flott flyt i teksten og god komposisjon av boka.

Tittelen var akkurat det boka vil formidle, den passet perfekt!

Aschehoug 2018,

333 sider

Lånt på biblioteket.

Dette er faktisk min første bok  som Geir Gulliksen har skrevet. Jeg får prøve meg på en annen seinere, for han har jo skrevet mye bra etter det jeg skjønner.

Pedersen, Torgeir Rebolledo "Saue sanker tanker"

E

En vakker liten diktsamling, med kloke tanker.

I dag skulle jeg ta toget til Oslo og fant ut at denne lille diktsamlingen kunne være passe reisefølge, det var den. Jeg storkoste meg med disse flotte jordnære diktene.

Å skrive om en diktsamling er ikke lett, men kort:

Han skriver om livet og det å leve livet, med et blikk som like gjerne kan være hans eller gjennom fuglens øyner, eller er det evolusjonen.  - "vi er som en flokk", skriver han.

De naturskildringene er veldig nære, gjenkjennelige i tekst, korte og klare. De griper meg

Hva gjør krig og uro med oss? Pint og drept, - skadet folk til alle tider.

Her vil jeg referer til siste delen av et dikt: Stand in for sitt sted

Vi flokkes under bannere

vi slåss for konger og for keisere

vi faller for maskingevær

vi gjetes opp og ned

for bedre beite

bedre hjord og bedre jord

vi gjetes utfor stup

for tro og håp

for fedreland

for øl og pølse

pub og pund

Her legges det ikke mye unødvendige ord til, kort og kontant.

Del 2: Handler mest om tankene, hvordan de jobber, kan være et syn, en drøm eller et mareritt. 

Budskap om død, man kan ikke skjønne, - det kan ikke være min sønn?

Jeg fant ut at han hadde mistet en sønn og teksten er tøff, sterk og rørende.

Dette er andre vers av fjorten i diktet "Alle har vi vårt"

Jeg har et hull i meg

etter en død sønn

et hull

å tenne minner i

Han skriver "En hver er slave av sin egen klave..., ja, jeg ble dypt beveget av denne diktsamlingen.

Den handler ikke bare om triste ting, men også kjærligheten som kan blomstre. 

Tredje del er både positiv, med tanke på fremtiden, men også det motsatte om vi ikke passer på naturen.

Dette er første boka jeg leser av han, det blir sikkert ikke den siste.

Jeg må skaffe meg denne lille boka.

Denne ANBEFALER jeg mange til å lese!

En vakker poetisk, tankevekkende, sår og med et brennende budskap om å ta vare på det man har av minner, drømmer, historier og levd liv.

Forfatteren av diktsamlingen Torgeir Rebolledo Pedersen f 1949, debuterte i 1983 og har siden blitt en kritikerrost forfatter innen mange sjangere og fått mange priser.

Forlaget oktober,

Utgitt 2018, 84 sider

lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Tine

Hoem Edvard "Jordmor på Jorda - huset under blåhammeren"

En fortsettelse og mer utdypende bok om moren til Slåttekaren.

Historien om Marta Kristine Nesje gikk sammen med Engelen til Christiania hele vegen fra Romsdalen til Kristiania for å gå på Jordmorskolen, september 1821. Hun forlot mannen sin Hans Nesja og tre barn, Hun måtte få en full utdannelse, for folket kalte henne halvlært på folkemunne, det ville hun ikke ha på seg. Jeg har lest den første delen av boka før, i boka Jordmora på Jorda, fra 2008.

Denne er ikke hel likt, men starten ligner. Han sier selv at de siste 200 sidene er nye.

Edvard Hoem fornekter seg ikke, dette er en gripende roman som sier så mye om slitet og fattigdommen fra begynnelsen av 1800 til 1877 da Marta Kristine dør. Alle barnefødslene, hun var med på og ikke alt gikk like bra. De lange avstandene når man trengte jordmor og alle barn hun selv fikk med Hans. 

Hans var hennes gode venn fra barnsben av og de endte opp som ektepar, selv om hun fikk et barn, Ingeborg først. Hans var ute i krigen og der opplevde han forferdelige ting som preget hans sinn resten av livet. 

