Markedsdagen i Kunstbanken på Hamar

Et marked hvor publikum kunne møte 31 kunstnere fra Norske kunsthåndverkere i Hedmark og Oppland og Bildekunstnere fra Hedmark. Et spennende foretak som bør gjentas seinere. Da mellom to utstillinger, slik at salen nede er ledig og at det er nærmere jul. Det kom mange kunder, her fra 2 etg.

 I første etg. fant man Liv Kristin som  selger keramikk og glasskunstnerne fra fabrikken på Lillehammer, tekstiler og mange flere tilbud.

I kjelleren var det også glass ved Vivi-Ann og keramikk hos Ingema. 

Innimellom mange  Billedkunstnere som viste sine bilder

Trangt var det, men Eirik Bruvik har tatt plass i en trappoppgang der han i fred og ro kunne vise 

video og snakke med kunder.

Tekstiler av alle slag kunne kjøpes, her er Heidrun Formo med sine strikkekjoler

 Ann Avren kunne vise alle bøkene hun hadde illustrert og malt bildet (bak henne) 

 Ragnhild Arneberg,  fra billedkunstnerne

Sosialt samvær er trivelig, Lise og Kari Oline. Lise sin søte lunch-boks.
Vi hadde en fin dag!
Salget kunne selvfølgelig vært bedre, men det var 1.ste gang vi prøde noe slikt.

Lise har tatt bilde av meg og mine produkter!

Kleppan historien, fortsettelse!

                        
                             (Denne ligger nå nederst som ikon for fortellingen.)

Ja. nå har det gått lang tid siden jeg har skrevet om Marselius, faren min som vokste opp på Onøya, Helgeland. 

Faktisk siden i sommer, og det har kommet mange nye innom bloggen min. Så går dere inn på "Kleppan historie" ligger det om  guttene Kleppan der fra -36 til nå.  Nå har jeg altså kommet til 1946 i brev, skisse, foto og dagboks bunken . 

Pappa dro til Lillehammer og fikk jobb på Mesna kartongfabrikk i - 46,etter at broren Arnolds død i -45 og frustrasjonen over at han kom inn på Kunst og håndverksskolen i Oslo, men hadde ikke midler for å dra dit og begynne på skolen. Men vekk fra Onøya og ut i verden var et viktig mål for han.

Livet på Lillehammer var vanskelig synes han, den 25 år gamle gutten. Slitsomme dager med skiftarbeid på nyanlegget til Mesna kartongfabrik, der han jobbet som snekkermedhjelper. Han har alltid vært interessert i båter og fly og setter inn annonse i avisa

Han får jobben, men takker nei. Jobben på kartongen er tross alt grei og han begynner å få venner der.

Han reiser hjem til Julefeiring på Onøya -julen 46. 

Han synes det er så trist at moren skal sitte der ute på Onøya alene og tenker mye på henne.

Jeg sliter litt med min nye scanner, bildene blir kuttet?  xzy!
Nå kommer det kjapt mer Kleppanstoff så følg med hvordan det gikk med nordlandsgutten! 

se rød etikket som lenke rett under

Christensen Lars Saabye "Bernard Hvals forsnakkelser"

En bok med mye galskap og humor, men ikke bare tullskap!
Jeg startet på denne boka en gang før, men da var jeg ikke mottakelig for denne boka etter flere død og begravelser. Men, det var jeg nå og det angrer jeg ikke på. Dette var en morsom og fin bok, som man ved første øyeblikk oppfatter som bare tull, men det er det ikke.

Boka er skrevet som en minnebok eller festskrift som Bernard Hval kaller det.Vi får hele hans liv fortalt i korte brokker, hvor det er nydelige tidsskildringer av etikkete, teknologien, menneskesyn, kunstsyn og mye mye mer som han kommer innom Han er en meget spesiell mann som ble født i år 1900, så det er fra da til 1980 handlingen skjer.

Han vokste opp som enebarn blant sine foreldre på Besserud i Kristiania, der faren bygde opp et stort imperium og var også særs spesiell. Moren derimot var nok mer almidelig bortsett fra at hun likte andre kvinner og det var jo ikke bra, så hun rømte med Signe til den andre siden av jordkloden.

