Oppsummering av leste bøker, mai

Mai har vært fantastisk flott! 

Hamsun sin siste bok. På Gjenngrodde stier.
Han har blitt en gammel mann og forteller om rettsoppgjøret etter krigen og hvordan han opplevde dette. Spettet med historier fra han lange liv og reiser- kom ut i 1949.





"Her inne et sted" er en novellesamling som utkom i 2013.
Nominert til Tarjei Vesaas sin debutantpris og fikk flere priser for denne boka.
Utgitt på Lydbokforlaget







 Dette er en ungdomsbok som forteller om Betzy Hun var jøde og måtte gjemme seg inn i et smalt lite kott i nesten tre år, når det var folk i nærheten. Hun overlevde krigen ved hjelp av vennen Arne, som ble hennes mann. Hun savnet alle hun hadde mistet og kom aldri over det. Hun døde ensom i Trondheim i 2004. En fin bok med mange svar på hva som skjedde og en fin måte å forstå krigen på.
Utgitt på Cappelen Damm.
Boken bygger på en sann historie som er godt dokumentert.

"Madonna i Pels"
En fantastisk god kjærlighetsroman skrevet i 1943, utgitt på nytt.
En god klassiker som man fordyper seg helt i, med mange spørsmål som er like aktuelle i dag som den gangen den ble utgitt.
Jeg storkoste meg med denne!
Utgitt på Lydbokforlaget





Dødevaskeren er en viktig, godt fortalt, voldsom bok om kvinneforakt innen muslimske kretser, Hvordan kvinnesyn de har og hvordan kvinner blir behandlet. Om vold, æresdrap og slekta sitt ansvar.
Ikke bli skremt, les den!
Utgitt på Aschehoug







Hans Børli, "Jeg vil male med oker, sot og blod" dikt i samling. En prisbelønnet dikter var temaet denne gangen i dikt-sirkelen. Det er 100års markering for han i år og naturlig for meg å hedre som bor i Hedmark.

Den siste vikingkongen "Djevelens rytter", bok nr 2. Av Jan Ove Ekeberg. Dette var en fantastisk flott oppfølger, spennende og godt skrevet om Harald sin ferd til Konstantinopel. Alle slagene, volden, kjærligheten, folkeslagene, livet som kriger, folkelivet osv.. For de som liker historiske romaner med  ispedd av fantasi er denne bare helt topp. Lydbokforlaget/Gyldendal.
Den var fantastisk bra!







Denne boka er om et fosterbarn på Sardinia på 50 tallet. "Når tiden er inne" handler om livet, oppvekst,skolegang, kjærlighet, død og aktiv dødshjelp.
Absolutt en fin bok!
Utgitt på Pax








5. Romaner, Hamsun, Dødevaskeren, Madonna Pels, vikingeroman, fra Sadinia
1. novellesamling
1. diktsamling
1. ungdomsbok, biografisk om  krig og jøder
= 8 bøker

Ellers har dette vært en travel måned, med montering av kunsthåndverkerutstillingen "Anno2018" på Domkirkeodden, hus, drivhus, hage og hyggetur til Amsterdam.

,

                                      
Anno 2018 utstillingen! Utstillingen jeg har vært med å organisere/kuratere med 20 norske Kunsthåndverkere i Tre, Metall og Tekstil  på Domkirkeodden, Hamar 9. mai- 16. sept







Amsterdam 11-14 mai; ikke så lang utflukt, men veldig hyggelig

 

Insektene surrer og kastanjen blomstrer

Flommen er over

varme dager i hagen, kombinert med skraping og maling av vinduer.

Ekeberg Jan Ove "Djevelens rytter" Den siste vikingkongen

Litt av en hardhaus han Harald Hardråde, en imponerende historie!

Dette er andre boka til Jan Ove Ekeberg »Djevelens rytter" den er bok nr. 2 i serien: Den siste Vikingkongen som startet med boka:  "Krigens læregutt". I den boka ble vi kjent med Harald Sigurdsson, han som seinere ble kjent under navnet Harald Hårdråde. Olav den Hellige var hans halvbror og falt i slaget på Stiklestad, 1030. Den boka likte jeg godt.

