Diktlesersirkelen: En klassiker: Inger Hagerup

Diktlesersirkelen: en klassiker var tematikken denne gangen.

Jeg var lenge i tvil på om jeg skulle velge Inger Hagerup eller Gunvor Hofmo.

Jeg holdt egentlig en knapp på Hofmo, fordi jeg driver å leser boka "Prosa" som Jan Erik Vold har redigert, utgitt i 2018.

Men, så fikk sønnen til Inger Hagerup, Klaus Hagerup BRAGES HEDERSPRIS! 

Gratulerer Klaus!

Boka han skrev om sin mor  "Alt er så nær meg av " er veldig bra!

INGER HAGERUP Født 1905- 1985

Inger Johanne Halsør født i Bergen 1905, ble gift med Anders Hagerup i 1931 og tok hans navn. Hun er mor til forfatterne Klaus og Helge Hagerup,(barnebarn skriver også.)

Inger Hagerup er først og fremst kjærlighetens store lyriker for meg, selv om hun også spiller på mange andre strenger. Kjærlighetsdiktene hennes omhandler veldig ofte kvinne-mann forholdet, og (om de) erotiske bindingene i alle kjærlighetens faser. Hun hadde et problematisk ekteskap med Anders. Han var svært stille, som en skygge av Inger, og gikk inn i dype depresjoner. Inger ville leve moderne, som kvinne var hun opptatt av mulighetene for å leve et fullt liv, både kunstnerisk og erotisk - på tvers av de rådene konvensjoner for et kvinneliv.

Jeg tok for mange, mange år siden Norsk GF og da valgte jeg meg Inger Hagerup som fordypningsoppgave. I barndomshjemmet mitt fant jeg en vakker liten bok som het "Sånn vil du ha meg". Det var en førsteutgave fra 1949 som jeg falt pladask for og skrev oppgave om. Siden den gang har hun betydd ekstra mye for meg.

Inger Hagerup skrev ikke bare kjærlighetsdikt. Under krigen bodde familien Hagerup i eksil, i Sverige og da skrev hun det kjente diktet "Aust-Vågøy" som kom på forsiden i Stockholms avisen og ble utrolig populært. Det ble det store gjennombruddet for henne.

Hun var svært aktiv politisk, jobbet mange år som journalist, teateranmelder og kritiker. Barnebøkene er kanskje de hun er mest kjent for. De har både jeg vokst opp med og de ble hyppig lest til mine barn. De går ikke av moten og mange har blitt tonesatt.

Inger Hagerup skrev tre erindrings romaner fra sin barndom. Jeg har lest alle før, men kom over denne som lyd bok, som hun selv leser inn og jeg måtte bare minnes henne litt.

  

Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte eget hus. Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Hun gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren var utsatt for en nesten ulykke, da våknet moren og husket på at hun hadde to barn.

Moren, Inger og broren var blitt kasteballer og bodde hos ulike slektninger, en kort stund av gangen hos hver av dem. Inger synes moren var svært tafatt, hjelpeløs, tiltaksløs og en håpløs mor som ikke klarte noen ingen ting, hun hadde heller ingen praktisk sans.

Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blå musa" hun skulle ha rede på alt. 

Hun var nok en oppvakt ung pike.

Sjarmerende fortelling lest av Inger Hagerup selv.

Når man tenker at denne diktsamlingen kom ut i - 49 var det ganske modig og lite borgerlig å skrive dikt som var såpass kraftfulle.

Diktet "Lykke" er et veldig kjent og mye brukt dikt ved mange festligheter, jeg liker det godt for det er så mye håp og forventninger i det.
"Ventetid" er et dikt som ikke er så kjent, men har en voldsom kraft i seg av lengsel og åpenhet. Dette er også ganske så rett på sak dikt fra boka "Sånn vil du ha meg"-49.

Dette diktet fra 1945, sier jo mye om hvordan Inger sitt ekteskap ofte var.

Dette diktet har jeg faktisk fremført på en scene en gang, men en taus medspiller.

Det var gøy!

Barneboka "Så rart" kom ut 1950. Det er en leken og morsom bok skrevet er stilmessig i nonsens, slik hun og Andre Bjerke arbeidet med i samme periode. 

Det er en fantastisk bok med mange flotte illustrasjoner, utført av Paul Rene Gaucvin, Utgitt 1989.