Sommeren 1822, går hun tilbake til Romsdalen og resten av livet som utlært jordmor. Marta Kristine gruer seg og gleder seg til å komme hjem. Det er et sjokk for henne, etter de ni månedene hun var borte, har begge hadde forandra seg. Hans var en mann hun elsket, men psyken hans var nok vanskelig å takle.

Hun elsket mannen sin til siste stund, selv om hun måtte leve uten han de siste 37 årene av sitt liv.

Marta Kristine var nok et rivjern av ei kvinne og husmannsdattera som nekta å bøye seg for folkesnakket. Hun var fantastisk flink til å organisere den store familien.

Livet i huset under Blåhammaren er så nydelig fortalt. Om slitet, lykken over småting og de tunge dagene. Marta Kristine sin ømhet til faren Anders som var henne så nær og som hun lærte så mye av. Hun lignet nok på han som så igjennom de små ting i livet og fikk med seg helheten og virkeligheten.

Denne romanen bygd på historiske fakta, og her som i de andre bøkene poengterer han ofte det. Jeg elsker bøkene til Hoem og særlig når han leser dem selv.

Denne boka er egentlig starten på hele serien om utvandringen han har skrevet om. Slåttekar i himmelen er hennes sønn Knut, som får sønnen Hans. Dette er egentlig 1. boka i serien. 

En poetisk vakker historie som man ikke klarer å slå av om man hører den på lydbok!

En slektshistorie med så mange levde bilder skildret i hendelser med lyset og mørket i seg, uten at det blir banalt en eneste gang. 

Hoem skriver med en elskov til naturen og menneskene, jeg ser han for meg der han sitter med et smil og betrakter alt levende foran seg.

De som ikke har lest serien har noe å se frem til, om man liker slekts fortellinger.

De andre bøkene i serien: 
Jordmora på jorda fra 2018,
Slåttekar i himmelen, 2014
Bror din på prærien
Land ingen har sett
Liv andre har levd


Spilletid 9.12 minutter
Lydbokforlaget 2018
Lytteeksemplar

Skeie Tore "Hvitekrist"

Hvitekrist er fortellingen om Olav Haraldsson og hans tid

En skikkelig fin og opplysende historisk bok, som begynner med Snorre sin fascinasjon av Olav den Hellige, som levde 10 generasjoner før han. Jeg viste ikke at Snorre Sturlason endte sine dager på den måten den 23. september 1241, forferdelig. Snorre var en mann som kunne sine historier og kvad, det ble sagt om han at han kunne hundretalls muntlige historier og mange av disse hadde skalden også skrevet ned Det er imponerende og høre om hans bosted på Island. Så kan man virkelig undre hvorfor han var så opptatt av Olav Haraldsson.

Denne boka bygger på fakta, gamle kilder for det meste, men man vet jo ikke helt hvordan det var, for mange av historiene har jo blitt overført muntlig i generasjoner.

Olav Haraldsson eller St. Olav som han ble hetende etter sin død, ved slaget på Stiklestad. Han ble dyrket i hele Europa og han ble en navne helgen. Snorre skrev sitt lengste verk om han.

Vi er på slutten av 900 tallet og begynnelsen av 1000 tallet. De angelsaksiske munkene skrev nøye ned og derfor vet vi mye om denne tiden fra England, men ikke så mye fra Norge. Kong Edvard i England dør og hans sønn Æthelred tar over kronen 12 år gammel og han får bryne seg.

Det raser en voldsom maktkamp om herredømmet, i landene rundt Nordsjøen.  Svein Tjugeskjegg og Olav Tryggvason har utkjempet sin kamp ved Svolder. Der Svein Tjugeskjegg som styrte Daneriket vant og Olav Tryggvason, døde.

Svein Tjugeskjegg drar med en krigsflåte med 90 store skip og noen mindre båter i år 991 til England. Ombord var det flere tusen mann. De brant, røvet og drepte. Dette gjentok seg hvert år til år 994 da kong Æthelred forhandler med Olav Tryggvason, han blir døpt og kristnet, mot at Æthelred gav han fem og et halvt tonn sølv. 

Dette gir seg ikke og unge danekongen Knut kommer sterkere og sterkere tilbake..