Denne boka likte jeg enda bedre, den var så spennende og handlingsmettet. Den fine miksen mellom det som er historiske fakta og fiksjonen fungerer utmerket. Her har forfatteren virkelig kost seg, med å fortelle om alle de ulike hindringene Harald hadde på sin veg, med kriger, kjærlighet, sjalusi, maktkamp og ikke minst alle folkeslagene vi blir kjent med. 
Han har en flott redegjørelse av hva som er historiske personer og hva som er oppdiktet bakerst i boka, det liker jeg.

Etter slaget på Stiklestad flykter Harald Sigurdsson gjennom Sverige, over Østersjøen og til fyrst Jaroslav i Holmgard, (Novgorod, vest-russiske riket). Harald var bare 15 vintre gammel da han kom dit. Jaroslav var Hellige Olav sin svoger og Olav var Harald sin halvbror, derfor dro han dit i eksil. Olav sin 10 år gamle sønn Magnus og moren hans Astrid bodde alt i Holmgard. Harald hadde vært med i kampen da halvbror Hellige Olav falt og han fryktet for sitt eget liv, det var for farlig for han å bli værende i Norge.

Det har gått fem år og vi har kommet til år 1035. Russerne lå i krig med venderne, et mektig folkeslag sør for Østersjøen. I Russland var det også mange stridigheter mellom brødrene Jaroslav og Mstislav. Fyrst Jaroslav likte Harald og synes han var en god kriger, så han ble utpekt som andrehøvding for det russiske landvernet i krigen mot venderne og overtar Jaroslav sin stridsøks.

Vi følger den 20 år gamle hardbarka Harald og vennen Eiliv gjennom flere voldsomme slag. Eiliv, var sønnen til Ragnvald jarl og ble regnet som den mest høytstående nest etter Jaroslav. Harald og Eiliv ble gode venner med en gang Harald kom til Holmgard. 

Jelisaveta, datteren til fyrst Jaroslav og hans svenskfødte dronning Ingegjerd Olofsdatter. Jaroslav var fyrste i den vest-russiske riket med sete i Novgorod og Kiev. Hun og Harald hadde et godt øye til hverandre og han lovet henne og komme tilbake og gifte seg med henne når han hadde fått ære og rikdom.

Harald vil også avgårde til Konstantinopel, der makt og rikdom kunne bli hans ved å jobbe i livgarden til Keiseren i Bysant. Han drar avgårde alene og han får mange utfjordinger på sin veg. En av dem er møte med Kitai.

Kitai er en kvinne fra Khazaer stammen, hun er kriger. Khazarene, rytterfolket er gode til hest og de kalles av fienden "djevelens ryttere". Faren til Kitai var Høvdingen Seldsjuk. Han var en forferdelig mann som banket sønnen sin Boga til tomsing. Kitai ble så sint på faren sin så hun skadet han, slik at han mistet det ene øye og han betraktet henne som fiende og han etterlater seg henne på slagmarken, skadet.

Kitai blir tatt til fange som slave og solgt til en bonde av russerne. Hun dreper bonden og stikker av. Hun er en viktig brikke i denne boka som blir en hjelper for Harald på mange måter. Lærer han å ri som en Khazar, med bue, spyd og å kjempe som dem.

Pritbor, mannen med hestehalen er en russ-mann som har en vesentlig rolle i boka, han vil hevne kongen som Harald drepte, de følges av helt til Konstantinopel. 
Islendingen Ulv Uspaksson og Halldor er de som kommer forbi og skulle til Konstantinopel. De vil komme seg til Dnepr og via båt  komme seg fram. Harald tok avgårde på hesteryggen den samme vegen.

Dette ble en lang ferd, med mange hindringer, spennende og veldig levende skrevet.

Jeg kan røpe så pass at Harald sin lærdom fra Khazarene ikke hjelper han når han blir tatt som fange av den bysantinske keiserens soldater. Da er det Haralds sitt lyse hår keiserinnen liker ...røper ikke mer.