Inger Hagerup sitt forfatterskap er spennende og uventet, rett fra hjertet.  Hun skriver for både barn og voksne, eller barn i alle aldre kan man si.  Hun har en leken måte i sin formidling som treffer en, og er både til å le og gruble over.

Et smykke som jeg har er laget til Inger Hagerup, som takk for alle de flotte diktene hun har gitt meg.

Det ble  solgt, så nå må få laget et nytt og helt annerledes heders smykke til Inger Hagerup. 

Andersen Jens "Astrid Lindgren - Denne dagen, et liv"

Astrid Lindgren, en av verdens beste barnebokforfatter,

skaperen av alle de fabelaktige og uforglemmelig barne-bøkene.

En imponerende biografi over Nordens mest folkekjære barnebok forfatter.

For et liv hun levde, så engasjert og aktiv hun var i alt. Astrid var 38 år når hun utgav sin første bok og etter det kom de som perler på en snor, ofte to i året. 

En liten smakebit fra innholdet:

 Astrid Anna Emilia Ericsson ble født 14. november 1907 i Vimmelby. Hun var nest eldste barn, til Samuel August og Hanna Ericsson, de var forpaktere på prestegården Näs i Småland. 

Der måtte søskenflokken på fire ofte ta i et tak, både før og etter at de gikk på skolen.  De hadde det fritt og fint, fant på ulike skøyerstreker selv om de måtte være med på gårdsarbeidet. Gården var nok ikke så helt ulik Emil sin beskrivelse. I hjemmet ble det fortalt mange fortellinger og historier, særlig de med magi og spenning likte Astrid.

Bilde er tatt av Astrid på hennes 17 års fødselsdag, 1924. Ungdomstiden synes Astrid var vanskelig. Hun skriver: Som 15 åring merket jeg at jeg var voksen, men likte det ikke. I denne usikre, til tider ulykkelige, ensomme 15-åringen, fikk jeg trøst i bøkenes verden.                                                                Når hun ble 16-17 år endret hun seg og en utadvendt progressiv moderne jente. 17 år gammel kastet hun seg ut i ungdomsopprøret og vakte stor oppsikt i Vimmerby der hun spradet omkring i herreklær og hatt. Etterhvert klippet håret kort i "bob" frisyre. En moderne og opplyst kvinne som leste alt hun kom over og lot seg inspirere av det som var trender. Hun sjokkert folk med sin androgyne stil.                                                          Tidens unge kvinner skulle ikke være som mor og mormor med korsett og lange tynge kjoler. Hun var datter av forpakter og kirkeverge og i den posisjonen hadde de høy status i bygda. Familien ble stumme og sjokkerte når hun kom hjem med det kort hår. Astrid hadde gruet seg mest til hva mor ville si, men det gikk greit.

Astrid sin skolegang ble avslutter i 1923, da var hun ferdig med realskoleeksamen, 15 år gammel. Hun hadde lenge drømt og ønsket om å bli journalist. Hennes beste karakterer var svensk og det var allment kjent at hun var flink til å skrive. Hun fikk trykket sin første skolestil i lokalavisen allerede i 1921,13 år gammel. Sjefsredaktør Blomberg viste godt at Astrid skrev bra, hun hadde forbløffende gode skriveevner. Astrid fikk jobb i Vimmerby Tidning som journalistlærling, som gikk ut på å lese korrektur og korte reportasjer.   

Sjefsredaktør Reinhold Blomberg var nesten 50 år og var far til syv barn. Han var midt i en separasjonsprosess med sin andre kone når han forelsket seg i Astrid. Astrid var ikke glad i han, men beruset over at noen likte henne og hun ble gravid. Hun ble sint på Blomberg, for hun viste ingenting om prevensjonsmidler. Hun hadde jo vokst opp i en puritansk familie og følte seg lurt av han. Reinhold ville gifte seg med henne, men det ville ikke Astrid, hun var ikke glad i han og følte seg utnyttet.

Den gravide Astrid flyttet til Stockholm for å lære stenografi og maskinskriving. Hun ville ikke at noen i Vimmerby skulle vite om barnet. I Stockholm ville hun føde barnet og sette det bort etter fødselen, det var hun fast bestemt på.

Stemplene i passet som viser alle turene til København for å besøke Lasse

Lars Blomberg ble født i København 4. desember 1926.  Astrid hadde funnet en fostermor i København, en hyggelig dame med godt rykte. En advokat hadde hjulpet henne med å finne frem til Rigshospitalet i København, det eneste sted i Skandinavia hvor hun kunne føde uten å oppgi farens navn.