Bernard Hval er hovedpersonen og den nest galeste som han sier om seg selv. Notto Fipp er den galeste som bare går og går. Han er en kappgåeren fra Evje i Telemark og har sin diagnose sett med dagens øyne slik Bernard også hadde hatt. Men, slike diagnoser var ikke den gangen.
"Vi kantede trenger regler" de hadde han laget mange av, særlig var de 10 levereglene hans viktige, men også andre ritualer som når han ble opphisset eller irritert. Da var det sparking, hyling, spytting osv som han på en måte kontrollerte i form av ritualer.

Bernard utdannet seg til lege og som han sier "Han var den beste i sitt kull". Etter at velgjøreren Lund kom inn og reddet han fra og gå til grunne, og utdannelsen ble tatt. Han ble gift med sin borgerlige Sigrid fra Drammen. Hun ble aldri gravid for Bernard ville ikke ha barn og sterilisere seg selv. Han ville ikke at noe skulle bli som han.

Utrolig mange flotte språklige utsagn i boka, la meg nevne fra de er på bryllupsreise som de hadde
 "Det var et skjørt stillas vi skulle reise vårt liv i" Siggen og Berny, det var oss.
Et svært ulikt par som enten elsket eller hatet hverandre.

Mange av fortellingene er skjønne, men noen er forferdelige også. Han jobbet med obduksjon og legger ut ganske så groteske skildringer på den ene siden og morsomme historier om feks Hamsun på den motsatte siden. Et voldsom spenn i fortellertstil og innhold.

En absolutt flott leseopplevelse/lytte, for der skjer det mye mellom himmel og jord. Les selv.....

Det var en utrolig avslutning på to vis. For det første bokas innhold , den var brutal, utspekulert, kynisk og litt ekkel. Den andre var at han tok sitt liv den 9/9 1980.
OHOY! Det er den 9/9 i dag! (igår) der jeg satt og kjørte/hørte etter å ha vært i hovedstaden. Litt av et sammen treff!

Lest utmerket av Kim Haugen
Bokas varighet 18t og 19min.
Utkom 2010,Cappelen Damm

En bok man absolutt ikke kjeder seg med!
Morsom, galskap og med flotte tidsscener, en spennende og god bok

Kunstmarked i Kunstbanken, Hamar

Skulle du være i nærheten av Hamar neste lørdag, så finner du med på stand der.

Det turkise kjedet på invitasjonen har jeg laget!

Velkommen!

Collett Camilla "Amtmannens døtre"

Oy! dette var litt av en kvinnesakskvinne!

At denne boka ble utgitt anonymt i 1854-55 ja, det skjønner jeg. Dette var nok heftig stoff på denne tiden. 

Boka virket provoserende på offentligheten på grunn  av at det var en kvinne som stilte slike opprørske spørsmål rundt foreldrenes/fedrenes og ektemennenes urokkelige autoritet i samfunnet, den gang. Nå ler vi nærmest av at så sykt var det.

Tidene har forandret seg, men det har ikke kjærligheten gjort.

I boka møter vi unge Sofie som har tre eldre søstre som alle har blitt giftet vekk og ikke har kunne fått bestemme sine ektemenn selv, men glir inn i det livet som forventes av dem. Sofie er den yngste datteren og betrakter søstrenes stille sorg og tause opprør og slik vil ikke hun bli behandlet bestemmer hun seg for. Hun vil velge selv og leve sitt liv ikke mannens.

Det er en nydelig beskrivelse der hun som barn ser opp til sin søster Louise og kler dukken sin som henne osv. Men den dagen Louise blir giftet bort murer hun barndommen og dukken med alle klærne i bergveggen. Vakkert og poetisk!

 Ja, det er mye av det i boka til tross for at hun tar opp utrolig moderne tematikk som understøttelse til de fattige, takt og tone mellom mennesker og klasseskillet. Små fortellinger som nydelige scenebilder forteller og forklarer hun, svært vakkert.

Men kvinnesak og kvinnens rettigheter til å kunne få være seg selv og bestemme over seg selv er det sentrale i boka. Her er det mye snakk om kjærlighet, og dette er ikke triviallitteratur, langt derfra.

Sofie selv får bestemme, men tiden og kommunikasjonen er en annen, så det ble nok ikke helt som hun drømte om. Uff, synes synd på henne...............finn ut av dette selv, vil ikke røpe det.

Men det ender i dobbeltbryllup samtidig med søsteren Amalie. Der får Sofie sin 50år gamle prost Rein!