Det Ekeberg skriver om her, alle krigene og folkeslag er ukjent og spennende historie for meg. Det er mye vold og harde scener, de var krigslystne karer. Kjærlighet og ømhet skildres også. Han får oppleve alle sider av å være i krig, fra lavest på rangstigen til å bli løftet fram av folket.

Jeg gleder meg allerede til å høre videre om hvordan det gikk med Harald, jeg vet jo at han fikk sin kjære, Hun har jeg hedret i mine smykker Prinsesse Ellisiv og du kan lese og se hvordan det ble ved å klikke på den blå lenka. Han kom tilbake til Kiev og at han falt i England osv.

Jeg driver å maler vinduer om dagen så da er det flott med lydboka på øret, men måtte lese litt i boka innimellom for å få med meg alt. Det er så mange detaljer og jeg vil gjerne ha med mest mulig.Det er mange flotte detaljer om hester, leker, klær, tradisjoner, religion og de ulike folkegruppene. Fantastisk bra! 
Veldig bra lest av Erik Hivju!

En bok jeg absolutt anbefaler om man er interessert i historie og vikingetiden. 
Fantastisk bra! 

LYDBOKFORLAGET/ GYLDENDAL
lytte tid ca.11 timer, boka har 334 sider.
Lytte og lese eksemplar fra forlagene

Gleder meg allerede til bok nr 3, for den handler nok om de årene han var leder for den keiserlige livgarde i Bysants! Noen bilder der fra:

Hagia Sofia ferdig år 537 utenfra

Inne i Hagia Sofia, Her har Harald Hardråde risset runer og sett ned på folket

Topkapipalasset

Mange flotte bakgårder og søyleganger

Arkitekturen var fremmed


Bosporos stredet, der de rodde inn til Konstantinopel

Tenk å komme til Konstantinolel for så lenge siden og se all rikdommen og helt andre skikker og klær.
Flere bilder

Hans Børli - 100 år , Prisbelønnet dikter

Hans Børli, sine samlede dikt fra 1988

Det er to Hedmarkinger som har jubileumsår-100år i år. Det er Hans Børli og Vidar Sandbeck. En prisbelønnet dikter er temaet i Dikt-lesesirkelen denne mnd.

Helt siden jeg hørte Asbjørn Bakke sin flotte og ærlige biografi om Erik Bye, på lydbok vist at det var Børli jeg vil ta tak i som prisbelønnet dikter.  I boka forteller Erik Bye om det gode vennskapet og den flotte tonen de to hadde sammen, både jobb relatert og som gode venner. Hans Børli ble en kjent norsk lyriker spesielt gjennom radioen og programmer som Søndagsposten og Ønskediktet.

 VI EIER SKOGENE

Jeg har aldri eid et tre. 

Ingen av mitt folk

har noensinne eid et tre- 

skjønt slektens livs-sti slynger seg

over århundrers blå høgder

av skog.

Skog i storm, 

skog i stille -

skog, skog, skog,

alle år

Mitt folk

var alltid et fattig folk

Alltid.

Barn av livets

harde jernnetter.

Fremmede menn eier trærne,

og jorda, 

       steinrøys-jorda

som mine fedre ryddet

i lyset fra månens løkt.

Ingen av mitt folk

har noensinne eid et tre.

Likevel eier vi skogene

med blodets røde rett.

Rike mann,

du med bil og bankbok

og aksjer i Borregaard:

du kan kjøpe tusen mål med skog

og tusen til,

men solefallet kan du ikke kjøpe

og ikke suset av vinden

og ikke gleden ved å gå heimover

når røslyngen blømmer langs stien- 

Nei, vi eier skogene,

slik barnet eier sin mor.

Jeg har alltid vært veldig glad i Børli sine dikt. Dette diktet har jeg jobbet med flere ganger i studietiden, på media-linja hvor jeg visualiserte dette med foto og på dramalinja hvor jeg dramatiserte diktet. Derfor valgte jeg akkurat dette diktet!