Den 19 år gamle Astrid flyttet inn hos fostermor Stevens etter fødselen. Astrid var lykkelig og ammet lille Lars frem til 23. desember. Da reiste hun hjem, for hun ville ikke ha folkesnakk hjemme i Vimmerby om hvorfor hun ikke var kommet hjem til jul.

Det var det tyngste valget hun tok i hele sitt liv, minnes hun og angret veldig på det i ettertid. Lars ble i København i tre år, og språket han lærte å snakke var dansk. Astrid jobbet som kontorist i Stockholm og sparte alle pengene sine for å dra til Lars minst tre-fire ganger i året. Det var noen ulykkelige og slitsomme år for henne, det ble 14 turer til København.

Fostermoren ble syk og Lasse som han ble kaldt flyttet til Stockholm med Astrid. Lasse var mye syk, med kikhoste og Astrid måtte på jobb. Da tok besteforeldrene i Vimmelby en beslutning, Lasse skulle flytte til dem. Han bodde hos dem i over et år og lærte seg svensk.

Lasse fikk et trygt og godt hjem hos besteforeldrene, han var en aktiv gutt som vi ser.

Astrid traff sin mann Sture Lindgren, han var hennes sjef på jobben. Hun var sekretær i Kongelig Automobilforbund. De giftet seg og Lasse flytter til Stockholm, etter tre år ble Karin født i 1934.

Karin var vinteren 41 lenge syk med lungebetennelse. En dag sier hun til moren fortell om Pippi Langstrømpe, et navn hun finner på. Astrid fortalte hver kveld, og slik ble det til at Astrid satt og diktet for henne. Det var først i -44 at Astrid skrev ned historiene etter å ha falt og skadet foten. Der startet Pippi Langstrømpe fortellingene. 

Boka om Pippi Langstrømpe kom ikke ut før i 1945, (på norsk i 1946).

Boka ble en kjempe suksess, men samtidig utløste den en debatt og et ras av kritikk om barneoppdragelse og lange avisinnlegg om den forferdelige boka. Jenter skal ikke være så opprørske egenrådige, frekke som ungene i boka. Pippi Langstrømpe har heller ikke respekt for voksne, slikt kan man ikke lese for barn, ble det hevdet. 

Dette gav vind i seilene til Astrid, hun skrev den ene fortellingen etter den andre og drømte seg tilbake til sin egen oppvekst i Småland.  Jeg vil ikke ramse opp eller gå nærmere inn på bøkene nå angående de ulike titlene ca. 55 stek barnebøker kom ut i et forrykende tempo frem til 1994 + en billedbok i 2000.

Men tematikken endret seg:

Barnas rettigheter om trygghet og stabilitet i tilværelsene er et gjennomgangstema. Hun mener at mist en voksen rundt seg som ser barnet, er viktig i fra de er helt små. Det er gjennomgangstemaet i mange av hennes historier.

Et annet tema som er inspirasjonskilden hennes er Vasaparken. Familien bodde rett ved den og var der mye med barna sine og seinere med barnebarna. Der satt hun og tenkte og mange av bøkene har utspring i scener hun har sett, eller tenkt der. 

Astrid jobb som barnebokredaktør i Raben og Sjøgren forlag, i 25 år. Hun vurderte mange manuskript til barnebøker, men selv utgav hun alt hun skrev. Hun var med å heve barnebokens status i Norden.

Under krigen hadde Astrid en hemmelig jobb, med å granske brev krigen. Hun skrev sine egne dagbøker som det ble bok av "Krigsdagbøkene" (Har lest, kommer egen omtale)

Sture Lindgren dør etter lengre tids sykdom i 52. Astrid ser mørkt på livet og begynner å skrive mer psykologisk om barn som trenger faste rammer med kjærlighet og omsorg, eks Mio mi, Mio.

På 60tallet kom serien Saltkråkan, en helt annet miljø, det sorgløse livet i skjærgården. Den ble sendt ut på tv skjermene i alle de Nordiske landene og ble en kjempesuksess. Små og store historier i sommeridyllen, naturopplevelser, positive verdier og menn med kvinnelige følelser, de kan gråte og føle med barna, svært moderne.