Boka er vakkert fortalt, men flotte naturskildringer av folk og deres dagligliv og stand i bonderomantisk stil. Nydelige beskrivelse av interiør og særlig gate-bybilde fra Kristiania synes jeg var fantastiske fin beskrevet. Klær og stien på dem synes jeg også sier og forklarer veldig godt mye om personene og tilhørigheten i samfunnet på den tiden og er spennende lesning.

Dette er en bok jeg har hatt lyst til å lese lenge, men vanskelig å komme igang med. Bokutgaven er tung og vanskelig i språket sett med dagens øyne. Men etter en del sider kommer man inn i det litt gammelmodige norske språk. Fant en lydbokutgave på biblioteket med kassetter fra 1997 med Lise Fjelstad som oppleser. Ja, da var det ikke mulig å komme utenom den. Hun leser denne boka helt fantastisk!

Tid 15 timer.

Maleriet er et portrett av Camilla Collett malt av Johan Gorbitz1839(Oslo Bymuseum)

  

Dette er bokutgaven som jeg leste i, når man kunne sitte ute, den er eldre og tyngere i språket.
Litt om: (lånt deler fra omslaget) Camilla Collett som levde fra 1813-1895

Hun var Henrik Wergeland sin søster og var heftig og fortvilet  forelsket i brorens rival, Welhaven. Hun ble ikke gift med han, men med den kjente juristen Peter Jonas Collett i 1841. De fikk ti år isammen før hun ble enke, da satte hun seg ned og skrev denne romanen som ble hennes eneste roman og hovedverk.

Boka ble et nybrotsverk på flere måter.

Romanformen var ny i Norge og boka var den første samfunnskritisk roman. Det var litteraturens første tendensroman.

 Det samtidig  med at det var første gang kvinners liv ble satt i fokus i en roman, det var mye nytt og halsbrekkende på en gang og opptakten til kvinnesaks bevegelsen som Camilla Collett skulle vie sitt liv til.


Dette er absolutt en bok man bør lese, og tenk det er 150 år siden den kom ut. 157 år for å væe nøyaktig.
Spennende og vakker

NB: TA EN KIKK PÅ HVORDAN JEG HAR HEDRET HENNE: HER

Under brua festivalen 2012, Hamar

DU FINNER:  Under Brua 2014 Her 

På Hamar har vi et perfekt festivalområde, det er under brua ved Vikingeskipet.

  Denne festivalen er helt spesiell, et nonpofitt  arrangement som gjennomføres av frivillige og folk spiller gratis (for det meste). Dette er en to dagers festival, med musikk for ungdom på fredag- punk osv.
"Barnas" på formiddagen lørdag (gratis) og for de godt voksne  lørdag kveld.
Her er det utrolig mye å se av ulik art av kunst og å høre på.

Vi ankom da 3. band gikk på scena kl 19.30

 Levi Henriksen og Thomas Mårud med bra landsens folk. 

Jeg liker jo bøkene til Levi og synes det kunne vært artig å høre han live.

Hans herlige Kongsvingerdialekt er så flott å høre på når han leser

. Det var veldig morsomt og bra å høre de to-tre første låtene, men så ble det veldig likt alt sammen og når han avsluttet siste sangen med religiøst innhold i blondebluse ble det litt vell for mye for meg.

 Hedemarkens sønner er jo bare helt utrolig morsomme,
 særlig låta  "Je voks opp på Hamar"  Hør den HER

Askild Hagen som er mest kjent som tekst forfatter i Nytt på nytt er frontfiguren. 

Søstra hans var også med som vokal og det var et flott sceneshow.

Askild fikk Under brua prisen, som gis til en eller flere for deres engasjement hvert år.

Prisen er en skulptur av Linda Bakke, lik men mindre enn den på første bilde.

 Marie Bergman var det store navnet i år, og hun var bare helt fantastisk!

Hun hadde et fantastisk flott driv og en utstråling man kan lete lenge etter. Hun har ikke tapt seg med åra.

Lasse Englund, som er mannen hennes og medmusikant var helt fantastisk på gitaren.

Hun dro til og folk var helt med!

 Martine Lund Hoel, er et navn man kan merke seg.

 Hun spiller hardingfele som en dronning og dette var der skikkelig uventet drive over!

Martine kommer fra Gjøvik, hun har gitt ut det kritikerroste debutplate "Hidden shore"

Vet ikke hvem medmusikkerne er det stod ikke i programmet

Den siste gruppa var Airplayin, a band tribute to Airplay. 

Det var coverlåtene fra Airplay i 1980.

Da var det nok for oss og vi dro hjem. 