Denne diktsamlingen er dikt fra ulike diktsamlinger han har utgitt, men samlet under ulike temaer/ tematisk beslekta dikt:

Skogsarbeiderliv, Jeg er den laveste, Samtid, Ensomme er vi, Fangenskap, For jeg tror på jordens nødtørftige ting, Det stumme språk, En morgen skal skoddene fjernes, Kunsten og livet, Døden, Minner. 

Denne diktsamlingen ble utgitt av Bokklubbens Lyrikkvenner i 1988, den gang Hans Børli ble 70 år.

Veldig mange tenker bare på Børli som skogens dikter, men han har skrevet utrolig mye mer enn det. Han var politisk opptatt (noe diktet over er et viktig dokument om), musikk interessert og han dikt handler veldig mye om alle drømmene han hadde i seg. Reise og se andre land, lytte til andre stemmer og høre annen musikk. Tenk å kunne se noe annet oppleve noe annet enn slitet i skogen...

Skal man kort oppsummere Børli er det hans virkemidler i diktene som ofte fenger oss, det er de sterke motsetninger og kontraster han setter opp mot hverandre. Han var en fattiggutt fra skogfylket og øksa, spaden og felle spettet som ble inntekta hans fra han var en ung gutt, noe diktet over sier mye om, hans solidaritet med de små i samfunnet.

Ironien bruker han også ofte for å vise sin forakt for det statiske og hvor likeglade vi er blitt i samfunnet, hvor opptatte vi er av fjernsynsskjermen og nyheter som vi lytter til, men nesten ikke bryr oss om. Dette skildrer han veldig bra, det moderne mennesket sitt liv og virke i et bildespråk som vekker ettertanke.

Hedmark sin store poet som vi i år minnes med et stort landsomfattende jubileum. Det er100 år siden han ble født. Tømmerhoggeren som hatet vinteren med all snøen og kulden, men ikke skogen. Han hører med til den første etterkrigsgenerasjonen i norsk lyrikk. 

Det er mange arrangementer i forbindelse med Hans Børli jubileet: 
Her kan du sjekke om det er noe som passer for deg!



Det 1.ste var åpningen på kunstbanken, der var jeg på lørdag 26 mai:
GRANSPRÅKET - Hans Børli 100år, utstilling på Kunstbanken, Hamar. 

Det er seks kunstnere: Tore Hansen, Hanne Borchgrevink, Johannes Borchgrevink Hansen,

Hans Kristian Borchgrevink Hansen, Ellen Henriette Suhrke og Marthe Karen Kampen.

Kunstnerne representerer to generasjoner kunstnere, ut fra sitt eget kunstneriske ståsted går de i dialog med Børli sitt forfatterskap.

Alle bor i Sørfylket i Hedmark, der Hans Børli virket og levde

Les mer om hvem de er på Kunstbanken sin hjemmeside

Noen bilder fra utstillingsåpningen:

 Johannes Borchgrevink Hansen, har en hel vegg med tre og linosnitt

  

Tore Hansen tegner/maler skog i alle varianter

 Hans Kristian Borchgrevink Hansen hadde lokalene i kjelleren.
der var det utrolig mye forskjellig å undre seg over.

Hanne Borchgrevink, hadde en hel vegg med tresnitt

Marthe Karen Kampen, hadde malerier og skulpturer av treverk i lille sal. 

Ellen Henriette Suhrke , hadde foto og en film om sitkagrana, som er i ferd med å få overtaket på naturen mange steder både i Norge og på Island har den blitt en plage. Hun viser en video som dokumenterer at nå er det gjort tiltak for og fjernet den mange steder. 

Anne Marit Jacobsen og Sinika Langeland hadde et flott underholdningsbidrag

 De hadde en konsertforestilling seinere på kvelden og skal ha den flere steder i løpet av året-

Mye skjer så ta en titt på dette programmet, det skal være mange steder:

 Her kan du sjekke om det er noe som passer for deg!