1962- Emil fra Lønneberget, han er en gutt man i dag vill omtalt med mange bokstav diagnoser. Maktkampen mellom far og sønn i Katthult er gjennomgangstema og sier noe om barn som setter seg opp mot foreldrene og krever å få si noe, ha egne meninger.

På 1970 tallet kastet barnebokforfatteren seg inn i politikken og fikk kallenavnet "Pomperipossa". Hun talte imot finansministeren og synes skattetrykket var for stort, for vanlig folk i Sverige. Da er det politisk innhold i alt hun skriver. Politikken tar mye av tiden hennes og  lite barnebok skriving.

Brødrene Løvehjerte, kom i -73. Det er morsomt å lese hvor vanskelig hun synes det var å få til den rette slutten. Den vekket stor debatt i Norden, for den var ikke barnevennlig hevdet mange. (det fristes til en ny titt på denne boka).

Astrid ble en ivrig Dyrevern forkjemper på 80 tallet, da De grønne kom frem i politikken i Sverige og Ronja Røverdatter kom ut som et resultat.

Det var så trist å lese om sønnen Lasse som døde i 1986 av kreft. Astrid sin tid som ung mor, kom tydelig frem i hennes brev, hvor deprimert hun ble. Hun minnes den gang hvor hun fødte dette barnet i skam, i et fremmed land og dro fra gutten sin i Danmark. Det var tøft og noe hun aldri kom over, skylden, sviket hun gjorde overfor han, var fryktelig å tenke på, synes hun. Selv om hun viste at han hadde det godt der han var i fosterfamilien den gang. En mor skal ikke overleve barna sine, men kreften tar... og hun tok hans død voldsom inn over seg.

Astrid holdt et stort tempo til hun var over 80 år. Da fikk hun en øyesykdom. Astrid likt ikke å bli gammel og synes det var forferdelig at alle vennene hennes døde. "Livet går så svimlende fort, og så er det slutt", sa hun i et avisintervju.

Hun døde 28. januar 2002 i sitt hjem i Dalagatan 46, Stockholm, 94 år gammel.

Dette er en fantastisk biografi, veldig godt skrevet. Mange nye ting som jeg ikke viste om henne, selv om jeg har både har sett filmer og lest om henne i alle år og fulgt med.

NB: Alle bildene er fra denne boka.

Utgitt på Cappelen Damm 2015

460 sider + div 480s 
Min egen bok, kjøpt.

Denne har jeg hørt som lydbok, en fin fortelling om hvor alt skjedde i Astrid Lindgren sitt liv, hvor hun bodde, jobbet, fikk ideer osv.

Bor man i Stockholm må denne være en fin rebus bok. Nei da, nåååå tulla jeg, men den er bygget opp på hvor hun skrev hva og hvor inspirasjonen kom fra. Absolutt verd å lese for de som er opptatt av det. 

Svensk lydbok ca. 4.timer.

Hun vil nok dukke opp med et "Hommage smykke"  tror jeg...... 

Larsen, Britt Karin "Det kan komme fine dager"

Er det noen gang, at noe er for seint?

En voksen kvinne snart 60 år, har reist til familiens gamle hus ved fjellet, hennes barndomshjem som nå bare brukes som hytte. Hun har leilighet i byen men liker seg veldig godt i barndommens rike, nå når hun har blitt enke. Hennes mann, Sven er død, de har to døtre som synes moren skal selge stedet.

Hun er en estetiker og elsker alt det skjønne i livet, blomster, naturopplevelser, flotte opplevelser hun har på reise, men savner en å dele disse opplevelsene med. Tenk å kunne gå i fjellet og nyte naturlivet, og dra på turer til utlandet, sammen med en mann. Døtrene er over 30år og hun glefser til dem at de bør skaffe henne barnebarn snart, de blir sure.

Det er et ungt par med to barn som har kjøpt det gamle huset noen hundre meter unna henne. Barna der har hun blitt gode venner med og en dag er farfaren, Leon der. Han skal være der en stund for å male tak osv. Det blir naturligvis en match.

Dette høres litt kjedelig ut, men det dukker opp mange spørsmål eks abortspørsmålet?, HHmm. Dagsaktuelt tema. Moren angrer på en abort hun tok, mens datteren mener det er helt naturlig og hun har gjort det.  

Voksne folk som inngår ekteskap på nytt i moden alder, hvordan takler barna det og mye annet i livets hverdag.  