Olav Haraldsson er bare en ung gutt da han gir seg med danekongen og Svein Tjugeskjegg sitt folk. De er med i mange slag fra og med år 1007. Olav får etterhvert sin egen agenda og hans  karriære er ganske voldsom. Det er imponerende og morsomt å følge han reiste langt, veldig langt avgårde. Nedover til Frankrike, Spania, Portugal og han var over til Marokko med sine vikingskip med flotte seil. For vikingene var dette en viktig inntekt, de røve slaver, selge dem og ranet det de kunne.

For ikke å snakke om alle reisene i Norge Olav dro på for å kristne folk etterhvert. Han slo hard ned på den gamle gudetro og de som ikke lot seg døpe. Ja, de fikk gjennomgå på ulike forferdelige måter!

Olav og hans folk var alltid på ferd, gjerne med hundre mann til hest som skulle ha mat og husly dit de kom. Det utarmet folket de kom til, som måtte brødfø denne horden av mennesker og dyr.

Folk sa ofte at de var kristne, men brukte både kristendommen og den norønne tro om hverandre der det passet seg. Vikingtiden er på hell og Kongeriket Norge var fremdeles et uavklart kapittel. Heldigvis er dette en bokserie og dette er første boka.

Alt dette er beskrevet utrolig bra!

Det jeg liker ved boka er at den ikke drar ut episodene i langdrag, men man skjønner hvor voldsomt det var uten å gå alt for tett innpå. Kortfattet men oversiktlig, men mange personopplysninger systematisk registrert.

Livet deres og samtiden de levde i er bra beskrevet. Liker man historie er dette en fantastisk bra bok.

Link til romanene som omhandler denne perioden:
Bjørn Andreas Bull Hansen "Jomsviking" om vikingetid og ender med slaget ved Svolder
Jan Ove Ekeberg "Den siste vikingkongen" om broren til Olav, Harald Hårdråde og slaget på Stiklestad

Bilde fra vår vikingebåt (Vikinggildet på Hamar) "Olav Kvite" Her ror vi barn på Mjøsa under Middelalderdagene

Utgitt på Gyldendal 2018
Leseeksemplar, 312 sider
Lydbokforlaget, 2018
Lest av Kai Remlov, 9.26.
Lytteeksemplar

Sveen, Lars Petter "Fem skuggar"

Hvordan takler man et liv etter så mange traumer og vonde opplevelser?

Link til 1. boka «Fem Stjerner»

Dette er andre boka om de fem ungdommene som dro fra Somalia, via Ørkenen på et lasteplan til Libya og videre, båtturen som fraktet dem over Middelhavet til Italia.  Dette er rammen romanen har, men det er hva som skjer mellom disse ungdommene som er det sentrale i denne romanen. 

Hva er sannheten? Hvem er vi og hva har vi med oss videre av opplevelsene?

Boka starter med at Ingeborg, en verge blir oppringt fra Politiets Utlendingsenhet. Vergen er en engasjert kvinne som prøver å hjelpe Aisha, hun har kommet til Mysetun mottak.  Så rulles historiene opp, noe av hva som hadde skjedd, før, under og etter flukten. 

De opplevde at båten havarerte og Aaliyah druknet på ferden over Middelhavet, de andre ble reddet. Aisha våkner i en seng på et sykehus, hvor er barnet? Hun får vite at hun hadde hatt en spontanabort.

De er på Lampedusa i Italia. Aisha er opptatt av at ingen må få vite om barnet, det var bare Aaliyah som viste at hun var gravid. Hun er på en måte glad for at det sporet etter Morhodes er borte, kun klør på svimerket.

Isir er lederen, hun er kynisk og nådeløs, hun vil at de skal ha en historie og det er bare den vi skal fortelle, vi kommer fra samme sted, alle fire og er 16 år gamle osv. De må lære seg hva de skal si, og ikke noe annet kommanderer Isir dem. Aisha klarer ikke tenke på det, hun kommer ikke over Aaliyah som druknet.

De tre andre lar seg føre av Isir helt til en somalisk gutt dukker opp, det er Magan som vil være sjef i leieren, det blir en kamp om hvem som skal være det. Isir blir gjenkjent som Sara av guttene. Det blir et oppgjør, Maga kommer i fengsel.