 

























Dette er en skulptur som broren min Svein-Tore Kleppan har laget av Hans Børli. Det øverste bilde er hentet fra Eventlista, og det er slik den står i Eidskog .           
Den jeg viser ved siden av i hvitt er gips er original modellen som var med på utstillingen vi søsknene Kleppan hadde på Sveinhaug, Ringsaker i fjor sommer.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]Fakta lånt fra Wikipedia 

• 1951 – Aschehougs jubileumspris
• 1962 – Sarpsborgprisen
• 1963 – Gunnar Larsens Minnepris
• 1963 – Eidskog kommunes hedersgave
• 1964 – Glåmdalens kulturpris
• 1965 – Dagbladets lyrikkpris
• 1965 – Eidskog kommunes hedersgave
• 1970 – Kritikerprisen
• 1972 – Nominert til Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen Isfuglen
• 1972 – Språklig samlings litteraturpris
• 1972 – Doblougprisen
• 1974 – Mads Wiel Nygaards legat
• 1977 – Ønskedikt-prisen
• 1978 – Eidskog kommunes kulturpris
• 1982 – Fritt Ords honnør
• 1982 – Arbeidern Forlags kulturpris
• 1984 – Fylkeslaget Vardens pris
• 1984 – Hedmark fylkeskommunes kulturpris
• 1986 – Hedersmedlem i Skogbruksforeningen
• Deltagermedaljen for krigsinnsats i 1940
• Krigspensjon for grenselosvirksomhet under andre verdenskrig

Omar, Sara "Dødevaskeren"

En skremmende, opplysende, modig og viktig bok om muslimsk kvinneforakt!

Boka starter så voldsomt at jeg vet ikke om jeg kom med noen lyder der jeg satt og leste i den på toget til Gardermoen. Noe glodde iallfall rart på meg... og jeg måtte ta en time out!

Det var litt av en åpning på ei bok, den fortalte om grusomme scener og handlinger seinere også, men heldigvis var jeg mer forberedt da.

Jeg kom i gang og ble oppslukt. Denne boka er så brutal, voldsom og samtidig så fin at jeg ble helt hekta og grepet av denne forferdelige historien som handler om vold og æresdrap og da særlig ovenfor kvinner. Det handler rett og slett om at kvinnene har ingen menneskerettigheter.

Forfatteren må jo være et sannhetsvitne og ha må ha sett eller opplevd mye av dette selv for å kunne skrive så levende om alt, tror jeg! Hun må leve under politibeskyttelse har jeg lest, litt av en verden vi lever i!

Bokas hendelse veksler mellom 1986, Zamwa i Kurdistan, Irak og 2016 på Skjelby sykehus i Danmark. Dette er to tydelige steder som det fortelles om, men hvor vi skjønner at ingen steder kan man være helt trygg, om man kommer fra dette samfunnet. Skremmende! 

Det første kapittelet startet med en presentasjon av Frmesk sin familie, faren som er så voldelig at søsteren Khada dør. Bildene fra barndommen som ikke vil forlate henne, men som hun har mareritt om hver eneste natt.

Vi får ikke vite konkret hva som feiler henne, men hun er inne på sykehuset og blir operert. Vi skjønner at hun har vært igjennom mye vold og grov voldtekt.

Frmesk  født 21. august 1986 i Zamwa i Kurdistan. Hun er barn nr to i familien, hun har en fem år eldre bror Baban. Faren er en voldelig mann med navn Anwar og Rubar er hennes mor. 

Det ble en hard fødsel og faren blir sint og skjeller moren ut for at det ble et pikebarn når han kommer hjem. Rubar har til og med født og sølt på min madrass, sier han. Han vil gravlegge barnet levende, det er en skam å få et slikt barn med en hvit hårdott på hodet.

Frmesk tar dårlig til seg mat og skranter, men Gawhar bestemoren vet råd. For å redde Frmesk fra døden og omskjæringen som farmoren vil gjennomføre, blir det til at Frmesk flytter hjem til mormor Gawhar og morfar Darwesh. Det er bra, for Answar mener at "kona er bare full av sur melk". Rubar lever i dødsangst hver dag, for at mannen hennes skal drepe henne, hun føyer han som et lam.