Var ekteskapet hennes det perfekte eller lyttet hun for mye og fulgte ektemannen Sven sine ønsker, fremfor sine egne ønsker. Slike ting er det hun plutselig har begynt å vurdere atter at hun ble enke.

Jeg synes Britt Karin beskriver damen på 58 år som litt gammel, det er man da ikke? 

Boka utkom i 2002. Hovedfokus er følelser og samhandling mellom medmennesker boka handler om. Det er en moderne kvinne som beskrives, hun er kloke og har varme følelser for alle medmennesker. 
Dette er en bok om tanker og følelser man har lov å ha, når man rydder i hjemmet sitt. Rydder og brenner mannens klær, familiefoto og barnas etterlatenskaper, hva ønsker de at hun skal ta vare på?

Jeg dro til biblioteket for å finne en tynn bok, etter mange tykke.  Jeg har lest så lite av Britt Karin som er en venninne av en av mine venninner og har bare lest tre bøker av henne før, litt flaut. Vi bodde jo begge litt nord øst for Elverum i mange, uten at jeg ble kjent med  henne. 

Britt Karin Larsen f 1945, Wikipedia

Utgitt på Tiden 2002

147 sider

Lånt på biblioteket

Juleutsiling på Galleri Fjordheim

 Ved rundkjøringen på riksveg 4 ved Mjøsbrua ligger Galleri Fjordheim. 

Et hyggelig sted å stopp opp for å nyte kunst i to hus og en kopp kaffe i hyggelige omgivelser. Juleutstillingen er åpen hver helg til og med 2. desember.

Det er en fryd å spasere den korte turen fra parkeringsplassen til Fjordheim. 

Man kan også ankomme i båt.

 Utstillingen i hodehuset er ved glasskunstner Ellen Larsson, glass

 Helt spesiell utforming og teknikk.

 I salen har også Kristine Onsrud vakre malerier.

Mads Andreas Andreassen har en installasjon og bilder i 2 etasje

 I sidehuset Anton er det mange kunsthåndverkere som stiller ut

 Fat av Kari-Anne Karlsen

 Tekstil av Aase Marie Brun

 Som vi ser er mange representert

 Ingun Kleppan, smykker på vegg og bord

 Marit Hosar, vev

Anna Østberg til venstre og kjoler av Heidrun Formo

Dette var bare en smakebit.

Ta en stopp og få en fin opplevelse.

Despentes Virginie "Vernon Subutex"

Paris, sett fra en litt annen vinkel enn fra turistbrosjyrer!

Dette er første boka i en serie på tre om Vernon og undergrunns livet i Paris. Et brutalt møte med baksiden av byen med porno, film, narko, uteligger og artist miljøet i Paris.

Vernon er ca. femti år og har vært en viktig person å kjenne i Paris, han kan alt om musikk. Han har drevet en platebutikk "Revolver" i alle år. Men, ingen kjøpte  CD-plater mer og han gikk konkurs. Vinylplatene solgte han på eBay etter at butikken ble vekk.

Alt tar slutte av midler en dag og når sosialstønaden også tar slutt er det hans venn, rockestjerne Alex Bleach som hjelper han med husleia i et par år.

De har begge levd i et punkmiljø, med masse festing og dop. En dag finner de Alex på et hotell, død av overdose i et badekar.

Vooopps, der forsvant Vernon sin støttespiller og han blir kastet på gata, når ikke husleia blir betalt. Han har noen video-opptak av Alex, som Alex selv har tatt opp. De tar han med når han forlater leiligheten.

Hva gjør han nå, med en bag i hånden forlater han leiligheten?

Så begynner en reise rundt til ulike kamerater og venninner. Dette er som en i en film hvor vi følger han, møter ulike personer som han havner hos. Det handler om alle hans tidligere kunder fra sjappa og det innebærer veldig forskjellige folk, med ulik status og klassebakgrunn.

Vi blir kjent med disse personene og fortellingen om han, de ulike miljøene og folka kommer vi tett inn på og får høre deres historier.

Vernon har diktet opp en historie om at han er bare på besøk i Paris, for egentlig bor han i Canada og spør om å få sofa-surfe hos gamle venner. Det første sted hvor han får overnatte er hos Emilie. Hos henne får han deponert Alex sine bånd, mot en Mac og så han kan surfe på facebook etter steder å bo og å finne gamle venner.