Glemte jo å si at det var et stort telt som det spilte helt andre musikere i når det var pause.

Festivalen har vært 7 ganger og tipper på at det var 5-600 folk der. 

Det koster 220 kr og komme inn og overskuddet går til lokale musikere og kunstnere i Innlandet.

Utrolig flott og alltid hyggelig festival.

 Regnet kom på kvelden, men man er jo under brua så det gjorde ingenting.



Vil du se bilder fra 2013, 2011 og 2010 klikk på den rød link under her: under brua festivalen

Ferien er snart slutt og det ..

 Vi har hatt noen fantastiske dager nå på slutten av ferien og som vi ser søndag var alle ute og seilte på Mjøsa, eller oppholdt seg rundt Mjøsa. Det var et yrende folkeliv over alt!

Men vi tok en sykkeltur langs Mjøsa, det var herlig. Vannet var for kaldt til at jeg ville bade.

Ellers har sommeren gått med til dette prosjektet, det har vært veldig vellykket i regnet.

Herlig å sitte der inne og høre regnet og lese avisa.

Drivhuset er en drøm  og her blir det både røde tomater og blomster om hverandre.

Mange rare dyr å se, som denne!

Ellers??? regn regn hver dag!

Ok , da må man finne på noe annet og det har jeg lite problemer med. Da er er det å finne fram litt maling og pusse opp litt, denne gangen var det gjesterommet som fikk ny maling over alt. Vekk med gress-grønne vegger og til litt roligere grå med litt fresjere farger på dekorelementene. Annet malingsarbeide utendørs har det også vært nok av. Så grei nok arbeidssommer.

For ikke å snakke om hagen som til tider har vært spennende, og nå er det georginer som er på tur.
Jeg kjøpte ny makrolinse, så det har blitt mye blomsterbilder etterhvert og jeg har nok vært mest aktiv på fotobloggen min i sommer: Photo by Ingun


Men, HÆÆÆ!
Nå har hele sommerferien gått alt nå! Jeg kunne tenkt meg flere uker, men slik er nå ikke livet!
 Man må på jobb og tjene penger. Hvordan skal man klare å stå opp kl 6 hver morgen?

Jeg gleder meg til å treffe kollegaer og ikke minst nye elever, det er spennende!

Kleppan history har det blitt lite av i sommer, siden mange har vært bortreist, men nå er jeg snart igang igjen.

Mankell Henning " Italienske sko"

En utrolig vakker historie om å endre seg, så lite som skal til for å se anderledes på livet!

Vi møter den 66år gamle Fredrik som er blitt en sær, ensom og bitter gammel mann som bor alene på et skjær i den den svenske skjærgården. Han er is bader og har liten kontakt med andre mennesker, det er kun hunden og katten som er viktige i hans liv. Han slipper ingen inn på seg, men som tidligere lege prøver folk å være hyggelig mot han, men han er bare skeptisk og mistenksom.

Så ser han en dag et eldre menneske ute på isen, med rulatur. Det er gamle kjæresten Harriet som kommer. Hun er svært syk og har ikke lang tid igjen å leve.  Han har en gang lovet henne å vise henne et tjern , som han fortalte så mye om da de var kjærester. De drar av sted i vinter Sverige og finner tjernet etter hvert.....

Harriet snur opp ned på alt i hans liv og det er en fantastisk historie som vi får høre.
Om legen som for 12år siden gjorde et feilgrep, men oppsøker kvinnen igjen ......mye skjer, spennende, nydelig og fine historier og hvordan Fredrik sakte endrer seg, dette må leses selv.....

Harriet har en datter, som viser seg å være Fredriks datter også, noe han ikke har vist noe om for han stakk av den gangen....
Louise er meget spesiell (som faren), hun bor i en campingvogn langt inne i de dype svenske skogene hvor det bor mange spesielle folk som har flyktet fra byens liv og kaos og funnet seg tilrette i ensomhetet. Blant annet en italiensk mann som lager spesialsydde italienske sko.

Dette er ingen krim som man ofte forbinder Mankell med , men en lavmælt historie om en gammel mann som får øynene og livet på nytt i gave pga av Harriet som dukker opp. Vi ser hvordan Fredrik endres og hvordan han begynner å se anderledes på folk.

En vakker nydelig bok som jeg likte utrolig bra.
Lest av Yngve Berven, veldig bra i en lavmælt og fin fremtoning av teksten
Spilletid 9timer og 8 min
Lydbokforlaget.