Det er mange voldelige historier, eks:

Answar er en voldelig mann og blir styrt mye av sin mor Bahra. Hun er rett og slett en ond kvinne og får han til å skyte ste tanten Jairan, på hennes ordre fordi hun les og oppfører seg udannet, som en hore. Bahra vil ha alt tatt opp på lydbånd slik at hun kan få bevis. Jairan sine tre barn blir morløse.

  

Gawhar, Frmesk mormor er dødevaskeren. Det vil si hun vasker alle de døde kvinnene og barna som har blitt mishandlet og drept, som ingen andre tar seg av pga. skam og ære. Slik at de rene kan legges i kiste og bli begravet. De er Zoroaster, det er muslimer men med en litt annen tro.

På sykehuset i Danmark er Frmesk heller ikke lenger trygg, hun snakker med sykepleieren Darya, de er begge fra samme provins og de føler samhørighet. Faren til Darya vil ha full kontroll over hva Darya gjør på jobb og hvor hun er, han ringer henne på jobben hele tiden, noe ikke ledelsen aksepterer.

Frmesk gjør en stor tabbe ved at Darya sin far kommer på uventet besøk og hun svarer han med en løgn, noe hun skal angre på. Frmesk nekter faren til Darya at han skal komme og besøke henne mer på sykehuset.

Morfar og mormor, deres eldste barn som de tok hånd om Muhammad har blitt imam i moskeen, men det hjelper ikke for hvordan han tar seg til rette og særlig ovenfor Frmesk. Røper ikke noe mer om det....

Boka er utrolig sterk påkjenning å lese, jeg drømte om hendelsene og de surrer rundt i hodet mitt. 

Det var veldig mange navn i boka, men med register først i boka var det greit å følge med på hvem som var hva. 

Jeg synes det er fint å lese om de dagligdagse hendelsene, hvordan de dyrket mat, at folk har ulikt syn innen muslimsk tro, hva de solgte på markedet og hvordan de laget måltider.  Den er innsiktsfull og opplysende på alle måter. 
Det er mye jeg kunne skrevet, men dette var en liten smakebit fra en bok jeg leste ble besatt av og klarte nesten ikke legge den fra meg. 

ANBEFALES, LESE DEN!

Forfatteren hevder at den ikke er biografisk, men at hun et sannhetsvitne og ha må ha sett eller opplevd mye av dette selv for å kunne skrive så levende om alt, tror jeg! Hun må nå leve under politibeskyttelse har jeg lest, litt av en verden vi lever i! Hennes intensjon om å skrive boka er opplysning om hvordan kvinner blir behandlet og ønsker at resten av verden får vite dette. 

Takk, sier jeg for dette er skremmende opplysninger.

Sara Oman er født 1986 i Kurdistan og kom til Danmark i 2001 som politisk flyktning. I  Bokklubben sitt skriv om boka sier hun: Romanen er ikke min historie, men historien til millioner av kvinner og barn. Hun sier at dette ikke gjelder alle, det er mange som får utdannelse. Men at det i det helet tatt finnes kvinner og barn som lever under slike forhold er uakseptabelt. Kvinner som brukes som kjøkkenredskaper, sexleketøy og fødemaskiner. 
Kvinner i slike samfunn har tre muligheter: Underkaste seg og tåle undertrykkelsen,taust  bak et slør. Eller man kan velge å dø, neten ved egen hånd eller bli drept av mannen. Eller man kan forsøke å rømme, slik hun gjorde.
Hun er selv muslim, sier hun. 



Utgitt på Aschehoug 2018, 
Urginaltittel: Dødevaskeren, utgitt i DK, 2017
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
333 sider
Takk for leseeksemplar!

Andre som har lest boka : Rose-Marie , Beathesbokhjerte, Jeg leser, Bjørnebok og sikkert flere