Xavier og Vernon er barndomsvenner.  Xavier sin kone er en overklasse jente og misliker Vernon og hans livsstil. De skal til Roma en helg, mot at han passer hunden. Det er herlige betraktninger om hvordan de bor, kles-stil og Xavier som er en mann med høyrevridde tanker. Xavier er manusforfatter og hatet Alex og glad han er død.

Vernon farter fra den ene sofaen/senga til den annen og er innom utrolig mange ulike folk. Mange fantasifulle personligheter som kan oppfattes som svært rå. Litt av en reise i Paris sin underverden. Han snakker om Alex og forteller om opptakene han har.

Vi møter folk fra filmbransjen En tidligere narkoman, Sylvie. Hun elsket Alex og lærte han mye om livet sier hun. Vernon er helt pengeløs og stjeler noen ting fra henne, det blir hets av Vernon på face book.

Vi møter mange ulike folk, eks: Hyena, nett-troll som gjør alt for penger og har massevis av identiteter og kan bruke dem til positiv og negativ omtale. Hun blir med i jakten på finne ut hvem som sitter på video båndene

Lydia Bazooka som jobber med en biografi om Alex har hørt....

Kiko, med kjempeleiligheten som digger Vernon når han er DJ på kveldens fest.

Marcia, den brasilianske dame, hun var en manne-kvinne, ei transe med pikk.

Den voldelige Patrice som har to barn med Cecile, men hun har gått fra han. Vernon kan ikke skjønne hvorfor han gjør det, da svarer Patrice "Jeg banker kona mi og du puler menn i skjørt."

Alex og bilde av han kommer på tv skjermen. Alle damene likte han og vil minnes han!

 Alle er ute etter opptakene av Alex, det blir en jakt etter Vernon. Hvor er han?

Moren til Xavier ser på Vernon at han har problemer, der han sitter på en benk. Hun gir han hundre euro. Hun husker han og vil hjelpe han, men da hun tilbyr seg at han kan sove hos henne, vil han ikke det. Han stikker...

Livet på gata i Paris er tøft.

Vinter, kaldt og de andre uteliggerne i Paris blir skildret. Noen kommer med gode råd, andre er bare ensomme ulver. Etter tre dager begynner han å tigge. Han skjønte ikke at dette kunne ramme han.

Laurent, har bodd nitten år på gata. Han lærer bort noen triks og følger han til suppekjøkkenet.

Det er så mange hjemløse i Paris og han observer dem. Det går dagevis og han endrer synet på så mye, livet, mulighetene.

En stor rødhåret kvinne, vil hjelpe han da fire snauskaller kommer og skal prate. Guttene blir forvirret og går, men kommer tilbake da Xavier endelig har funnet han, Xavier blir banka opp!

Vernon har blitt som en zombie.....ja, hva skjer med han?

Jeg ser fram til bok 2, det er tre bøker totalt.  Det er et enormt persongalleri vi ble kjent med i denne boka og regner med at vi blir bedre kjent med dem i de to neste bøkene.

Veldig bra!

Spennende skildring av Paris underverden Det er en verden forfatteren selv kjenner godt til. En så direkte og skarp bok om et miljø i forfall, skal man lete lenge etter. Den sjokkerer og provoserer en!

(sitat fra boksiden)1. bok i en trilogi som har rystet fransk samtidslitteratur og oppnådd kultstatus på rekordtid .

Lydbokforlaget 2018,10 timer 18 min  Fanny Vaage leser veldig bra!

lytteeksemplar,

Utgitt på fransk 2015, Gyldendal 2018  
360 sider, Lånt på biblioteket.

Dette bilde tok jeg av en uteligger i Paris. Han gikk rett inn i en butikk og tok det han skulle og gikk ut med en hylende ekspeditrise bak seg. Han satte seg ned litt lenger borte og spiste.  Se, han har ikke sko og dette var  høstferien da jeg tok bilde. For et liv!

Andre som har lest boka: Artemisiaverden, Bjørnebok

Henriksen, Levi "Jern og metall"

Mange følsomme og fine noveller!

Dette er en novellesamling med 11 noveller som handler om å bli eldre og om ensomheten. Den handler også om å holde seg oppe og ta de rette valgene her i livet på godt og ondt.

Jeg tenkte jern og metall var en novellesamling om slit og arbeideren i industrien, men det var det lite av, bare helt vanlige folk skriver han om. Situasjoner vi alle kan komme i eller har opplevd alle og enhver. Vi møter noen har opplevd stor lykke i kjærligheten andre lever på drømmene, men fellesskapet i alle fortellingene er at de har en indre varme i det de formidler.