Sommerkos i drivhuset

Sommeren i år har gått med til å blant annet sette opp dette fantastiske drivhuset, vår nye stue.

 Ellers har det vært male, pusse opp og stelle i hagen.

 Nå er det ferdig og vil du se prosessen kan du kikke på min andre blogg
  http://vernatrehus.blogspot.no/2012/07/nytt-drivhus.html

Nå har vi ikke plass til mer hus, men det er en herlig oase som jeg helst  ikke reiser fra på sommerstid.

Bildet er tatt fra verkstedet mitt i 2. etg.

Sitte her og lese og kose seg

Studere plantene som vokser

 Eller å sitte der om kvelden og nyte kveldshimmelen, for dem har det vært mange flotte av nå i juli.

Lansens Lori "Reisen hjem"

                                                         Lett og gripende sommerlektyre!

Addy Shadd er blitt 70 år og har levd et innholdsrikt og litt merkelig eller kall det tilfeldig og trist liv. Nå har hun blitt en eldre ensom dame, men som har et stort hjerte for andre mennesker. Hun er svart og stolt av det.
Sharla er en liten jente av blandingsrase som flytter inn hos Addy og Addy blir som en bestemor for Sharla. Sharla  blir som en vekker for henne og hun begynner å reflektere over hva hennes liv har vært. Det er mange paralleller i disse to sine liv og det er det boka handler om, Addy sitt liv og reisen hjem.

Jeg likte veldig godt vekslingen mellom nåtid og fortid i boka, veldig god komponert synes jeg. Dette gjør at man blir grepet av fortellingen og stemningen.

Dette er en bok som har fått utrolig mye omtale i media og jeg forventet meg en skikkelig god og engasjerende bok, men når boka var ferdig satte jeg igjen med mange spørsmål,tomhet og litt forvirring.

Ok, jeg er for kresen og venter litt mer, eller hadde større forventninger til denne boka som alle snakker om og synes er så fin. Det  må jo være stemningen de reflekterer til.
Litt vanskelig å peke kjapt på hva som var galt med boka, men jeg sitter igjen med at den var for glatt, for mange glamorbilder stilt ovenforhverandre hvor hun spiller på de perfekte strengene litt for perfekt. Uten at mange ting blir mer utdypet, litt for kjappe refleksjoner, dokumentasjoner, utdypninger og bevisste valg.

Eks:
- Addy blir voldtatt da hun er 15 og blir med barn, hvorfor forteller hun ikke det til noen. Foreldrene kastet henne ut, men hun gjorde ingenting for å forklare situasjonen.
 -Hun treffer utrolig mange hjelpere på sin veg, litt vell mang og i merkelige situasjoner?
- Når skjedde dette, her burde det vært konkrete årstall og datoer, feks når togulykken skjedde.
- Har den skjedd i virkeligheten?Den kunne i såfall vært referert mere til.
- Hadde det vært tidfestinger hadde den virket merke realistisk, nå ble den litt svevende.
- slutten ble banal, jeg likte ikke den........ og masse annet jeg hang meg opp i!

Hadde jeg gitt terningkast, noe jeg ikke pleier å gjøre hadde denne fått max 4.
Som en enkel sommerlektyre eller turbok er den grei, ikke noe mer. Dette var helt på grensen til triviallitteratur og setter den i samme bås som flere av Samartin sine bøker -- sorry!

Whoopi Goldberg har kjøpt filmrettighetene, så kanskje det kan bli en fin film?  Det er mulig!

Lest og tolket veldig bra av Anne Ryg
Spilletid 14t og 18 min
juritzen forlag 2011

Lillehammer kunstneren Halvdan Holbø

Pappa jobbet i kartongfabrikken på Lillehammer og gikk på kurs hos Halvdan Holbø for å lære å male bilder. Han hadde jo som jeg skrev før kommet inn på Kunst og handverks skolen i Oslo. Men kunne ikke starte der på grunn av at han ikke fikk pengestøtte til å gå der. Det var ikke stipendordninger osv da....

Halvdan Holbø var en kjent Lillehammerkunstner født 1907 i Vågå, Oppland død 1995.
Han er sønn av den store/kjente maleren  Kristen Holbøe skriver pappa
Dette malerier heter "Bildet heter "Porto D'Ischia" og er malt i 1952."



Jeg googlet kunstneren og fant ut litt av hvert:

Halvdan Holbø er sterkt forankret som en av Lillehammer sine fremste kunstnere. 