Vi får vite at Khadar og Isir kom fra samme landsby. Han sier: Vi ble bortført til Al-Shabaab, når de var 4-5 år gamle. Morhodes er min far, min verden, jeg var bare et barn. - jeg ble soldat og ville ikke bli som han. Aisha og Said må aldri få vite hvem jeg er, eller var før. Han har opplevd mye, ufffffff

Alle endret adferd sin helt etter båtferden. Aisha roper, har mareritt og har nok med seg selv.  Isir forteller ulike historier hver gang, når noen spør om ansiktsskaden hennes, hun har blitt helt taus. Khadar er bare på rommet. De snakker ikke med hverandre, følger hverandre bare med blikket når de skal spise.

De stikker av fra leieren og drar til Foggia for å jobbe, plukker tomater. Det er rene slaveleiren og Said blir en dag banket opp. Isir får også gjennomgå litt av hvert.

De vil til Norge, der har de hørt at de kan være trygge, bra land å dra til. Vi må tjene penger og komme oss til Norge, men vi må ikke søke om opphold før vi kommer dit. Vi må trene på historien vi skal fortelle.

 Aisha: Hvorfor dikte opp en historie, hvorfor forteller vi ikke sannheten?

De kommer til Wien, de begynner å gå hverandre på nervene. Aisha snakker med seg selv, hun har mareritt om Aaliyah og Morhodes. Khadar går ikke ut, han har indre stemmer som snakker til han, kommanderer han. Said går rundt i byen og driver dagen lang, har smerter i kroppen etter skadene han fikk på tomatplantasjen.

Hamburg er neste stopp, hvor jentene jobber med å vaske om natta og guttene har dagjobber. Aisha har mareritt om moren som ble skutt foran øynene hennes. De to konene til Morhodes som hun ser over alt er fantastisk skremmende. Jeg undre på om hun har blitt schizofren, nærmest som en film følger de to andre konene henne.

Vergen som prøver å snakke med Aisha, det var ikke enkelt og er en viktig del av boka. Det er sterke psykiske reaksjoner vi hører om. Vi blir også best kjent med henne, gjennom Ingeborg som prøver å hjelpe henne. Aisha har mange drømmedialoger om tapet av Aaliyah, hvorfor hun måtte drukne og ikke hun. Skremmende er også forfølgelsen hun føler på kroppen av Morhodes i al- Shabaab leieren.

Hvordan skal de klare seg i Norge, få et nytt liv? 

De kan ikke bare legge alle hendelsene og traumene bak seg, fra alt de har sett og opplevd i Somalia. De har ingen voksne å snakke med og de sier ingenting til hverandre om hva de opplevde i Somalia.

Denne romanen stiller spørsmål om hvordan kan en leve med alle minnene. Komme til et nytt sted hvor ingen skjønner hva du har opplevd, det er bare deg selv som kjenner fortiden og din historie.

Flyktningpolitikken i Norge får vi et innblikk i, hvordan vergene jobber og avhørene skjer.  Hvem som kan bli og hvem som må dra ut av landet igjen. Hvor viktig det er at de forteller sin historie. Vi vet jo ikke hvordan hver enkelt asylsøker har det, men jeg tror nok det ligger historier her som kan være reelle. Hvordan de jobber virker troverdig på meg.  

På slutten av boka får vi høre om hvordan de har klart seg. Aisha og Isir har blitt integrert, tatt utdannelse og jobber. Aisha vil minnes det som har skjedd henne. Isir vil ikke reflekter over fortiden. Store Said, som var den sterke, kommer han seg videre?

En sterk bok, med voldsomme historier som sjokkerer! 

Anbefales!

Tittelen sier mye, etter at boka er lest!

En bok som gir mer innsikt i hva noen asylsøkere kanskje har opplevd. Boka kan gi en bedre forståelse av hvorfor enkelte handler som de noen ganger gjør, når det går galt. Denne bok er ganske annerledes fra den første boka, så denne boka kan utmerket leses for seg.

Utgitt på Aschehoug 2018,

248 sider, Leseeksemplar fra forlaget