Levi Henriksen skriver denne gangen også fra sitt oppdiktede sted Skogli, ved Kongsvinger.

Jeg leste en novelle hver dag, det ble som et mantra gjennom dagen, dette er små noveller som man må gruble litt over, for de gir en noe å tenke på.

Jeg fikk lydboka og hørte igjennom alle sammen på nytt. Ivar Nergaard leser novellene bra, men skulle ønske at det var Levi selv som leste. Jeg liker så godt å høre hans spesielle Kongsvinger dialekt og hvordan han selv tolker tekstene.

Litt om novellene:

1. Kunsten å finne eneren

Handler om to musiker venner som har spilt sammen i 35 år. Jeg, Hjalmar Halvorsen spiller sammen med trommeslageren Leon Berg. Tenk å ha et så musikalsk navn, i forhold til mitt trauste og kjedelige, undere han seg over. Leon var alltid den damene så på og digga, med den fine kroppen og sjarmen, mens jeg som var frontfiguren og sangeren fikk bare et sideblikk for damene. 

De to skal spille sammen som i gamle dager og feire Leons 65 års dag, konsert med den kulturelle spaserstokken på gamlehjemmet. Leon er ikke den han en gang, for demensen og hjelpepleiere kan lage kaos. Morsom!

Ekstra flott er det når fortsettelsen av konserten er i novelle nr 11, den siste novella. Der vi også blir kjent med Richard, Leon sin sønn som har tilnavnet Ringo.

Dette binder hele boka sammen og kom som en fin overraskelse.

Nr 4 Hele vegen hjem.

Er også en novelle om dement. Buss sjåføren som kjører ruta på juleaften, han er alene. Elsa kommer på bussen og vil betale, men han gir henne bare en billett og sier, jeg kjører deg hjem. Da de kommer hjem tar Elsa ned et bryllupsbilde og sier. Pent par. Ja, folk pleide å si at vi så ut som et filmstjernepar da vi var unge.

Nr 2 Livet målt i hundre år.

En vakker kjærlighetshistorie om Rebecca som hadde både mannen og meg (graveren). Hvert år dro vi til Stockholm, og andre ganger dukket hun bare opp hos meg på Skogli. Jeg var hennes glede og elsket henne i 42år, Om Rebecca skulle valgt en av oss, ville det blitt Frank eller meg? Skulle jeg stått på mer? Det var jeg som fikk det siste kysset før lokket ble lagt på

.

Nr 9. Er helt spesiell og vakker historie om kona Fanny som han var gift med i 40 år som han elsket så høyt. 

Nr 8. Der har også kona død og datteren er i USA, bare katten er igjen.

Nr 6. Ambulanse mannen som tar i mot et barn og elsker jobben sin. Iben, kona hans er også død, men han har Maya, hunden sin

Hvor ensom kan en mann føle seg?

Nr 7. Handler om mannen som drar fra kona, hun som mishandler han i 20 år.  Ingen tror at hun er en forferdelig kone, utad er hun perfekt. Han rømmer til Brasil.

Nr 5. Sekel er også barnløs og ensom, og når han mister jobben blir det for tøft....

Nr 3. er kanskje den som skiller seg mest ut. Tvillingbroren Finn og jeg er så like å se på. Han har alltid vært urokråke og fengselsfugl. Jeg enkemann, med jobb og stort hus. Ensomheten er et viktig tema her også, men denne historien blir mer en botsøvelse, med religiøst innhold, synes jeg.

Veldig mange av disse novellene handler om jul, fellesskapet man ikke har med familien mer og sitter der alene. Hvorfor blir livet slik? Mange sårbare menn, men med et lite nettverk av medmennesker rundt seg. Bortsett fra ambulanse mannen som får tilbud fra kollegaen, mannen som rømmer og stedatteren som kommer og ber om tilgivelse er de svært ensomme sjeler. 

Denne novellesamlingen likte jeg veldig godt. 

Flott språk, god flyt i fortellingene og hver novelle sier så mye på bare noen sider hver.

Den er på ingen måte deprimerende, selv om ensomheten er gjennomgangstema. Den er troverdig og godt skrevet, med ømhet og varme.

Veldig Bra!

Utgitt på Gyldendal 2018,

191 sider, leseeksemplar   

Lydbokforlaget 2018
3t og 30 min, lytteeksemplar