Sammen med Ole Mæhle og Hjalmar Haalke var disse den nye generasjon som etablerte seg på Lillehammer i 1930-40 årene.

Hans uttrykk var utforskningen av grensen mellom det abstrakte dekorative og det naturalistiske maleriet.

Han ble antatt på Høstutstillingen som 20åring og hadde mange utstillinger rundt om.

Her på denne linken: http://snl.no/Halvdan_Holbøe

• 
  

født i Vågå, norsk maler, sønn av K. Holbø. Elev av sin far, av Søren Onsager, Anders C. Svarstad, Halfdan Strøm og Jean Heiberg. Studerte 1927, 1929 og 1931 i Paris, og besøkte ofte Italia og Spania. Han utførte dekorative landskaper i Norges Arbeidsleder forbund, Oslo (1938). Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier fem av hans landskaper.

Og mere stoff fant jeg og dette er kopi derifra:
 http://nasjonalparkriket.blogspot.no/2009/09/kristen-og-halvdan-holb.html
Kristen og Halvdan Holbø

Kristen Holbø var en norsk maler, som var født i Vågå 1869, han gikk på en rekke malerskoler, og reiste rundt i Europa for å hente inspirasjon til sine malerier og malerkunst.

Han malte for det meste motiv fra området i Vågå, bildene var malt med bred pensel og hadde en hjemmelig stemning.

Han illustrerte noen dikt som "Dølevisor" av Edward Storm og "Vildren" av Theodor Casparis.

Nasjonalgaleriet i Oslo eier hovedverket hans "Kveld ved nedre Sjodalsvatn" i tillegg til 10 andre kunstverk og illustrasjonen til "Dølevisor".
Bildet heter "Snerle i Vågå" og er malt av Kristen Holbø.

Ellers:
Halvdan Holbø, sønn av Kristen Holbø. Skrev en bok om faren som kom ut i 1991. 

Lengden og tidspunktet når han gikk på kurs hos han er jeg usikker på?

Men, han har skrevet om dette i noen notater som jeg fant, men ingen ting om hva han synes om kurset.

Så ble det en liten presentasjon av en Lillehammerkunstner jeg ikke kjente til, og det er jo bra!

Auster Paul "Sunset Park"

En vakker bok som handler om å lære seg selv til å bli voksen, - bli seg selv bevist og stå for egne valg og avgjørelser i livet og mye mer!

28 år gamle Miles Heller er hovedpersonen i boka. Han jobber i Florida med å tømme hus som folk måtte forlate etter finanskrisa i USA i 2008.  Samtlige som husene blir tømt tar han i smug massevis av bilder av dette kaoset av etterlatte eiendeler. Han stjeler ingenting slik de andre gjør, men jobber hardt og er i sin egen verden.

Han møter en vakker, svært ung kvinne med navn Pilar. Da endres hans liv totalt og han begynner å se fremover.
Han er taus om sin fortid til nesten alle, han har brutt med familien for 7år siden...  noe jeg ikke røper mer om her, les selv........

Miles har bare en kontakt med sitt tidligere liv i Brooklyn og det er Bing. Bing oppdaterer faren om hvor Miles er i USA (det vet ikke Miles) Han er "den gode hjelperen", som jeg synes synd på og som sitter igjen med samme status til slutt.
Bing er den som får Miles til å flytte tilbake til Brooklyn der de har okkupert et kondemnerte hus i Sunset Park.

Her er det vi treffer mange fantastiske personer og morsomme figurer. Dette er skikkelig litteratur til å le og grine seg skakk av. Eks: Bing sin jobbe er å drive "Hospitalet for ødelagte ting". Tankene mine surret og lekte så mye rundt disse personene at jeg ble litt slått ut selv av hvordan de grep meg.

En bok som kunne vært som en biter fra min ungdomstid, like så mye som jeg  kjenner på kroppen dagens ungdomsopprør mot oss foresatte.
Man hører bare;- jeg skal bestemme selv, - leve mitt liv,- ikke bland deg borti....osv

En vakker og utrolig flott bok!
En bok som alle foreldre og lærere i alle aldre bør les... det står så mye fornuftig her.
En bok som jeg så absolutt anbefaler!


Men, jeg under meg på hva han skulle med alle bildene han tok?
Hva brukte han disse bildene til eller kommer det i en oppfølger at vi får vite noe mer?? håper det.

Spilletid 8t50min lest av Duc Mai-The
Utkom i 2010